Trond

Jeg er fullstendig klar over at man utvikler seg over tid og at også samlerinteressen dermed forandrer seg. Jeg begynte på 1800-tallet selv og synes i dag 1600 tallet kanskje er det mest spennende, i tillegg er det liten interesse og dermed konkurranse der. Det er den doble impotensen som iriterer meg i forbindelse med samlerforengssytet. "Jeg kan ikke bli medlem fordi jeg har valgt å bosette meg usentralt/ikke gidder å gå på en masse møter uten å få de fantastiske våpentillatelsen godkjent først/har ikke hatt ork til å sette meg inn i hva NVS egentlig står for" etc. og samtidig unnlater å gjøre noe som helst for at det skal bygges opp et seriøst alternativ som kan bli godkjent. Slutt å syte!

Som trådstarter synes jeg nå at denne tråden er i ferd med å bevege seg inn i en fullstendig blindgate. Det som kan være mer interessant å diskuttere er hvorfor man på liv og død skal samle på de masseproduserte fra nyere tid, fremfor det fullt lovlige håndverket som representerer vår kulturhistorie.

Nei, dette er en av hærens 18 lødige M1849/55 kammerladermodeller og de ble ikke bygget om til patroner. Marinen bygget om rubb og stubb uanhengig av kaliber med Landmarks løsning. Hæren valgte Lunds løsning, men bygget bare om de "fin-kaliberete" M1860 variantene (opprinnelig 11,77 mm, men 12,17 patron). En liten ting til, det er ca 88 forskjellige varianter av kammerladere, hvordan var det så mulig for meg å se at dette var en M1849/55 og ikke en M1855 eller en M1859 ved et øyekast utfra bildene (fikk et lite hint om at det måtte være en bløff). Platen bak kammerstykket er ikke skrudd ned med to skruer - det elimenerer muligheten for 1842 eller M1845. Baksiktet er et M1855 sikte, men serienummeret er tresifret. M1855 ble produsert i fortsettelsen av Kongsbergs M1949 serienummerrekkefølge og begynner på 5600 eller noe slikt. Det jeg ikke klarer å se av bildene er om det er en Crause, Hertzberg; Francotte, Liege eller en Kongsberg. Men mavefølelsen sier at det er en Kongsberg - uten at det skal kunne tas som annet enn en bløff! Trond

Hospitér som flittig kveldsgjest på chat'en til svartkrutt.net. Halvparten (minst) av dem som deltar der er medlemmer av NVS og det er en enkel måte å bli kjent med dem på. Deretter kan spørsmålet om fadderskap tas opp. Trond

Det øvrigheten nok er redde for, er at et større antall skarpe våpen skal kunne komme i feil hender og sørger derfor at slikt i størst mulig grad kun skal kunne skje i form av tyveri fra Forsvaret og Hjemmevernet (som de samme myndigheter har ansvaret for!). Jeg er i prinsippet enig med deg, dette med avstander er sikkert vanskelig for enkelte, men det er da vitterlig ikke 1500 km fra Kirkenes til Bodø? Det er også mulig å søke om "rabatt" i fremmøteantallet dersom man bor litt håpløst til. NVS har følgende lokallag: Hallingdal og Valdres: hov@nvhs.com Stavanger: stavanger@nvhs.com Kristiansand: kristiansand@nvhs.com Bergen: bergen@nvhs.com Haugesund: haugesund@nvhs.com Bodø: bodo@nvhs.com Gudbrandsdal: gudbrandsdal@nvhs.com Trondheim(Nordenfjelds): trondheim@nvhs.com Trond

Det er en stund siden sist jeg var inne på denne trånden, så jeg kommenterer de tre siste innleggene under ett. psg-1 Personen du skriver om er en meget god venn av meg, men han samlet automatpistoler o.l. Dette skjønner selv jeg at er attraktivt for bokstavgjengene m.fl., men jeg tviler på at flintlåsvåpen og kammerladere skaper tilsvarende interesse. En liten pussighet, de tok bl.a. med seg endel maskinpistoler i dette ranet - samtlige plombert etter "siste og strengeste" forskrifter. Samlingen min er for øvrig meget godt mekanisk og elektronisk sikret. kenneth3 Det er ikke noe krav om medlemsskap noe sted dersom man samler på svartkruttvåpen fra før 1890. Vi er riktignok alle forskjellige og med forskjellige interesser, men min primærinteresse går nettopp på våpen som ikke er maskinelt produsert og som virkelig viser hva førsteklasses håndverk er. Ta en titt på nettsiden min, det er utrolig mye flott av det gamle - Norwegian Military Small-arms 1604-WW2 Marvil Jeg er helt enig med deg, det bør være et filter. Politiet kjenner kanskje enkeltpersonene på småsteder eller ute i distriktene, men i storbyene er det ingen offentlig instans med personkjennskap. NVS-filteret hvor man krever en viss besøkstid og frekvens innen medlemsskap hjelper til her. For min egen del mener jeg at det også hadde vært riktig å kreve at potensielle nye medlemmer enten bør skrive en våpenhistorisk artikkel i medlemsbladet eller ev. holde et foredrag innen våpenhistorie før medlemsskap gis, men her er jeg i klart mindretall.

Totallengde 70 cm.

For drøyt ti års tid siden laget jeg en side over våpen brukt i Norge på geocities.com. Den var temmelig populær med opptil 70 000 treff i mnd(!) frem til geocities la ned i forfjor høst. Takket være vennlige sjeler på svartkrutt.net, ble sidene kopiert innen geocities.com ble nedlagt og en fantastisk innsats fra Øyvind og ikke minst Anders fra svartkrutt.net har resultert i at sidene nå igjen er tilgjengelige - med vesentlig bedre funksjonalitet. Sidene er dermed oppe og går igjen og vil presentere så godt som samtlige hovedmodeller av geværer, pistoler og blankvåpen brukt av det norske forsvar over de siste 400 årene i form av modellbeskrivelse eller artikler i løpet av 2011. Du finner siden på: http://norskevaapen.no/ Vær oppmersom på at sidene er skrevet på engelsk, men ved hjelp av translate.google.com blir de automatisk oversatt til norsk.

Det er en kar som har kontaktet meg via kammeret med spørsmål om ovennevnte, men glemt å legge ved mail-adresse eller postkasse her på kammeret.no. Det er dermed noe vanskelig å besvare ham.

I'er og J'er gikk temmelig om hverandre på 1800-tallet, så det er ikke noe å bry seg om.

Fikk tilsendt denne:

Takker for de hyggelige ord. Det er egentlig en gammel side som lå på geocities.com, men som var stort sett ute av drift ett års tid. Øyvind i Svartkrutt.net hadde riktignok laget en kopi av den som lå mot lenkene der. Nå har Anders laget ny og funksjonell layout og jeg har begynt å legge til nye sider igjen - pribært på DkN sver før 1814 - foreløpig. Med tid og stunder håper jeg at siden skal bli bra. Trond

Jeg har laget et par sider om Hans Larsen og våpnene hans. Du finner det på http://norskevaapen.no/?p=508.

Det ble en null for mye - skulle være 400.

Jeg har sendt inn ny bestilling på gummimagneter og regner med at de kommer på maks kr 30,- inkl. frakt, fortolling og moms. Ta kontakt dersom du er interessert i noen. Jeg får ca 4000 flere enn jeg har bruk for selv i denne omgang.

Det tror jeg ingen vet eller har mulighet til å finne ut. Disse kom, såvidt jeg vet, i 10,15 mm (er litt usikker på om det er identisk med Jarmann kaliberet), 8 mm og 6,5. Den sistnevnte er nok den det er laget flest av. De kom også en rekke forskjellige varianter, en lett, enkelt halvskjeftet jaktvariant er nok den vanligste (den øverst på bildet). Men du finner også blytunge skiveskytningsvarianter med lange og tykke kannelerte piper, helskjeftet etc. Beklager billedkvaliteten. Av det jeg husker, har jeg sett nummere på 200-tallet og på slutten av 400-tallet, det er dermed antagelig laget minst 500 stk av de forskjellige variantene. Det er uansett en utrolig idiotisk konstruksjon etter min mening. Første gang jeg så den, trodde jeg man spendte hanen ved å trekke bolten tilbake. Med litt tilsauset mekanisme må man antagelig være sterk som en bjørn for å få opp hevarmen. Trond

Jeg er tilbudt en døllebajonett til Krigsskolegeværet M1843, men synes stivt bare er fornavnet på forlangende. Bajonetten er helt strøken i med samme nummeret som geværet jeg har. Er det noen som har noen formening om hva noe slikt bør koste? Trond

Veldig interessant, uten at jeg helt vet hvilken praktiske nytte dette gjør for "videre etterforskning". Trond

Børsa du har temmelig uomtvistelig vært en M1794/1841, men er deretter blitt ødelagt. Varianten du har stemmer ikke overens med M1860 borgerbevæpningsvarianten, denne skulle bare hatt tre rørken. Det er meg også temmelig ubegripelig at man har fjernet skyverne som holder pipen til skjeftet. Det er (minst!) fire varianter av denne i flint, tre for hæren og en for marinen: Fra venstre, M1794, M1807 Kyhlsk lås, M1808 en nedkappet om omgjort M1794 (hvofor ikke heller bare lage en kortere M1807 som var i produksjon enn å legge masse arbeide i å korte ned en M1794?) og marinegevær ca M1812 - også den med Kyhlsk lås. Et nærbilde viser at alle har samme "korset" i avtrekkerbøylen, alle har skyvere i stedet for stifter til å holde pipen, men marinevarianten mangler nesebeslaget. Du etterlyser et verdianslag på børsa. Samlerverdien er helt minimal som annet enn et delegevær og i og med at pipe og stokk er ødelagt, har den antagelig svært begrenset verdi som deler også. Den har sikkert en viss dekorasjonsverdi for en ikke-samler, men hva denne måtte være har jeg egentlig ingen formening om. Kr 1500-2000? Jeg kan ikke hjelpe deg med slagfjær.

§ 1 Øvrigheten vil i prinsippet ikke at folk skal samle på våpen! § 2 Dersom noen likevel ønsker å samle på våpen, er det a) dumt av dem b) noe som Øvrigheten skal gjøre så vanskelig som overhode mulig. § 3 Dersom noen ønsker å samle automatvåpen, bør dette gjøre umulig så langt mulig. § 4 Det spiller ingen rolle om vi mister en vesentlig del av vår kulturarv, bare vi kan sørge for at folk ikke samler på våpen som kanskje kan brukes. § 5 La folk gjerne samle på ammunisjon, bare de ikke har noe den kan avfyres i. Jeg er redd dette er den reelle innstillingen til Politidirektoratet. Det finnes heldigvis endel våpenkontorer (langt fra Oslo) som har et syn noe mer sammenfallende med loven og ikke med direktoratets. Trond

Det tenkte jeg også på. Et fabrikknytt arsenalvåpen som så ble overført til et museum og deretter solgt ut til en samler, som så stempler navnet sitt på bakkolben. Det kunne vært en god forklaringen, men dersom det jeg hørt er riktig, er virkeligheten ganske så underlig. Det var visstnok endel meget velstående våpensamlere(!) allerede på slutten av 1700-tallet som hadde avtaler med våpenfabrikker om at "én av hver" i fabrikkny tilstand skulle innlemmes i deres samlinger - sikkert mot et klekkelig bidrag. Det var en av Norges mest seriøse samlere som fortalte meg dette. Han samler stort sett internasjonale 1500- og 1600-tallsvåpen og har gjort dette i 30-40 år. Han kjenner dermed det internasjonale markedet vesentlig bedre enn meg, som bare fokuserer DkN og Hans Larsen.¨ Apropos dagens industrispionasje etc. høres dette fullstendig absurd ut. På den annen side hadde jeg gleden av å besøke to private arsenaler i England på 1970-tallet. Her lå det vitterlig flintlås geværvarianter i hundrevis. Som jeg husker det, var det endel hjullås, mengder av flintlås, vesentlig mindre av perkusjoner og knapt bakladere i det hele tatt, men alt var i perfekt, fabrikkny om enn støvete tilstand. Dette var våpen som ikke var stilt ut, men som lå tett i tett og lagvis mellom fløyelsbelagte "ribbevegger". Det ene smekkfulle rommet må ha vært på minst 100 kvm inkl søyler. Dette var tydelig samlinger og ikke våpen for ett regiment e.l. Kan dette ha vært tilsvarende samlinger fra 17-1800 tallet som fortsatt var intakte på 1970-tallet? Noe endelig og sikkert svar har jeg ikke og jeg har ikke klart å identifisere navnet på kolben gjennom google e.l. Så, dersom noen vet mer, er jeg interessert. Trond

Jeg ble også enig med meg selv om at det måtte være en M1791 og etter ytterligere litt letning fikk jeg det bekreftet gjennom denne, komplett med snurreriet og det hele: Men så, sjørøverhistorien. Hvordan i all verden kunne den være i denne tilstanden? Litt nitidig leting ettter merker, avslørte dette: Ikke særlig lett å tyde, men for meg ser det ut til å være slått inn L TRESIGELE eller THESIGELE med et stålstempel, noe som ikke fortalte meg noe som helst - annet enn at noe slikt hadde jeg ikke sett tidligere på et DkN våpen. Var det i det hele tatt originalt? Jeg kontaktet selgeren for å se om jeg kunne spore det tilbake i tid. Han fortalte at han hadde kjøpt en større samling våpen i Frankrike for en del år siden, hvor alle våpnene var i tilsvarende stand. Våpnene var stort sett kontinentale våpen, bortsett fra dette og samtlige hadde dette stempelet. Dette skullevære deler av en samling som hadde vært i én families eie gjennom mange generasjoner. Akkurat dette våpenet var litt på siden av hans primære interesseområde, derfor skulle han kvitte seg med det. Dermed kom jeg ikke lenger - på flere måneder... Noen som har noe forslag? Trond

Jeg får fortsette å hinte litt. Jeg fant det lite sannsynlig at den var eldre enn M1774 og i 1794 kom danskene med skyvere i stedet for stifter til å feste pipen til skjeftet, det var derfor i den 20-årsperioden at jeg begynte å konsentrere meg. M1774 er den vanligste flintlåsmusketten i Norge og den har en liten låsefjær ut av munningsblikket til bajonetten. Denne har nyervervelsen aldri hatt. Mon, hadde bajonetten bajonetten til børsa låsering? Dette er de "viktigste" av DkN muskettene til hæren i den aktuelle perioden. De to siste har skyvere, så glem dem. Musketten er for lang til å kunne være et marinevåpen, så glem den muligheten. Her var det bare om å gjøre å finne om ett av disse stemte mest mulig overens med børsa: Skikkelig detektivutfordring på lavt nivå! Trond

Basert på denne tro - restaurerte deler fra en M1774 i strøken stand, men med et sekundært skjefte (nyprodusert eller noe slikt) ble det avtalt en pris og børsa ble sent til Norge. Da jeg pakket den opp, ble jeg mer enn en smule overrasket. Dette var en spell, ny, urestaurert børse. Kunne det være en fantastik god reproduksjon? For å gjøre en lang historie kort - det var ingen reproduksjon, men en fullstendig lytefri DkN muskett om er mer enn 200 år gammel. Ikke en skjold i treverk eller på metall, verken messing eller jern har noensinne vært polert, ikke en ripe eller et hakk. Jeg har aldri sett et så gammelt våpen i 100 % perfekt stand - og hvordan kunne det ha seg at et så gammelt våpen er blitt så godt ivaretatt og lagret over flere hundre år? Og - ikke minst - hvilken modell var dette egentlig. Jeg kommer tilbake til dette med tilstanden etter hvert, det er nærmest reneste røverhistorien. Jeg begynte å prøve og finne ut det siste. Jeg har alle Hærmuseets årbøker, men fant den ikke der - i første omgang (den står der, men med et litt uheldig bilde). Dernest fortsatte jeg med alternativ litteratur og fant at den måtte være én av to veldig like modeller. Er det noen som aner hvilke? Man bør ta utgangspunkt i snurrepiperiet under kinntreet. For å gi et like hint til - jeg har allerede en DkN-børse av en annen type i samlingen med samme modellår som denne... Trond

Chiefen v-2 er er inne på det jeg også trodde - en M1774, men med svenskinspirert kolbe. Trond