Trond

Sorry Hjorten24 og Raustheim, med dette er bare tull. Dette er en turistskrothaug, antagelig fra 1960 eller -70 årene (se senere er av vesentlig bedre "kvalitet") fra ett eller annet sted rundt Middelhavet. Såvidt jeg kan se av bildene, har f.eks. ikke fengpannen engang en fordypning til fenkruttet. Fordelen med flintlåsen var nettopp at den nedre flaten på slagstålet skulle beskytte fengkruttet mot regn, vind og bevegelse av våpenet. Tilpasning mellom slagstål og fengpanne ser også mer enn tvilsom ut og fenghullet er boret for høyt på pipen. Dette er en pistol som aldri har vært tenkt brukt. Som samler gjennom mer enn 50 år har jeg sett mye våpen, også rene dekorasjonsvåpen og turistsøppel. Men jeg tror faktisk jeg aldri har sett noe som har hatt tilnærmet så dårlig finish eller funksjon som denne - og det alene gjør den faktisk litt interessant. Ikke som våpen, men som et eksempel på hva folk får seg til å kjøpe. For øvrig - flintlåsens spede begynnelse var først på 1600-tallet. Forgjengerne til flintlåsen var luntelås (oppfunnet ca 1400), hjullås (oppfunnet ca 1500) og snapphanelås (en primitiv flintlåsvariant fra siste halvdel av 1500-tallet). Det nærmeste man kommer pistol i 1475 må være en håndkanon (et primitivt rør med en tett ende og et hull til å tenne ladningen inn fra siden. Denne f.eks. tent med en glødende pinne e.l. - oppfunnet på 1300-tallet).

Det ville være helt feil om NVS-møter var åpne for alle og ikke bare for dem som har en fadder. Det legges ofte (oftest) frem forskjellige våpen på hvert eneste møte, neste møte på NVS i Oslo er våpentinget hvor det legges ut en masse våpen, i dagens virkelighet er det viktig at ikke enhver Breivik-idiot har adgang til noe slikt.

Nei, man kan gå som gjest. Men da må man finne et medlem som er villig til å ta deg med som gjest. Ta kontakt med NVS sentralt og spør om de kan hjelpe deg med å finne et medlem i ditt nabolag som kan ta deg med. Du finner dem på http://www.nvhs.com/.

Jeg har samlet siden tidlig 60-tall og ble først interessert i det som også var registreringspliktig på midten av 70-tallet. Søkte da Justisdepartementet (etter avslag fra politiet) om "åpen samlertillatelse innen mitt område). Denne ble innvilget i 1976. I 1983 fikk jeg et brev fra Justisdepartementet om at "jeg ikke lenger kunne regne med å få godkjent helautomatiske våpen til samling", noe jeg synes at egentlig var helt greit. Jeg kjøpte litt Krag'er, Mausere, Garand m.m. på 70- og 80-tallet. Interessen for det moderne har så svekket seg gradvis etter hvert og jeg er nå primært ute etter det virkelig gamle (før 1750) samt våpen produsert av Hans Larsen (og her er det lite som er registreringspliktig). Jeg ble først medlem i NVS i 2002. Våpeninnehav av "brukbare våpen" til såvel bruk som samling vil antagelig bare bli strengere og strengere fremover. Myndighetene er fullstendig klar over at privatpersoner er vesentlig bedre egnet og villigere til å passe på disse historiske kulturgjenstandene enn det offentlige har vist seg å være takket være budsjettkutt og feil fokus, på den annen side er det teoretiske trusselbilde noe som tas svært alvorlig. Man er på den ene siden interessert i at mest mulig skal bevares med tanke på fremtiden, på den annen side lever vi i en helt annen verden enn vi gjorde på 1950- til 1970-tallet. Dagens virkelighet er nok at det er Breivik og de andre idiotene som har gjort samling av det det moderne til noe som er vanskelig og antagelig bare blir vanskeligere fremover. Dette har også et annet aspekt. Våpensamling er en relativt kostbar hobby, i alle fall dersom man skal ha en viss størrelse på samlingen. Som det har utviklet seg i senere år, har prisen på "vanlige" registreringspliktige samlervåpen falt dramatisk. De ikke-registreringspliktige har samtidig sett en jevn økning i verdi. Dette er også noe å tenke på. I dag koster jo faktisk en plombert lang-Krag minst det dobbelte av en registreringspliktig en. Og dette er utvilsomt en utvikling som bare kommer til å tilta. Bruker man endel titusener på å bygge opp en samling, er det jo forsmedelig å bare kunne få igjen en brøkdel av de få som har lov til å kjøpe dersom man vil selge. Så litt om medlemskap i NVS. Det er strengt å bli godkjent og det må det være om selskapet skal kunne opprette sin status iht. godkjent forening. Jeg synes sogar at det kunne være enda strenger ved at f.eks. søkende medlemmer enten må holde et foredrag i sin lokalforening eller skrive et innlegg i MTM (Meddelelse til medlemmene) om et våpen, en våpenutvikling eller noe annet våpenrelatert innen medlemskap bli innvilget. Dette ville kunne dokumentere interesse, kunnskap og nivå - jeg ble nedstemt. Jeg kan ikke begripe at kravene til fremmøte, til faddere eller at det i praksis tar et par års "innsats" for å kunne bli medlem, kan være noe å si på. Enten er man interessert og villig, eller - glem det. For dem som bor for langt unna en lokalforening til at det er praktisk mulig å stille på møtene, er det likevel muligheter for medlemskap. Konklusjon: De som er "dumme nok" til å samle på noe man helt sikkert vil tape (mye?) penger på, må gjøre en innsats for å få lov til dette. De som ønsker å samle på det som ikke er masseprodusert på fabrikk, men som er skikkelig håndverk av god, gammel årgang og som antagelig fortsatt vil vise seg å være en god investering, slipper - men vil kanskje likevel ha glede av den forskning medlemmene driver og som fremkommer på møter, i MTM og i årbøkene. De som bare ønsker å bli medlem av et kompetent fellesskap for å utveksle meninger, lære, se og forstå vil utvilsomt ha stor glede av et medlemsskap og for dem er det neppe noen belastning å skulle gå på møtene uansett.

Det er en viss uenighet om når og hvor denne ombygningen skjedde. Jeg trodde at det skjedde på Carl Johans Vern i Horten fom 1836, andre mener 1837, og andre igjen mener at det skjedde i på Marineverftet i Kr.sand i 1832. Papirene til Marinen forsvant stort sett i forbindelse med bombing under WW2, så her er det vanskelig å grave frem nøyaktige kunnskaper. I tillegg til at dette er venstrehåndspistolene fra to par, er dette også den første 100 % norske skytevåpenmodellen produsert på Kongsberg. M1821 jegerriflen var for det meste en kopi av danskenes M1807, M1819 pistolen en kopi av svenskenes M1807 og M1809.

Bildet viser marinens M1828 i flintlås- og perkusjonsutgave. Disse er litt spesielle - førstemann til å si hva som er spesielt med dem! Dette er antagelig den første pistolmodellen som som ble gjort om til perkusjon av forsvaret i Norge, men det skjedde så avgjort ikke i 1828.

Det er helt riktig, men når omtrent ble den bygget om?

Det fremgår jo langt på vei av oppgaven som går ut på at M1772 ble gjort om til perkusjon for forsvaret ved to forskjellige anledninger, men to forskjellige utseender og til bruk to forskjellige steder. Tretvoll har skrevet at den opprinnelige utgaven M1772 var en kavaleripistol og at den ombygde M1772/1855 var en artilleripistol. Spørsmålet er dermed hva er den tredje og nederste på det første bildet?

Nai, den er nok perkusjonert lenge før det - og Norge var overhode ikke delaktig i denne etter hva jeg vet.

Det er mulig at endel av dere ikke har sett den typen perkusjonslås som er på den nederste pistolen på bildet øverst i tråden før, men det er faktisk en variant forsvaret brukte i en periode og jeg har tre perkusjonspistoler med denne låstypen. Her er den brukt på en Kongsbergprodusert pistol, heller ikke denne er særlig vanlig.

Trettvoll, du imponerer - veldig! Innertier på de to første (bortsett fra at det ikke er noe rococco på M1772, da må du tilbake til 1740-årene). Du har kanskje foretatt en smule lovlig juks på sidene mine, men det er lov. Jeg hadde faktisk trodd at den andre var enklere, men den tredje er foreløpig ikke på sidene mine. Alle tre er militære varianter, brukt i Norge.

Mer enn 100 mann inne og sett på nøtten - og ikke ett eneste forslag? Den øverste burde være veldig grei, den nederste er temmelig sjelden, men så spesiell at den burde også være nogenlunde grei. Det er den i midten jeg regnet med at folk skulle slite litt med, men her ser det ut til at alle sliter med alt?

Jeg har tatt for meg tre pistoler, alle tre har vært brukt i Norge og de har et visst slektskap. Første spørsmål i tråden er hvilke pistolmodeller er dette og hvor i forsvaret ble de brukt. Det kommer et par spørsmål til når det første er besvart.

Igjen - jeg er skikkelig imponert. Dette er en Kongsberg og Roar Follestad (kammerlader museet i Tr.heim) og jeg har kommet frem til at den sannsynligvis er fra 1837. Det interessant er at hevarmen er praktisk talt identisk med den som ble brukt på produksjonsmodellene. For spesielt interesserte, de øvrige er Larsen kammerladere.

Jeg imponeres over innsikten, men drøyer litt med svaret. Riflen er for øvrig den nederste av dette firkløveret og er (mildest talt) uhyre sjelden.

Hvor ble denne kammerladeren laget og omtrent når?

Sannsynligvis ett eller annet fra Husqvarna, enten fra 1847 eller med serienummer 1847. Det er "helt på tryne" å stille slike spørsmål med så lite informasjon og uten bilder.

Yes!!! M1751 i Norge og M1750 i Danmark. Var det så vanskelig, da? Se mer om den her: http://www.thm-online.dk/genstande/28-SB1549,1/ eller her: http://norskevaapen.no/?p=1332

De beste auksjonshusene, etter min mening, er Stockholms Auktionsverk og Probus i Stockholm, Hermann Historika i Munchen og Czerny's i Sarzana. Disse er alle kjemperyddige, har jevnlig store våpenauksjoner og gir megagod service dersom de opplever at du er seriøs og interessant. Utenlandske auksjonshus har forskjellige praksis fra oss i Norge. I Tyskland og Italia er utbudspris i realiteten minstepris. I Sverige er utbudspris en lav vurderingspris, med påslag blir det antatt markedspris. I Norge er utbudspris "opplevd veiledende verdi når man glemmer tilleggene". Men - frakt av enkelgjenstand kan være dyrt og vanskelig (om det er skytevåpen) - avhengig av land. Og så tilkommer moms. Tilbake til tråden: Hvilken pistol er nå dette?

Vraket har vært hos en tidligere børsemaker på Hærmuseet i drøye to år nå, jeg er veldig spent på hvordan den ser ut når (og hvis) han blir ferdig. Alle deler utenom den forreste som holder låsen var der. Stokken var en smule morken og knekket og han lovet å fikse den uten å bytte ut nevneverdig av treverket - etc. Den forblir nok min. Jeg håper folk engasjeres - og lærer litt. Det er alt for få yngre (under 50) som samler på dette gamle skrammelet.

Dragonpistol M1757 (mener jeg at det er) er en uhyre sjelden sak, en superforenklet utgave av den gedigne M1748 og begge disse er med papegøyegrep. Men du er ikke mye feil når det gjelder tidspunktet. Vraket øverst på bildene er en M1757: Det som fascinerer meg er hvordan du i det hele tatt har hørt om denne pistolen? Den er knapt omtalt i litteraturen.

Det er for lite "edle varer" i dette forumet, så jeg får bidra etter fattig evne. Jeg har tatt for meg en DkN pistol - ikke av de vanligste, men heller ikke så veldig sjelden, egentlig... Det vil si, det er litt sjelden i denne lange utgaven, lettere avkortet er mye enklere å få fatt på. Det som er litt spesielt med akkurat denne, er at den har et norsk regimentsmerke på pipen. Så, hvilken pistol er så dette? Oppgaven er ikke veldig vanskelig.

Dette øksehodet er antagelig verdt mer enn det dobbelte av det jeg betalte for det og auksjonshuset hadde lagt det ut for 650-850 Euro i en auksjon med nærmere 1000 auksjonsnummere og tydeligvis uten peiling på hva det var eller hva det var verdt. Det forelå riktignok noen forhåndsbud, det høyeste på 2300 Euro. Så det var tydeligvis andre der ute som hadde peiling. Dersom man har tid, ork og kompetanse til å gå gjennom en haug auksjonskataloger hver måned - de ligger gjerne på nettet - kan man gjøre slike kupp, igjen og igjen. Og, her snakker jeg av erfaring. Glem danske auksjonshus. Danskene har den samme kompetansen som oss på det gamle og de lurer deg. Der opereres det med "luftbud", så skal du likevel handle på et dansk auksjonshus, må du være til stede. Svenskene kjøpte opp mye norsk på 1800-tallet og det er ikke for ingen ting at Nordiska Museet har en vesentlig større og finere samling av tessaker enn noen norsk institusjon. Men også her finnes det en god del kompetanse og en betydelig konkurranse fra andre nordmenn. Svenske auksjonshus er ryddige og til å stole på. Tyske soldater tok med seg en god del norske våpen hjem under 2. verdenskrig. Disse dukker stadig opp på tyske og østerriske og gjerne i forbindelse med generasjonskifte - som vi er på slutten av et nå. Her er det liten kompetanse på annet enn det vanligste. Jeg kjøpte f.eks. en tilnærmet 100 % strøken M1772 pistol på auksjon i Tyskland i høst for 900 Euro - såvidt over halv pris. Tyske auksjonshus er ryddige. Italienske auksjonshus har lite norsk fra 1700- og 1800-tallet, men her hender det at det en sjelden gang i mellom dukker opp skikkelige eldre perler, som f.eks. vikingsverd og denne øksen. Italienske auksjonshus (i Nord Italia) virker ryddige. I USA finnes store mengder norske våpen. Dette er dels utrangerte militære våpen som ble solgt gjennom internasjonale våpenhandlere, dels våpen som utvandrerne tok med seg da de reiste. Kompetansen er gjennomgående minimal i USA, men man kan bli skikkelig lurt av at det de kaller "very good" er noe vi her hjemme ville kalle skrot. Det er også relativt kostbart (og ofte vanskelig)å få sendt et våpen fra USA til Norge. Uansett, skal man kunne gjøre gode kjøp på auksjoner, må man være forberedt på at det tar mye tid og krever mye kompetanse. De første innkjøpene bør derfor gå ut på å legge noen tusenlapper i våpenlitteratur - og å pugge den.

Norske bondeøkser er temmelig sjeldne, i hvert fall når de er i god stand. De er delt inn i tre hovedtyper: Ovennevnte bilde viser fra venstre en praktfullt gravert A-øks, en C-øks, to enkle A-økser og en bergmannsøks med bjerk øksehode (men regnes likevel som en øks). A-øksen fra tidlig 1600-tall som er tilnærmet identisk med vikingøksen, disse er som regel slette, men finnes også med vakker gravyre. B-øksen som Wolverine67 viser bilde av fra sen 1600-tall. Denne er uhyre sjelden i dekorert utgave. C-øksen som er den typen jeg fant i Italia og som stort sett er laget mellom 1630 og 1650. Disse er alltid dekorerte. Les mer om norske bondeøkser på http://norskevaapen.no/?p=1785

Norsk bondeøks fra 1638, men hvilken type av de norske bondeøksene er dette?