seawolf

Kikk litt på testene som ligger inne på www.kikkert.no (Kikkertspesialisten), mye nyttig lesing. Jeg har og bruker kikkerter fra både Zeiss (Victory10x56) og Zeiss Conquest ( 10x45 og 10x30) Conquestkikkertene er helt ok til dagjakt, skarpe og fine. Conquest 10x45 er et ok kompromiss som kan benyttes litt utover kvelden eller i grålysninga, mens 10x30 er kun for dagsbruk. Men der gir den også mye kikkert for pengene og er min mest benyttede turkikkert. Har en Opticron 7x50 i seilbåten og den er både robust og lyssterk samt klar og fin. Godt fornøyd med den. En gammel Leica Trinovid i 8x42 er vel den beste allrounderen jeg har. Selv om den er tung og har ett litt "kaldt" bilde.

[quote="ELGFALL Her i denne debatten skal liksom en "jeger" (og da sikter jeg ikke trådstarter) som tilfeldigvis har vært et par ganger i afrika og skutt noen flotte trofeer være den førende part og Ola elgjeger med 45 år i skogen bare skal holde kjeft fordi han ikke synes det er ordentlig jakt å skyte dyr som er innegjerdet Verden vil bedras! Jeg slutter aldri å forundre meg over denne enten eller holdningen. Hva om denne "jegeren" også har mange tiårs erfaring i Norge med både elg, hjort og rådyrjakt. Mister han/hun da all troverdighet som storviltjeger når de en og annen gang i tillegg reiser til Afrika på trofejakt...? Eller hva om Ola Elgjeger med 45 års erfaring hadde reist dit og kommet hjem og sagt at dette var jammen en spennede og flott opplevelse? Hva i herrens navn skulle en si da ?

Tankevekkende historie Shadob. Dette er noe vi alle kan lære av og ta med oss i felt, og det kan skje med hvem som helst. Dyr som står helt stille i skogen er ofte vanskelige å se, og med all fokus på den dyret en skal skyte kan slike situasjoner oppstå. Når det gjelder kommentaren om kuler som går gjennom kontra de som stopper i dyrekroppen, er mitt valg klart; jeg ønsker gjennomskyting.

Artig historie dette Mork Ellers er det møkkavær her helt nord på Nordmøre, så jeg fyrer i ovnen og lar hjort være hjort. Har skjært ned kalven i dag, den veide 33 kilo, masse god mat Har også meld fra om flått på www.flattogflue.no, kalven hadde bortimot 40 stykker på innsida av lår og frambein

Jeg er fortsatt med , og lurer litt på det samme som MV angående tykkelsen. Fallkniven H1 er 5mm og den er ihvertfall "tykk nok" i bladet. Hvis dette skal være en jaktkniv og ikke survival/allround turkniv vil kanskje 4 mm vært det ideelle?

Da henger kalven til modning, datt kl seks i dag tidlig. Har kolle og spissbukk igjen.

Samme her, regn, regn og regn i store flak nærmest horisontalt. Ingen hjort å¨se, de ligger nok i tettskogen og venter på bedre vær. Men mikkel rev er stadig på besøk...

Selv blandt de profesjonelle innen jakt/safariindustrien i Sør Afrika er det delte meninger om klientellet som kommer for å jakte. Noe denne kopien fra en annen jaktside jeg frekventerer viser. Jeg har i grunnen ikke tenkt særlig over hvordan Outfitterne og PHéne ser på oss klienter, men tydeligvis er vi ganske så forskjellige. For min egen del betyr størrelsen på trofeet lite, det er jaktopplevelsen og eventyret som teller. Leeukop Safaris Location: Zululand HUNTER vs COLLECTOR? I always place hunters in one of two categories, Hunter or Collector. Unfortunately there seems to be an ever growing number of Collectors out there today who are always competing with friends and colleagues as to who has the most "inches". As a PH I do not enjoy guiding a Collector, as the whole essence of the hunting experience is lost in the chase for "inches". The most satisfying client is the Hunter who wants to experience the total hunt; enjoying the bush, stalking and generally pitting his/her skills against that of the animal. The Hunter is happy with a good representative of the species, and takes great satisfaction in the memories of the total hunting experience. Invariably you build a long lasting friendship with the Hunter, but you never seem to hear from the Collector again who has moved on to the next big trophy. Hunter vs Collector? The Hunter wins hands down in my book! __________________ NIEL Leeukop Safaris - South Africa

Det er på tide å investere i nye piggdekk til "pikkisen". (L200, 2005 mod) Originalt sto det på Cooper Discoverer M+S 265/70 R16. Min erfaring med disse dekkene er at de er litt for brede på sørpe og løs snø. De har en tendens til å "svømme" litt. Jeg kjører en del på bare veier ved kysten som plutselig blir klink is for deretter å snø ned noen dager for deretter å regne vekk igjen. Alt dette skjer gjerne i løpet av samme uka, og så er det på´n igjen. Har blitt rådet til å kjøpe smalere dekk, men jeg ønsker samme høyden/bakkeklaring. Kjører også noe på dårlig brøyta, og delvis ubrøyta skogs/traktorveier når det blir snø sent i jakta. Forslag til størrelse og merke? (som dere skjønner...dette har jeg lite greie på... )

God reise, god jakt og nyt opplevelsen

Flotte bilder C.E.A, snakk om staselige dyr. Det er noe regalt over hjorten, reisningen, måten den holder hodet på, måten den forflytter seg på i terrenget... Den storingen var skikkelig karslig, lenge mellom hver gang en får glimt av en slik en. Postene er ryddet for kvist og kvas, så nå er det bare å vente...

Jeg har vanligvis stor sans for det C.E.A skriver, men som han selv sier blir dette veldig forenklet. Mulig jeg oppfattes som om jeg går i forsvarsposisjon, men når det gjelder mange "motargumeter", antas det og konklusjonene bærer tydelig preg av det. Slike forenklede forestillinger som C.E.A har av jakting med guide/PH er nok intrykket som har festet seg hos mange. Virkeligheten kan kanskjet være slik enkelte steder, men de lille jeg har sett harmonerer overhodet ikke med det intrykket. Realiteten er at en utenlandsk jeger i utgangspunktet ikke har lov å jakte på egen hånd uten at det er en PH med.(gjelder ihvertfall RSA som jeg har besøkt) Dette har flere årsaker, både forsikringsmessig, forvaltningsmessig og ikke minst sikkerhetsmessig. Det finns skapninger i bushen som både biter, stikker, stanger og tramper. I tillegg er outfitter/grunneier interessert i at kunden får uttelling, de er jo det de tjener penger på. Når det gjelder å finne dyr har de nok en ide om hva som finnes i området, men ikke i større grad enn de storhjortene eller elgoksene som lokale jegere her hjemme vet rusler rundt i skogen. Igjen, dette er basert på min svært begrensede erfaring. Greit nok at folk har motforestillinger til trofejakt og den jaktindustrien som florerer i mange land, og at en selv ikke kunne tenkt seg å jakte på denne måten. Men det blir litt for banalt når de av oss som finner glede og spenning i slik jakt blir tillagt en god del negative menneskelige egenskaper. Det generaliseres over en lav sko, og det kommer katagoriske utsagn som mangler hold i virkeligheten. Det virker også som om det er de som ikke har utøvd slik jakt som har de sterkeste meningene/motforestillingene. Jeg har kun argumentert ut fra de få turene jeg har hatt i utlandet og mine erfaringer i så måte. Når det gjelder trofejakt i Norge har jeg ingen erfaring i det heletatt. De eneste jeg har tatt vare på er min første elg (halvannetåring med fire takker), og en liten sekstakker av en råbukk. Begge disse ga meg utfordrende og flotte jaktopplevelser for mange år siden. Når jeg ser på disse to gevirene er fortsatt jaktopplevelsene krystallklare som om det var i går det skjedde. Kanskje det er litt av vitsen med å ha trofeer, minner om gode opplevelser?

Takk Helga Mari..., så enkelt var det Da er boka ihvertfall bestillt, denne gleder jeg meg til å lese

Finner ikke boka, søker og søker, har du en link Mork?

Da er IMR 4350 testet. Ladet opp 300 grn Hornady SP og 300 grn Woodleigh PP med 78 grn. Begge ladningene ga ca 800 mps i snitt skutt med Ruger Hawkeye African, 22" løp. Av en eller annen grunn hadde jeg satt kulene litt for langt ut slik at friflukten ble minimal (et par Hornady berørte faktisk bommene). Dette gikk litt ut over presisjonen. Da dette ble justert kom også presisjonen, tre skudd samlinger på ca 35 mm fra benk på 100 m. Lett rifle og sprek rekyl, så jeg er godt fornyd med dette. Har en tendens til å trekke det tredje skuddet litt ut, går på konsentrasjon tror jeg. Samme skjer også med de andre riflene jeg skyter, for lite mengdetrening mest sannsynlig. Storviltprøven med denne rifla gikk flott, 5 skudd i ei klyse midt i sirkelen. Riktignok på andre forsøket (dro ut første skuddet i den første serien, ukonstentrert avtrekksfeil fra meg...ergelig ) Det satt på streken opp til venstre men elektronikken registrerte det som bom, de andre satt der de skulle. Da er alt klart for nordlandselgen

Prisverdig tiltak, godt formulert og gode spørsmål. Synd det ikke ble sendt ut for en god stund siden slik at vi kunne hatt svarene allerede (fra de som svarer). Jeg skal forhåndstemme i dag på grunn av reise, og har allerede bestemt meg, men dette skal bli interessant å følge med på.

Jeg lurer på følgende; vil min anseelse som seriøs jeger i Norge ("kjøttejeger", som jeg har vært i + 30 år) få seg et skudd for baugen hos trofemotstanderne/skeptikerne fordi jeg også går åpent ut og tilstår at jeg finner trofejakt (i organiserte og lovlige former) både spennede og utfordrende? Videre antar jeg at de aller aller fleste nordmenn / damer som reiser til utlandet på trofejakt, samtidig er seriøse kjøttjegere i tillegg. Dere som da tillegger oss negative moralske og etiske holdninger, ville dere hatt store motforestillinger til å hatt oss med som jaktkompiser på elglaget eller hjortelaget?

Støtter Ravntinds gode oppsummering, og Sako 30-06 og de andre som ser at utfordringen med en ny våpenlov, ikke er å argumentere for "væpnet milits", men å bringe til torgs fornuftige argumenter i forhold til politikere fra alle fløyene.

Tron Når det gjelder de amerikanske buejegerne i campen, jaktet de i et spesiellt område som tilrettelagt kun for den type jakt. Området var svært, flere titusen hektar, men besto av mange vannhull med skytetårn eller andre former for skjul. Kan vel sammenlignes med når en jakter hjort eller rådyr fra skytestiger/tårn på innmark eller langs trekkruter her hjemme... Jeg orker ikke ennå en gang å fortelle i detaljer hvordan jeg jaktet, men tro meg når jeg sier det var "fair chase" selv om farmene var inngjeret. Den ene var i tillegg en av de største kvegfarmene i distriktet rundt Ellisras, hvor stor den var tør jeg ikke gjette på en gang. Her levde dyrene sitt naturlige liv fra fødsel til død. Det TV-programmet du refererer til så jeg også, og jeg kjente meg overhodet ikke igjen. Når det gjelder ditt ønske om at trofejakt skal dø ut av seg selv, vil også en masse arbeidsplasser, store mengder kjøtt/proteiner, og sannsynligvis en del av antilopeartene i ihvertfall Søør Afrika dermed forsvinne. I dag kan flere av artene takke jaktindustrien for at de eksisterer, bla sable antilope og black wildebeest. Med en pris på hvert dyr er de verdt noe, i det øyeblikket de ikke jaktes på er de en pest og en plage for grunneierne som kunkurrenter for beite for kveget, eller at de ødelegger grønnsaksavlingene. Om vi her i det høye nord ønsker at en slik industri (som trofejakt er for grunneierne) skal legges ned og forsvinne ut fra vårt "jaktetiske ståsted", må vi samtidig ta det med i regnestykket som jeg referer til i avsnittet over. Har vi noen moralsk rett å sette begrensninger for denne industrien/næringen/kapitaltilførselen/arbeidsplassene i et annet land ut fra hva vi liker eller ikke liker? Så lenge slik jakt er legal og forgår i ordnete former som kommer lokalsamfunnet tilgode, har jeg ingen motforestillinger til å utøve den. Andres oppfatning er ikke uviktig, men så lenge jeg har mitt på det tørre lar jeg ikke andres følelser (som kanskje i tillegg er basert på feilaktig informasjon) styre utøvelsen av min jakt. Klarer de som har motforestillinger til trofejakt å stoppe denne, eller gjøre det så vanskelig å utøve den at folk ikke orker styret med å reise på slik jakt, ja hva blir det neste som skal stoppes på grunn av "omdømme"? Jaktmotstanderne gir seg ikke halveis, de vil sannsynligvis stå på til det kun finnes statlig ansatte jegere igjen. Og bare for ordens skyld Hans kristian, i Norge er jeg kjøttjeger så god som noen. Nå strever jeg med råbukken, snart begynner hjortejakta, utpå høsten blir det sannsynligvis en tur til Nordland som gjestejeger på et elglag og etter jul blir det rype og hare i Nordland. Så jeg er ikke en som skummer fløten, jeg er i aller høyeste grad både og.

I mitt hode er hooligans og casuals i forhold til fotballfans, det samme som en tjuvjeger/poacher er for en jeger.

Om det kun er kjøttjakt/predatorjakt/pelsjakt som skal være akseptabelt for å kalle seg jeger i Noge, er jeg redd vi er en ganske så splittet gruppe. Denne tråden har avslørt til dels sterke meninger og følelser, noen av nesten fordømmene karakter i forhold til de av oss som også liker Sport Hunting/Trofejakt. For meg blir det hyklersk å benkte at jakten i ytterste konsekvens, dette å overliste byttet, er fasinerende, og i gitte situasjoner vil være mitt eneste motiv for å jakte . Hvorfor skal jeg ikke få gi utrykk for det og kunne stå like rank som den som kun jakter for kjøttet, og bli like mye respektert som jeger? Trofejakt er anerkjent som jaktform over det meste av verden, og hvis vi velger å ekskludere denne jakten med utgangspunkt i vår egen "jaktmoral" her på berget, gjør vi oss selv en bjørnetjeneste. Da skaper vi det MV viser til, nemlig splid, usakligheter, de og oss holdninger, og opptrer utad som en splittet gruppe i intern konflikt. Hvis en "kjøttjeger" har store betenkeligheter med at jeg reiser til utlandet på trofejakt, hvordan tror dere en ren DFS skytter eller NS-skytter uten røtter i jaktmiljøet vil oppfatte dette? Tror dere min jegerpreferanse vil mane til samhold og forståelse? Det eneste vi har tilfelles er kanskje det at vi fyrer av et kruttvåpen mot et mål. Klarer vi ikke å vise en smule toleranse og respekt for jegere som velger en annen form for jakt enn det vi selv mener er den eneste og riktige vil sneversynet og splittelsen seire. Vi kan være uenige uten å nødvendigvis fordømme. Jeg fikke en PM som sammenligner mine trofeer på veggen med underbuksene fra horene en har ligget med på en bordell. Da viser en virkelig toleranse og romslighet innefor det utvidede begrepet jakt.

En interessant observasjon i denne diskusjonen er at mange har et negativt forhold til det som på engelsk heter Sport Hunting. Dette er jakt hvor det eneste motivet for jegeren er å få en spennende/stor/annerledes jaktopplevelse. Kynisk kan man si at det består i å snike seg innpå et dyr, avlevere et drepende skudd (eller flere), ta bilder, få preparert trofeet og få det på veggen hjemme. I utgangspunktet er han/hun ikke interessert i kjøttet overhodet, kun jaktopplevelsen og i de fleste tilfeller, trofeet. Som dere alle vet har dette i et utall av år vært drevet i Afrika. Når de første trofejegerne fra Europa og senere Amerika begynte på frekventere østafrika på jakt etter elefant, løve og bøffel vet jeg ikke. Men at dette har vært tildels stor industri i lang tid er det ingen tvil om. Dette er så fjernt fra norsk kjøttjakt som det går an å komme. Overhodet ikke sammenlignbart med den "jegeretikk" vi er opplært i, hvor det å jakte for mat/pels/predatorkontroll er det eneste saligjørende. Kanskje derfor det skaper sterke motforestillinger fra enkelte. På grunn av at verden er blitt mindre, folk har mere penger, forholdene er bedre tilrettelagt, er det blitt vanlig også for Ola Nordmann å foreta rene trofejaktreiser.. Dermed får vi dagens jaktrapporter og trofebilder midt i fleisen. At det skaper avsky og hoderysting hos de "rene av hjertet" forstår jeg godt, men for min egen del sier jeg som Ole Brumm, "ja takk begge deler".

Har Helle sin samekniv og er meget godt fornøyd. Kan kvesses til barberingsmodus, og er fin å hogge med også. Skaftet var ikke helt i min smak (for tykt), så det ble slanket litt.

Gratulerer, gratulerer! Da er vel du hekta også

Det blir tatt alt for lite bilder på en slik tur, det oppdager en når en kommer hjem. men jeg har da noen: Campen sett nede fra Limpopo elven Fra baksiden med hovedhuset Bush veldt Limpopo River, grenseelv mellom Sør Afrika og Botswana Middag, resten av gjengen var amerikanske buejegere. Du ser de spiser med capsen på Torner, disse var det overalt Camp fire med en kald øl Bushbucken klar til flåing på slaktehuset, Outfitter Clive Perkins og PH Thiuns Pretorius diskuterer videre strategi Min tracker / skinner Kenneth med min waterbuck Lunchpause med utsikt mot en nesten tørrlagt Limpopo River Giraff familie Her gir vi bort en warthog til noen farmarbeidere. Grisen ble skutt av min PH på hans farm da den herjet og stjal mat blandt kyrne hans. Det ble stor fest og grilling den kvelden Gjengen klar til hjemreise. Åtte amerikanere, en normann, outfitter Clive og PH Edward, alle fornøyde med safarien