Jeg må jo bare uttrykke - nok en gang - min forundring over folk sin innstilling til feltskyting (siden min oppfatning er helt annerledes ).
Altså: Hvis vi skal rangere på antall innertreff, så kan vi jo heller bare gjøre blinkene like store som innersonen, og så kan vi telle antall treff som før. Hvis vi altså er så steikandes gode at vi hvis vi ikke treffer i innersonen så har vi ikke peiling.
Og så kommer vi jo til det stadiet at flere av de beste skyter fullt, og de skyter fullt i innersonen også. Hvordan skal vi rangere da? Kanskje en inner-inner sone? Og kanskje en inner-........inner sone så er vi snart klar til baneskyting i skogen med skiver som viser 1 til 10.
Dette er bare tullball.
Jeg foretrekker å skyte felt på korte tider og store figurer. Jeg vil heller ha stor variasjon i løypen - utnytt minste til største avstand og færre skiver pr. standplass. Litt action er ikke dumt - det er for lite av det i hverdagen så la oss få litt på felten.
Hvor er det blitt av fantasien (jeg må innrømme at min egen kunne vært bedre også ) - i tidligere tider så var det jo ofte vippere, duellvisninger på banen (med kun 4 eller fem visninger), vugger og stålmål som måtte ned før man kunne gå videre. Jeg mener å huske at noen i Trøndelag hadde en form for pariserhjul, og Sandnes hadde en løypestreng med et fly som aksellererte på skrå mot deg (skal du skyte på lang avstand når farten på flyet er liten eller skal du vente til det kommer nærmere og det går i 100 ............).