Trond

Veldig godt forslag, men eksesergeværene er ombygde, avkortede musketter, mens børsa i denne tråden er vesentlig lengre enn et eksersergevær og uendre etter at den ble produsert. (Forrige posting gikk på om det var et eksersergevær.)

Dette nærmer seg, det er en dansk 1700-taller. For å hjelpe litt til:

Kammerherren: Fullstendig skivebom! G.Larson: Åttekantet bakerst, rund forover. Og så for å hjelpe litt, den er ikke modifisert etter produksjon, dette er den approberte modellen.

Den var tiltenkt Forsvaret, men de valgte den bort til fordel for Remingtonkarabinene.

For å avsløre minst mulig - hva er dette for noe rart? Forhåpentlig noe som er litt vanskeligere enn den jeg trodde at var vanskelig. Om dere ikke akkurat kjenner igjen modellen, er det mulig å antyde f.eks. hvor og når den er produsert etc.

Wow! Den hadde jeg ikke ventet så snart. Jeg impregneres!!! Det er mer kompetanse her enn jeg ante. Det er tydelig at denne var for enkel, enda jeg regnet med at de færreste hadde pugget karabinbildene i boken til Hanevik. Jeg skjønner at jeg må grave litt dypere i problemstillingen i fremtiden.

Close, but no cigar. Nei, det er ikke en Larsen. Men jeg kan avsløre at den er norsk.

Fikk meg en ny, gammel børse i dag, men - er det noen som vet hva det er for en børse?

Jeg satt meg ned og lette litt i litteraturen og fant en temmelig lik skipshuggert, i Danmark omtalt som M1803. Som det fremgår av teksten nederst til høyre, finnes denne i en rekke forskjellige varianter. Men modellåret 1803 forklares dessverre ikke.

Det byr på visse problemer å selge noe som har forkjøpsrett på auksjon i Norge... 1. Jeg synes ikke at du skal selge et familieklenodie som du nå har nedlagt litt tid med å finne ut mer om. Dersom du ikke er interessert i den selv, kunne du kanskje notere ned det du har funnet ut og pakke dette ned sammen med huggerten med tanke på neste generasjon. 2. Prisen du vil oppnå ved et salg avspeiler neppe den affeksjonsverdi denne huggerten burde ha for familien. 3. Velger du likevel å selge den, ville jeg anbefale svartkrutt.net - markedet (gratis) eller Torget på finn.no. Auksjonshus tar 20 %+ av tilslagspris av selger og legger på 20 %+ til kjøper. F.eks. kr 5000 i tilslag gir dermed gjerne selger snaue kr 4000, mens selger må bebtale drøye kr 6000.

Jeg kan ikke gi deg et endelig svar på hva jeg antar at er verdien, den er helt avhengig av tilstand, om det er et opprinnelig eller et sammensatss våpen og ev. når sammensetningen er gjort. Det jeg kan fortelle og som sikkert kan virke såvel ulogisk som noe skuffende, er at norskbrukte marinevåpen er vesentlig mindre verdt enn hærens fra samme tid (utenom marinens Jarmann, kammerladerne og M1843 pistolen), dette til tross for at de hadde langt færre produserte eksemplarer. Det er også svært få samlere av marinevåpen i Norge i forhold til antall samlere av hærens. Det er faktisk engelskmennene som har skylden for dette, enda så rart det kan høres ut. I februar 1945 ble Carl/Karl Johans Vern bombet og mye ble ødelagt. Det som var enda verre, er at hele arkivet forsvant. Det finnes dermed knapt noe informasjon om marinevåpen. Hærmuseet gjorde riktignok en betydelig jobb på 50-, 60- og 70-tallet, men etter dette har all "forskning" vært av privat karakter. Karl Egil Hanevik m.fl. har skrevet om M1843 musketten, tappriflen og pistolen samt M1848 pistolen. Marinens kammerladermodeller, Krag Petersson og nummerserien til marinens Jarmann har lenge vært identifisert, derfor har samlerne vært interessert i disse. Marinens ombygde M1772/34 pistoler og den supersjeldne Kongsberg M1828 og M1828/34 er også noe mange har hørt om, men er, såvidt jeg vet, ikke noe det er skrevet om foreløpig. Resultatet er at disse antagelig ikke verdsettes til tilnærmelsesvis den verdien de ville ha hatt dersom det fantes dokumentasjon. Noen enda litt særere greier, en antagelig Kongsbergprodusert muskett i form av en ca 20 % mindre kopi av den danske M1774 som kan være fra 1818 eller 1819 er så godt som ukjent for de fleste. Marinens Remington med utgangspunkt i 4''' kammerladeren er det heller ikke mange som har hørt om og de prises deretter - lavt. De Kongsbergproduserte blankvåpnene har man ganske god oversikt over, men når det gjelder de eldre er det dessverre stort sett mye kvalifisert synsing og teorier man har å holde seg til - og det er ikke noe samlere liker. Så, konkret til huggerten din. Er det en jern eller en messingknapp? Den ser messing ut på bildene og det skal den ikke være. Det bekrefter i såfall at det er en sammensetning. Under forutsetning av at knappen er i jern: Det er relativt dyp gravrust på klingen, men det er et gøyalt våpen. Med allverdens forbehold, ville jeg verdsette huggerten til kr 6-8 000.

Et betydelig problem i forbindelse med å identifisere "gamle" våpen (fra før ca 1740 samt like etter flåteranet), og da kanskje særlig blankvåpen fra Norge, var at moter og modeller skulle følges etter beste evne, men penger var det dårlig med. Resultatet var at man i ikke ubetydelig grad tok utgangspunkt i det man hadde og "oppgraderte det". Man tager hva man haver... Et godt eksempel på dette: http://norskevaapen.no/?p=883. Bildet viser to sverd fra denne perioden. Sverdet til høyre er en Dragonpallask M1734, mens det til venstre er et sammensurium fra tiden. Parerplaten med bøyler er utvilsomt av samme modell som på sverdet til høyre - M1734, Knappen kommer fra en soldatkorde M1701, klingen er en F4 merket supersjelden M1705 soldatkorde (messinggrepvarianten) erstatningsklinge (Norge fikk noen av disse og jeg har også sett dem brukt på en tessak, klingen er nesten ukjent i Damark). Slike våpen kan være vel så spennende som de modellfestede, men har dessverre en vesentlig lavere samlerverdi. Bildet viser fire M1701-varianter. Den øverste har den brede F4 speilmonogram klingen, men er litt sliten. På den annen side har den den opprinnelige originalbalgen i forbausende god stand. Til tross for at den er sliten, er nok denne verdt godt over kr 20 000. Den neste har den flotteste F4 klingen jeg noensinne har sett av M1701, men den er skåret ned og påmontert et 1600-talls Schwedendegen grep. Et virkelig flott sådan. Dette er antagelig en etterlevning fra etter flåteranet og til tross for superkvalitet på såvel klinge som grep, er verdien dessverre relativt beskjeden, neppe over kr 10 000. Den tredje ovenfra er av alle rare ting utstyrt med noe som kan se ut som en tidlig 1600-talls rapirklinge. Våpenet er i fantastisk god stand, men verdien overstiger neppe 10-12 000 i og med at det er en sammensetning. Den siste er en "original" M1701, men med en "original" erstatningsklinge uten speilmonogrammet. Klingelengden, -bredden og standen på sverdet gjør nok at denne er verdt i overkant av kr 15 000. Denne siste er helt klart den kjedeligste av disse fire, men på grunn av stand er den likevel den nest mest verdifulle til tross for erstatningsklingen. Den nest øverste er, etter min mening, så avgjort den mest spennende, den flotteste og den i best stand, samtidig som det er den som er verdt minst av firkløveret. Det er bare slik det er. Men, det er ikke alltid slik, heller - bare for å slå ihjel det ovennevnte. Bildet under viser 4 hirshfänger varianter - i utgangspunktet så godt som det samme våpenet, men med litt forskjellige vrier. Den nederste er den opprinnelige og fra dag 1 dødfødte M1801 hirshfängerbajonetten som fikk en relativt kort levetid i og med at den langt på vei var ubrukelig. Den er nesten umulig å få fatt på som bajonett og tilsvarende verdifull. Dermed en av Norges dyreste bajonetter som omsettes så sjeldent at jeg ikke vil driste meg til noen verdiansettelse. Den neste nederste er ex-bajonettvarianten, et fint, approbert og rimelig sidevåpen til ca kr 3500. Den nest øverste - Kongsbergvarianten av den danske, som det antagelig bare ble laget 300 av i 1821 - litt forenklet utgave, men verdt 6-7000. Den øverste, en besynderlig kreasjong. Her har man tatt en nesten flunkende ny M1801 og modifiserer den til en marinehuggert, antagelig like etter flåteranet. Dette er, meg bekjent, for tiden det eneste kjente eksemplaret. Tøihusmuseet kjente ikke til denne. Verdi for denne ikke-approberte varianten? Umulig å si, men utvilsomt mer enn for den approberte nest nederst på siden.

Legg den på en bakgrunn som er omtrent like mørk som sverdet. Det burde gi det beste resultatet. Naturlig utendørslys med denne bakgrunnen gir det aller beste.

Sjarken: En M1867 bajonett er verdt en liten tusenlapp. Dersom du har børsa (i rimelig god stand) + bajonett med samme nummer, kan du legge til kr 2500,- pga matchende bajonett + bajonettens verdi - den lille tusenlappen. Er børsa sliten og med gravrust + litt sliten bajonett er jeg redd for at det er noen samlere som i det hele tatt er interesserte.

En 8 mm er antagelig en svenske - eller en norsk karabin. Svensken er verdt minimalt (og antagelig registreringspliktig), men de norske karabinene kan fort komme opp i kr 20 000 eller mer om de er i god stand. Har den i tillegg en M1862 bajonett, er bajonetten alene verdt nærmere kr 20 000 om den er fin og med stålbalgen.

Bildene er for dårlige til å komme med en fundamentert konklusjon (prøv å ta nye bilder uten en hvit bakgrunn, da vil det antagelig fremkomme flere detaljer. Ta også et bilde av grepet bittelitt nedenfra hvor det jeg antar at er en skjell er tydeligst mulig). Knappen har nitteknapp, noe verken M1701, den svenske M1685 eller den tyske Schwedensabel hadde, såvidt jeg husker (er på hytten uten litteratur). Jeg tror at knappen antagelig er fra tidlig 1700-tall. Grepet kan være et modifisert M1705 soldatkordegrep av den jernfestede typen, men i såfall med feil knapp og antagelig feil klinge. Jeg mangler den jernfestede M1705 soldatkorden i samlingen min, men har den messingfestede i originalutgave samt en i tiden ombygget 1600-talls grenadersabel til en M1705 look-alike (moter skulle følges og penger skulle spares): http://norskevaapen.no/?p=883 - og denne har en viss nitteknapp. Dersom det viser seg å være en jernfestet M1705 soldatkorde, er dette fortsatt et meget spennende våpen! Men noen tessak har det nok aldri vært i utgangspunktet. Venter spendt på bedre bilder.

De norske Remington riflene er ikke særlig sjeldne, det ble produsert mer enn 30 000 av dem og så godt som samtlige ble solgt ut til publikum ved århundreskiftet 1800/1900 tallet. Veldig mange av disse fikk kappet forskjefte, gjort om til hagle etc., men det finnes fortsatt originale militærutgaver igjen - antagelig i tusenvis. Bildet viser en drøy håndfull av disse i grei til utmerket stand. Hva disse så er verdt? Samtlige av dem på bildet er fullstendig rustfri, men... Den nederste har vært lakkert, den har ingen finish på låsen og jeg vil sette denne til kr 9 000. Den tredje nederste har heller ingen finish på låsen, men er for øvrig helt grei - kr 10 000. Den nest nederste og tredje øverste er langt på vei helt strøkne, men mangler dybde i flammeherdingen på låskassen - kr 12 000. De to øverste er veldig bra med god flammeherding. Den øverste vil jeg sette til kr 15 000, den nest øverste til kr 14 000. Og den som trådstarter har? Maks kr 2000.

Bare så det er sagt, jeg er ingen stor autoritet på tessaker, selv om jeg har noen. Men dette er da vitterlig ikke en tessak? Klingen kan muligens være en tessak klinge, men bildene er for dårlige til å kunne avgjøre det. En slik knapp har, meg bekjent, aldri sittet på en tessak. Og kurven rundt grepet? Hvor er den blitt av? Jeg har laget en nettside med tegninger av de vanligste tessak typene og kan ikke se at denne faller innunder noen av dem: http://norskevaapen.no/?p=1776. Beklager å være så negativ og særlig nå rett før jul, men... Hva dette så til syvende og sist er? Det er mulig at det kan være restene etter en tessak, med kurven fjernet og knappen byttet til noe som kanskje kan være en rapir- eller soldatkordeknapp. Men med litt flere og mye bedre bilder tror jeg at det langt på vei skulle være mulig å oppklare dette.

Beklager at jeg er litt treg. Sett inn noen bilder av riflen du lurer på og jeg skal forsøke å datere den. Trenger bilde av høyre siden av låskassen samt gjerne et bilde an låskassen sett ovenfra tom baksiktet. Et bilde av hele riflen hadde også vært hyggelig.

Jeg har nylig kjøpt en kjempesamling av norske og dansk/norske våpen og selger/bytter bort det meste av dublettene. Jeg har begynt å legge ut deler av samlingen på http://www.marked.svartkrutt.net/. Det er snakk om et drøyt 100-talls blankvåpen samt endel geværer, pistoler og stakevåpen.

Her er jeg ute på litt glatt is og godt utenfor mitt kompetanseområde, men jeg synes at den minner mye om en Enfield fra 1850-årene, rent bortsett fra at det avgjort ikke er en slik. Den har alt, alt for mye "land" rundt låsen, låsen avviker også litt fra Enfieldlåsen - tror jeg. Det ble laget en haug med Enfieldkopier helt på slutten av 1800-tallet, de såkalte Khyber pass variantene. De fleste av disse hadde kappet treverk under bakerste bånd. Kan det være en slik?

Har sett den - og hvor langt over fengpannebunnen var det fenghullet?

Du har et helt annet erfaringsgrunnlag enn meg på skyting, derom er den ingen tvil. Men med utgangspunkt i at dette skulle vare et reelt bruksvåpen, ville fengpannen antagelig ha en fordypning på ca 3 mm. Når fenghullet står på høyde med låsblikkets overkant, ville dette ha gitt en avstand til fengpannens dypeste punkt på ca 6 mm eller kanskje enda mer. Jeg har antagelig sett veldig mange flere flintlåsvåpen enn deg Jæger J ( ) og jeg kan ikke huske noensinne å ha sett et originalt flintlåsvåpen med fenghullet mer enn ca 3 mm over fengpannens bunn. Her er jo fenghullet plasser så høyt at når slagstålet er slått ned, vil kammerkruttet nesten kunne renne over det. Jeg har forstått at du tar utgangspunkt i flaten og ikke den manglende fordypningen i fengpannen, men det blir, etter min mening, et fullstendig feil utgangspunkt i denne sammenheng. Uten fordypning i fengpannen er skrotet ubrukelig og hadde det vært en fordypning, hadde fenghullet vært for høyt og skrotet hadde fortsatt vært ubrukelig. Som et gøyalt, lite apropos. Dette er faktisk et stykke registreringspliktig skrot i og med at det er boret fenghull!

Det er neppe fjernet noen deler her.

Siden du henviser til er et ledd i markedsføring av et temmelig overfladisk "historisk" tidsskrift og ikke akkurat en seriøs våpenside. Pistolen du refererer til der, ser også ut som det etter all sannsynlighet er ett stykk turistifisert skrot. Gå til seriøse våpensider, museale sider, spesialiserte auksjonshus sine sider og til samleres sider. Der kan du faktisk også lære litt.