Trond

Jeg er redd for at direktetoratet har rett mht. Larsen salon-geværet. Det er beregnet for eikenøtter, riktignok i forna dagers variant. Som jeg selv tolker loven er dette helt på trynet, men korrekt. Jeg synes også at det er uheldig at man går etter produksjonstidspunkt og ikke etter modelltidspunkt.

Som jeg forstår forskriften, er det to kriterier som må oppfylles for at våpenet skal være fritatt for registrering: 1. Det enkelte våpenet må være produsert før 1890 (mot tidligere da våpenmodellen skulle være fra før hhv. 1885 og 1873, produksjonstidspunkt var uinteressant). 2. Våpenet skulle være beregnet for svartkrutt ammunisjon. Dette innebærer f.eks. at de siste, produserte Jarmann riflene til det norske forsvar nå er blitt registreringspliktige og at samtlige .22 våpen er registreringspliktige uavhengig av produksjonstidspunkt (opprinnelig skytebomull som ikke er svartkrutt). Dersom våpenet opprinnelig er produsert for svartkrutt og ble produsert før 1890, men også kan skyte røksvakt, er det etter min mening ikke registreringspliktig. Når det gjelder mine erfaringer med skyting, forskjellige kalibre og lignende, må disse betraktes som så godt som ikke-eksisterende. Jeg har avfyrt ett eneste skudd de siste drøye 30 år (med en flott, gammel kassepipe tilhørende Jegeren Justenæs som var så tung at han måtte holde opp forenden av pipen).

Det er særlig cal .22 innlegget mitt var myntet på - trådens første postinger.

Vær oppmerksom på en veldig vesentlig ting her - disse pistolene/revolverne kan faktisk være registreringspliktige iht. den nye våpenloven! Det er kun svartkruttvåpen fra før 1890 som er fritatt for registrering og her inngår bl.a. ikke cal .22. Disse var i utgangspunktet avfyrt med skytebomull - og det er ikke svartkrutt! Eikenøtter fås også fortsatt kjøpt. Jeg har hatt en "multibrevutveksling" med Ståle Svendsen i Politidirektoratet om avregistrering av et Hans Larsen salon-gevær (eikenøtter med skytebomull, antagelig fra ca 1879-1882 beregnet på skiveskyting i salonen - innendørs) det siste drøye året. Min påstand var at dette ikke var registreringspliktig etter den gamle forskriften og derfor burde avregistreres. Hans påstand ble, etter hvert, at det var registreringspliktig etter den nye forskriften i og med at det brukte skytebomull og ikke svartkrutt samt at i og med at det var snakk om en overdragelse, var det den nye forskriften som "vant". Opplegget mitt her var at avslaget skulle ende i et søksmål fra min side for å skape presidens (og nedtur for Ståle Svendsen, Politidirektoratet), men det siste brevet fra ham om at skytebomullen ikke var svartkrutt torpederte beklageligvis opplegget mitt fullstendig. Han hadde rett, dessverre, slik forskriftens bokstav er formulert. Vi må bare pent erkjenne at de som har formulert har brukt hodet - veldig! Den gamle forskriften var mer enn bare intelligent, den nye er, dessverre, nærmest genial. Dersom man har uregistrerte våpen fra før 1885 (geværer) eller 1873 (pistoler og revolvere), er disse ikke registreringspliktige for eier som har hatt dem siden før 1.7.2009, men ved salg/overførsel til andre kan det vise seg at de blir registreringspliktige. Ut fra forskriftens formulering, er dette en viss lemping av våpenloven, men i praksis er det også en skjerping. Tidligere konsulent Stian Sørlig i Justisdepartementet (1970-tallet) holdt i sin tid et foredrag i NVS om våpenloven og på spørsmål om Remingtonkarabinen M1891 var registreringspliktig, svarte han at det var den ikke i og med at det ble benyttet låskasser fra M1867 modellen. Kaliberendringen og ombygningen for øvrig var her uinteressant. Som jeg nå tolker loven, er disse nå antagelig registreringspliktige, mens de tilnærmet identiske M1888 modellen ikke er det. For å provosere litt - mine M1891 er ikke registrerte og dersom denne provokasjonen skulle resultere i anmeldelse, vil forsvaret mitt være Stian Sørlies uttalelse (jeg har vitner på hva han sa på NVS møtet, selv om han påstår ikke å huske dette - jeg har snakket med ham om dette i senere tid). Jeg har for øvrig hatt mine eksemplarer fra lenge før den nye forskriften trådte i kraft, så... Og så grunnen til dette lange og antagelig, for de fleste, kjedelige innlegget. Det er tydelig for meg at det er mange som ikke forstår at den nye forskriften i realiteten er en skjerpelse av loven ved overdragelse samt å opplyse at "belønningen" for å ha et uregistrert registreringspliktig våpen er blitt noe man ikke bør trakte etter. Les forskriften skikkelig på http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-06-25-904?q=v%C3%A5pen. De som har formulert dette er vesentlig glupere enn meg (og kanskje enkelte av dere andre også)! Når jeg finleser forskriften, er det tydelig at jeg (også) kan risikere at det viser seg at jeg kanskje kan ha noen "svin på skogen" (Remington karabin M1891). "Belønningen" for å drite seg her er ikke på noen måte verdt prisen, så les forskriften nøye og pass på at du følger den!

Kaliberet tilsier at den er fra 1880-tallet og dermed etter alle solemerker en belgier. Så, hva kan forklaringen være? En ny pipe levert av de nye butikkeierne på et "gammelt våpen" (stokken er utvilsomt en Hans Larsen stokk)? En "nesten" ferdig rifle som fulgte med på kjøpet ved overdragelse av butikken, det eneste som manglet var gravyren på pipen? Det blir bare spekulasjoner fra min side herfra. Hadde jeg vært i Oslo og med denne riflen, kunne jeg antagelig ha sagt litt mer.

Denne var mer enn litt gøy - og jeg er antagelig en smule på tur her. Sitter på hytta uten våpen eller referanser, men her er det ting som "ikke stemmer" med "min virkelighet". I utgangspunktet er dette en typisk belgiskprodusert Larsen fra rundt eller litt før 1880. Men det er endel som tyder på at så enkelt er det ikke med denne. Den ser ut til å være fullstendig identisk med de to øverste av disse i låsen, Men da skulle den ikke ha hatt teksten "Larsen Vaabenforr." på pipen. Larsens rifler ble merket Hans Larsen, Drammen/Hans Larsen, Kristiania, senere med Larsen & Fils og noen med Larsen Rifle Co. Da Larsen kom i gang for alvor i Belgia, hadde han to utsalg i Norge, ett i Kristiania og ett i Drammen. Jeg kan ikke huske noensinne å ha sett en rifle merket "Larsen Vaabenforr.". På slutten av 1880 solgte han riktignok forretningen i Kristiania og der fortsatte de å merke med Larsen Vaabenforretning, Kristiania på masseproduserte no-brand belgiere. Min mavefølelse er at dette er et skjeftet skåret i Norge, antagelig i Drammen. Kan du ikke sjekke om det står ELF i en oval på pipen, antagelig under forskjeftet? Dersom dette hadde vært en overligger som hadde blitt solgt gjennom Kristianiabutikken, burde den hatt et annet navn. Dersom dette er en supertidlig variant fra Drammen, burde den hatt et annet navn. Mulighetene for skallethet er etter dette - store!

Det var en 1834 Enger pistol, men den er ikke en av de tre pistolene jeg nevnte.Men Enger pistolen er blandt de fire perk. forsøkene som ikke resulterte i noe.

M1834 muskett kom som flintlås i 1834 og var den siste muskett flintlåsmodellen til det norske forsvaret, men jeg vet ikke om den noensinne ble utlevert i noe antall innen den ble gjort om til perkusjon. Jeg har faktisk aldri sett en M1834 i flint. Se også: http://norskevaapen.no/?p=1460. Det ble også laget tre pistolmodeller på denne tiden, alle visstnok i flint, men jeg har tilgode å se andre enn M1831 i flint, så det er mulig at de to andre heller ikke ble utlevert i noe antall før de var gjort om til perkusjon. Det er for øvrig en av disse to jeg spør etter i forbindelse med M1772/1855.

Det er helt riktig, men hvordan i all verden klarte du å se det på det bildet? Imponerende! Jeg er ikke sikker på om jeg hadde klart det. Her er et par litt mer avslørende Malmberg bilder: Så var det de to andre forsøksvariantene fra 1834? Noen som tar dem? Det burde være enkelt etter at Veidinn "avkledte" Malmberg'en. Og pistolen er det ingen som har prøvd seg på enda.

I håp om å blåse litt liv i tråden igjen, her er et bilde av ett av de fire forsøksvåpnene Hæren prøvde ut i 1834. Så var det pistolen da. M1772/55 er meget sjelden, med den artilleripistolen det ble for få av er også temmelig sjelden. Den er klin lik en annen norsk pistol, dog med ett unntak (bortsett fra serienimmeret).

Innertier! Du fortjener en sigar! Perkusjoneringen av Marinens våpen ble, såvidt jeg vet, approbert allerede i 1834 og Hæren kom først etter hele syv år senere. Hæren hadde riktignok noen forsøksvåpen i perkusjon i 1834 - hvilke? M1772/1855 ble produsert i et særdeles lite antall, formodentlig da det var blitt produsert for få i forhold til behovet for den tidligere modellen og at den ble svært billig i forhold til en ny produserie "fra scratch". Hva er modellbetegnelsen på den som skulle supleres og hva kjennetegner den fra de øvrige av samtiden pistoler?

164 personer eller i hvert fall besøk siden denne ble lagt ut grytidlig i morges og ikke ett eneste forslag om noe som helst???? Jeg hadde ikke tenkt å være nevneverdig hjelpsom, men nå ble vel alt soleklart for alle????

Den er sort, messingfestet og brukt i Norge, men av hvem og hva var det opprinnelig og når ble den bygget om etc.? Jeg kommer til å være lite hjelpsom i begynnelsen og ser gjerne at forumet korrigerer eventuelle innlegg selv.

G.Larson - neppe, den har f.eks. ikke muligheter for bajonett. Veidinn - dette er en omfattende sak. Jeg har endel på svenske greier, men her finnes det antagelig bedre kilder enn det jeg har så jeg overlater det svenske til "ekspertisen". På DkN og norsk har jeg plukket frem et utvalg av det jeg mener er viktigst. Jeg mangler omslag på Kay Nielsens: Danske Blankvåben, så den hadde bare blitt en grå flate som tok plass, men den er et utsolgt "must". Jeg fant heller ikke Svenningsen lille pistolhefte i farten, men det er også noe man bør skaffe seg. Hærmusets Årbok 1956 - Geværer og karabiner 1675-1750 eller særtrykk av denne Hærmusets Årbok 1960 - Geværer og karabiner 1750-1814 eller særtrykk av denne Hærmusets Årbok 1949-50 - Geværer og karabiner 1814-1940 eller særtrykk av denne Hærmuseets Merkekatalog 1960 Hærmusets Årbok 1951-52 - Pistoler og revolvere 1814-1940 eller særtrykk av denne Harald Sunde: Kammerladningsgeværer og karabiner for Hæren Nye Th Møller: Gamle danske militærvåben (er fortsatt i handelen) von Bergen: Våbenbog Hanevik: Norske militære geværer etter 1867 (er i handelen) Aarum & Sægron: Døllerbajonetten i norsk bruk Støckels I & II (I kom i 1938, II i 1942 - dansk) Dette er sjefsbibelen inner merker. Det er kommet en senere tysk utgave "Der neue Stöckels". Jeg har en lurvete av den gamle "til overs". Arms of the World 1911 - mer en kuriositet Innen blankvåpen bør man også ha Karlsen, Mathiesen og Ruud: Norske blankvåpen 1814-1940 og Melsæter: Norskbrukte marineblankvåpen. Disse "fikk ikke plass" på bildet.

Dette er kanskje heller en serie av nøtter enn én enkel en, og enkelt er dette uansett ikke. Først litt generelt om 1700-talls våpen. Våpendesign var en motesak! Ja, våpnene skulle selvfølgelig kunne skyte og også gjerne treffe en gang i mellom, men stil, utsmykning, detaljer etc. var nesten like viktig, særlig i første halvpart av århundret. Det kommer et klart moteskifte i militære våpen rundt 1750. De overdådige utskjæringen av kolber droppes, likeså de langsgående rillene på hver side av ladestokken. Rørkene forenkles. Rillene på avtrekkerbøylen forsvinner og det blir, kort sagt, mer våpen og mindre pynt for pengene. Bildet viser 8 1700-talls musketter. Den lengst til høyre er en, i denne sammenheng, så godt som fullstendig uinteressant "moderne" greie fra 1760-årene. Det eneste som kan være litt interessant med den er plaseringen av det bakerste rørkenet. Med unntak for M1788 skarpskyttermusketten er dette den plasseringen stort sett samtlige senere musketter får. Det er særlig de fem første fra venstre som er interessante i denne sammenheng, nr 6 og 7 er bare varianter av M1748/1841 med "nye" stokker og varierende forenklinger av nr 4. Nr 1 & 2 har dessverre fått erstatningsstokker på ett eller annet tidspunkt, antagelig før 1799, og særlig kolbekappen er antagelig blitt byttet eller sterkt modifisert i forbindelse med dette. Nr 2 (M1748) & 4 har original stokk (meget uvanlig på en M1748/1841). Nr 5 er en raring med originalstokk som jeg kommer tilbake til. For å begynne med å fokusere på nr 1 & 2. Hærmuseet laget en samlebetegnelse "musketter fra Fredrik 5. tid", men jeg bare ikke helt - sånn 100 % - overbevist om at dette er riktig. De var utvilsomt i bruk på Fredrik 5. tid, det er slått inn F5 bakerst på pipene, men... Moten var viktig på den tid og disse avtrekkerbøylene var mildest talt "dated" i 1746. Kan det være en annen forklaring? Børse nr 5 er også en underlig sak. Den er neppe en avkortet muskett, den har et helt annet forreste rørken enn jeg kan huske å ha sett på noen annen DkN børse, den har originalstokk og det ser ut som om den er fullstendig urørt etter produksjon og den ligger mellom M1785 artillerikarabinen og eksersergværene i lengde. Hva er så dette og hvor er den omtalt i litteraturen? Nr 5 helt til venstre på bildet, deretter to M1748/1851, et eksersergevær som "ikke når helt opp" og M1785 artillerikarabin helt til høyre. Nøttene er dermed som følger: Er det mulig å finne ut noe mer om nr 1, 2 og 5?

Ok, ok - skal ta et hint. Denne har nøyaktig samme betegnelsen som på Jarmannen, bare 103 år eldre. Betegnelsen er noe så enkelt som en M1785 artillerikarabin! I de "virkelig gamle dager" kunne karabiner være veldig mye lengre enn det vi ser for oss i dag. Ja, denne var vanskelig, veldig vanskelig. Jeg må tilstå at jeg ikke visste hva den var da jeg fikk fatt på den og jeg fant den heller ikke i litteraturen - i første omgang. En usedvanlig kunnskapsrik venn (som faktisk også hadde hatt denne på 1970-tallet) kjente den igjen og veiledet meg inn i litteraturens vidunderlige verden igjen. God helg!

Det gjør den, den er sogar nesten helt lik, bortsett fra én bitte liten bagatell. M1769 artilleri har rund pipe hele veien, mens denne er åttekantet den bakerste snaue tredjeparten. So close that it deserves a cigarillo!

Jeg regnet med at dette skulle være til stor hjelp for kreative hjerner, men det var tydeligvis ikke hjelp nok. Jeg kommer derfor med hva jeg tror må kunne betraktes som to særdeles ledende spørsmål: Hvor lang kan en 1700-talls børse være og fortsatt bli kalt en karabin? Innenfor hvilke(n) våpendisipliner var Jarmannkarabinen tiltenkt? Jeg regner med at det er enkelte som nå stønner og skjønner at det hele egentlig var avslørt for lenge siden???? Jeg legger ved bildet av Jarmann karabinen i fall den er gått noen hus forbi.

Ser slett ikke bort fra at du kan ha rett. Det virker som stokken går litt ned akkurat langs låsen og da er det nok herr Schou. Salongeværene kom også med rund pipe, stokk uten speilene og den enkle avtrekkerbøylen, den jeg hadde liggende blir dermed litt mer forskjellig. Men, som du sier, det var et himla dårlig bilde! Og børsa hadde like usynlig baksikte som flobbert'en.

That looks like a ,22 BB gun with a Flobert mechanism. If it is marked Larsen Våpenforretning, it is from after 1887 and probably from before 1895. This "solongevær" has nothing to do with gunsmith Hans Larsen, but they were bought in bulk from Belgium by the new owners of his shop in Kristiania (Oslo). The store was sold in 1887 or 1888 and there was a court case denying them the use of his name some time after this. I can't off hand remember what year the verdict came. Value? Low, probable usd 100 or there about.

Det er ikke en jegerrifle, den er glattløpet. Men du er særdeles i nærheten av approbasjonstidspunktet. Dette er en kokonøtt, noe med et ekstremt hardt skall som er vanskelig å trenge gjennom. Tips: Les det jeg har skrevet om sammenligninger meget nøye og vær mer enn bare litt kreativ. Tips: von Bergen har ikke denne modellen i boken sin. Her må man lete andre steder.

For å gi litt verdifull nattlig hjelp: Et lite tilleggstips. Denne har faktisk mye til felles med Jarmannkarabinen, når man bare ser bort fra endel mindre vesentlige ting: Opprinnelsesland, fremstillingstidspunkt, patron kontra munnlader, magasin kontra enkeltskudd, størrelse, utseende og litt annet slikt småtteri. Dette burde vel være til god hjelp?

Klingelengden er gjerne ett av kriteriene. En marinehuggert har sjeldent en klingelengde på mer enn 65 cm da de var beregnet på kamp på meget begrensede områder (et skipsdekk) med mye folk. Marinehuggertene var som oftest også temmelig enkle i forhold til landsoldatenes blankvåpen. Det finnes riktignok korte landsoldatklinger også, f.eks. den såkalte grenadersabel M1753 (som egentlig bare er en infanterisabel) og M1791 hirschfängeren som var en nedskåret M1750 rytterpallask. Men disse to sistnevnte var sekundærvåpen, det var musketten eller riflen som var primærvåpenet.

M1791 er forberedt til bruk med bajonett, det er ikke denne. M1791 har også en "griserompe" bak kinntreet, denne har verken kinntre eller griserompen. M1791 har også vesentlig større rørken. http://norskevaapen.no/?p=785" target="_blank Men du nærmer deg i tidslinjen. Et lite tilleggstips. Denne har mye til felles med Jarmannkarabinen, når man bare ser bort fra noen mindre vesentlige ting: Fremstillingstidspunkt, patron kontra munnlader, magasin kontra enkelskudd, størrelse, utseende og litt annet slikt småtteri. Det burde vel være til god hjelp?

Også et ganske godt forslag, regner med at du ser for deg bruk av pluggbajonett. Men heller ingen Cigar denne gangen heller. Som det står litt lenger oppe i tråden - dette er en 1700-taller.