Trond

Cal 12, etter hva jeg har hørt. Vet ikke hvor lang hylse eller om den tar nitro.

August Lefredius larsen var, som sin far, en kreativ fyr. I 1884 patenterte han denne repeterhaglen: Besynderlig mekanisme. Jeg har dessverre ikke klart å skaffe meg en (enda), men arbeider med saken. Den ble antagelig produsert minst 4-5 000 av denne og såvel Forsvarsmuseet som Tøihusmuseet har hvert sitt eksemplar. Produksjonen ble stanset av "naturlige grunner" - fabrikken ble nedlagt - i 1887 og August Lefredius begynte da, selvfølglig, med sykkelproduksjon.

Det tviler jeg veldig på. De 2/3 delene av riflen som jeg hadde opprinnelig bærer breg av å være skikkelig "hel ved" og det for en skurk å klare å lage en skjøt i pipen som gir 100 % pass i riflingen tilsier at han i såfall burde kunne gjøre mye annet enn å skyte annen manns dyr, om så var. Men det er selvfølgelig en mulighet for at en velstående herre fikk laget våpenet og at skurken så kom og tok det for deretter å forsyne seg av herrens vilt. Igjen, det er bare en ubekreftet historie. Jeg kom på at enkelte av dere har kanskje ikke den 61 år gamle årboken, her er et (beklager) dårlig bilde av siden: Idiotblitsen min virker ikke om det jeg avfotograferer er hvitt og de gangene jeg klarer å lure den blir eksponeringen gjerne alt for lys.

Jeg kjøpte den av en våpensamlende politimann som fortalte den. Provenience er ikke noe jeg normalt stoler nevneverdig på, såfremt den ikke er skikkelig dokumentert. Det virker også noe spesielt på meg at en krypskytter bestiller et så kostbart våpen som dette må ha vært. Når det gjelder utformingen av bakkolben, er dette en design som har vært brukt i århundrer. Den norske hær brukte f.eks. dette på en av sine musketter med helstokk så tidlig som i ca 1685 (Hærmuseets årbok 1956 Nr 8, plansje 11 på side 94). Denne må riktignok ha vært veldig sårbar på en diger muskett i felten. Når det gjelder Vestmarka i Oslo-området, regnes denne av Skiforeningen kun som: "Området har naturlige avgrensninger fra naturens side og rammes inn av Holsfjorden og Lierdalen i vest, av E18 i syd og av E16 mellom Sandvika og Sollihøgda i øst/nordvest.", mens vi i Oslo er litt generøse og tar også med oss Bærumsmarka: "Bærumsmarka er avgrenset av Lommedalen i vest, Griniveien i sør og Sørkedalen i øst. I nord setter man grensen ved Fløytavassdraget. Vensåsseter ligger feks. i Bærumsmarka mens Kampen ligger på Krokskogen." og Krokskogen, faktisk helt opp til Damtjern og Storflåtan samt skogsområdene mellom de Skiforeningsdefinerte Vestmarka og Bærumsmarka.

Det skytes ikke med noen av mine børser, så den blir det neppe skutt med i min tid. Har fått et par spørsmål om sideblikk pip-pip'en til Petersen, her er et blide av den som er på krypskytteren:

Det jeg finner at er ekstra morsomt er at her er det ikke spart på noe. Kassepipen har riktignok fått et fast baksikte i messing, men bortsett fra at det originalt var bly man skar hakket i, er dette helt korrekt. Graveringen på pipe og låsblikk var neppe for å spare penger. Trevirket har jo en herlig flamming. Låsingen av pipen fungerer glimrende etc. Dere kan såvidt skimte bakskjeftet, børsemakeren har vært dyktig å finne et emne som passet til resten og til å beise det.

Nei, det var en Larsen, men han het ikke Hans eller Hans Cornelius. Det var eldstesønnen August L Larsen som laget endel ganske geniale konstruksjoner. Den som jeg avbilder her er antagelig konstruert av Hans eller Hans Cornelius: Men dette er bare en annen vri på Remington med sveiv. Men det er mulig at det er denne som ga inspirasjon til den med fallblokken.

Hans Larsen - nei. Men de er faktisk produsert på den belgiske fabrikken hans... Her er den første jeg så og som jeg "forelsket" meg i:

For mange år siden fikk jeg fatt på 2/3 av en krypskytterrifle som visst skulle ha vært brukt i Vestmarka inn fra enden av Lommedalen. Børsemakeren har ikke satt nvnet sitt på den, men sideblikket var en fugl i flukt. Dette er et sideblikk børsemaker Petersen har brukt og jeg tilskriver derfor klenodiet til ham. Bakkolben manglet, det var innfesting til den, men det var også alt. Jeg har undret med på hvordan denne burde/kunne ha sett ut og har diskuttert med endel særdeles våpenkyndige samlere. Nå er den produsert og her er den komplette riflen: Ikke bare er den spennende og gøyal, men den har en gammel kassepipe fra 16-1700-tallet som er gjort delbar hvor riflingen passer perfekt når den er sammensatt og den er et skikkelig påkostet kvalitetsvåpen som sogar er gravert. Bildet viser den i adskilt utgave - rask å demontere og stikke i diverse innerlommer: Og skulle man bare trenge en pistol, hadde man jo det også.

Jeg var heldig og fikk fatt på to skikkelige godbiter i vinter, begge er norske konstruksjoner, antagelig gjort av de to samme nordmennene. Det vil si, det nederste er gjort av begge, det er mulig at den øverste er gjort av den andre alene: For mange år siden fant jeg en belgisk våpenside med bilder av to forskjellige versjoner av den nederste av disse, begge bar tydelig preg av mye bruk og den som lignet på den jeg har funnet var virkelig et vrak. Men den hadde to ting som ikke min har - etternavnene på kontruktørene og et patentnummer. Patentet er litt snodig. Ut fra bildene antok jeg at det var fallblokk-rifler, noe det også var på den tidligere modellen, den øverste. Men den nederste har en genialt frekk mekanisme - fra 1881 eller -82: Felles for begge er at man drar ned avtrekkerbøylen i bakkant, da spennes hanen på bekke, fallblokken går ned på den øverste og riflen knekkes på den nederste. De er blandt de raskeste enkeltladerne jeg har sett fra tiden. Navenet på ham som helt sikkert var med på den andre og kanskje også på den første er Engh. Er det noen som kan gjette hvem hovedmannen bak disse konstruksjonene var?

Dersom CJV Krag Petersson riflen har serienummer i 200-serien, kan denne være temmelig verdifull, men det er mulig at denne serien var ferdig produsert i 1878. Det gikk en småsliten slik på Blomqvist i fjor høst for veldig drøye 30 000 + 20 %. For all del, ikke prøve å rense eller restaurere denne riflen såfremt du ikke har erfaring og virkelig kan dette. Det eneste du vil oppnå er å svekke verdien på den. Kammerladeren din er også litt interessant, da de fleste M1846 kammerladerne nærmest ble "brukt opp" og det å finne en fin M1846/55 i dag er faktisk litt vanskelig.

Vel - eh - dette var ikke den egentlige Larsen-forretningen i Kristiania. Den solgte Hans Larsen i 1887. Larsen fortsatte i Drammen til 1907, da ble også denne forretningen nedlagt og Hans Larsen døde i 1909. Uten at jeg har klart for meg hva som egentlig skjedde etter salget i 1887, oppstod det i hvert fall et betydelig uvennskap mellom Hans Larsen og kjøperne og Larsen nektet å selge sine våpen til forretningen etter dette. Dette resulterte i pussigheter som denne fra sent i 1887: Les siste avsnitt i annonsen. Her var det ikke mye hjertelighet å spore!

Den tredje er en belgiskprodusert Larsen tennstempelrifle produsert på hans fabrikk i Belgia. Dersom den har originalpipen, står det som regel et forhandlernavn mellom baksiktet og låskassen. Dette kan være et av Larsenutsalgene eller en av de andre børsemakerne/våpenhandlerne i Norge dengang.

Den øverste minner ser veldig svensk ut, men har tydeligvis ikke hatt sikringshake - noe de dleste svenskene hadde. Det er uansett en nedskåret militærmuskett fra ca 1850 i nåværende utgave. Verdi? Liten - ca kr 1000-2000. Nr. 2 er litt mer spennende, men egentlig ikke mitt bord. Den er temmelig sliten, men nok verdt i hvert fall kr 3-4 000. Nr. 3 & 4 er hagler og langt fra "mitt bord", antagelige belgiske. Nr. 5 er det for dårlig billedmateriale på, men dette kan være det mest spennende våpenet i samlingen. Send gjerne detaljerte bilder av mekanismen til trondwi@online.no og jeg skal kose meg med å prøve å finne ut hva denne er for noe. Nr. 6 en en sivil flintlåsmuskett, sannsynligvis med en eldre militær lås bygget om til perkusjon og er heller ikke særlig interessant. Verdi ca kr 1500.

Nei, fra min side er de urørte.

Yess! Nå ble jeg litt imponert! CJV - Carl Johans Vern i Horten - produserte 100 stk og satt senere sammen de siste ca 300 med svenske deler. Disse hundre hadde ikke sirkelen med Krag Petersson og ble merket med CJV, mens samtlige av de andre ble merket med en kronet C - Carl Gustaf Stads Gevärsfaktori i Eskilstuna. Krag Petersson var forøvrig det første repertergeværet som ble tatt i bruk av forsvaret i Norge og også et av de første i verden som ble approbert av et nasjonalt forsvar.

Dette er ikke en av de danske, meg bekjent var det også bare karabiner der. Det stemmer heller ikke at de første 100 var norske. Det ble riktignok produsert et lite antall på Kongsberg (14 eller 17 tror jeg) til utprøvning innledningsvis, men dette er heller ikke noen av dem. På både # 1 og # 619 er låskassen utstyrt med ordene KRAG PETERSSON formet i en sirkel over serienummeret, dette mangler på # 264. Kanskje det er flere forskjeller mellom denne sistnevnte og de to andre?

Den er nok litt mer spesiell enn som så. Denne ble aldri utlevert, derfor det strøkne skjeftet. Det er også mulig at den aldri har vært skutt med. Geværet ble forært konstruktøren og hans slekt har hatt det gjennom fire generasjoner frem til nå. Det har ikke alltid vært oppbevart like godt og heller ikke vært vedlikeholdt, noe det dessverre bærer litt preg av. Såvidt jeg kan se, er det ikke antydning til gravrust, så det burde være mulig å foreta en uhyre forsiktig restaurering og få det tilbake til så godt som nytt. Jeg skrev at noe om at geværet uten rem hade litt annen merking enn de to med rem på det første innlegget med bilde av tre børser. Er det noen som har noen tanker om hva grunnen til dette kan være?

Veldig bra syn, ikke like vellykket konklusjon. Treverket er originalt på den "interessante" riflen, ikke bare det, men det er også tydelig nummerert med samme nummer som riflen for øvrig. Du ser dette best på det øverste bildet. Her kan du også se at samme nummeret gårtigjen på såvel for- som bakskjefte også. Så hva er det med denne riflen?

Et lite hint til. Her er den som stikker seg ut nederst på bildet. Studér treverket på disse tre børsene, det er her første skritt i retning av en løsning ligger. To like og en forskjellig, men hvordan og hvorfor?

Bildet viser tre, nesten strøkne, KragPetersson'er. Den som denne tråden handler om, er øverst på bildet. Den i midten er den fineste Marinemuseet i Horten hadde på magasinet sitt i ca 1975 - de fikk 3 stk Landmark-kammerladere de manglet i bytte mot den. Den nederste er en helt grei og ærlig en, dog med litt annen merking enn de to andre. Så, hva har de to nederste til felles som ikke den øverste har? Dette er første hint på veien, men jeg er redd det blir flere hint innen løsningen kommer. Blås opp bilde, da er det enklere å se.

Norsk rifle, men hvilken? Og - hva er spesielt med den?

Det har du utvilsomt rett i - til en viss grad. I praksis er nok ikke dette så veldig omfattende. Det var i praksis i hovedsak Sveits og Norge som kjøpte opp det meste av disse gamle sverdene til internt bruk i tiden. Det har selvfølgelig vært en ikke helt ubetydelig historisk re-eksport fra disse to landene over de siste ca 250 år (140 stk på Nordiska Museet som et godt eksempel), men med senere års krav til eksporttillatelse for våpen eldre enn ett-eller-annet er det nok så godt som sett slutt på dette fra "annenhåndskildene". Sveits har enda mer restriktive eksportvedtak enn det vi har i Norge og jeg tvler sterkt på at det blir gitt eksporttillatelse på en tessak fra Norge som det ikke kan dokumenteres at har vært import i senere tid. Men det finnes tessaker, primært i Syd-Tyskland og Nord-Italia, som antagelig historisk har "lekket" fra Sveits (og selvfølgelig endel fra Norge til andre steder) og disse er det tildels mulig å få fatt på (det er blitt veldig mye vanskeligere fra Tyskland, men er fortsatt relativt greit fra Italia) for dem som historisk sett antagelig befant seg i Sveits.

Lettere pinlig slurv fra min side. Da jeg skummet http://kvf.no/vaapen.php?type=Pistol&weaponid=PIST0016, leste jeg de 100 mm som omtalt i 2. avsnitt i teksten som en tyrkleif på kaliberet og så ikke at det var lengden på pipen . Det beklages!

Vi spratt vel ut av det fellesskapet i rimelig god tid innen ringhanepistoler og marinepistolen.