Ole-Johan

Riktig, Magnus. Klaffen er en livsforsikring hvis glidelåsen ryker, og den avlaster selvsagt. Det er etterhvert innlysende at Norrønna produserer dårligere og dårligere klær. Se foreksempel på stoffkvaliteten på Hybridbuksa... Men det er ikke så stort problem, fordi de fleste plagg brukes i gata og ikke på fjellet.

Glidelåsene er blitt problemet. Disse vanntette miniatyrglidelåsene er rett og slett ikke karftige og slitesterke nok. Galskap å tilby slikt, og uten klaff til sikkerhet!

Jeg synes det mest effektive er å jakte alene. Anntall jegere er omvent proposjonalt med jaktlykke. At losen går ut skyldes som regel ikke hunden eller rådyret, men unødvendige jegere. Jeg har få kompiser som er så gode at de får være med på rådyrjakt med hund, for å si det slik...

Det er riktig at en god hund er en god hund, uansett rase. Det samme gjelder en dårlig en. Jeg har jaktet en del rådyr med beagle og dachs. Begge delene er meget effektivt hvis hunden er bra, men det er litt forskjellig jakt. Med beagle er det litt heftigere losføring og posting enn med dachs. Jeg ville valgt hund etter terreng: tøfft terreng = tøff hund (beagle/drever), snilt terreng = dachs. Bassetene vet jeg ingenting om, men vil etter jaktprøveregler og jaktprøveresultater tru at de som rase heller mere mot dachs enn drever.

Og så husk å lakke tennene, ellers smuldrer de opp etterhvert.

Ja det er når man begynner å lade og regulere at det virkelig er morro med DB-rifle! Men det er mange myter ute og går, og det later ofte til at de fleste skyter for få skudd under utprøving av ladninger eller reguleringer. Husk at der er to individuelle løp med individuell presisjon. Er ikke presisjonen i hvert løp god er det ingen ide å snakke om samskyting. Og hvis man ikke skal regulere løpene, men kun laborere ladninger opptrer presisjon og samskyting som to variabler på en gang når man prøver forskjellige ladninger. For å lykkes må beste presisjon i begge løp gi beste samskyting, det er det som gjør det hele vanskellig. Men med regulerbar samskyting slik som på Krieghoff Classic kan man først finne en ladning som samler godt i begge løp, for så å justere samskytingen sammen. Ellers er det ikke så dumt å ta en passer og konstruere to sirkler med f.eks 50mm diametrer med samme avstand mellom senter som senteravstandene mellom løpene. Da ser man hva man kan oppnå med 50mm presisjon og paralelle kulebaner. Husk også på at løpene ikke skyter lengre unna hverandre enn senteravstanden mellom løpene på alle avstander inntill det doble av kryssningsavstanden, pluss max spredning i samlingene fra begge løp.

Nå er Dere kommet så langt i beregninger og utregninger at Dere kan regne på forskjellen mellom diverse patroners belastning på løpsbunten ut fra kaliber, bunndiameter og kammertrykk. Dere kan også veie løpsbunt og baskyle på f.eks en merkeldrilling for å få reelle tall. Jeg foreslår at Dere regner ut for 5,6x50R, 6,5x55 Mauser, 7x65R og 9,3x74R med CIP Pmax.

Her kommer skrustikketeorien Deres inn: Fester Dere løpet er det baskylen som reiser ivei. Hvor ble det av det farlige "ringtrykket" Deres? "Ringtrykket" er nok der, og kan selvsagt beregnes. Men det stanser der, og drar ingen steder. Kammertrykket prøver å utvide kammeret, men greier det ikke fordi der er et prosjektil som letter trykket før det "går opp i taket". Max-trykket prøver å skille løp og lås (uavhengig vilken lås). Og maxtrykket er der før kula har forlatt kammer og "ringareal". Når kula har dratt, og "ringarealet" opptrer som en egen enhet er trykket falt drastisk og er helt ufarlig for låsen. Derfor må det vel være uvesentlig hvor stort "ringarealet" er?

Hvis man plugger løpet, revner som regel kammeret fordi kvadratet på langs er så mye større enn fremme og bake, og fordi kammerveggene er det svakeste punktet. Etter deres teori skulle hele løpet dratt i vei som et prosjektil? Dere har ikke kjørt Dere fast i en "ringarealteori" som ikke har rot i virkeligheten?

Vedr. kammertrykk som virker mot "ringareal", så virker ikke dette parallelt med løpsaksen, men 90 grader på "ringarealet" (skuldervinkelen). Avhengig av skuldervinkelen på hylsa vil kreftene forover måtte variere etter denne. Men jeg er ikke overbevist om at der overhodet arbeider krefter den veien, selv om det kan regnes ut teoretisk og beregnes i simulatorprogrammer. Så lenge kammeret ikke strekkes holdes vel kreftene på plass, og blir overført prosjektilet, varme og rekyl?

Ingen? Jeg får kjøpe en ny, da...

Det finnes masse fine o/u db-rifler. Skulle f.eks mer enn gjerne hatt en Beretta Golden Sable i 30-06... På kontinentet er o/u mere populær enn s/s i normalkalibrede db-rifler. Sikkert ikke uten grunn?

Rhino: Skyt i vei, så lenge hylsa ikke kleber eller viser andre trykktegn er det greit. 30-06 er ikke så veldig høy i trykket, omlag som 7x65R. Jeg kunne godt tenkt med en dobbel i 30-06 til jaktfelt, små- og middelsviltjakt, og masse morroskyting. Mengder med kuler og ladedata å velge i. Ofte er utdrageren på brytvåpen med rillepatroner kraftigere enn på boltrifler.

Du vil flytte ballansen forover, men ikke mange millimetrene. Personlig liker jeg vekta forover, synes ikke at "vekta mellom hendene" gir den beste ballansen.

Amatør: Jeg ser poenget ditt, og at du har et program som kan simulere dette. Men geometrien i baskylen/låsen må ha veldig mye å si for hvor kreftene tar veien. Hvorfor rekylerer et våpen bakover, mens de farligste kreftene er rettet forover? Er det ikke litt for lettvint å si at i en brekkmekanisme forsøker kreftene å dra løpet bort fra støtbunnen, mens i en boltmekanisme forsøker kreftene å skyve støtbunnen bort fra løpet? I slike beregningsmodeller setter vel forutsetningene resultatet? Slik dere beregner krefter utfra hvor våpnet er spendt fast eller om det henger fritt forutsetter vel også at materialet i kammeret ikke holder på kreftene? Det må være stor forskjell på beregninger av hvor kreftene tar veien i et våpen laget av gummi kontra laget av høykvalitets stål? Hvis låsen tåler kammertrykket uten å skades vil det også være irrelevant om den ene eller andre patronkonstruksjonen overfører krefter hit eller dit? Produsentene av brekkvåpen kan vel ikke produsere våpen bare på erfaringer for hva som holder og ikke? Der må finnes tall og beregninger for hvordan ting henger sammen. Noen må vel kunne få tak i disse?

Problemstillingen "gir økt ringareal økt belastning på låsingen" er veldig interessant. Men er det mulig å komme frem til et klart svar? Jeg tviler ikke på teoriene, modellene og utregningene som har vært presentert. For det jeg vet kan alle ha rett, eller alle ta feil. Det vil også måtte være store forskjeller på hvordan geometrien i en mekanisme vil beherske kreftene. Kammertrykket påvirker selvsagt også "ringarealet", men vil det kunne påvirke belastningen på låsningen? osv-osv... Det må finnes en sannhet om 6,5x55 gir større belastning på en gitt lås enn villkatten 9,3x55 når begge har samme kammertrykk. Ingeniører, finn den!

Min Classic er like fin etter 15 års flittig bruk, i regn og drittvær. Jeg bruker bare Ballistol, innvendig og utvendig, på stål og tre. Den beskytter veldig bra. Men det er selvsagt veldig viktig å tørke bort alt vann etter endt jakt, og legge på ny Ballistol etterpå. Du nevnte at B5'en er tung. Den har en stokkbolt som veier 265 gr. for å gi mere tyngde m.t.p. rekyl. Jeg kjøpte B5-stokk til 9,3en min, og syntes den ekstra vekten var unødvendig. Jeg bruker en standard stokkbolt, og fikk dreiet en bussning i lettmetall for å fylle tomrommet etter B5-bolten. Like sterkt og veier bare 70 gr. På den måten kan du få ned vekten med 195 gr.

Jeg behøver en .22 Hornet Brotsj for å renske opp ett 5,6 Vierling kammer. Ønsker å leie eller Kjøpe.

Jeg kjøpte en Krieghoff Hubertus Dural i 6,5x65R for 7-8 år siden. Valget falt på den av flere grunner, men ikke minst p.g.a av at det er den rifla hvor en Zeiss Victory 3-12x56 best glir inn. Ingen annen rifle, som jeg vet om, gir like lave linjer mellom kolbelinje-løpslinje-siktelinje. Den har B5-stokk og 60 cm løp, men veier bare 2,7 kilo + kikkertsikte. Presisjonsmessig ligger den ikke etter ei standard heavybarrel varmintrifle som veier det dobble. Rifla er mitt første valg til råbukk, gås, storfugljakt med spets og vinterjakt på rype. (Lyddemper? Selvsagt ikke. Den ødelegger vekt, ballanse og utseende. Et par ørepropper til 5 kroner demper bedre. Og jeg vil ikke montere en svær vekt frampå løpet for å begrense munningsvipp og rekyl (en pose kaffe teipet rundt løpet ville gjort samme nytten...).)

Jeg kjøpte en av de første Krieghoff Classic som kom til Norge, fra tidlig produksjon før BIG-5 kom. Den er i 9,3x74R, og har regulerbar samskyting, og er lett å få til å samle med det du vil. Presisjonen i hvert av løpene er også meget bra. Treffpunkt og samskyting reagerer minimalt på skytestilling. Den har heller ingen problemer med varmskyting. For å kunne utnytte børsa bedre på mindre vilt på lengre hold, fikk jeg hakemontert en Zeiss Victory 1,5-6x42. Først trodde jeg at de tidlige produserte Classic var spesielt omsorgsfullt produsert og regulert, med etter hva jeg leser oppfører de fleste Krieghoff Classic seg slik. Min erfaring er at min DB-rifle ikke er et spesialvåpen, men et allround-våpen. Den er et presisjonsvåpen fullt på høyde med enkeltskuddere, kombier eller drillinger. Den skyter like gode samlinger som ei normal boltrifle, og er like uberørt av varmskyting. Videre har den db-riflas fordeler av at man alltid får tid til to gode skudd på dyret. Og med kikkertsiktet avmontert har man et fortreffelig kortholdsvåpen. Ellers er den selvsagt ei perfekt hundeførerbørse. Og så har den jo ballanse, stil og sjel.

Åh, har ikke LS'en en sidelåser?

Det er sant at det er mange Øst-tyske drillinger med slark, i 6,5x55 og de fleste andre kalibre. Grunen ligger i hovedsak på dårlig tilpassning av låsehakene. I beste fall kan den ene ha anlegg, ofte ingen. Da blir det selvsagt fort slark når Greener-bolten er eneste låsning. Jeg hadde en i 30-06, med litt slark. Det var egentlig ikke noe problem for presisjon og funksjon. Ved justering av leddbolt og låsning kom slarken fort igjen. Mistenkte geometri-problemer i låseflatene.

Toleransene er gjerne romslige på R-kalibrene, og ligger dia på min. og kammeret på max. blir det gjerne ladeproblemer. Det er ofte like greit å skyte 5 fabrikkammo og sende hylsene til RCBS og få laget ei custom sizer-die først som sist. Jeg brukte i sin tid Normas 9,7g fmj i 7x65r, og den var alldeles utmerket på tiur. Ellers er det ikke mange helmantlene å velge blant.

Drillinger har (som oftest) kaldhamrede løp, og de er sterkere mot slitasje enn løp som er dradd (de fleste boltrifler). Og 6,5x55 har samme kammertrykk enn 7x65R (lavere enn 308W) som er beregnet for brekkvåpen. MEN det er selvsagt en grense for hvor mange skudd som tåles før løpet må regnes som utslitt. Slitasjen skjer selvsagt gradvis, og gir sikkert ingen problemer før etter 5000 skudd (kanskje ikke før 7500 eller 10000). OG puss og kuletype betyr kanskje mere enn anntall skudd. De fleste drillinger blir ødelagt av andre ting enn skuddene: Rust, slark pga feil lukking og løp utslitt av pussestang/pussesnor. Steller du den godt, og skyter inntill 200 skudd pr. år, kan du regne med å bruke den i minst 30 år før du behøver å tenke på ny riflepipe.

Hvordan går det å presse om Hornethylser? Er ikke Vierlinghylsene litt tynnere i rimmen? Jeg har fått tak i et strøkent innstikksløp til drillingen i 5,6 Vierling. Trur nesten jeg skal brotsje opp til Hornet og "lappe" det opp til .224 selv om det er litt helligbrøde...