Jegermeistern

Det var det firmaet jeg skrev om lenger oppe: På LS 15-m solgte Landrø magasiner til Sauer 6,5 med eget merke til 400,-. Jeg syntes de så mistenkelig "kina" ut, men de kan jo være bra. Jeg veddet bare ikke 400 bols på det.

Da er LS 15-meter ferdig for i år. De sportslige resultatene ligger på DFS-siden. Deltakertallet endte, så vidt jeg kan finne ut av resultatlistene, på 2260 skyttere. Arrangementet gikk, så vidt jeg kunne se, knirkefritt, på tross av uvær i fleng (hindret kanskje noen fra å komme fra nord og vest). Det blir sannsynligvis samme opplegg (hvertfall samme arrangører) til neste år også. Så blir det fritt fram å søke, men det ser ut til at man må få plass til minst 50 skiver, for å få unna alt på 5 dager.

Mer om tiltak mot svina - gjerde denne gang: https://www.nrk.no/ostfold/varsler-nye-tiltak-mot-villsvin-1.16746171

Det er vel av de bedre begunnede ryktene: https://dfs.no/skyttertidende/article/stopp-bruk-av-sauer-loep-i-stl-serie "Blaser er merket "6.5x55SE" Det var de første Blaser-pipene som ble solgt (etterhvert rimelig!). Kammeret på min Blaser "SE" er en anelse trangere enn en del andre STR-kammer. Senere skulle de være laget med SKAN-kammer (jeg har ingen nyere Blaser-piper, så jeg videresender påstanden).

"Mea culpa, mea culpa, mea maxima culpa - ". Det var jeg som førte tråden ut på viddene, da jeg stusset over "Mauser" fra 1897. Svenskemausere ble ikke vanlige her i landet før Aaserud og andre tok inn endel vognlaster, og de våpna var oftest nyere (M/38). Men anelsen om at det var en K-J, var altså riktig. Trådatarter har fått vite litt mer om våpentypen, og kan fortelle at han eier noe mer enn et jernrør med lit treverk.

Da tolker du meg, i tilfelle, etter @nhds ord, på "verst mulig måte". JEG (og sannsynligvis tolldirektøren) mener det samme som du skrev på slutten av innlegget. Men ARTIKKELEN (og svenskene?) gir inntrykk av at bare tollerne får et-eller-annet våpen, så - simsalabim - er alle narko-gjengene straks nedkjempet. Artikkelen føyer seg inn i de vanlige banene artikler som nærmer seg omtale av våpen eller våpenbruk ender opp i - journalistene får blottlagt sin totale kunnskapsmangel om temaet (tidligere var journalister personer med bred allmennkunnskap - "men de' var da de', å itte nå", som Prøysen sa). Journalisten burde jo spurt lederen i Norsk Tollerforbund, som ønsket seg våpen, om tollere flest kunne bruke skytevåpen.

Antallet er det sikkert ikke tvil om, men forstyrrelsen, i form av "forstyrret areal x tid" kan nok diskuteres. I lys av anbefalingene i den kommende Ernæringsmeldinga, bør DNT sløyfe alkoholservering på hyttene (mulig jeg skriver et innlegg om det til "Fjell og Vidde", hvis skrivekløen vedvarer). Det vil jo også redusere behovet for transport (men kanskje ikke for energi, man bør koke alt drikkevann, for å unngå magesjau fra avdøde lemen). Hvis det skulle føre til at noen heller legger turen til strøk der de kan få servert vin med behørig alkoholinnhold og riktig bouquet, er det kanskje ikke helt bra for folkehelsa, men kanskje bra for villreinen.

Jeg leste denne artikkelen da den kom, men fant ut akkurat det samme som deg, dette hadde ingen vinkling mot villreinen. NJaaa - jeg har hele tiden hevdet at det er bedre for villreinen å få mye folk på lite areal / i ei oppkjørt løype, enn at "enhver i sær" går ut i "jomfruelig terreng", og velger seg sin egen løype. Tusen "Lars Monsen-er" er mer forstyrrende (mener jeg) enn et noe større antall (mange vil være oppdagelsesreisende!) på faste stier.

Karl Egil Haneviks utmerkede bok "Krag-Jørgensen geværet" (er vel nå slått sammen med ei bok om andre armevåpen) gir en oversikt over produksjonen på Steyr. Blant annet at det også ble produsert andre K-J der, enn det som den norske kontrakten omfattet (noen endte opp i Boer-krigen!). Og det var en produksjonsserie for DFS ("Landsskytterstyret"), den modellen hadde stillskrue for avtrekket bak avtrekkerhaken. I følge Hanevik var nummereringen følgende: Min original-Steyr har nummer 38.64X, altså en av de siste som ble produsert for Norge.

Hva som skal være "verst mulig måte" i den sammenhengen, skjønner jeg ikke helt (men jeg er kanskje litt dum?). Jeg vet heller ikke hva tollere er spesifikt utdannet til (men regner med tollsatser, varegrupper, kvoter etc. inngår). Jeg la denne saken i tråden om politiets våpenbruk, fordi disse faktisk er opplært (og ikke minst motivert til å lære) i bruk og behandling av våpen. Og må ha årlige kurs, for å beholde retten til bevæpning. Likevel gikk det så-som-så da de det ble bevæpning. Ledelsen "tok tak i det", mer opplæring/strengere regler, og vådeskuddene har heldigvis nesten forsvunnet. Du har mye mer erfaring enn meg, om hvordan skyteferdigheten er hos interesserte nybegynnere, som vil begynne med håndvåpen (jeg regner med at tollerne, med "våpen", ikke tenker på HK eller en gammel "Mævvser"). Det finnes sannsynligvis flere habile pistolskyttere i tolletaten, som i de fleste andre yrkeskategorier. Men jeg antar (tenkt "på verst mulig måte"?) at det finnes en del flere der, som har sin våpenkunnskap fra C-kategori gangster- og western-filmer. Og en del som har panisk våpen-skrekk, og kan finne på hva som helst, i en skarp situasjon.. For ikke å være på "verst mulig måte", ut fra tolldirektørens uttalelser, antar jeg at han har vurdert dette aspektet også, når han setter bevæpning "langt ned" på prioriteringslista.

En ny yrkesgruppe vil bære våpen: https://www.nrk.no/ostfold/svenske-tollere-skal-fa-baere-vapen-1.16725072 Tolldirektøren har ikke bevæpning "langt opp på prioriteringslista" foreløpig, heldigvis. I reportasjen nevnes ikke opplæring/kursing i bruk av håndvåpen. Det tas for gitt at man kan "forsvare seg", hvis man blir påhengt noe skyteremedie (ut fra rapportert skyteferdigheter i yrkesgruppen "kriminelle", er det kanskje sannsynlig!). Faren for vådeskudd nevnes heller ikke.

@Sharpshooter og undertegnede skjøt i samme lag, ja, og skjøt nesten det samme resultatet på 25-sludden (skilte en innertier!). Der fikk vi prøvd "noe nytt", forberedelsestid før HVER serie! https://dfs.no/landsskytterstevnet/article/informasjon-om-klargjoeringstid-paa-ls-innendoers Standplasslederen opplyste ikke om skytestilling for hver enkelt klasse (det samsvarer jo med kravet om at skytterne sjøl har ansvar for å kjenne skyteprogrammet). H*n spurte bare om anvisninga var oppfattet, og så fikk vi forberedelsestida, og så rett på kommando. Etter prøveskuddene var forberedelsestida "hele" 15 sekunder, før kommandoen for første liggendeserie! Man bør nok ha rutine om å skifte magasin umiddelbart etter siste skudd. Det var heller ikke tillatt å skifte stilling (for de som skal det) før "STANS" var kommandert! Man må derfor være rimelig innforstått med hva man skal gjøre, og hvordan!

Krag-Jørgensen-geværene, som, på grunn av kapasitetsproblemer, ble produsert på våpenfabrikken i Steyr, Østerrike, var de mest ettertraktede, før Sauer STR sitt inntog i DFS (jeg har 3, to ombygde til banevåpen, og en nummerlik original). Det var IKKE fordi fabrikken der gjorde så godt arbeid, tvert i mot. Forsvaret sendte derfor sine mest kravstore kontrollører nedover, og de våpna som slapp gjennom, var tipp-topp. Våpna ble produsert i 1896 og -97, og sistnevnte år hadde fabrikken om sider skjerpet seg, derfor ble Steyr 1897 regnet som det aller beste (min original-Steyr er en av de siste som ble produsert). @Vargen har gitt deg en del råd (du kan jo eventuelt plage han med en PM, hvis det er noe du lurer på, skyld på meg!). Her er en tråd fra en annen som har fått en Krag-Jørgensen "i fanget", der er det en del råd, blant annet om å registrere som arv: https://www.kammeret.no/topic/99625-nokon-som-kan-hjelpe-med-kva-rifle-dette-er/#comment-1433923

Den Browningen ser jo ut til å være "pitterde' ber' einnj ny", som en nabo av meg brukte å si, når han solgte (gamle og markspiste) båter til tillitsfulle kjøpere. Jeg vil anta den er godkjent (eller hvertfall sterk nok) til å skyte stål leirduepatroner. Den snertne, Sauer-en bør vel ikke fores med stålhagl, hvertfall ikke til mengdetrening, men det finnes jo jaktpatroner av materialer som våpen "litt opp i årene" tåler. Hva veier denne lille lekkerbiskenen (ser ikke bort fra at jeg kan legge inn bud, hvis du skal selge den)?

Mauser fra 1897? Brødrene Mauser laget jo våpen fra ca. 1870, men det var deres kreasjon, som fikk navn etter årstallet den ble ferdig konstruert, 1898, som er det de fleste av oss kjenner som "Mævvser", M/98. De tidligere versjonene er interessante for samlere. Er du sikker på at det ikke er en Krag-Jørgensen M94, fra Kongsberg, eller Steyr, du har funnet?

De måtte jo det, etter som de ikke så noen glidelås - - !

På bildet ditt vises ikke forsiktet, men det ser ut til at den ikke har hatt diopter for DFS-skyting (kan ha hatt Schou-diopter, det monteres på venstre side). Hvis du er med i skytterlag, søk den som "konkurranse"-våpen i DFS, så "belaster" du ikke jaktvåpen-garderoben. Av og til blir det arrangert "Krag-stevner", ofte i skikkelig "nostalgi-stil" (skyter i svartdress og (floss-) hatt, toger inn til "skytter-festen" (som man kalte konkurransene på 1800-tallet) med hornmusikk og flaggborg etc. Da er det fint å ha ei slik rifle som du har (er kanskje til og med Steyr-produksjon?). Hvis du legger ved bilde av merkingen på låskassehalsen, kan noen av oss gi deg ytterligere opplysninger om våpenet, fra Haneviks utmerkede bok (som jeg ikke har for hånden nå). "Plombering", 6.000,--, ja, stiv pris for å gjøre skrapjern av fine våpen.

"Ideligen er de' je som får dom verste jobbene", sa visst nr. 91 August Stomperud. Og ofte er det jeg som får "dom verste postene" under jakt. Ofte poster med vid sektor, og "drøye" avstander. Og en del av viltet er så uforskammede at de ikke stiller seg opp, så jeg først kan måle avstand med avstandsmåleren, så finstudere geviret i håndkikkerten, og til slutt finne dyret i siktekikkerten, og få et dødelig skudd på det. Da er det greit å ha en avstandsmåler som er såpass god optisk at man, i mange tilfeller, kan sløyfe finstudering med håndkikkerten (jada, en god riflekikkert gjør jo også den jobben). Jeg kan ikke få fullrost min lille (og etterhvert noen år gamle) Leica Rangemaster 1200 (mer enn nok rekkevidde), verdt hver ei krone den koster mer enn sikkert ålreite målere i rimeligere prisklasser.

- så vidt jeg kan se, en fint holdt K-J. Dette er et registreringspliktig våpen. Under "Lover og regler" finner du mange tråder som omhandler å registrere våpen på arv (rett nedadstigende linje), eller "affeksjon" (samling er vel ikke særlig aktutelt, når du måtte spørre hva rifla var). Eller rett og slett som konkurransevåpen (ikke særlig konkurransedyktig, men - - ) i DFS, original M/94 er fortsatt godkjent. Bare ikke tenk på å få den "plombert" etter nåværende regler, det koster en liten formue, og våpna blir så ramponerte at sjøl ikke vi med "godt over gjennomsnittlig" interesse kan se hva det var før maltrakteringen.

Jeg skrev altså om Engbo-magasinene for kaliber 22LR, som jeg har hatt siden jeg kjøpte 22-settet på 90-tallet. Og som fortsatt er helt OK. Og at jeg ikke har erfaring med Engbos 6,5-magasiner. Det var et firma som solgte magasiner for STR kaliber 22 for noen år siden. Disse var ubrukelige. Firmaet er visst gått inn (gjett hvorfor!). Jaaa...må man det? Selvfølgelig MÅ man ikke det. Men for de av oss som skyter i vereranklassene, der resultatlista avgjøres av antalll innertiere, er det om å gjøre å få lagt middeltreffpunktet så nært sentrum som mulig, for å kompensere for vår "egenspredning". Man kan vel fortsatt kjøpe "ombyggingssett" først, og "kompletteringssett" etterpå. Hadde jeg vært i tilsvarende posisjon, og tilhørt et lag med et eller flere lagsvåpen, ville jeg faktisk kjøpt 22-våpenet først, for jevnlig trening (til overkommelig pris), og heller skutt med lånt våpen ute en periode. Hvis laget eller noen velvillige skyttere kan låne deg våpen til de første konkurransene, vil du også få svar på mange av spørsmålene dine.

Pipelengde er individuelt. Hvis du skal delta i klasse 3-5, og skyte stående, er pipelengden mer avgjørende enn for de av oss som skyter kne og ligg, eller bare ligg. Jeg kjenner små, vevre damer som skyter med 74 cm pipe, og digre mannfolk som skyter med 67-cm. Prøv forskjellige pipelengder (70 cm blir sjelden "mye" feil). Adlerauge (og plastkorn) har en ulempe på felt når det er sludd, du ser ingenting. Man må ha finknepp på 15-m, på bane duger begge deler, men på felt er grovknepp enklest å forholde seg til (hvertfall hvis opplegget er "bestialske" dobbelthold). Jeg bruker "sjøllåsende" spenne mot armen, foran bruker jeg skru-spenne. Ha gjerne mange "smygstoler" mellom bakre og fremre spenne, så slipper du å justere framre spenne ved mot-/unna-bakke.. Engbo magasiner for 22LR er fine, for 6,5 har jeg bare brukt originale Sauer (de 5 eldste går på sin 35. sesong). Målsydd Dagfinrud-jakke er "toppen av toppen".

Jeg reiste fra Værness for etpar uker siden. Da var en Leatherman Mini kommet ned i håndbagasje-sekken, oppdaget jeg, da jeg var kommet sør til Solkysten. Dagsformen er tydeligvis varierende, ja!

Godt å høre at flere er enige med meg i at vi burde hatt ei "mellom-kaliber"-gruppe, for noenlunde potente 6 mm-patroner, til bruk for vanlig hjorte-og reinsjakt (det er jo fortsatt jegerens ansvar å felle dyra "humant"). Som også skrevet før: Når jeg har felt en råbukk med 22-250'en, eller broderens 222 Rem, og uka etterpå drar på reinsjakt, med et kalvekort, for å skyte en kalv som er mindre enn råbukken, og bærer på 308 NM-en, føler jeg litt "overkill"! Ellers er jeg helt enig i at grunneiere (meg sjøl inkludert) kan gjøre mye mer for å øke viltbestandene, og produsere førsteklasses, miljøriktig (som ikke får lov til å kalles "økologisk"!) kjøtt.

Nå er lagene omgjort, og skytterne skyter på nye skiver (men ikke alltid i rekkefølge L - K - S). Oppropslister og andre opplysninger lligger her: https://dfs.no/skyttertidende/article/slik-blir-ls-innendoers-1705658312 Vi skal skyte på to forskjellige dager, @Sharpshooter. Og jeg ble ikke uttatt til lagskytingen, så jeg er ferdig med LS torsdagskvelden.

Hvert lag blir sortert "programvis" (liggendeskyttere - kneskyttere og ståendeskyttere) og klassevis, så vi som skyter med kikkert, skyter samlet, innen hvert lag.