Per-S

Tilbake i tid, dengang da dinosaurusene og jeg var unge, hadde Withavuori ladedata for .22 long rifle. Det er ikke verre å lade .22 LR enn andre patroner, 6,35 f. eks. Men tilgangen på ladekomponenter er svært begrenset, og det krever nette små barnehender for å håndtere småtteriet i ladepressen.

Jeg rekker jo f.. ikke å skrive før det er nye innlegg. Men, for de som tror det er enkelt å lage sporlys fordi de har funnet en oppskrift på internnett så er det feil. Store velrenomerte ammunisjonsfirma bruker ofte flere år på å utvikle et nytt sporlysprojektil i riflekalibre, og det med fagressurser og økonomisk ryggdekning. De som prøver å lage sporlys på guterommet hører til, ---- på gutterommet. Faremomentene er mange, og mulighetene for suksess er minimal.

Fulmen, jeg har vært på skytebanen og tydelighvis gått glipp av noe interessant, men det er greit nok. Når det gjelder bruk av peroksyder så er det korrekt, i nyere typer brukes det ofte peroksyder. Og for de nyskjerrige så er peroksyder ikke det en hobbykjemiker skal rote seg bort i. Grunnen til at jeg anbefaler puss etter hvert skudd er at noen metalloksyder gir harde partikler som kan slite mye dersom neste skudd gnir dem ut gjennom løpet. Korrosjon av saltsyre og metallsalter kommer på et senere tidspunkt dersom pussen ikke er god nok. Det kan også bli løse deler av sporlyset i løpet, tross alt er det ikke alle som fungerer 100%.

Sporlyset tennes alltid inne i løpet, men en sporlyssats består av 2 eller 3 deler der selve lyssatsen er den siste satsen som antennes. Den første som antennes er anfyrsatsen som tennes i løpet. Den legger igjen metalloksyder og endel salter i løpet. Derfor dannes det raskt rust i et løp som ikke pusses etter skyting. Selve lyssatsen skal tenne et stykke borte fra våpenet slik at skyttereg ikke skal avsløre sin posisjon helt nøyaktig. For å regulere hvor langt ute i banen sporlyset tenner brukes en "dark ignition" sats mellom anfyrsatsen og lyssatsen. (Dette er litt forenklet forklart)

6,5x55 av produksjon etter 1923?, jeg tror ikke de er originale i clipsene. Den andre er nok 6,5x54 R for belgisk mauser dersom jeg husker rett.

Sporlys er tillatt. Men det er de færreste som er dum nok til å bruke det i sitt eget våpen. Sporlyssatsene er sterkt korrosive og legger igjen produkter fra anfyrsatsen som kan gi øket slitasje. Skal du bruke sporlys bør du pusse etter hvert skudd og i tillegg vaske løpet grundig med såpevann etter endt skyting.

Jeg tror ikke du blir klokere av de opplysningene jeg kommer med, men de illustrerer litt av problemene du får når du spør om trykkstandard. 6,5 krag og svensk mauser ble opprinnelig ladet til 3050 kg/cm2. Etter endel år fant en ut at dette var litt for høyt trykk for krag geværet og i Norge ble 6,5 ladet til 2900 kg/cm2. Dette var også stri kost for en krag som ble brukt til baneskyting år etter år, og der en slet ut løp etter løp. Rano ladet derfor sine skytterlagspatroner til et makstrykk på 2700 kg/cm2. Så kom mauseren i bruk i DFS, den tålte mer, og det kom en 6,5 High speed (med svarte tennhetter) som var ladet til en trykkstandard på 3400 kg/cm2. Denne ammunisjonstypen er fremdeles i bruk, og er det som i dag regnes som standard 6,5 mauser (og sauer). Så hva er trykkstandard på 6,5 ??? Du må vite hvilket trykk låskassen din tåler og velge trykk etter det. Lader du for en krag skal du velge andre maksladninger enn for en mauser. Jeg tar masse forbehold om at jeg husker korrekte trykkverdier, jeg tar dem fra hukommelsen, og den er ikke like pålitelig som skriftlige kilder. Men prinsippet og historien er korrekt.

Olympiamodellen ble utviklet til OL i -36, jeg mener å ha hørt at Hammerli sine første konstruksjoner var bygd på oølmpiamodellen, du kan prøve om gamle Hammerlideler passer.

Er ekspanderen plassert riktig? Prøv å flytte den litt ned.

Det er slik synet fungerer, du kan bare se skarpt på en avstand av gangen. Enten er øyet innstilt på målet eller på siktet. Justerer du slik at du er ser begge noenlunde korrekt vil dybdeskarpheten normalt være slik at begge oppfattes som skarp. Derfor er en skytebrille normalt justert slik at synet blir -0,25, da ser du som regel både blink og siktet OK. Etter som du blir eldre får du problem med å adaptere, og da er det viktig å velge briller som lar deg se både sikte og målet samtidig. Et baksikte skal være uklart, du skal fokusere på frontsiktet, og da vil du normalt se målet tilstrekkelig skarpt. En operasjon vil gjøre det samme som en brille, korrigere for brytningsfeil. En operasjon kan også redusere nattsynet.

Svenskprodusert patron for norsk forsvar. Mest sansynlig stålmantel med kobber kjerne. Såkalt miljøammunisjon. Bruk den ikke i et våpen du er glad i.

Dersom kruttet ikke har vært lagret for varmt er det fullt brukbart. For varmt er det om gjennosnittstemperaturen over de ti årene er over 25 grader.

Det er ikke noe problem, jeg er ikke så nervøs at jeg gnager på sjeftet. Dessuten er dette et relativt uskyldig stoff i de mengdene som kan forekomme i veden på gullregn, det finnes forøvrig flere typer gullregn, og giftigheten varierer.

Emonsen - hadde du brukt utarmet uran ville du fått hagl med god ballistikk og god penetrering samtidig med at du ville brukt et miljøvenlig alternativ.

Jeg lagde for noen år siden grepsplater av gullregn, det har en fin mørk gyllenbrun farge med et lite hint av gult.

Når det gjelder menyen så ser det ut som vi er tom for både vommskutt hjort og utmagra brunstbukker. Menyen blir gjerne litt kjedelig da, men jeg kom i tanker om at jeg har gravet ned noe hjort for en tid tilbake, og jeg skal se om jeg kan få gravet den opp igjen til treffet. Kan Islendingene ete hai som har vært gravet ned i månedsvis i fjæra kan saktens vi gjøre det samme med hjorten.

Det er jo synd at du er gått tom for vommskutt hjort, det blir liksom ikke samme stramme smaken på den vanlige. Du skulle vel ikke ha en bit av en brunstbukk liggende, det er også kraftig smak, og er en god erstatning for vommskutt.

Jeg er litt usikker på om jotun er godt nok i Bergen. Du bør nok tatovere uniformen på dersom den skal tåle den vinden og nedbøren vi har nå. Da blir den jo relativt slitesterk også.

Det er jo litt kaliberavhengig, en 6,5 eller 30-06 jakrifle klarer de fleste å få samlinger på 25-30 mm i et godt våpen. Skyter du ned en 458 Win mag eller noe annet grovt vil de færreste klare¨å samle på 25-30 mm selv om våpen og ammunisjon i seg selv kan klare det. Jeg er fornøyd med 20 mm på storviltrifler, men må ofte nøye meg med mye større samlinger. Jeg har ofte hatt problemer å finne premiumkuler som også gir super presisjon.

Får du hypotermi skal jeg varme deg!

Du kler dem begge, men i regn og sludd på skytebanen tror jeg du skal ta den til høyre, den vil nok holde oss varm selv om du fryser litt.

Skotsk nasjonaldrakt er uønsket. Treffer jeg noen med skjørt vil jeg gjerne være HELT sikker på hva jeg har draget på.

24 i så fall, jeg betrakter meg som FULLSTENDIG normal!!! (Hva andre mener er likegyldig)

Banen på Kismul er foreløpig bare godkjent for rifle og hagle, så vi må holde oss til det foreløpig.

Bedd stokken før du metter treverket med olje. Bedding sitter dårlig fast i treet der det er godt oljet. Nåd du først har fått beddemasse til å feste i treet kan du olje overalt, må du bedde om igjen sliper du bare bort den oljete overflaten på beddemassen, så sitter ny beddemasse fast på den gamle.