Bly

Kan ikke helt si at jeg skjønner hva du mener med "støtte" i det området der? Område er jo profilert for at hånden skal komme inn i grepet uten hinder fra delen som nødvendigvis må gå videre til det som utgjør den delen av kolben for kinn og skulder.

Sikkert fint på ei reindyrka konkurranserifle, men skal du bruke den på jakt så ville jeg hatt muligheten til å legge tommelen rundt grepet for å ha sikkelig tak i rifla når du har behov for det. Uten å ha holdt i, så liker jeg KRG Bravo som du viser til lengere opp. Den ser ut til å ha alle egenskapene jeg ville verdsatt på en riflestokk til allsidig bruk. Den har en fin kompromi mellom konkurranse og klassiske jaktstokker, og den er nok veldig behagelig til å skyte liggende med. Den er ikke så ulik langholdsrifla min

Jeg pleier å grovkutte "overskuddsstøpekantene" med en dremel og diamantskive. Etterpå plansliper jeg for hånd slik at delene passer perfekt sammen. For å få til det, limer jeg sandpapir på en helt flat plate med dobbeltsidig tape som jeg sliper skallene mot. Det er sikkert andre måter som fungere like bra men det blir gjerne en eller annen form for håndarbeid ut av det om man skal ha skallen i to halvdeler slik jeg har gjort her.

Nå må det vel fungere?

Funker det nå?

Nå som pluggen er laget og støpeformene er klare er neste trinn i prosessen å støpe skallene som "omgir" riflestokken. I dette prosjektet har jeg bestemt meg for å bruke vakuum infusjon som metode. Fordelen er at alt som gjøres frem til selve infusjonen av epoxy er mulig å endre på hvis man ikke blir fornøyd, og man har all verden med tid. Ingen ting haster fordi noe er begynt å herde, og det er en nokså befriende følelse skal jeg si . Her er den ene formen klargjort for støping og jeg har allerede begynt å legge ned duken. Ved siden av ligger et allerede ferdig støpt skall. Ned i forma skal det flere lag med carbonfiberduk. Jeg har klipt de klar på forhånd og lagt de i en stabel slik at de går ned i riktig rekkefølge. Det er en fordel å ha orden på arbeidsbenken når man jobber med slikt. Jeg kan kanskje ikke skryte av det I det ytterste laget som skal være "kosmetisk" har jeg lagt en 220 GSM 2/2 twil, og tatt hensyn til retningen i duken slik at det ser "pent" ut. Så har jeg fulgt på med 4 lag 660 GSM 2/2 twil hvor annet hvert lag ligger vridd med 45 grader i fiber retningen, for å oppnå best mulig styrke i alle retninger. Jeg bruker en "spraylim" beregnet til formålet for å "lime" lagene med duk på hverandre (sprayflaska på bilde). Med alle lagene på plass skal tykkelsen på skallet bli ca. 3mm. Her er alle lagene på plass, og jeg har også et lag glassfiber på yttersiden for å få bedre "flyt" av epoxy i infusjonen. Noe jeg har erfart bidrar til et bedre resultatt. Oppå carbon duken legger jeg et lag med peel ply slik at jeg får en overflat som kan limes direkte på uten og måtte slipes. Også må man ha et infusjons "gitter" slik at epoksyen får hjelp til å flyte gjennom. De sorte pluggen i hver ende er inngang og utgang til ekoxyen som infuseres. Vakuum filmen/plast fester jeg på med gum tape, og jeg kan prøvesuge vakuum å se om det er lekkasjer. Her er det super viktig å ikke ha noen form for lekkasje. Har man det går alt i dass . Jeg har prøvd ! Når alt er verifisert tett og ligger på riktig plass er det tid for å infusere epoxyen. Her må man ha en infusjonsepoxy med riktig viskositet (nesten som vann). West System som man får i butikk er helt uegnet. Jeg bruker en epoxy fra Easy Composites. Her er hele prosessen forklart med lyd og bilde mye bedre enn jeg kunne gjort https://www.youtube.com/watch?v=VodfQcrXpxc Resultattet etter litt arbeid og mye bannskap er to skall som skal forme stokkens ytterflater.

Jeg har ikke erfaring med kjøleskap pumpe eller den på Finn så det er litt vanskelig å mene noe, men den pumpa på Finn ligner på en av de billige pumpene som Easy Composites selger. Jeg vil tro at den er fult brukende til formålet. De koster jo nesten heller ingen ting, så hvorfor plages med et kjøleskap?

Hvis du bruker teknikken jeg beskrev over så trenger du ikke catch pot.

Godt spørsmål! Jeg vet ikke? Men om posen holder, så er det slett ikke sikkert at støvsugeren tåler behandlingen. Uansett så koster ikke disse tingene mye. En grei nok vakuum pumpe og litt utstyr for bagging er ikke rare utgiften. Det som koster er duk, epoxy og fyllmasser. Det er ikke noe poeng å spare seg til fant

Ja da så Uansett økonomisk situasjon så er nok vakuum fra en sånn kjøkkengreie alt for lite til at det har noen betydning å drive på med.

Det er kanskje nettopp derfor du ikke bør benytte den vakuumpakeren du bruker til maten. Det kan fort bli dyrt i lengden . Du bør kjøpe deg en "måler" på e-bay eller biltema som måler -1 bar. De koster ikke mange kronene. Da kan du finne ut om du får nok vakuum eller ikke. Du bør komme ganske nært -1 bar!

Gjennomsiktig er den ultimate tilpasningsdyktige kamuflasjen . Kanskje ikke så dumt egentlig? Skal du ha vakuum? Kjøp heller en pumpe fra Jula; https://www.jula.no/catalog/verktoy-og-maskiner/trykkluft/kompressorer-og-vakuumpumper/vakuumpumper/vakuumpumpe-739003/ Om pumpa må suge hele tiden kommer mye an på om du får det helt tett. Det første prosjetet er bestandig forma. Den kan du legge vått i vått siden styrke, vekt og finish ikke betyr noe. Men lag formen slik at du kan putte den i en pose uten at det går hull på den når du vakuumerer. Fremgangsmåten jeg ville brukt til et skall er følgende: Lag en mal som passer i formen slik at du har noe å klippe duken etter. Legg duken på en plastfilm og mett den med epoxy fra f.eks West System. Legg en plastfilm på toppen, kjør over med en skumrulle for å jevne ut epoxyen, legg "prepregen" i en pose også inn i kjøleskap eller fryser. Du kan rulle opp prepregen på et rør, det pleier jeg å gjøre. Også går den i en plastpose. Hva du enn gjør bruk en epoxy som herder sakte!!!! (NB! VIKTIG!!). Gjør denne prossesen raskt. Du vil ikke bruke opp herdetiden på dette stadiet. Poenget her er å spare tid når du skal legge duken ned i forma. I tillegg får du en jevnere fordelig av epoxyen på duken og når du river av plasten vil noe av epoxyen henge igjen på plasten og muligens bidra til et enda jevnere resultat. Forbered og klipp til alt som skal i støpet, du må ha peel ply på toppen av duken etterfulgt av en plastfilm med hull i og så en duk som puster og suger opp overskuddsepoxy. Vakuumposen med koblinger må du også ha klar på forhånd. Husk slippmiddel i forma! Når alt er klart og du har tenkt grundig gjennom hvordan du skal gjøre prosessen kan du legg et lag med "gelcoat" ned i forma. la den tøke til en tacky tilstand. Så ville jeg penslett på/lagt et tynt lag med epoxy på gelcoaten for å være helt sikker på binding til duken uten å få luft blemmer. Hent opp "prepregen" fra kjøleskap/frys og la den få romteperatur før du tar den ut av posen for å unngå kondens i epoxyen. Nå begynner du å legge i de lagene med duk som du har klippet opp ferdig til formen. Det som er viktig er å legge duken ned uten å få blemmer med luft under. Du må sikkert bruke en "skrape"/rulle/fingrene for å "presse" ned duken mot formen. Dette er viktig og det er her du må bruke tiden. Når duken er lagt er det på med peel ply, perforert plast og breather. Inn i posen og vakuum mens det herder. Peel ply og plast må legges på like nøye som duken for et perfekt resultat. Før du gyver løs på en interikat riflestokk bør du teste ut metoden på en flat plate eller noe tilsvarende enkelt for å få en feelig med metoden og timingen. Metoden er kanskje den enkleste måten å gjøre dette på uten å gå til anskaffelse av mye dyrt utstyr. Våt i våt uten vakuum krever selvfølgelig litt mindre, men det er natt og dag forskjell på resultatet med tanke på styrke og vekt.

Normalt ville jeg laget en "plugg" (stokken det skal støpes etter) ut av sammenlimte kryssfinerlpater med påfølgende sparkling og pussing til ønsket form. Denne gangen prøvde jeg noe nytt. Jeg brukte plexiglass som jeg bearbeidet med fres, fil, sandpapir og påfølgende polering. Erfaringen med materialet var "ikke gjør dette igjen". Pexiglass er gjennomsiktig og det er vanskelig å se konturene når man arbeider i materialet. Det som reddet meg var den forholdsvis enkle formen. Kryssfiner er mye enklere å jobbe med siden det består av flere tynne sjikt, og man ser derfor konturene mye lettere. Pluggen består av to deler som er satt sammen med 2 sentreringsplugger og 3 skruer. Skruene har jeg plassert der hvor jeg kommer til å lime inn reimfester. Jeg klarte selvfølgelig ikke å la være og profilere fremre del. Jeg rota rundt i en skuff på verkstedet til noen veldig gode arbeidskollegaer, og der lå det en fres som var konisk . Jeg bare måtte bruke den til noe . Ja ja! Man skal ikke nødvendig vis gjøre det enkelt for seg selv. Etter å ha prøvd med litt forskjellige grep og grepsplasseringer endte jeg opp med å lage en dings i metal. Planen er å lime den inn i chassiset. Den gjør det mulig å sette grepet helt inn i avtrekkerbøylen, og jeg tror det blir den beste løsningen for å nå frem til avtrekkeren uten og måtte strekke fingeren i en uønsket posisjon. Dessuten er det greit å rekke frem til sikringen som sitter fremst i avtrekkshuset . I ettertid tenkte jeg at denne delen kunne like gjerne være laget i carbonfiberlaminat i stedet for rustfritt stål. Men siden vekt ikke er et tema i prosjektet spiller det egentlig ikke så stor rolle. Fordelen med metal er at man kan lage gjenger i det Siden pluggen er laget i 2 deler splittet på langs er planen å lage støpeformen som 2 halvdeler. Jeg har ikke mange bilder av prosessen, men her er et hvor den ene halvdelen er ferdig støpt og den andre delen er i ferd med og støpes oppå den første. Det jeg har gjort er å splitte stokken og skrudd den fast på en flat plate. Så har jeg smurt på slippmiddel og brukt West System glassfiber og epoxy for å støpe rundt den halve pluggen som sitter fast på plata. Deretter har jeg løsnet plata og fjernet den for så og montere den andre halvdelen av pluggen mot den som er "innstøpt" (bildet). Så er det ny runde med slippmiddel og nytt støp på dene siden også. Det finnes mange veldig gode videoer på youtube om hvordan dette gjøres. Jeg liker EasyComposites sine: https://www.youtube.com/user/easycompositestv Se og lær! Her er det uante mengder med tips og triks for den interesserte

Selve utfresingen i den store tar ikke mange minuttene. Det som tar tid er å lage tegninger, simulere kjøringen, nulle ut verktøy, spenne inn stokken, kanskje må den festets i en jigg?, da må man lage en jigg, gjøre en testkjøring for å være sikker på at alt er riktig.., du ser tegninga. Timene kommer til å gå med. Det er garantert ikke lønnsomt å betale noen for jobben Det er mulig at enkelte bøsjemakere har "ferdige oppsett" å kan gjøre jobben til en fornuftig pris. Jeg ville brukt telefonen..., som Chiefen.v-2 kom meg i forkjøpet med å si

Et aluminium chassis i XLR stil til STR kunne kanskje sett noe slikt ut?

Jeg kjøpte inn noen deler som jeg likte fra XLR og startet planleggingen om hvordan jeg skulle få de til å henge fast i en STR. Siden jeg har puslet litt med SolidWorks på jobb, så var jo dette prosjektet en fin ting å 3D tegne. Og etter et partre forsøk frem og tilbake landet jeg på en form som ser omtrendt slik ut; Usikkerhetsmomentet ligger i hvordan AR15 grepet skal festes til chassiset. STR låsekassa har en stokkfesteskrue med riktig vinkel som kan brukes til å holde både grepet og låsekassa på plass. Ulempen er at grepet må stå litt langt unna avtrekkeren etter min smak. Nå er selvfølgelig STR avtrekkeren flyttbar, men jeg vet ikke om det blir helt optimalt for meg med grepet så langt bak. Veien blir uansett til etterhvert som det bygges. Dette er unektelig litt prototyping Arbeidstengninger er til for å forandre.

Det blir snylting over en lav sko, både fra AR plattformen og XLR

Jeg har vært inne på tanken om å frese en selv, men så kom jeg til å tenke på hvor lite jeg egentlig liker å holde i kald aluminium og hvor fort det får skraper og rip som også er "vondt" å holde på. Composite er bedre! Jeg vil ha carbon

Når det kommer til valg av rifle så har jeg bestandig hatt en dragning til Sauer200STR fordi den er tilgjengelig, billig og god. Problemet med STR er begrensningene i utvalget av stokker. STR er kjent for å være lang og jeg har lenge hatt lyst på en kolbe som kan foldes. Når man begynner å se på løsninger som er foldbare, så er det nesten ikke mulig å unngå kategorien "rifle chassis". Manners har laget en "tradisjonell" stokk med foldeløsning, men den ser litt voluminøs ut. Jeg liker egentlig denne; Og den har i tillegg en elegant hengsel som er mulig å kjøpe i motsetning til mange andre av konkurrentene i segmentet, f.eks. AI. Jeg kunne selvfølgelig laget en AI kopi selv, men da blir det putselig metallarbeid i stedet for composite . Jeg må uansett lage noen smådeler i metal, men tanken er å bruke STR og minst mulig modifisering slik at jeg kan gå i butikken å kjøpe reservedeler når behovet melder seg. XLR element chassiset har en relativt enkel profil på framstokken, og jeg ønsker meg en veldig enkel design tilsvarende denne, men da i composite. Jeg har hatt aluminium før, og vil ikke ha det igjen med det første.

Hæ? Er det virkelig en reel problemstilling? Jeg hadde kommet til å irritert meg grønn på det der "snurre hjulet"

Jeg tror heller det er god markedsføring som er grunne til de tallen i tabellen. Vortex er jo tilstede å lager akkurat det PMS skytterene vil ha. Hvorfor skulle ikke de ende med suksess? Alt blir ødelagt om det brukes hardt nok, men jeg tror nok du skal være litt over gjennomsnittet brutal for å finne ut av disse tingene Det føyer seg fort inn i lista over hypotetiske problemstillinger uten rot i virkeligheten

Jeg har en 5-25x56 PMII som har fungert bra i mange år, men nå begynner jeg å få problemer med parallaksen. Når jeg bruker kikkerten i kaldt vær mister jeg toppen i justeringsområdet, mot uendelig. På 100 m må jeg skru til ca. 200 på rattet. Rundt 4-500 m så har jeg "brukt opp" parallaksen. Jeg er klar over at kulde får kikkerten til å trekke seg sammen, og at parallakse justeringen vil bli påvirket av dette. Men -5 grader skal vel ikke normalt forårsake problemene jeg referer til? Spørsmålet er om noe over tid kanskje har flyttet på seg eller løsnet inne i mekanikken? Er det noen som har vært borti lignende problemer med kikkertsikter? Jeg sitter og teller på knappene om kikkerten trenger seg en tur på service.

Det er nok mange forskjellige kvaliteter, men sånn rent erfaringsmessig synes jeg det er letter å håndtere de fleste karbondukene. Jeg vil tro at de setter låsekassen så dypt som den må for at det skal passe, men det trenger sikkert ikke være helt på millimeteren. Litt forskjell tolereres sikkert så lenge den ikke blir for tynn.

Jeg er mere bekymret for intelligens nivået Testosteron er på synkende kurs uansett.. På siste prosjektet så vakkumstøpte jeg denne delen på en plugg, men det er fullstendig overkill. Har man tilgang på en fres eller noe så enkelt som en søyleboremaskin med koordinatbord så er det mye enklere å frese og utføre en vanlig bedding. Har man bare håndverktøy kan man i verste fall ty til Holland & Holland metoden, fil og rasp for hånd, og kanskje litt Dremel når man blir utolmodig.

Du skal ikke kødde med det. Phenolballonger lager en fin fin gammelrosa farge Jeg vet ikke om det bare er meg, men bloggfunksjonen på kammeret virker litt rotete med tanker på kommentarfeltet og en eventuell mulighet for diskusjon?