Trond

Her er et bilde som viser forskjellen på M1849 baksiktet og M1855 baksiktet. Kammerladere til samling skal helst se ut som den til høyre på bildet.

Det er kanskje mange av dere som ikke vet hvordan det originale baksiktet til M1859 så ut, så her er et bilde av det originale til venstre og det 'nye' fra 1855 til høyre.

For med så ser det ut til at dette er en Lund med .22 mm innstikkspipe. I så fall er den registreringspliktig.

Jeg har fått laget noen for Remmington og Lund.

Så litt nærmere på bildene og ser at det er slått av et hjørne på platen bak kammeret. Det var dumt. Denne er meget spesiell på M1849/55. Det originale baksiktet satt her i form av tre klaffer som kunne slås ned avhengig av avstand. Da det nye siktet ble montert i 1855, ble det gamle fjernet og det ble felt inn en liten plate der dette hadde sittet. Bruddet har skjedd akkurat i ytterkant av den innfelt delen og blir et helvete å få reparert skikkelig. Dette trekker verdien ned.

Kr 8000 for en M1849/55 i denne standen opplever jeg at er klart i overkant, men verdien er unektelig til syvende og sist hva noen er villige til å gi.

Kremt - det er vel strengt tatt en Crause, Hertzberg.... Modellbetegnelsen for øvrig er korrekt.

Det der er bare tull. Hans Larsen hadde f.eks. en over/under versjon i perkusjon fra slutten av 1850 eller tidlig i 1860 årene - og han var neppe den første.

Ut fra det jeg kan se av bildet, er dette en Kronborgprodusert muskett fra mellom ca 1767-1794, antagelig en M1789 eller M1791. Den er deretter omgjort til perkusjon, men antagelig ikke i Norge. Her trengs det flere og bedre bilder for å kunne være nøyaktigere.

Enhetspatronen i 12,17 mm ble innført i forbindelse med approberingen av M1867 Remington i Norge og Sverige. Det ble, meg bekjent, da også besluttet at man skulle konvertere M1860-kammerladerne til samme patron. Det at konverteringen i de forskjellige disipliner så skjedde på forskjellige måter og til forskjellige tidspunkter er utvilsomt riktig, men egentlig ikke avgjørende interessant. Perkusjonering av flintlåsvåpen for hæren ble f.eks. approbert i 1841, men hvor mange rifler og/eller musketter ble egentlig konvertert i det året? Dette er vel strenbgt tatt omtrent samme greia.

De to på det første bildet er designet av eldstesønnen til Hans Larsen, August Larsen, i begynnelsen av 1880-tallet. Den på det andre & tredje bildet er enten designet av Hans Cornelius Larsen eller av faren, antagelig noe tidligere. Det er mye som taler for at kan ha vært et medlem av Larsenfamilien som har designet den, med hanen og plasseringen av den er veldig ikke-Larsen, utskjæringene i skjeftet er veldig 'svenske'. Utformingen av den bakre delen av avtrekkerbøylen har jeg aldri sett på en Larsenrifle etc., men låsblikket kan minne litt om dem på de belgiske tennstempelriflene til Larsen. Så, for å konkludere, jeg har ikke peiling.

Antagelig ca 1860-80. Med bedre bilder av låsen kan man kanskje si mer.

Dette er nok en DkN modell, konvertert på Kongsberg etter 1841, men den ser ut til å ha blitt 'etter-modifisert' siden dette, noe jeg er redd at er blitt gjort sivilt.

Er overhode ikke ute etter et monopol på det antikke snarere tvert imot. Jeg skulle gjerne ha sett mye gamle våpen presentert på kammeret.no. Men jeg ville ha trodd at det med dagens våpenlovgivning ville være naturlig å definere skytevåpen fra før 1890 som antikviteter og skytevåpen fra etter dette hjemmehørende i spalten for 'samlervåpen'. Jeg er fullstendig oppmerksom på at det tradisjonelt har vært vanlig å bruke 100 år som alder på noe som skal regnes som antikt. Hva kommersielle antikvitetssjapper betegner tingene sine som er jeg redd er mer et middel for å få solgt enn en korrekt sproglig bruk av uttrykket. Et lite tillegg til 'urogallus' sitt innlegg. M1925 er i realiteten så godt som en M1894 Krag påsatt et litt større og nettskåret pistolgrep,

Nei, det er ikke uvanlig. Mange av KP'ene ble brunert på CJV, ofte flere ganger, i perioden hvor de ble brukt (helt frem til ca 1918 på kystfortene, mener jeg å huske). Jeg byttet i sin tid til meg en fra Marinemuseet i Horten (begynnelsen av 1970-tallet). De har ingen Landmark og fikk tre forskjellige mot én KP, men jeg fikk velge hvilken og tok selvfølgelig den jeg syntes at var finest. Det er en sen svenske i 600-serien og er mye mørkere i bruneringen enn den du viser. Flammingen kommer dårlig frem på dette bildet:

Hvordan kan dette betraktes som et antikt våpen?

Hva har dette å gjøre med antikke våpen???

Har dette innlegget noe å gjøre under 'antikke våpen'?????? Her bør en moderator skjerpe seg!

Sorry, svenskfaen øverst, CJV nederst. Happy nå?

Det er meget mulig at jeg tar feil her, men jeg har alltid trodd at 200 serien ble produsert i sin helhet på CJV, mens de siste tre hundre bare ble satt sammen her. Uansett, her er bilder av en CJV (øverst) og en Carl Gustaf Stads Gevärfaktori KP: Begge i relativt grei stand. CJV'en har utvilsomt vært i aktiv bruk, svensken har neppe engang blitt annet enn prøveskutt. Serienummerne på disse er litt interessante (nå er CJV'en nederst og CJV'en øverst). CJV'en har serienummer 264 - i den 'viktige' 200 serien, mens svensken har serienummer 1 som også går igjen på såvel forskjefte som bakkolbe. Denne riflen ble gitt i gave til Ole Krag, som antagelig ga den til sin eldste bror som var offiser og interessert i våpen. Den har så vært i familiens eie frem til for noen år siden, da jeg fikk kjøpt den av oldebarnet av til en av brødrene Krag (og godt voksen selv). Akkurat hvordan riflen har gått nedover i Krag-familens generasjoner er noe uklart, men det er helt klart at det ikke var del av Ole Krags dødsbo i 1916. Uansett, litt trist at familien ikke har følt tilstrekkelig affeksjonsverdi, men kjempefint for meg. Dersom vi 'glemmer' proviniensen og seienummeret på svensken, ville jeg ha verdsatt en svenk KP i denne standen til ca kr 25 000. Når det gjelder den CJV produserte (og da muligens kun sammensatte) ville jeg ha vurdert denne til ca kr 35 000, altså vesentlig mindre enn den slitne på Blomqvist gikk for - husk, her kom det også 20 % i tillegg. Dersom CJV'en hadde tilhørt de tre hundre siste som utvilsomt ble sammensatt av svenske deler på CJV, ville jeg ha vurdert den til ca kr 30 000 i denne standen som den avbildete i dette innlegget er. Dersom man finner en børsemaker som har skikkelig kompetanse på restaurering av antikke våpen, vil jeg anta at det fort vil kunne komme på 12-15 000 å få frem potensialet av denne i tråden samt å få laget delene som måtte mangle - og det da under forutsetning av at han hadde en komplett en ved siden av. Jeg vurderer derfor at KP'en i denne tråden er verdt maks kr 20 000 dersom det er en kompetent og erfaren restauratør som også er samler som kjøper. Om den må restaureres i form av et oppdrag til en børsemaker blir verdien 15-18 000.

Problemet er dette med registrering, men jeg vil anslå verdien i 2017 til å ligge på kr 3-4 000. Det er et kulturhistorisk meget interessant våpen, men myndighetene gjør sitt beste for at kulturhistorien i beste fall kommer i noe slikt som femte rekke.

Jeg knipset et bilde med løskolben montert på M1829'en i dagslys. Dette viser kanskje litt bedre detaljer enn det andre. Ellers, takk for de hyggelige ord.

Dette er en samling som jeg aldri har sett samlet i virkeligheten rller på ett og samme bilde - et komplett norsk pistolsett for kavaleriet fra 1831. Det er riktignok litt juks på bildet - jeg har bare én M1831 i flint, den andre er Kongsberg forsøksmodellen M1829 som er helt identisk fra denne vinkelen (og som iht. Hærmuseets årbok ikke finnes annet enn i brent utgave). Kongsbergs M1831/46 i perkusjon er litt sjelden, i flint - veldig vesentlig mer enn litt mer sjelden. Løskolben er også litt mer enn litt sjelden, men ladestokken har jeg bare sett på et bilde på digitaltmuseum.no og som jeg ikke har klart å finne igjen. Den betrakter jeg som uhyre sjelden, men det var en hyggelig kar i Rogaland som hadde en som han var villig til å bytte med meg. Et kavalerisett bestod av en riflet studserpistol, en glattløpet flankørpistol (de er klin like ellers), en løskolbe som passet på begge samt en ladestokken som var festet til sadelen. Dette er, meg bekjent, første gang et komplett vises på bilde (selv om det er litt juks med den M1829'en), men her er det ladestokken som er det viktigste elementet. I min naive tro, trodde jeg at dette bare var en stang som endte i en løkke, hvor det så igjen var en rem eller et tau til å feste den til sadelen. Slik var det altså ikke. Her er det en smidd, lett konisk ladestokk med messing tupp som på motsatt side ender i en 'T' med påsmidd bøyle for lærstroppen. Gøy! Man lærer, litt, stadig vekk.

Det tviler jeg på. Dersom det virkelig er Petersen som er børsemakeren, fikk han antagelig sitt børsemakerbrev på slutten av 1830-tallet eller på begynnelsen av 1840-tallet. Da var flintlåsen et tilbakelagt system for alle, utenom Jo Gjende.

Slaglås er det samme som perkusjonslås og de kom i praksis på slutten av 1820-tallet.