Fulmen

Du må gi metallet en form for overflatebehandling, uten det vil det ruste før du får sagt uff. Duracoat blir litt meningsløst, den er for tykk til at det blir mye igjen av den glassblåste flaten (på den andre siden vil den sikkert sitte perfekt). Personlig liker jeg glassblåst og blånert, gir en fin matt og mørk finish.

Jeg ville vel heller brukt rødsprit til håndvask.

Er dyrene forsikret blir det først en sak mellom deg og forsikringsselskapet og deretter vil de evt gå etter eier. Ellers har jeg bare én ting å si: Videokamera. Dokumenter hundeholdet for fremtiden.

I utgangspunktet er jeg en sterk tilhenger av å følge loven, men i slike tilfeller vil jeg nok la samvittighet stå over lov. En 22LR fra en pistol går rett gjennom skallen til et rådyr, og fra den lokale viltnemda fikk jeg OK for .38 og grovere til elg.

Farge ja, burde jeg vel sagt noe om. Fargen på tremelet påvirker selvfølgelig, mørke tresorter (som feks teak) blir uforholdsmessig mørke. Litt prøving og feiling med lyst og mørkt tre samt mengder er en fordel om du trenger å matche annen ved.

Man kan kanskje diskutere henvisningen til § 4, tredje ledd, men jeg tror de har dekning for boten: Fra § 4: Hundeholderen skal påse at hunden ikke farer mot, hopper på, forfølger eller stiller seg i veien for folk som ikke godtar dette. Har en hund dette for vane, skal den bli holdt i bånd på steder som er åpne for allmenn ferdsel. Hundeholderen skal vise særlig aktsomhet der det er barn, for å hindre slik kontakt mellom hund og barn som barnet eller voksne som følger barnet, ikke inviterer til, og for å forebygge at barn blir skremt. Om nødvendig skal hunden bli satt i bånd eller holdt tett inntil hundeholderen. Fra § 28: Med bøter eller fengsel inntil seks måneder og bot straffes en hundeholder som forsettlig eller uaktsomt unnlater å forebygge eller avverge at hunden rettsstridig a) angriper eller skader person, b) jager, angriper eller skader dyr, eller c) ved støy eller på annen måte volder urimelig ulempe for øvrig

Og hva er problemet med det så lenge de faktisk holder kravet? Det er det ingen automatikk i. Dette handler om leverandørens kvalitetskrav og -kontroll, ikke om den kommer løst eller sammen med et våpen. Om noe vil jeg si at en originalfjær bør være av høyere kvalitet, siden 95% av de aldri blir byttet. Hvis du er villig til å skifte en fjær så er sjansene mye større for at du også skifter regelmessig.

Det hjelper ikke stort på egne utgifter. Her er det Politiet som har valgt å gi en bot, eneste vei å gå med den er å ta saken til retten. Når det gjelder evt erstatningskrav fra motparten kan man jo sloss om det, men så lenge de ikke forårsaket hendelsen med vilje har man nok en dårlig sak. At de oppførte seg som r*vhøl i ettertid endrer ikke på de faktiske forholdene. Det argumentet er tynt, det du sier er at folk i praksis ikke har rett til å gå med katt i bånd. Deres katt var i bånd, din hund gikk fritt. Om man skal tildele noen et ansvar blir det nok dessverre deg. DET er jeg helt enig i.

Minuset med glass er at den er noe herk å bearbeide etterpå. Der er tremel/sagflis mye bedre.

Det er nok en sannhet med store modifikasjoner. Du kan regne med at fjær er som alle andre komponenter, laget som et kompromiss mellom kvalitet og pris. Det er neppe noen produsenter som putter en dårlig fjær i et ellers godt våpen. Det samme gjelder når det kommer til valg av fjærvekt, det er et kompromiss. Produsenten velger en standard-fjær som skal gi god funksjonering med normal ammo under normale forhold, men våpen er individer og ammo variabel. Så har man et snevert bruksområde og full kontroll på ammoen vil original fjær kanskje ikke være optimal. I utgangspunktet må vel målet være å finne en fjær som er lett nok til å fungere pålitelig med aktuell ammo uten å gi for mye banking mellom sleide og ramme. Denne bankingen kan ikke bare forårsake våpenbrudd men også gi en skarpere rekyl. I ekstreme tilfeller vil for lett fjær også kunne forårsake tidlig opplåsing, neppe nok til å gi farlige situasjoner men muligens nok til at det sliter på låseklakkene. Er fjæra for tung vil funksjoneringen lide, og muligens også gi mer banking ved kamring. Det kan dog ikke være store effekten av dette siden massefarten til sleiden da er bestemt av patronen minus energi tapt mellom sleide og ramme. Får man kort/ufullstendig utkast ved dårlig grep (limp wrist) er fjæra muligens litt hard, må du 20 meter ut i lyngen eller gir sidemannen blåveis av tomhylsene er det på tide med en hardere.

Du blander det inn i epoxyen til du får en passe fast masse. Kombinerer du det med litt grovere sagflis kan du spe ut epoxyen ganske mye.

Epoxy og tremel (fex fra en båndsliper) er mitt førstevalg til slikt. Blir bjønnsterkt og bestandig, og kan lett justeres til ønsket konsistens.

Fra Våpenforskriften: Skal du plombere våpenet selv må du altså få det godkjent, like greit å kontakte samme børsemaker/politikontor som skal utføre kontrollen før du begynner, da slipper du noen problemer med fortolkningen.

Proprietær programvare er et stort minus i mine øyne, en kombinasjon av testing og estimering vil være mye enklere å forholde seg til om det er gjennomførbart. Tester gjør de garantert uansett, så om man kunne komme med et greit sett med kaliber ved si 50cm og så estimere for 40 og 60 cm ville ting blitt mye enklere.

Sier seg nesten selv det, en 300WinMag kan gi 13-1400 bar ved 40cm og ca 1000 bar ved 60cm (kjapp sjekk i QL). Det er en ganske vesentlig forskjell. Jeg er enig i at man må ty til estimater for å gjøre dette praktisk, og da aller helst uten bruk av proprietær programvare.

Statiske simuleringer er enklere å gjennomføre, men jeg vet ikke om de er relevante i dette tilfellet. Noen med mer kunnskap rundt emnet trengs for å svare på det. Skal gruble litt med QuickLoad når jeg får tid, om man kan estimere munningstrykk fra kruttmengde og ekspansjonsforhold ville ting blitt langt enklere.

Mentor: Jeg er helt enig, munningstrykket er lite avhengig av kammertrykk. Kruttmengde og ekspansjonsforhold spiller mest rolle der. Oddvar: Det er ikke fullt så enkelt. En demper som tåler en patron ved 60cm løp kan ryke ved 40cm, å lage en patron-liste for 40cm løp vil dermed gi unødvendig høy sikkerhetsmargin ved 60cm. Skal man lage en liste som tar hensyn til forskjellige patroner ved forskjellig løpslengde blir den laaaang. Produsenten kan i praksis ikke teste alle tenkelige kombinasjoner (uten at vi ender opp med regninga), man trenger derfor noen litt mer generelle regler.

Jeg synes det mest interessante er hvordan man skal definere max belastning. la oss si at demperen tåler en 300WinMag på 40cm, hvor mye tåler den da ved 60cm løp? Skal en slik standard ha noen verdi må forbrukeren kunne finne ut om demperen tåler den tiltenkte belastningen uten bruk av kompliserte beregninger. En liste over godkjente kombinasjoner er kanskje det enkleste, men da må lista bli ganske lang for at man skal kunne finne (eller estimeres seg frem til) svaret.

Jeg vil tro at om man klarer å lage en god norm for slikt vil i det minste vi forbrukere tjene på det. Å utvikle en slik norm er en real utfordring siden både trykk, temperatur og varighet på belastningen vil variere sterkt med kaliber, ladning og ikke minst løpslengde. Men jeg mistenker at vi her inne har nok kompetanse til å skrive et godt forslag

Er du sikker på det? Jeg har ikke lest meg opp på Alms-saken, men den handlet jo om en avtakbar demper. Forskriften sier følgende: Har skytevåpenets løp en påskrudd del på våpenets munning som kan fjernes, som flammedemper, lyddemper eller lignende, skal løpets lengde måles uten påskrudd del.[/i] Spørsmålet må vel bli hvordan de tolker "avtagbar". Lim og lodding er muligens ikke godt nok, men blindplugging (med herdet pinne eller sveis) burde kunne gå gjennom.

Okey da, de har vel kanskje det. Men som du sier er effekten størst ved lave hastigheter, altså ikke så relevant for normal jakt.

Boattail er mer aerodynamiske i (og muligens nær) subsonisk fart. Mao ikke noe man trenger på jakt. Ett minus er at kuler med mekanisk låsing av mantel/kjerne ikke fungerer like bra.

Introdusert. Den hører hjemme i østlige Asia og ble innført til Sibir. Korrekt, og for min del kan de godt fjernes. Nå viser det seg at disse dyrene ikke representerer noen trusel mot norsk fauna, men de gjør vel heller ingen nytte.

Jeg har som sagt både en maskinarbeider og en maskiningeniør på kort line, så jeg kjenner meg godt igjen. Kammerånden er sterk nok, men den krever at noen kjenner noen. Ta ting på PM med de dere stoler på så får du nok svar. Det er mange her inne jeg ville lånt bort en brotsj for om de sa at mottageren var kompetent.

Næh, det jevner seg ut over tid. Om det er et problem så presser man hylsene litt mer første gang. etter det burde de oppføre seg greit. Poenget er at man ikke kan stole ukritisk på vage trykktegn. Les opp på trykkringmetoden, da får du referansen på hvordan det skal gjøres.