flyfisher

Jeg vil benytte denne siden til å ønske min kjære strihårete dachshund Kløyvfallets Aggresso til lykke og gratulere med sin 15 års bursdag En hund som jeg overtok som treåring og forrige eiere var nok glad for at det fantes mennesker med pågangsmot og tolmodighet.. Aggresso er nemmlig svært viljesterk og han rygger ikke for noe..han representerer mye av det jeg savner i dagens dachs, som desverre er blitt mye utvanna med showlinjer. En ekte dachs skal kunne tilbringe noen timer i et møkkete og støvete hull i bakken sammen med en grinete grevling, og synes dette er toppen av væla.. Aggresso er den eneste hunden jeg har tatt med meg til skogs, kneppet båndet av og losen ljomet runde på runde, og endte selvfølgelig med å felle en fin liten firetagger etter tapfritt drev på ca timen eller så. Det var første turen ovehodet i skogen med han. Aggresso er idag fortsatt oppegående, driver mine foreldre til vannvidd med tigging, lufteturer i hagen og at det er passe lunk i vedovnen. Gratulerer med dagen Tjukken !!!!!

For å få bredde, må nødvendigst de som har en godt merritert hund slippe andre til, kanskje folk med gode hunder som ikke synes det er spesiellt gøy når miljøet består av en "hard" kjerne av kjente som er på fornavn. Blir noen linjer for dominante er det ikke bra for rasen, for da er matadoravl resultatet.. for noen er penger også noe av drivkraften for å drive avl Det er ingen tvil om at innad i mange hundemiljøer hersker reinspikka realety forhold, og jeg kan forstå de som vegrer seg med å involvere seg i slikt.

Jeg bruker JVC GZ-HD7E og meget godt kamera som kostet en god del over det du spør om (ca 15.000.-) men det finnes pent brukt å få kjøpt til en billig penge.. Skal du filme langhold må du få på ekstra optik, selv bruker jeg en converter på 2x og får ganske skarpe bilder med dette, fugler på 100 meters hold er rimlige klare og detaljer definert. Audio er et annet kapittel og ekstern mic inngang er et must, bruker senneheiser mic...(ja det er dyrt...og bra) det finnes billigere alternativer enn dette. Kameraet filmer i meget bra kvalitet, du må et godt steg opp i pris for å finne noe som er bedre.

Nå er det slikt med de hundene som har papirer, at de er snille, gode hunder som gir selskap hjemme og på jakta. Mange jeg kjenner er ikke intressert i prøver og utstillinger, men noen av de stiller for å kunne få en objektiv og kompetent bedømmelse på at hunden har kvaliteter som kreves for å kalles en jakthund. Selv har jeg problemer med å tilbringe en hel dag på hundeutstilling...det er i bestefall kjedelig, men ! hva jeg synes om min hund er egentlig ikke verdt to kroner, fordi jeg er ikke objektiv. Da er det greit at en kompetent person dvs en dommer kan kommentere hva hunden min eksteriørt er god for.. Dvs, synsing om at denne hunden er drivende god osv er stort sett "bålprat" og er vel verdt like mye som røyken av bålet... Hva jeg har problemer med å forstå er eiere av hunder som stiller på alt av arragement for å få den 67 førstepremien eller 21 førstepremier på drev...Min mening er at ved oppnådd jaktchampionat så er all videre bedømming kun for å tilfredstille et eller annet hos eieren. Hunden er grundig nok bedømt.

Er det noen som vet priser på kort her ?

Jeg har en Krieghoff med 1,5-6x42 i svingmontasje og synes dette er litt "mye" å dra på...med det menes at drillingen er nydelig å bære uten kikkert og med en forkjærlighet for litt postering i gammelskog er åpne sikter å fortrekke...Nå er ikke øynene mine hva det engang var, og åpne sikter er utelukket.. Jeg kjøpte Doctersigth III i MAK montasje og kan vel uten tvil si at kikkertsiktet blir liggende hjemme...heretter.

Ta med i beregningen at vittringsforhodene kan variere veldig... Forleden var jeg ute med Dreveren i plussgrader og tiltagene regn, han fikk ut hare etter 4 min arbeid på fot, og hadde fint driv i 50 min, uten nevnverdige tap. I dag (på samme haren) i 6-7 minusgrader og rimfrost. fikk han haren på beina etter 1 time og ti minutter...los i kanskje ti minutter og tap...drev on/off i fire timer på samme runden som hadde brukt 50 minutter på forleden... Viser litt at det ikke alltid er hunden som ikke duger..noen ganger er det plent umulig å få til noe. ( men han skal ha for at han ikke ga seg..) sjøl om det gikk forfærdelig hakkete... Sporline nevnte jeg som et alternativ til å "vise" hva vi skal interesere oss for dvs rådyr....og ikke pinner osv.. Er pinner intressant, er ikke hunden moden for det du prøver på, fortsett og du forverrer situasjonen fordi du blir irritert og hunden usikker...ond sirkel.. Bedre å la hunden stå hjemme og bruke tid på en annen hund som er mottagelig..

Du har vel en hund som ikke har så mye verdi å tilbringe dagesvis i uka på en stolsekk i skogen, du blir lei, bikkja blir lei og det hele er vel egentlig ganske negativt etterhvert... Sannsynligvis har dere bedre av annen form for arbeid sammen enn;løs, på drevet halsende...det er hun faktisk ikke klar for ennå.. Sporing i line gir hunden boost i forfølgesinstinktet, samtidigt som hun har deg som trygghet...men alt med måte selvsagt. Mitt råd ; la hunden bli moden i hodet; en liten tur i harehegn kan løse noen " koder" kjør på med mengdetrening når hunden viser interesse for vilt.

Unghunder på 5 mnd er en stor fordel å slippe løs og komme i kontakt med kull så den får rampet seg ordentlig...dressur er alltid lettere å få inn når vi har vært konsekvente med det motsatte i tidligt alder. Dressur er ikke noe en fuglehunder har særligt godt av...jakta får liksom en annen dimensjon... Lykke til !

Min teori er at den har utviklet en form for stress/vane adferd...som eskalerer fordi den har begynt med gnaging av poter, når den først har startet gjør den det av (u)vane osv...-Men, alle ting starter med noe.. og jeg ville begynt med maten, skifte mat- prøve litt fettholdig våtfor av typen "polar" eller noe slikt. Sekundært ville jeg brukt noe som jeg har prøvd før; selspekksalve.... aner ikke hvor man får det hen, men det funker på det meste av sprekker og sår i huden. Smøre pote, på med sokk OG lampeskjerm i to uker...

Detta er ammo for "Varghara" en myteomspunnet skapning som skjelden viser seg for konfirmerte folk...sist sett på veståsen i tåka før jul... Har forresten genuine spår etter`n;

Qvintos gikk lei av hele diskusjonene her inne og for de av dere som ikke tror at dyre bikkjer med stamtavler og pokaler ikke kan jage....Ta dere en bolle.. sier Qvintos

Kommer vel an på hva slags jakt men bedriver, valget av siktemidler...For mitt eget vedkommende jakter jeg kun på hårvilt med hund; rådyr, rev og hare. Fuglejakt begrenser seg til litt duejakt for treningens skyld. For rådyrjakt er min oppfattning at kikkert med lav forstørrelse er veien å gå, jeg har brukt Zeiss C-serie 1,5-4,5x18 i mange år og den er meget bra. Det har jo kommet mange sikter i seinere tiden som muligens overgår dette siktet i optisk kvalitet. Hva man skal være klar over er at mange drillinger jeg ser, har feil montert kikkert; dvs enten for langt frem eller for langt bak (skjelden). Her er det mange skjær i sjøen og har du først montert hakemontasje, er egentlig løpet kjørt...hvis den er feil montert. På min Krieghoff drilling er svingmontasje fra fabrikk montert; denne er mer tilgivelig mhht justeringer av øyeavstand etc. På min sitter en Kahles 1,5-6x42 som etter mitt syn er en meget god kikkert, men i overkant stor og tung til å kunne kalles "snasen" Drilling er meget lett og liten i kal.20 og 7x57R uten kikkert er den en fryd å bære...med kikkert...ikke helt optimalt. Min alder er nærmere 50 enn jeg liker å tenke på ...og synet er ikke helt hva det var engang, åpne sikter er totalt uaktuellt og jeg hadde et ønske om å jakte med drillingen uten kikkert montert, og gikk å tenkte på et docter sight III i lenger tid....Det ble kjøpt, med MAK montasje og jeg ble såpass fornøyd at kikkerten blir nok liggende hjemme heretter. For den jakt jeg bedriver m/hund, er postering i gammelskog og litt trange poster det jeg fortrekker. Av og til er kraftgater et sted hvor rådyra kommer, men jeg har ingen betenkligheter med å skyte sikkert på 120-140 meter med doctor siktet. Ved bruk og innkjøp av drilling er det mange faktorer som spiller inn, om det er 65 eller 57 mm på hylsa er nok relativt bagatellmessige ting å bry seg med. Trangboring på haglepipene feks er mye mer å tenke på og prøve ut enn de fleste gjør..

Har mer enn 20 års erfaring med 7x65R på rådyr, ladet med tunge (170 grs) er dette noe av det likeste jeg har sett (kjøttødeleggelser). Går godt og flat kulebane...litt tung rekyl i forhold til 7x57R. Har nå drilling i 7x57R og er veldig godt fornøyd med den, vesentlig lettere rekyl og ikke riktig så mye klatring på 2 og 3de skuddet som storebroren, skal sies at 7x65R er i kombi (Brno 500) og 7x57R er i Krieghoff drilling. Brno`n er forøvrig tilsalgs, med Zeiss C serie 1,5-4,5x18 i hakemontasje...

Å spare 7000.- kroner på å kjøpe en gatemix er for meg, heeelt uforståelig...det er ikke på valpekjøpet jeg blir ruinert...(men alt det andre) For mange år siden overtok jeg en dachs med testikkelfeil. dvs han hadde fått ned 1 stk, men nr. 2 lå oppe i lysken og ville ikke ned.. Overdragelsessummen var Kr. 0.- og jeg som ung og uerfaren var lykkelig over å fått meg en strihårsdachs, så langt så vel... Etter fire år og hundretallstimer i skogen ble denne hunden virkelig et championemne, han hadde uten tvil jaget til 1. pr nær sagt hver gang han fikk rådyr på beina. Det som var synd, (understreker at jeg hadde veldig mye glede av denne hunden) var at jeg ikke kunne vidreføre gene til denne hunden i flere generasjoner pga testikkelfeil...da er det ergelig å ha lagt ned så mye arbeid, tid og resursser i noe som bare renner ut i sand. Jeg ville ikke i dag valgt en hund som jeg vet butter i sperrer avlsmessig, Arvlig defekter som testikkelfeil skal ikke avles på og stoppes kontant i enhver utstilling/jaktprøve. Bare i dette "kontrollpunktet" har du som valpekjøper en "garanti" for at hunden ikke har sånne feil hvertfall, Og har de en soleklar misjon. For de av Dere som ser på en jaktprøve som en sidrompa dommer som liker bikkja, er nok det litt mer enn som så.. Men, det er klart, man skal jo få en annen til å bedømme bikkja si, og de er jo da vedtatte sannheter må "justeres" kanskje ikke superhunden var så god som det ble fortalt...?

Raseavl er en målrettet handling der man fører ( dokumenterte) egenskaper videre med sunne (?) individer, dette er den eneste måten å få et nogenlunde forutsigbart resultat på ekstriør og jaktlige egenskaper. Gatemix derimot er totalt uforutsigbart, og har INGEN fordeler framfor noen av Drever rasen eller Beagle, at noen individer er gode jakthunder er jeg førstemann til å skrive under på, men dette har virkelig ingen framtid forran seg. At en Beagle skulle ha en bedre nese enn feks Drever er en oppfattning som er helt hinsides enhver fornuft, Rasen jager på hver sin måte, noen individer er notoriske overværsjagere, andre er mer spornøye -jeg har jaktet med de alle.. Noen Drevere jager hele dagen og kvelden med, noen ikke (faktisk de fleste) som jeg har jaktet med. Om du lykkes med en mix, er din ulykke at du strengt tatt ikke kan avle på denne, for du kan jo ikke dokumentere at denne har de egenskapene som du hevder at den har, du får ikke stille på prøve eller andre konkuranser. De jaktlige egenskapene er det kun du som står for, og når det kommer til salg av hunder åpner det seg en ny verden av lurendreiere og fantepakk...

Ja, da har den store aften for små og stor barn blitt vel overstått... For noen langstrakte skapninger er denne kvelden en langdryg affere..det begynner med ribbesteking og da sitter to småtasser trofast ved ovnen..det kunne tenkes at noe falt ned...Når ovnen har gjort sitt, og ribba er gyllen og sprø, flyttes tiggingen til spisebordet. Nå skal Jippi vis at hun har spenst nok til å hoppe så snuten er jevnt med bordplaten...da kan hun få et lite glimt at herlighetene som ligger å lager slik uimotståelig lukt i hele huset...Denne gymastikken bedriver hun med hele tiden måltiden varer, Når hun ikke hopper prøver hun å stå oppreist på bakbena ikke ulikt et jordekorn. og jeg er ganske sikker på at hun mosjonerte bort mer en hun fikk inn.. Etter kaffe og dessert, er gavedrysset forestående. For enkelte voksne mennesker er nok dette litt avmålt, men for en dachs er dettte kvaltetstid...pakkene er selvfølgelig gjennombelyst av skarpe luktesanser og de pakkene som avgir det minste lukt av godteri, blir saumfart med autistisk nyskjerrighet... Pakkene må jo legges på en viss høyde, for ellers hadde våre kortbente venner foregrepet begivnhetens gang, og overraskelsene med pakkeåpning hadde vært avslørt i løpet av formiddagen. Som om alle dachser skulle ha en sjette sans, vet de når åpning av pakker skal foregå, da er nyskjerigheten gått fra almindelig, til intens og høylydt forlanger Tjukken at han, som eldstemann skal få åpne pakke først... Med åpen kjeft og bestemt mine tar han i mot pakken og river papiret av, 14 års erfaring har gitt ham et fortrinn på hva slike pakker kan inneholde. Glanset papir og flotte rosetter går vegg-i-mellom og innholdet tas med under bordet og å bli fortært med mistenksomme blikk om noen skulle ønske om å dele på gaven... Så årets julaften ble som de foregående for dachsene.. God Jul

Her er min Vixen, i .222 rem med en diger A-tec CMM6 og Kahles 3-12x56 CB. Dnne bukken fikk et skudd bak skulderbladet og all honør til Norma med sin Oryx verson til .222 meget bra kule, god presisjon og hastighet, svært små kjøttødeleggelser. Denne fabrikkpatronen er dyr, men er verdt hver bidige øre og er blitt mitt førstevalg.

Det mest effektive du kan gjøre, er å leie ut dit eget terreng til en gjeng jegere som er inneforstått med problemet. De vil fordrive disse "uønskede" fra marka ganske effektivt..Jeg kjenner svært få som går og slipper hunder i terreng som er "opptatt" og hvis de gjør det, er det ikke så morro å gå inn igjen og hente bikkja på et fall hos naboen... Kort sagt; du må markere deg, men gjør det på en måte som er effektivt og ikke minst lovlig, Opptak av hunder på jakt er lovlig, du skal behandle hunden på en uklanderlig måte pg husk at den er ikke skyld i at eieren ikke har folkeskikk.

Mye av grunnen til at jeg på et tidspunkt valgte Drever, Etter mange år med strihårsdachs var at jeg syntes at dachsen hadde utviklet seg til "en trivlig selskapshund" i mange tilfeller for lite motor...dvs; jeg har mer jaktlyst enn hunden...jeg er vant med min gamle dachs og i så måte kunne lite måle seg opp mot den kapasitetne han hadde/har..(han lever ennå, men er 15 år.) Hadde jeg vært deg, hadde jeg sett lyst på framtiden...se deg ikke blind på slikt ungdommelig dåreskap, se på mulighetene med en slik hund. En "vanlig" dachs er som regel ikke slik som din, og man kan faktisk ikke skjøte på jaktlyst/stayer-evne hvis det mangler. Du har dette i rikt monn i din hund, så du har et ugangspunkt i en pøbel, hvordan du skal få den til en diamant ligger helt opp til deg, at det er mulig ? helt klart.. jeg hadde gladlig overtatt en slik hund kontra en som ikke viste noe tendenser til rampestreker...

Forvent ikke å få en forvandling over natta, uansett hvor hardt du tar han. Du skal ikke se bort fra muligheten på at han blir bare mer krigersk av det... Min Agresso er en omplasseringshund med bakgrunn i "uønsket" adferd dvs han var like idiot og mot mennesker særlig i bil..han kunne hoppe inn i hvilkens som helst bil og nåde den som prøvde å hive ham ut...Han er spesiellt glad i å kjøre bil.. Med en Hund som har såpass mye motor, må du tenke deg om, du får mye jakthund men også en del annet på kjøpet som ikke alle setter pris på. I de rette hender kan hunden bli bra den, men det tar sikkert to-tre år med konsekvent adferdskontroll dvs dressur i stort og smått, ikke slik "sitt-dekk-rullrundt" men almenn dressur som "nei" "kom hit" og "gi faen !" det er enkle kommandoer en slik desperado trenger. Det høres enkelt ut, men er ikke det på en sånn type hund. Du kan få det til å funke i noen sammenhenger, men i situasjoner med andre hunder osv, er dette et "himmelbjerg" å komme over. For at du skal få til en slik hund, må du starte nå, deng og filleristing er nok ikke medisin for en slik rakker, tid og rutiner er nok mere veien å gå. Min Agersso har jeg vel aldri snakket hardt til engang, vi har hatt diskusjoner...ja.. men aldri mer enn det. Han har vært en "Hælvete`n" som far min kaller`n (han er redd Agresso) men, jeg har vært sikker i min sak ang dette med aggresive tendenser, og jeg har fått rett, Agresso har ikke bitt eller gjordt utfall mot mennesker ennå (han fyller 15 år 30 jan) så jeg regner med at den værste rårøyken er brent ut. Et godt eksempel er byttebevissthet; Agresso er noe av det mest gærne jeg har sett på et fall og han forsvarer byttet med livet som innsats, selv mot meg skjedde dette. Løsningen var ikke filleristing og skjenn....løsningen var at jeg fanget han med båndet, dro han bort og bandt han i ei buske (under høylydte protester) så tok jeg rådyret og vommet ut dette samtidigt at jeg flyttet meg nærmere og nærmere mot hunden med rådyret og det tok ikke mange gangene før Agresso skjønnte at når han var bundet i treet, fikk han delta i slaktingen.....tok heller ikke mange gangene før vi satt og "pratet" sammen med det fellte viltet mellom oss..uten at han var bundet fast.

Under normale omstendigheter har jeg tilgode å se at hunden jager samme losdyr i 5 timer, det hører med til unntaket. Som regel med så lange drevtider har hunden byttet losdyr 2 og 3 ganger, fordi den har blitt for langt etter dyret og fått opp støkkdyr. En los med dreveren min gikk i 5 timer, da hadde vi sett losdyr nr.1 Bukk. losdyr nr 2. enslig rå. losdyr nr. 3 rå med to kalver...Det hørtes ut som en sammenhengende los, men sannheten var litt anderledes. losen gikk ikke ut over de tusen målene som området gjelder.

Jeg fikk i høst gleden av å jakte med en blanding mellom drever og foxterrier, ei lita tispe på 16 mnd som ikke hadde blitt sluppet i skogen før. For å gjøre en lang historie kort; det funka som snus Tispen jaget fra første stund, og det som overrasket meg, var at hun hadde et meget bra søk og en enorm arbeidsvilje for å finne vilt. Mye jaktlyst ga utslag i drev på alt som pustet...hun drev elg, rådyr og hjort med stor intensitet. Drevtiden lå på 30 -40 minutter og hun returnerte umiddelbart og var klar for ny jakt... Denne hunden hadde i følge eieren ikke blitt sluppet før, og det jeg så var ikke mindre enn imponerende. Jeg vil understreke at jeg har litt over middels erfaring med drivende hunder... Hadde jeg fått tilbud om å kjøpe samme kombinasjon drever/fox 50/50 hadde jeg slått til på flekken...

Kunne vært greit å vite om hvor store bekker vi snakker om ? er det helvmetern og 10 cm dypt skjønner jeg at du er frusterert... Men, du skriver at du kaster hunden over bekken for å fortsette losen...er dette noe du har gjort ofte ? hvis ja, har du egentlig lært hunden til nettopp stoppe, vente...og bli lempa over.... I min verden ville jeg aldri gjordt det sånn, jeg ville støttet hunden og gått over bekken til motsatt side og forsøkt å lokke hunden til å hoppe sjøl.. Min drever fikk tvilen første gang han møtte en bekk under drev, jeg var like ved og så at det ballet på seg for han, Jeg gikk ned og stod ved siden og han fikk psykisk støtte fra meg, jumpet han over sjøl. Etter denne episoden er ikke bekker noe problem, elver ungår han heldigvis.. En måte kan være å sette på bånd og forsiktig dra hunde i gang hvis den vegrer seg mye, begynn med små bekker som er totalt ufarlige og voks med oppgaven og gå gradvis til større bekker når hunden er fortrolig med dette. Stikkordet er belønning for ønsket adferd og i denne sammenhengen er alt tillatt, som feks. ha med en katt i bånd og la den spankulere på andre siden av bekken...eller en kanin...og salongrifle...mange veier til Rom..

At du har en hund som stopper ved bekk skal du være glad for, ikke rent få hunder har druknet under drev hvor drevdyret har kastet seg på elva og lagt på svøm. Jeg var tidlig klar over dette og trente min valp (jippi) på svømming tidligt. Hun behersker vann til de grader...for en uerfaren hund kan dette være livsfarligt. Min Drever har ved et par anledninger drevet rådyr på elva, han har stoppet ved bredden, snudd og returnert til far..Nå er Qvint en meget klok drever...han har et stort hode og selvfølgelig en meget klok hund...