Trond

Men jeg fant en på nettet: http://kvf.no/vaapen.php?type=Ammo&weaponid=AMM0103 Det er en stor og 16,7 mm tykk rakkar!

Nei dessverre, jeg samler bare våpen og ikke ammunisjon. Men det er jo meget mulig at noen andre på kammeret kan komme med et innspill her.

Sorry, registrerte ikke at du også søkte etter verdien. Den ser tilsynelatende ganske bra ut, men jeg kan ikke fordra å sette en verdi på noe jeg bare har sett på relativt dårlige bilder, men verdien på denne ligger antagelig på kr 8-12 000.

Dette er en M1855/67 marinekamerlader, den første av marinens kammerladere med bare to bånd. M1855 og M1857 er så godt som identiske, bortsett fra at M1857 også har hel på bakkolben. Det er derfor en viss usikkerhet om disse skal regnes som én eller to modeller. Du kan l ese litt mer om disse på http://norskevaapen.no/?p=577. Marinekammerladerne ble produsert i vesentlig mindre serier enn hærens, men av en eller annen grunn virker det som om nærmest samtlige er bevart. Det er lage ca 500 av M1855. Denne kom opprinnelig med åpent kammerstykke (en "munnladet baklader"), men ble gjort om etter Landmarks patent til patrongevær i 1867. Patronen til dette er snart verdt like mye som børsa. En skikkelig kort, tykk patron.

Dette må kalles et riktig svar! Det er en prøvemodell fra 1858, serienr. 23, med konvensjonell rifling og rundt kammerstykke. Jeg er på hytten og har ikke noen kort M1860 å sammenligne med, men den virker litt lenger og pipen foran skjeftet ytterligere lenger. Den er i knallstand, så den har neppe vært så veldig prøvet ut.

Problemet var registreringsnummeret fra Hærmuseet og jeg mistenkte dermed at den var tyvegods. Ringte til Forsvarsmuseet for å si at jeg kom til Oslo om en måneds tid og skulle overlevere den da, om det var greit. De sjekket nummeret og den var blitt byttet bort til en amerikaner i 1982. Min lettelse var - enorm! Ja, jeg vet hva det er, men jeg tenkte folket her kunne prøve seg innen jeg avslører det.

Jeg er imponert over hvor mye du så på så kort tid. Det er fortsatt et par småting du har oversett, men dette er ikke et skytterlagsgevær. Det er en militær rifle beregnet for hæren - og stokken er original fra Kongsberg. Skytterlagsgeværene ble for øvrig også utstyrt med bajonettklakk.

Kjøpte en hyperspennende børse på auksjon i USA, hentelappen ramlet ned i postkassen sist lørdag. Børsa er meget spesiell. Den er produsert på Kongsberg og båndfjærene sitter på undersiden av stokken. Det er også et par, tre andre forskjeller mellom denne og de fleste andre av tilsvarende type, men de ser dere vel? Er det noen som har lyst til å fortelle litt om den og hva den er? Det dukket også opp et potensielr megaproblem med den, men det er noe jeg kommer tilbake til.

Vanligvis vet jeg hva jeg har og prøver å utfordre forumets medlemmer. Denne gangen er det forumet som har hjulpet meg.

Takker, men i dette tilfellet var det bare rene og skjære flaksen! Jeg handler endel på auksjonshus rundt i verden, så bilde av denne og regnet med at den var til svensk Remington (de har en variant for flottans gevär M1867) ) Denne er nesten identisk med de norske Remington bajonettene, men totallengden er bare 63,5 cm og klingelengden kun 50 cm, de norske er 6-7 cm lenger. Det var en slik jeg trodde at det var (så ikke godt nok etter og la ikke merke til at klingen var rett- heldigvis). Det er gøy å bomme så skikkelig, når det bare resulterte i det positive.

Det aner jeg ikke. Det er skytevåpen og primært børser som er min greie. Bajonetter er for inviklativt for en enkel sjel som meg.

Begge de to største autoritetene i Norden - Per Holmback (bajonetter) og Karl Egil Hanevik (norske patrongeværer med utstyr) har uavhengig av hverandre skrevet at dette er en Jarmann forsøkspajonett. Den står avbildet på side 54 i boken til Hanevik. Per skriver: Kul bajonett, tittar du närmare ska det finnas ett krönt K på den. Försöksbajonett till Jarmanns enkelladdare. Det gjordes 75 st, 25 till Norge och 50 till Sverige. Bajonetten härstammar från den svensk - norska gevärskommittén, som 1878 meddelar att 50 st 10,15 mm gevär med Jarmanns låsmekanism skall tillverkas för trupprov med 25 vapen i vardera landet. Dessa gevär skall utföras i likhet med de bestämmelser som gevärskommittén föreslagit i sitt betänkande. • 1 juni 1878 översänds 1 st sabelbajonett till preussiskt jägargevär till Kongsbergs Vapenfabrik. • 17 augusti 1878 låter Kongsbergs Vapenfabrik meddelas att en låda med 10 sabelbajonetter för Jarmann-gevär sänts till Carl Gustaf Stads Gevärsfaktori. • 25 augusti 1878 låter Kongsbergs Vapenfabrik meddela att resterande 65 sabelbajonetter avsänts. • 5 september1878 75 st sabelbajonetter till Jarmanngevär har ankommit till Gevärsfaktoriet. De sista 65 ankom den 3/9 • 17 september 1878 Stockholms tygstation anmäler att 25 st Jarmanngevär för försök mottagits. • 28 september 1878 Norska fälttygmästarexpeditionen anmäler att 25 st Jarmanngevär med tillbehör mottagits. • 17 oktober1878 Stockholms tygstation skickar kvitto på ytterligare 25 st Jarmanngevär. • 6 februari 1879 Från Kongsbergs Vapenfabrik återsänds 1 st preussisk sabelbajonett med tack för lånet. Jeg kjøpte den på auksjon i Sverige og i min sløvhet regnet jeg med at det var den litt kortere svenske Remingtonbajonetten. Jeg tror jeg betalte en drøy tusenlapp. DET ER LOV Å HA FLAKS!

Serienummeret ser ut til å være 52, så det kunne ha stemt med Krigsskolens kammerlader M1848 som hadde en bajonett med helt messinggrep i begynnelsen, men som fikk en ny bajonett senere. Problemet er bare at Krigsskolen kammerladere var 18 lødige (16,8 mm) og denne ser ut til å være tilsvarende 4''' (12,17 mm) i hullet i ringen. Krigsskolens kammerlader vil dermed være for grovkalibret til denne bajonetten. For å komplisere ytterligere, har den en balg som er helt forskjellig fra det jeg kjenner til av balger i Norge. Balgen er nummerlik med bajonetten og passer perfekt. Det er dermed ingen tvil om at dette er riktig balg.

Hadde det bare vært så enkelt. Dette er en helt rett klinge og noe kortere en KP klingen. Nummeret på messingen er i mye mindre tall enn på KP'en. Det er nok bare grepet den har omtrent til felles med den.

Det ramlet inn litt våpen hos meg forleden, hvorav en bajonett jeg overhode ikke kjenner igjen. Dersom noen av dere vet hva det kan være, er jeg evig takknemlig!

Denne kan ikke identifiseres ut fra disse bildene. Det er helt sikkert ikke Marinens M1843, det er så godt som sikkert at det ikke er noe fra Kongsberg. Regimentsmerkingen på ladestokken kunne se norsk ut, men er vel så sannsynlig svensk. Et bilde av sideblikket (på motsatt side av låsen) kunne gitt et hint om hva det har vært. Jeg vil tro at det antagelig er fra perioden 1840-1865.

Jeg kan ikke være helt enig med Divesupt i det han skriver her. En to-bånds svenske-Jarmann i strøken stand er 10-14 000, en tre-bånds sjeldent over 10 000. Jeg har en 1/1 strøken tidlig norsk med matchende nummer på bajonetten. Den setter jeg i ca 45 000, men av det er bajonetten + at den er nummerlik ca 15 000. Selve børsa er dermed ikke vært stort mer enn 30 000. Jeg er også temmelig uening mht. Lundsgeværene. De korte Lundene er vesentlig mer sjeldne enn de lange og bør koste ca 50 % mer. En komplett, litt sliten Lang Lund skal koste 5-6 000, men et strøkent eksemplar med arsenalfett etc. bør faktisk kostre oppmot de 20 000 - etter min mening.

Det var et særdeles lite hjertelig forhold mellom Hans Larsen og butikken i Kristiania som bar hans navn. Denne annonsen fra 1887 sier det meste (nederst i teksten):

Det er fortsatt noe usikkerhet om modellbetegnelsen og jeg har heller ikke fått børsa i hus enda. Men disse børsene ble typisk bruk av jeger- og skiløperkompaniene. Den er etter all sannsynlighet produsert på Kronborg.

Helt enig! Folk må jo være splitter, pine, spenna sprø som betaler så mye for noe masseproduserte greier fremfor å kjøpe og sikre noe av kulturhistorien vår.

Jeg sitter på Sørlandet uten litteratur, men mente at dette sideblikket ikke var i bruk lenger enn til 1760-årene. Har du et bilde av sideblikket til en M1785?

Du kom frem til akkurat samme konklusjon som jeg gjorde og jeg fikk etter litt mas tilsendt et bilde av sideblikket:

Jeg var heldig i dag og fikk kjøpt en norskbrukt jegerrifle som i utgangspunktet hadde en latterlig lav utbudspris på det store, tyske auksjonshuset Hermann Historika - 800 Euro. Katalogen hadde bare ett bilde av riflen, et bilde som gjorde det vanskelig å identifisere hvilken moell det var: http://www.hermann-historica.de/auktion/hhm68.pl?f=NR_LOT&c=840&t=temartic_S_D&db=kat68_s.txt. Men bildet viste tydelig at dette var en supersliten jegerrifle med "ny" Kongsbergstokk fra 1840-årene. Etterhver som budgivningen forløp, ble prisen høyere og høyere og endte til slutt på Euro 3000 + 20 % + frakt og moms eller drøye kr 30 000 for "vraket". Det var tydeligvis ikke bare meg som hadde peiling på hvilken jegerrifle dette egentlig var/hadde vært. Her er et litt bedre bilde som kanskje hjelper dere å identifisere riflen (uff, det ble ikke noe bedre enn det i linken. PM meg og oppgi mailadresse og jeg sender et bedre bilde): Jeg skal gi dere ett tips allerede nå. Ta en titt på den delen av kolbekappen som er på oversiden av bakkolben. Dette var mitt første hint om at dette kunne være noe skikkelig gøy.

Verdi er helt avhengig av stand - og tilbehør. Jeg har en "haug" av en M1859, men det er opptil flere ting som gjør denne usedvanlig gøyal. For det første har den serienummer 11734, men ble først produsert i 1864(!) hvilket også gjør den litt ekstra interessant for en samler. Her er det noen som har surret med tallene og det er godt Skatteetaten ikke var inne i bildet. For det andre har den nummerlik bajonett - se http://norskevaapen.no/?p=579, noe som er uhyre sjeldent annet enn på de ombygde Hertzberg M1849/55/59. For så å ta utgangspunkt i en rifle i omtrent samme stand som min, er selve børsa verdt ca kr 5000-6000 og bajonetten ca kr 2500-3000. Men fordi det er en matchende bajonett og produksjonåret ville jeg "skryte" det hele opp til ca kr 12 000. Men dette er en børse som kun er interessant for en samler pga produksjonstidspunkt og den matchende bajonetten. Uten dette hadde den kun vært å betrakte som et dekorasjons- eller bruksvåpen. Jeg fant ikke noe bilde av en fin M1859 i farten, men tar du utgangspunkt i en M1859 i samme stand som de to nederste M1855'erne på bildet, er det snakk om helt andre beløp. Den nederste er urørt, ubrukt, fullstendig fri for enhver ripe eller liten bulk i skjeftet, 100 % finish intakt og den har fortsatt det originale arsenalfettet. en M1859 i denne stand vil, etter min mening, være verdt minst kr 30 000. Disse finnes så godt som ikke! Den nest nederste (nr 2 fra høyre på dette bildet) er i knallstand med mer enn 95 % av bruneringen intakt. Så godt som ikke riper eller bulker noe sted på skjeftet og har ikke engang vært "plaget" av så mye som et snev av rødrust. Verdi som M1859 i denne stand, ca kr 15 000. De to til venstre for de to førstnevnte er i mer "almindelig" stand. Som M1859 hadde jeg satt nr 3 fra høyre (ca 80 % finish etc) i kr 10-12 000 og nr 4 til kr 8-10 000. Den helt til venstre er en M1846/55 og dermed fullstendig uinteressant i denne sammenheng.

Om det er en M1860 i 4''' linjer (11,77 mm) med messingbånd som mangler pistong, er dette et uhyre sjeldent våpen som i god stand er verdt flere ti-tusen kroner. Det finnes knapt militære M1860 som ikke er bygget om til patron etter Landmarks (marinen) eller Lunds (hæren) patenter. Dersom riflen har jernbånd, er det et sivilt skytterlagsgevær og disse ble som regel ikke bygget om. Om det er en 18 lødig (16,7 mm) M1859 produsert i 1860, er dette en av de tre aller vanligste kammerladerene. Der kan du skaffe nippel via forumet på svartkrutt-net.