dreagle

Den som før forskriftens ikrafttredelse innehar rifler eller hagler med modellår før 1885 eller pistoler eller revolvere med modellår før 1871 kan beholde disse uten særskilt tillatelse. Dette er sakset fra paragraf 1. Ergo: du kan uten videre beholde våpnene uten å etterregistrere dem. Du kan vise Politimannen du henviser til forskriften og med eller uten skadefryd bevise at han tar feil

Ser ut som hanen mangler. Riksvåpenet du nevner er trolig den løven som ble stemplet inn i låskassa for privat serie/salg til sivile.

Veide ikke hylsene. De ble hentet og satt sammen i full fart fra en haug gamle Ranohylser av ymse lot og ganger skutt. Smellet når de gikk subsonisk kan godt sammenliknes med ei salongrifle uten demper. Studerte hullene nærmere i dag, og må nok dessverre medgi at de ikke var så runde som jeg trodde. Dette må forskes mer på.

Alms standard innbiller jeg meg det er. Kulene er Rano 144grains. Satte dem baklengs. Ladde 9 til og skjøt mot papp. Presisjonen var så som så, men siktet er et rødpunkt med en heller stor dot. I det minste var hullene "kulerunde" Imidlertid var to av skuddene supersoniske. Veide alle ladningene på kruttvekta, men i farten lot jeg dem gå uten å dele det siste kruttkornet . Ligger altså helt i grensa for hastighet med 47 cm pipe.

Ladde opp 5 stk m 7.5 grains 310 nå. Ruslet ut på verandaen og prøvde. Stille som bare det, men testet ikke presisjon eller stabilitet. Resulterte bare i 4 pling fra en stålbit på 6x10 cm ca 50 m unna.

Bajonetten var slettes ikke dum å ha på forrige øvelse...

Konge!! Hva puttet du bak Scenarkulene? Har en svenskemauser som må prøves med sub-ladninger.

Det er bare å slå opp i boka til Hanevik. Jeg og mange med meg her på kammeret sitter på den bibelen.

Det er korrekt Høggern. Føler imidlertid jeg har gjort min del for både Olav og Harald nå. Førstegangstjeneste, rep, HV-øvelser, opptrening for utenlandsturer, to utenlandsturer og til slutt flere HV-øvelser.... Frister ikke å gå på enda lenger selv om laget mitt er mer enn motivert og over gjennomsnittelige røresekker. Akkurat som jeg ville ha dem En derfor en lek å lede for en gammel sersjant! Fikk jo også som nevnt beholde jernet til trening og konkurranse selv etter dimisjon. Da dimmer jeg til neste år med en god følelse

Bygde en jaktfeltkrag for en ti års tid siden. Tommelhullstokk, kikkert og halvtung pipe. Kan se om bilder kan postes ila helga om noen vil se. Om noen har ei skisse eller bilde av hvordan jeg kan lage ei kvartsikring til frøken krag er jeg mer enn interessert

Var for et par uker siden ute på min siste HV-øvelse. Alderen har innhentet meg, og utstyret skal leveres neste år. Skyter bra med gamle AG-en og følte at innlevering av den ville bli som å miste den ene testikkelen. Altså bare halvt mann . Fikk derfor endelig ut fingeren og søkte om utlevering av tennål for bruk av utlevert våpen i DFS militærklasse. Skrev i søknaden at medlemskort i DFS og eventuell dokumentasjon på aktivitet kunne skaffes om nødvendig. Føyde til søknad om å kunne benytte våpenet selv etter dimisjon som er nært forestående. Svaret var enkelt: OK xxxx Områdesjef HV xxxx. En helt grei affære tydeligvis. Har fungert som instruktør i nærstridsskyting ei stund, og har radikalt forbedret treffprosenten til mannskapene med enkle midler. Dette kan jo ha hatt noe å si for utfallet, men tror at så lenge søkeren er en middels normal fyr med interesse for skyting så er dette bare en formalitet.

Jaktet sammen med nevnte Vangen for en 8-9 år siden. Den høsten var jeg heldig å få plukket omtrent halve elgkvoten, men hva fyren kunne med ei rifle er ikke noe jeg vil trekke i tvil. Der sitter kula på rett plass. -Hver gang! I tillegg vil jeg nevne at fyren er en mer enn glimrende jeger, og ikke minst trivelig jaktkamerat

Mykt? Jeg har erfart det stikk motsatte. Prøvde å sette opp eggen, og lyktes så vidt med det. Stålet var så hardt at brynet ikke bet. Måtte slipestein og polerskive til. Har brukt kniven/bajonetten under div feltforhold både i inn og utland, men særlig egnet til annet enn å stikke med kan en vel ikke si at den er..

Vil bare få advare dere mot å snakke for høyt om at Kragen har blitt lovlig på storviltjakt igjen. Tok prøva i høst med min utmerkede og elskede jaktfeltkrag, men måtte diskutere mer enn lenge med standplassleder om lovligheten. Det samme gjaldt jaktleder på elglaget. Begge tok etter mye argumentasjon poenget. Bestemte meg så for å maile DN for å få et skriv som en gang for alle, og i klartekst fortalte at KJ atter kan delta i elgskogen. Dette for å slippe tilsvarende argumentasjoner. Svaret som kom var en masse utenomsnakk med ord som rust, veggpryd og museumsgjenstander... Da jeg påpekte at det ikke var subjektive meninger om egnethet, men konkret lovlighet det hele dreide seg om fikk jeg langt om lenge det samme svaret en gang til i noe omskrevet form. I tillegg var det tilføyd noe sånt som at om folk ikke skjønte at en krag ikke var egnet til storviltjakt ville de nå vurdere å ta den inn i forskriften igjen. Ergo: Om vi fortsatt skal ha muligheten til å benytte oss av et stykke nostalgi i skogen så IKKE minn DN på dette.

Artikkel om fjorårets drapsstatistikk. Legg merke til politiets kommentar om skytevåpen! http://www.side3.no/article3086481.ece

Med fare for å bli tiltalt etter hallikparagrafen kan jeg jo stille jaktmaskinen min seksuelt til tjeneste Er ikke et øyeblikk i tvil om at avkommene ville gjort jobben i skogen. Forresten svært kreative rasenavn her nå ser jeg Kanskje jeg skal legge ut bilde av Frøya her så Ares kan se om hun er pen nok?

Jaja men, snuppa mi er midt i rette dagene nå og helt klar for mannfolk. Tror kanskje hun foretrekker de mer korthårede velstelte fremfor den langhårete hippietypen men

Da får jeg bryte inn og fortelle om min dreagle. Hun er straks seks år, 50/50 drever /beagle og jeg var så heldig at jeg fikk henne da hun var 2,5. Tidligere eier er ihuga harejeger, men måtte gi henne bort pga utenlandstjeneste. Hun jagde bra fra ca 9mnd alder i følge karen. Eksteriørmessig er jenta som en kan forvente noe midt mellom de to rasene. Har aldri opplevd såre poter selv etter dagers hardkjør!!! Gemyttet er stort sett helt greit topp. Stort sett er hun barnevennlig og snill som bare det, men så var det den ene sangen i året det går galt og noen tar fra henne godis hun har stjålet, eller ukjente hugger tak i båndet for å koble henne... er vel heller ikke raseblandingen som gjør dette. Har hatt ren drever som var sintere.. Det jaktmessige er det lite å utsette på. Hun foretrekker rådyr, er passe løs på foten og jager rolig og fint. Søket er kjempebra. Trenger nesten ikke å flytte ræva fra stolsekken hele dagen Det eneste jeg ikke er fullt så fornøyd ned er at dama ikke skjønner når det er på tide å gi seg. Har blitt noen sene kvelder og vel så det. Hare jages også. Der er hun alt for løs på foten, og har ofte vanskelig for å ta igjen etter et tap. Men for all del, det har blitt med mange puser hjem også. Får nevne at det opptil flere ganger har vært hjortelos også, men disse dyra har så langt fått gå i fred. Har lett for å dra rett opp lia og ut av terrenget. Kan derfor ikke uttale meg mer om hjortelosene. Dette er hund til å jaktes med, ikke for å gå på utstilling med. Verre er det ikke for meg i hvertfall. Rasevalget var tilfeldig ettersom jeg plutselig ble spurt om å overta henne. Noe jeg ikke angrer på. Håper trådstarter fikk noen inputs her fra en ihuga dreagle-fan!

Der sparte du ei grov tannlegeregning med et nødskrik.

Bare husk å tolke kammeret med det nye sluttstykket. I verste fall kan det bli for langt patronspill med påfølgende hylseseparasjon.

Fritt etter hukommelsen står/stod det følgende på en eller annen øletikett: Udsatt for kulde bliver ølet blakt. Dette retter seg etter en tid stående i et varmt rom. Husker dessverre ikke hvilket øl dette sto på, men der har du oppskriften!

Stikkord: Ikønn, bestefars Baikal sideligger, venstre løp, Gyttorp røda hagl nr 1 (kjøpt selv i butikk i en alder av 12) og under 5 m hold. Resultatet var en buskete hale det hang tarmer fra... Halen ble hengt på Apachesykkelen etterpå. Ah de glade 70-åra

Det holder! Verre er det ikke.

Kjenner desperasjonen når en kommer på at en har glemt våpenet. I mitt tilfelle var det på en av turene med Forsvarets solreiser for mange år siden. Stakk bare Glocken i bukselinningen da jeg bega meg ut på kveldsturen til toalettcontaineren. Måtte nedpå ramma en liten tur, og la da smellerten oppå varmeovnen i avlukket siden den akkurat da ikke kunne sitte i bukselinningen... Resten kan dere tenke dere. Bråvåknet en time senere og løp tilbake til dass. Tro det eller ei, men der lå den fortsatt. Både lokale vaskehjelper og soldater fra ørten andre nasjoner frekventerte disse containere. Noen ganger har en flaks, men følelsen fra jeg våknet og til jeg fant ut at ingen skade var skjedd var ubeskrivelig vond.

Tja, jeg bruker det ikke. Har en innbitt motstand mot å stikke meg ut mot omgivelsene. Muligens dumt, men sånn er det. Har dessuten dugelig av statens jaktklær på lur, og disse er som kjent ille orange