C.E.A.

T65 er vel "7,62 US Short Case T65" som kom i 1945 hylselengde 47,5mm og er til forveksling lik .300Savage

Et storvald har egne regler så der er ingen lov eller forskrift som regulerer avtaler innen et slik vald. Hvis man er misfornøyd med noe så må det tas opp internt. Et alternativ kan være å danne eget vald for å vise at man mener alvor, et annet er å komme seg inn i styre og stell eller fremme forslag på f.eks. årmøte. Der er noen slike vald som har ukompetente folk i styret som ofte kun er ute etter å gagne seg og sine og nærmest ta jaktretten fra andre. Først av alt må du få tak i reglene som gjelder i valdet og sjekke om de er godkjente av alle grunneierne o.s.v. Lykke til og la oss få høre hvordan det går. --

Der er 7,62x51, hylselengden er 51mm og kula er .30 cal. Der var noen tidligere forsøk med litt kortere hylser men dette er det endelige resultatet

Rotet litt i en skuff etter noe annet men fant 3 patroner som jeg mener er litt spesielle. Husker jeg fikk disse av en kar som hadde reddet dem engang Norma Oslo ryddet for lenge siden. De lå i en pose merket noe slik: "Tatt med fra USA av Nils Kvale .30-50" Posen og noen patroner gikk tilbake til Norma da de overtok masse gammelt jeg hadde, mest kuleesker. 50 er året 1950 i motsetning til .30-06 (1906) De to stående patronene er merket FA 50 mens den som ligger FA 49 som man ser. Litt historiske om de bare er snaut 60 år, det var jo dette som ble 7,62x51 --

Jeg skrev et innlegg etter å ha lest Jakt & Fiske men det passer vel bedre på denne tråden enn der det ligger : viewtopic.php?f=21&t=10840&start=80

Ved forrige høring om jakttider ca 2001-02 mener jeg så samlet en del folk fra NJFF fylkeslagene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane mulig også Møre og Romsdal, seg til et møte i Bergen. Jeg var selv med siden forslaget var mitt. Det vi diskuterte var om vi samlet skulle forslå bukkejakt på hjort fra 1. sept. og åpning for alle typer dyr først 25. sept. Det siste for å unngå at små kalver, som ikke var med mora på f.eks. bøen, skulle bli enslige. Vi var enige og forlikte da vi forlot møtet men dette var i den tid da bukkefundamentalisme var den eneste rette tro, helst skulle man spare alle bukkene. Flere av delegatene ble derfor redd for at dette skulle føre til at noen skjøt bukker, derfor falt de andre fylkene av etterhvert og Rogaland ble stående alene. Men jeg har fremdeles tro på en slik løsning. Jeg skrev et altfor langt innlegg i natt på denne tråden. Men for klart si hva jeg mener om forlenget jakt senhøstes: Der finnes områder hvor dette kan være rett men da må man i all hovedsak utvide jakta på de stedene som har problemer ikke i hele kommuner. Dyrene trenger ro fra tidlig desember ifølge dem som forsker på slike ting. Terrenger som kun har dyr som trekker igjennom er normalt så dårlige at der kanskje ikke burde vært jakt og de behøver ihvertfall ikke høste av dyr som andre har spart, etter ordinær jakt. Kanskje man ved forlenget jakt senhøstes kun burde få lov å skyte skrapdyr og enslige kalver, alle større dyr var fredet? --

Må si meg ganske så enig i endel av innleggene på denne tråden, nei det vokser ikke inn i himmeleen. I forskriften står det at det skal ligge: " særlige bestandsmessige forhold " til grunn for å utvide hjortejakta. Hva er så slike forhold, jo et godt eks. er i Ullensvang i Hardanger hvor hjorten kom ned og gnagde på frukttrærne i desember. Frukt er en viktig næring der så derfor har man lenge hatt mulighet å skyte hjort i des. Et annet forhold kan være at der blir fryktelig tett med dyr et sted slik at de gjør stor skade på skog og andre nyttevekster, eller ødelegger beitgrunnlaget for år fremover. De svakeste dyrene kan lett sulte ihjel en slik plass. På slike og lignende lokaliteter kan det være rett å skyte endel av dyrene som samles der også for dyrenes eget beste. På mine trakter føler også mange av oss som har jaktet hjort i veldig lang tid at bestanden går nedover, der vil altid være noen steder hvor der er mye dyr det meste av tiden men det er i de dårlige og middelmådige områdene man først merker nedgangen. Tidligere så jaktet man kanskje på 50-70% av utmarka i en kommune, da kunne dyr stikke seg bort på mye friareal pluss at der ble produsert dyr på disse områdene også. Idag er der jakt på ofte 95% eller mer av utmarka, dyrene har ingen plass å gjemme seg, overskuddet som ble produsert på randområdene blir høstet der. Vi må også huske at det er de som har områder med stor tetthet det meste av tiden og har endel skade som hyler og skriker til forvaltningen i kommunen om å få skyte mer hjort, ofte ligger økonomiske motiver bak også. De som sliter med å felle dyrene eller kanskje bare får 20-30% av tildelingen, ja de klager sjelden og aldri, de håper bare på samme tildeling neste høst. Lokalt så vil jeg påstå at de fleste viltansvarlige i kommunene har fått dette ansvaret i tillegg til jobben de normalt har og tar derfor enkleste vei, det er jo å gi mer til de som hyler mest. Det har jo vært en lang periode nå med stigning i bestandene over hele landet derfor har man ikke merket særlig motstand mot å øke tildelingene, men jeg tror nå at vi er et stykke over toppen på mine trakter. Jeg er også redd for at det kan ta lang tid før kommunene våger å sette ned tildelingene. Man har jo kuttet og kuttet på minstearealet og mange har opparbeidet "rettigheter" som de selvsagt vil beholde. En annen ting som nok brer om seg endel plasser er at folk betaler dobbelt så mye som det er verd pr. løyve, så tar man det igjen ved å skyte ekstra dyr, ofte med grunneiers velsignelse. Når folk betaler 8-10000kr for et løyve så blir dyrt kjøtt om man skyter ei ungkolle på 40kg, opplevelsen er vel heller ikke så mye å skrive om. Og nesten enda verre er at enkelte kommuner tildeler et antall dyr på f.eks. 3 eller 4 år så kan man skyte dem når det passer, altså de dyrene som man ideelt skulle felt første året men ikke felte, kan man felle et senere år. Man kan faktisk felle hele tildelingen første året hvis man vil. Galskap!! Må også skryte litt av viltforvalteren hos FM Hordaland han har vært veldig tilbakeholden med å utvide hjortejakta i fylket

Jeg leste det som stod i siste Jakt og Fiske og satte meg ned og skrev det som var ment som et leserinnlegg men jeg har ikke sendt enda, Kanskje greit å lufte det her på forumet først : Et skudd i mørke Har lest igjennom artikkelen til Leif Ø. Haug i J&F 12-2008 om nattjakt, det er ikke lett å bli klok på dette, i særdeleshet hva DNs folk prøver å si. Mulig jeg er litt treg men der er så mange selvmotsigende uttalelser at man blir matt. Hvis man skal ta det som DN skriver alvorlig så må man avslutte alt storviltjakt 5-6t før det blir mørkt. Sporhund behøver ikke være på plass før inntil 4t etter skuddet, om man regner med at et ettersøk kan ta en time eller to, kanskje mer, ja da blir det i strid med §19 ifølge DN. Hvis de lysner kl.08 om morgenen så må det være helt lovlig å skyte kl. 04 og senere hvis lysforholdene er brukbare til et sikkert skudd. Jeg synes det er flott at NJFF tar opp problemstillingen ved slik jakt, til tross for alt rotet fra DN så er det vel samlet sett blitt litt bedre det siste året. Jeg har engasjert meg i dette med nattjakt i over 20 år og har et svar fra DN fra slutten av 80tallet som jeg har levd etter siden det. Kanskje det er å banne i kirken eller å sette grupper opp mot hverandre men hva med småviltjakt. Med de argumentene som DN fremmer så er vel lite om i hele tatt noe av småviltjakt med hagle lovlig? Her skyter man på dyr eller fugler ofte i stor fart, noen ganger er flere fugler så nær den man mener å skyte på at der er stor fare for at strøhagl lett kan treffe flere fugler. Mye påskutt småvilt kommer seg bort fra skuddplass og der er ingen pålegg om å ha hund til ettersøk. Hvor mye av småviltet lider unødig etter § 19 , mulig disse er en lavere kaste som det ikke er så synd på ? Min oppfatning er at hvis man skal tolke § 19 like strengt på småvilt som man gjør på hjortejakt i dårlig lys, ja da blir det aller meste av småviltjakta forbudt, trolig også veldig mye av storviltjakta i Norge. Jeg vil påstå at det meste av anmeldelser etc. som gjelder jakt i dårlig lys er ren og skjær misunnelse og en del kunnskapsmangel Til slutt må jeg bare få nevne angående politi og lensmenn : Alle som har boka ”Rev og Revejakt” av Morten Kraabøl 2003 så les på sidene 45 og 46 om han opplevelser når han ringte rundt til en mengde lensmanns- og politikontorer på Østlandet. Mulig Jakt og Fiske kunne referert hva som står der, ekstremt skremmende er vel min oppfatning av det. Jeg har i andre forum vært inne på at man kanskje kunne lage kurs om det å jakte i dårlig lys, slik at folk som ville drive denne jaktformen kunne få et bevis på at de hadde satt seg godt inn i hva som kreves og hvor grensene går, kunnskap om utstyr m.m. Da hadde det vært lettere å argumentere overfor de som ikke har peiling. Noe for NJFF ?

Hadde ei 9mm patroneske engang merket C04 produsert i 1910, noen som vet hva det er? Hvilket våpen?

Fant et bilde med masse paroner på fra min gamle samling, jeg husker ikke helt hva alt heter selv men skal nok finne utav det i mine oppslagsverk, de to nederste rekkene er vel alt norsk. Øverst til venstre så er der endel patroner som ble forsøkt i Norge i 1866 med sin originale tag fra Hovedarsenalet. Der er ei lita årsinntekt i patroner her. Noen få av disse har vel vært vist på mine foregående bilder Hvis noen klarer å diffinere alle disse, ja da blir jeg ekstremt imponert+++

Tror neppe der er noen som vet dette, prosjektilet har noen tatt ut engang i tiden. Dette var eneste kjente signalpatron til Jarmann som ble laget for vaktmanskaper langs telegraflinjene under 1.VK. Man var avhengig av å ha disse linjene inntakt selvom Norge var nøytralt så visste man jo aldri. Som man ser så er kragen serretert som på de store 26mm (kal.4)signalpatronene som man ellers brukte. Trolig var denne patronen rød-signal. Der finnes jo endel signalpatroner til Kragen men disse hadde en, to eller tre ringer knept inn rundt hylsen, her var rød med tre ringer. Skal se om der finnes andre nøtter blant mine gamle bilder

Ikke helt på fjorden : feil type, men rett kaliber

Feil. Kaliberet her er ikke så vanskelig det er hvilken patrontype som er spørsmålet. Norsk!

Du har tydeligvis Nordisk Våpenforum hvor disse pistolene ble omtalt, men der er bare serienr. 2 og en umerket nevnt. Gratulerer!! Kaliberet er riktignok 6,5mm Bergmann

Jeg hadde engang denne gamle pistolen, den hadde serienr. 1 . Jeg byttet den bort i masse patroner og den fikk et godt hjem. Noen som kjenner denne? Tror jeg får slutte her med gamle mimrebilder. Der skjedde endel ting i verden før Sluttstykke og Kammertet også

Denne tror jeg skal bli vanskelig, det er en norsk patrontype, dessverre uten prosjektil men ikke avfyrt, som man ser så er kragen serretert rundt hele. Blitzen laget litt krøll på bildet. Originalbildet av hylsebunnen er tatt på kortere avstand.

Det er selvsagt riktig med .303 til Marinens Flygevæsen og de på bakerste er som du skriver 7,92x57 men tidlige kuletyper ca 1925 mener jeg. De i midten har jeg kanskje villedet dere litt, de er ikke brukt i Norge, kun produsert. Bildet under burde gi en pekepinn. Se nede til høyre og pannebåndet.

Nja, mest flaks. Som du ser av min egen EDIT var jeg såpass i tvil at jeg selv mente jeg tok feil:-) I hvilket omfang ble de norske mitraljøsene brukt av tyskerene? Og hvor, mest i Norge? Her er jeg nok på tynn is men tyskerne hadde vel hånd om alt det norske utstyret men hvor mye og hvor ting ble brukt må nok andre svare på. Trolig brukte mest sitt eget og hadde det norske på depoter ??? Sikkert noen som vet noe om dette.

Tar med et siste bilde i denne omgang, stikkordet her er: R.A. produserte

Dette innlegget mitt forsvant: Jeg er meget imponert, legger meg flat. Det er den helnorske 7,92x61MG Tung produsert i Tyskland under krigen. Svenske sin Mauser i 7,92 hadde vel noe lengre hylse etter det jeg husker, kan slå det opp. Men den var ikke lik den norske MG Tung. Dette hadde jeg ikke trodd ville bli løst så raskt her på Kammeret.

Du imponerer en gammel patronsamler så det holder. 10,15 med tre er ekserser. Om du ikke konkret sier hvilke de to siste er så er det rett. Det er 7mm Krag forsøk merket som man ser "Geværkomite 1891....." og den andre er G.Roth 6,5x55SR (semi-rim) faktisk en ekserser det også, dette var en av førsøkspatronene til Kragen. Dengang jeg samlet var alle disse ekstreme sjeldenheter, flere av dem eneste kjente eks.

Feil alle så langt. Patronen har normal tysk merking fra 2.VK, stålhylse

10,15 korthold er rett Den neste er til ukjent bruk men som du skriver 10,15, prosjektilet er dreid i messing og har et hull med fettet vatt/filt framme Den tredje er ganske nær men feil, også den 10,15 Jo det er en 8x58R men dette er norsk forsøk før 1889 til modell 1888 Rem eller ombygde Jarmannforsøk, se prosjektilet flatt foran. 8x54 er feil Bra forsøk!!

Det hadde jo vært for dumt, det er ei lita nøtt men det er en fabrikkpatron.

Prøver et bilde til fra arkivet mitt, hvilke er dette ? (avfotografert fra papirbilde der for litt utydelig)