Trond

Rent bortsett fra det Larson, så har du helt rett. Det er en norsk bondeøks. Jeg hadde en fra før (en tvilling?) som sikkert følte seg temmelig ensom, men nå har den fått noe å leke med: Men hva slags bondeøks er så dette?

Ingen arabiske tegninger her som jeg har sett, men et par løktårn eller lignende...

Jeg frekventerer endel utenlandske auksjonshus og det hender at jeg snubler over noe jeg finner interessant. Det siste jeg snublet over var noe jeg fant i Italia - en russisk greie, eller? Hva er det som gjorde at jeg syntes at denne var så interessant at jeg kjøpte den for tre ganger høyeste antatte verdsettelse og fortsatt går og smiler? http://www.czernys.com/auctions_lot.php?oggetto=46070&asta=38〈=eng

Hva med å legge inn kjøp/salg/byttegruppe for gamle våpen på Handelskammeret?

RB sveivpatentet til Hans Cornelius Larsen var fra 1887...

Børsa hos Eek er en fallblokk, denne er en vri på en rulleblokk. De er riktignok utviklet av samme mannen og har dermed et visst slektskap, men vidt forskjellige mekanismer. Nei, den er neppe sterkere enn en standard rulleblokk. Jeg har rett og slett ingen idé om hvorfor han tok utgangspunkt i noe som virkelig var enkelt og funksjonelt og kompliserte det opp til noe jeg antar var en smule mindre funksjonelt og i hvert fall vesentlig mer komplisert. Det er nettopp derfor jeg tiltales så overmåte av Larsen, han gjorde mye rart og en gang gjorde han...

Sorry, dere to siste tar helt feil. Tennstempelriflen på Eek er en belgiskprodusert Larsen som ble solgt i bøtter og spann gjennom en rekke norske børsemakere - Hagen, Hesselberg, Torgersen, Eriksen - bare for å nevne noen. Disse satte navnet sitt på dem. Folk tror derfor at de også var produsenter av børsene, men de var kun forhandlere. Hesselberg laget riktignok noen tennstempelrifler selv, men de var temmelig annerledees. Jeg vil tro at minst 75 % av alle tennstempelrifler i Norge er av denne ene belgiske modellen og det skulle ikke forundre meg om det var produsert nærmere 20 000 av den.

Dette er turistsøppel, antagelig fra Marokko, men låsen kan være en original ett-eller-annet (britisk?), pipen ser ut som om den muligens har hatt en hengslet ladestokk og kan dermed også være ett eller annet originalt. Kreasjongen som den nå fremstår er derimot nesten fascinerende uinteressant.

Jeg har sett halvslitne varianter av denne gå for godt over USD 2000, hvilket er en klar tullepris. Men, som du skriver, dette er en litt sjelden bajonett, det er den lengste "moderne" bajonetten produsert på Kongsberg og den er veldig spesiell i og med at det bare er treverk på den ene siden av grepet etc. En verdi på mellom kr 4-5000 er antagelig fornuftig på den du beskriver.

Dersom de er et av Krigsskolegeværene er det temmelig sjeldent, er det i tillegg i god stand er det også temmelig verdifullt. På grunn av at stand teller såpass mye ved verdsettelse, vil jeg ikke anslå noe prisområde. Det jeg kan si, er at et tilnærmet strøkent eksemplar fort oppnår kr 40-50 000. Dersom dette er et Krigsskolegevær, er det utvilsomt ombygget med nytt sikte og ny bajonettklakk i 1857, problemet er bare at uten tilstrekkelig innsikt er det veldig vanskelig å skille det fra M1857 prøvemodellen for Kongens Garde i Stockholm (også den svært sjelden, men på ingen måte så verdifull) og den temmelig vanlige M1859 modellen so9m det nærmest "flyter av". Til sammenligning, en meget bra M1859 oppnår neppe kr 10 000 såfremt den ikke er så godt som fabrikkny. Sannsynligheten taler dessverre for at det kan være en slik. Bildet viser en temmelig sliten M1859 kammerlader. Hva er serienummeret, hvor lang er børsa fra kolbekappe til munning - og hva med et bilde?

Det finnes skikkelig fine kammerladere, men det begynner å bli langt mellom dem. Her er noen av mine: Den til venstre er en M1846/55, de andre M1949/55 eller M1855. Den lengst til høyre har fortsatt arsenalfettet.

Dersom kammerladeren er så strøken som jeg får inntrykk av at den må være, er det nesten synd & skam at den blir skutt med. Jeg kjøper den gjerne med mellomlegg mot en som er en grei "skytter", men ingen "samler" (ingen rust, dårlig finish, bra pipe, men hakk, riper og småskader i kolbe). Virkelig gode kammerladere er sjeldne, selv M1849/55 som er en av de tre vanligste.

Følg med på finn.no og qxl.no eller legg en gratis annonse på markedet på svartkrutt.net.

Kjøp en svensk M1867, de er bedre i kvalitet enn de norsk (stålpipe og ikke jernpipe) og en skikkelig god en bør ikke koste mer enn 3-4 tusenlapper. En Kongsberg i samme stand vil fort komme på ca 10 lapper.

Fra kr 500,- og oppover - helt avhengig av tilstand, om den er Colt produsert og hvilket utstyr (gravyre o.l.) den måtte ha. Som spørsmålet er stilt, kunne du faktisk nesten like gjerne spurt "hva er en revolver verdt" eller "hva er et skytevåpen verdt".

Er det kanskje et katana sverd du mener? En krigsprodusert katana med maskinert klinge - kr 2-3 000, en krigsprodusert katana med gammel klinge, vesentlig mer, en krigsprodusert katana med signert klinge med kjent signatur, enda mer til mye - dette under forutsetning av at den er komplett med balg og at det ikke er gått skår av eggen eller er rust. Du finner noen villedende optimistpriser her: http://militaryitems.com/store/index.php?main_page=index&cPath=269_288. Trond Schønning kan sikkert hjelpe deg bedre enn jeg kan.

Sannsynligvis belgisk fra rundt 1850-1870, går ofte under betegnelsen av sekkepistol på grunn av utformingen av skjeftet. Billig den gang den var ny og bør ikke være veldig mye dyrere i dag. De finnes i store antall.

Når jeg verdivurderer er det gjerne tre ganske så forskjellige verdier jeg setter på et våpen. Den ene er en salgsverdi, denne ligger gjerne på 70-75 % av auksjonspris inkl. 20 % salær og gir i praksis den potensielle selgeren noe mer enn om han hadde solgt den via en "vellykket auksjon". Den andre er samlerverdi. Den verdi jeg opplever at et våpen vil ha for samlere. Denne kan i enkelte tilfeller ligge godt over oppnådde auksjonspriser, andre ganger langt under. Årsaken er at samlere av og til er sløve og ikke oppdager perler på auksjoner, andre ganger at det er et våpen med høy dekorasjonsverdi og minimal samlerverdi (f.eks. kammerlader med kappet skjefte). Den tredje er reanskaffelsesverdi - for kjøp innen "rimelig tid". Denne skal og bør ligge godt over de to andre verdsettelsene og er den man bør oppgi i forbindelse med forsikring. For å konkretisere dette med Norges vanligste flintlåspistol - M1772. Denne har, etter min mening, en objektiv samlerverdi på ca kr 12 000, men selges ofte på auksjoner for opp mot kr 20 000 inkl salær. Den siste jeg kjøpte, for et par uker siden, var tilnærmet strøken og kom meg på snaut kr 9000 inkl moms levert Norge: http://www.hermann-historica.de/auktion/hhm65.pl?f=NR_LOT&c=2456&t=temartic_S_GB&db=kat65_s.txt. Men dette påvirker likevel ikke verditakseringen min. Dette var bare flaks - eller noe slikt. Hvordan vil jeg så verdsette denne? M1772 har en historisk godt etablert verdi på (minst) kr 12 000, i dette tilfellet blir derfor salgsverdien kr 12 000. Samlerverdien vil jeg sette til kr 12-13 000, mens reanskaffelsesverdien vil jeg sette til minst kr 20 000. Hadde jeg kjøpt den av en privatperson i Norge, ville jeg ha betalt kr 12 000 for den i denne standen, men på auksjon eller i antikvitetsforretninger er det "lov" å legge budene så lavt som mulig, men slik at man likevel får gjenstanden. For så å ta et noe vanskeligere eksempel - M1740 pistolen. Denne er sjelden og har hatt en etablert samlerverdi på ca kr 25 000 i årevis, men merkelig nok omsettes den for tildels mindre enn M1772 på auksjoner. Jeg har sett strøkne eksemplarer gå for tilslag på kr 15-16 000 på samme auksjon hvor en M1772 gikk for over kr 17 000. Den siste jeg kjøpte, fikk jeg for ca kr 15 000 inkl. salær - jeg kjøper en del i utlandet. Til tross for at jeg her er noe uenig med meg selv - ville jeg her ha satt salgsverdi til ca kr 20 000, samlerverdi fortsatt til kr 25 000 og reanskaffelsesverdi til kr 35 000. Det vil kunne vise seg å være vanskelig å få kr 20 000 for den. Og så et lite stikk til lurendreierne. På de aller fleste militære våpen er det klare, etablerte verdier. Dersom man har brukt mye tid og penger på å bygge opp kunnskap, kompetanse og bibliotek, er det "lov" å kjøpe billig, men det er ikke lov å snyte og bedra. Kjøper man en gjenstand for under ca 70 % av etablert markedsverdi for gjenstanden, er dette etter min mening å snyte og bedra. Ved f.eks. en tilslagspris på kr 10 000, må kjøperen ut med kr 12 000 og selger får typisk kr 8 000 - eller 66,67 % av det kjøperen betaler. Går man derfor under 70 % av markedsverdi, føler jeg at man rett og slett bedrar selger - såfremt ikke selger er et auksjonshus eller en antikvitetshandler som allerede har "svindlet" den opprinnelige eier - da er som nevnt, alt lov. Det eneste unntaket er om man kjøper en samling på 15-20 våpen eller flere, da bør man tilby minst 70 % for det enkelte våpenet, men en viss kvantumsrabatt bør kunne oppnås (det er neppe alt som er like interessant for den enkelte). Kommentarer imøteses.

Jeg regnes nok for å ha litt peiling og har noen våpen, men i likhet med mange andre er jo også jeg en grådiggris. Jeg legger bare ikke skjul på det.

Meg bekjent, er Trond Schønning på Blomqvist den eneste "autoristerte" takstmannen på våpen. Han er kunsthistoriker med en imponerende grad innsikt i DkN og norske våpen. Han har arbeidet på Blomqvist i en årrekke og har brukt de siste ti årene på å spesielisere seg på våpen. Men - det koster. Jeg vil i utgangspunktet ikke ha benyttet meg av en samler, dels fordi vi gjerne har en "skjult agenda" og dermed ikke er helt til å stole på, dels fordi de fleste av oss stort sett bare har spisskompetanse innen et relativt snevert område. Men, en seriøs samler vil i hvert fall kunne fortelle deg hvilke modeller det er snakk om.

Kan stemme. Rick hadde kreft da jeg "snakket" med ham for noen år siden. Han ville ha USD 12 000 for børsa - og det opplevde jeg som "litt i overkant".

Todd? Han heter vitterligen Rick. Kanskje det er minst to av dem "over there"?

Dette er forgjengeren til Krag Petersson riflen, men det jeg finner skikkelig interessant er at til tross for at dette er et soleklart tyveri av patentene til Hans Larsen, fikk Krag likevel patentert den. Krag var en "stor mann" allerede i 1870. Kan det ha vært grunnen til at han fikk patentert det andre hadde patentert på 5-6 år tidligere?

Imponerende Cogito, imponerende! Men hva ble det så ut av denne kreasjongen?

Hva i all verden er dette? For å gjøre oppgaven litt enklere, kan jeg opplyse at den vist på det øverste bildet er et militærgevær og at den versjonen på midten i bildet under er samme børsa i sliten sivilutgave.