Jump to content

Bly

Members
  • Posts

    4,717
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    26

Everything posted by Bly

  1. Det er vel langt utenfor god praksis å bare vakumbagge prepreg. Jeg holder en knapp på og foretrekker å bruke vakuminfusjon til hobbybruk. Da har man ikke tidspress, og får stort sett gode resultater både på finish og forhold mellom epoxy og fiber. Man kan også lage tykke laminater uten fare for "varmgang". I tillegg er det en forholdsvis renslig prosess og man trenger ikke eksponere seg så mye for avgassing og generell kontakt med epoxy.
  2. Se bort fra "optimal" styrke og tenk finish. Har du ikke en autoklav men ønsker fordelene håndtering av prepreg gir, så må du kanskje jukse litt for å få en akseptabel overflate. Med bare 1 bar trykk (vakuum) og en ovn, er det en fordel om duken har mere epoxy for finishen sin del. Da kan man unngå en overflate full av nålehull.
  3. Det siste jeg har sett er prepreg som kan oppbevares i romtemperatur og som i tillegg har lang holdbarhet. Jeg husker selvfølgelig ikke hvor jeg har lest dette, men det er stadig nye produkter som dukker opp. Problemet med prepreg er gjerne at vakuumbagging ikke er tilstrekkelig. Du trenger i tillegg en autoklave for å generere nok "trykk" til at epoxyen, i mangel av bedre uttrykk, flyter i duken. Easy Composites har "laget" en versjon av prepreg som fungerer uten autoklave. Det holder med en vakuumpose og en ovn. De har sikkert litt mere epoxy i duken for å oppnå en fin finish. Det jeg mener med epoxy brukt til prepreg er epoxy som egner seg godt til prepreg fordi den er så "bremset" i reaksjonen. Aralditt har f.eks en som egner seg bra. Man må ikke nødvendigvis kjøpe prepreg ferdig. Noen foretrekker å lage den selv av forskjellige grunner. Pris er sikkert en av de, og man kan da også manipulere forholdet mellom fiber og epoxy fritt som er en fordel for småskala forbrukere. Hvis man begynner å kikke litt på hva som er tilgjengelig av epoxy så kan man bli sykt overveldet, for det er omentrent ikke måte på hva slags bruksområder det lages epoxysystemer til. Problemet her i landet er å få tak på det en vil ha uten å kjøpe noe for 100 års forbruk. Vi har ikke fordelene av å være med i EU, bare ulempene. Det en sitter igjen med som hobbyforbruker om en ikke skal brenne av flere 10 tusener på epoxy, er stort sett WestSystem, Biltema og kanskje ett par andre varianter av lamineringsepoxy. Er det greit å bruke litt penger kan man f.eks kjøpe infusjonsepoxy fra Gurit, men ingen ting blir lavbudsjett av det.
  4. Jeg skal ikke uttale meg for bastant jeg er ikke ekspert, men er du helt sikker på det? Man får epoxy som ikke herder selv om den er "blandet" f.eks til bruk i prepreg. Da er man helt avhengig av å tilføre varme for at epoxyen skal herde.
  5. Av egen erfaring så er det en veldig dårlig ide. Om du ikke får posen tett, prøv å legg en pose utenpå posen (dobbeltpose). Jeg har vært sykt plaget med lekkasje i de vakuumfilmene jeg har brukt, men har klart å berge noen deler ved å legge en bag på baggen. Det har bremset vakuumtapet nok. Skal du kjøre infusjon er det ikke noe annet som fungere enn infusjonsepoxy. Lamineringsepoxy blir for tykk og er i tillegg ekoterm (genererer mye varme for å herde). Det betyr at du ikke kommer til å få blandet nok epoxy og infusert den før den har herdet. Jeg har heller aldri vært borti eller hørt om "tynner" til epoxy ment for slikt bruk. Legge vått i vått å bagge er den billigste og mest tilgjengelige metoden som krever minst.
  6. Skal man tro på konklusjonen fra PRB sin test så må vel vinkel på baflene være viktigere enn størrelsen på kamrene. 30 grader ser ut til å være en god kompromi.
  7. Det får man også til uten brems om man trener. Fordelen er i tillegg at du legger bort uvanene som gjør at du har dårlige rekylopptak. Brems er vel mest et poeng om du skal skyte fra stillinger hvor du vet at det ikke er mulig å få gode rekylopptak, og for de som skal tømme magasinet fortest mulig mens de nesten holder på å "stikke pipa gjennom pappen" Også er det klart at de som har magnumsyka med ultralight rifler selvfølgelig kan komme ut for et aldri så lite behov
  8. Det største problemet, slik jeg ser det, er at folk som skal ta skyteprøva legger seg ned! Hadde de skutt sittende eller knestående hadde færre fått problemer med rekyl. Min påstand er at en utrente skyttere med lett børse som oftest skyter bedre sittende enn liggende. Det er pussig å se hvordan nesten alle velger ligge Her er forresten en omfattende test av forskjellige designer, hvis man skal gå for brems; http://precisionrifleblog.com/2015/06/24/muzzle-brakes-field-test/ Personlig synes jeg lydnivået blir alt for plagsomt og tar heller rekylen
  9. Det tror jeg også. Og det er nok betydelig vansekligere å oppnå samme treffprosent som for rifle på 100 m i en elg. Nå har Asterix kommet med noen gode poeng, og det finnes flere om man vil være etisk overfor viltet en jakter på. Man må ikke skyte på alt hele tiden under en hver omstendighet. Skyteprøve med hagle gir ingen mening. Skyteprøve med rifle gir for så vidt heller ingen mening spør du meg. Skal man jobbe med noe må det være lysten til å trene og jaktetikk om målet er å redusere skadeskyting. Bly er nå uansett hvordan man vrir å vender på det, det "beste kompromiet" som en kan lage ammo av. Hadde det vært andre gode alternativ så hadde nok jeg brukt det i stede. I hvert fall i hagla. Til rifle gir det liten mening å bytte ut bly, men det er kanskje her det er lettest å få til.
  10. Det er en sammensatt problemstilling med haglejakt på fugl og skadeskyting, men jeg er glad for at det er så få som tar med rifla på rypejakt når man ser på tettheten av jegere i populære terreng. "Blyfaren" for jegerene hadde blitt litt vel stor om 15-20 stykker inne i en dal begynnte å sende rifleskudd mot en rypeflokk i fra alle tenkelige kanter Det er også mulig å bli en bedre haglejeger om man (vel og merke) har muligheten til å trene. Det er ikke bare rifleskying som går ann å få "kontroll og forutsigbarhet" på.
  11. "De" har da allerede klart å slå spikeren i kista for "sporten" i Tromsø i hvert fall. Uten skytebane støver haglene mine ned, og jeg blir ikke noe bedre jaktskytter av det. Slik som det er nå foregår dessverre all "trening" på vilt.
  12. Neida! Det er ikke rart i det hele og store, det kalles kultur
  13. Hvor mange ganger bruker du hylsene egentlig? Jeg kaster de alltid etter 1 gangs lading.
  14. Forutsatt at gjengene kan skrus sammen, hvordan kan de gjøre noe annet enn og sentrere seg? Det virkelige problemet oppstår først når brystningsflaten enten på dempere eller på løpet har feil vinkel i forhold til gjengene. Problemet med en trang gjenge slik jeg ser det, er at den ikke tolerer litt urenheter. Men det er jo heller ikke spesielt gunstig å ha ei gjenge som er så rom at kula river med seg frontbaffelen fordi lyddemperen har løsnet.
  15. Hvis du snakker om estetikk, så burde du kjøp en lyddemper uten "reklamemerke" med store bokstaver på siden. Jeg ville ikke likt om du hadde trykt navn og nummer på badeflisene mine
  16. Jeg beklager til trådstarter om han føler seg latterliggjort. Men ærlig talt, er dette noe å bry seg om? Og for å komme med en analog, hvis du hadde kjøpt ei rifle som var ferdig gjenget fra fabrikk, så ville det også ha vært helt bingo hvor skriften på lyddemperen havnet. Det finnes ingen felles standard, så vidt meg bekjent, for hvor en gjenge skal begynne og hvor lang den skal være. For å være litt konstruktiv, så vil jeg anbefale at om du vil ha "rettet opp", slik at skriften står der du vil, så forlang å få fjernet den gamle gjengen og få en gjort en helt ny gjenge. Grunnen til at jeg sier dette, er at det ofte er vanskelig å spenne inn ei pipe 110% riktig, slik at brystningen er 90 grader på gjengeretningen. Et forsøk på å justere skriften til rett plass, uten å slå ei ny gjenge i samme prosess, kan gi deg et annet problem som er verre enn hvor skriften befinner seg.
  17. Sorry! Men er det ikke bedre å snakke med børsemakeren, enn å utbrodere misnøye over en bagatell på et forum?
  18. Nå ble jeg jammen meg litt i bedaring Når jeg står og ser på bilhjulene mine så er skriften opp ned og på forskjellige plasser??
  19. Nå høres det ut som om du ikke har fått et eneste råd fra en hagleskytter Hvis du har ambisjoner om å øke treffposenten vil jeg anbefale deg å dele opp skytingen din først som sist. Du må ta en ting av gangen for å få kontroll over prosessen. Alt på en gang blir bare tull! Jeg så litt på filmen din og fikk ikke inntrykk av treffprosent, eller i det hele og store hva du egentlig holder på med foruten å være helt usystematisk med hagla. Lær deg først som sist og montere hagla riktig! Om ingen kan instruere deg så se litt på YouTube, der er det mange gode forklaringer. Ta deg tid til å montere helt riktig og send ut dua først når du har verifisert montasjen. Du trenger å opparbeide deg en forståelse av relasjonen mellom løp og dua, hvor du ikke sikter, men allikevel har et forhold mellom disse to. Fokuset skal være på dua! Du kommer til å trenge denne relasjonen for å utvikle en forståelse av foranhold på duer når de beveger seg ulikt. Lås gjerne kasteren i en retning og tren på den til du føler at det sitter. Så prøver du ut en annen osv. Etterhvert som du får kontroll på montasjen (den kan du trene på hjemme), så legger du til dette elementet. Men ikke gjør det før du føler at du kan utføre den helt likt fra gang til gang. Du bør lære deg riktig utgangsposisjon. Alle hagleskyttere jeg kjenner har fingeren på avtrekket (meg selv inkludert) når man har inntatt utgangsposisjonen. Da er du egentlig helt klar til å skyte selv om hagla ikke er i skulderen og peker i litt vinkel opp. Da står du egentlig og peker hagla i den retningen du forventer at du kommer til å skyte. Hagla skal løftes parallelt opp fra denne linjen mot dua. Ingen vipp foran eller bak. Når du helt til slutt mestrer alt dette, kan du legge inn sikringsellemente om du føler at du vil trene på det i monteringen. Bare for å ha sagt det, hvis du gjør alt på en gang i starten kommer du til å få dårlig tid, alt blir kaotisk og ukontrollert, og det kommer til å være tilfeldig om du treffer eller ikke. Du kommer ganske sikkert heller ikke til å skjønne hvor bommene går i forhold til dua, og vil med stor sannsynlighet ha problemer med å korrigere deg inn på forskjellige typer presenterte mål. Mitt andre råd er å finne en instruktør jo før jo heller Lykke til!
  20. Mulig du har rett i det? Jeg har en subjektiv oppfattelse av at ujevnheter i farten minimeres når trykket begynner å nærme seg toppen. Men jeg har selvfølgelig ikke orket å "forske" på det siden det er uinteressant å skyte langhold med unødvendig lav fart. Når det kommer til pipesvingninger så er jeg en mester i å forandre forholdene. Noen ganger skyter jeg med pipe uten demper men med magnetospeed. Noen ganger med magnetospeed og demper osv, osv i alle mulige kombinasjoner. En ting er i hvert fall sikkert, Magnetospeeden henger ofte nok på rifla til at jeg kan si at jeg har et statistisk grunnlag for fartsdata. SD gir liten mening uten å ha mange nok målinger.
  21. Jeg er nesten tilbøyelig til å være litt uenig i påstanden om at dette er nøkkelen til lav høydespredning på lange hold. I mitt hode er det nesten bare fartsforskjellen på ammoen som virkelig betyr noe for høydespredning på avstand. Jeg ser poenget i at økende fart bør ha pipe som "svinger ned", men hvor mye henter man i realiteten ut fra høydespredningen? La oss si at man skyter en samling på 10 mm @100 m med riktig tunet ammo. Altså ammo som spiser opp "fartsforskjellen" ved at pipa svinger optimalt. Så skyter man kanskje en samling på 20 mm med ammo som får pipa til å svinge uoptimalt. (Nå henter jeg bare noen tall helt tilfeldig fra luften) Forskjellen på 1000 m er 10 cm høydespredning (forutsatt ingen hastighetsvariasjon - dette er et tankeeksperiment. Hastighetsvariasjon vil bestandig forekomme, og "var" i utganspunktet årsaken til spredningen). Bruker du standard ammo type 6,5 med 139 gr Scenar i 850 m/s vil du oppleve en høydespredning på 60 cm @1000 m dersom farten på ammoen variere fra 840-860 m/s. Dette er betydelig mere enn de 10 cm som var forskjellen på en optimal og en uoptimalt tunet pipesving. Det vil selvfølgelig hjelpe at pipa sender kula lavere ved stigende fart og motsatt, men i mitt hode utgjør det lite i forhold til og i utgangspunktet finne en ammo som har liten variasjon i fart. Det store spørsmålet er vel heler hva skal man velge hvis disse faktorene, "optimal pipesving" og lav ES ikke sammenfaller. Jeg holder en knapp på lav ES til langhold. For 1-2-300 m kan man velge pipesvingningen. Jeg skyter stort sett ammo som har et standardavvik på ca 2,5 m/s. Det betyr at 95% av ammoen har en far på +/- 5 m/s, dvs. det bidrar til en høydespredning på 30 cm @ 1000 m. Å få ammoen ned på en SD under 2,5 er litt av en prøvelse med standardkomponenter. Ammo som gir et standardavvik på det dobbelte er helt vanlig å se, både fra fabrikk og hjemmelad.
  22. Det du har sett er nok en T3x super lite i kort utgave med en påmontert kolbe fra PSE composites.
  23. Det er nok et problem for de aller fleste at de ikke har tenkt grundig nok i gjennom eller erfart hvordan de skal "bruke" rifla og hva slags funksjon den bør ha til bruksområdet. Meg selv inkludert Holder man på med dette i mange nok år og trenger nytt eller nye våpen blir det ofte letter å sile ut hva man skal skaffe seg i jungelen av rifler med mer eller mindre gode løsninger.
  24. Om du vil være "paranoid" kan du jo sjekke om riflesikringa di har mulighet for å låse sluttstykket selv om du har tatt et avtrekk. Det er mange varianter av sikringer med ulike funksjoner. Jeg kjenner ikke til alle løsningene som finnes på markede
  25. Snakker du nå om et sluttstykke med oppspent eller nedspent fjær? Mitt andre spørsmål er om du bruker rifla til å bane vei gjennom vegitasjonen? Jeg har aldri opplevd at et sluttstukke som er nedspent på noe vis har klart å åpne seg, selv om jeg har slept rifla langs bakken på smygjakt.
×
×
  • Create New...