12,7x75,6

Jeg er noe usikker på denne patronen til venstre:

Patronen til venstre har prosjektildiameter .510" (12,7) som vi bruker å si. Hylsen måler 75,6mm. Patronen til høyre er satt inn for sammenligning, en 12,7x99mm. BMG.

Det jeg har forstått om 12,7x75,6mm. er at det er en observasjonspatron (Spotter) for artilleri. Opprinnelig fra USA ca.1953. Noen har fortalt meg at den er brukt av den norske marinen. Er det noen her som kan avkrefte eller bekrefte mer?

Mener bestemt det er en spotter som du sier, har hatt noen slike tidligere.

På engelsk heter den .50 BAT/.50 M.48A1.

Har vært brukt av det norske forsvaret, brukt på en RFK M/40 106 mm (egentlig 105 mm, men kalt 106 for å unngå forveksling med en tidligere modell)

Arquebus krigshistoriske museum har en US-jeep med en slik på toppen stående.

Fikk en slik av min morfar noen år siden - sammen med RA-produsert 7,62 x 63 og x 33. Ergo må det ha vært i bruk, da han tok det med seg hjem derfra.. og senere gav den til meg.

Var den bunten med patroner som gav meg interessen jeg har

Han var forøvrig inne på sent femtitall og tidlig sekstitall.

Takk for svar, hva er det du og Veidinn ikke vet...?

Den var brukt til innskytingsgeværet til 106 mm RFK, som var montert på selve kanonen. Våpenet var i bruk til utpå 80-tallet en gang, sist i HV.

Som påpekt over er den 105 mm, men kaltes 106 mm for ikke å forveksle med 105 mm Felthaubitz. Av samme grunn kaltes 105 mm BK (bombekaster) for 107 mm BK.

Vær obs på at prosjektilet inneholder en markeringsladning (WP, hvitt fosfor mener jeg å huske) som markerer nedslaget!

Vær obs på at prosjektilet inneholder en markeringsladning (WP, hvitt fosfor mener jeg å huske) som markerer nedslaget!

Samt en bitteliten eksplosivladning for å spre fosforet.

Jeg kjenner en pensjonert EOD-offiser som kan mye om slike ting, jeg har bare ikke brukt ham ofte nok. Før i tiden når jeg var i tjeneste pratet vi oftere sammen og sjekket ut ting for private og tjenesterelaterte objekter. Jeg sendte ham en mail med bilde nå i kveld hvor jeg spurte om prosjektilets innhold, og om den var farlig.

Jeg siterer svar ordrett:

Hei igjen "Vaquero":

Denne inneholder en liten høyeksplosiv ladning. Husker ikke komposisjonen nå, men vi snakker ikke om mer enn 1.gram pluss ca. samme mengde pyrosats (hvis jeg husker rett). Prosjektilet er ikke farlig med mindre du denger til det med slegge eller det utsettes for ekstrem varme eller brann.

Min egen kommentar:

(Ved ekstrem varme og brann er det heller ikke folk i umiddelbar nærhet, en bør ikke legge slikt på bålet, som mye annet.)

Sånn :

Ja! Hvis den kassa er full så "Spotter" du mye høggern

Kassa inneholder i dag lastestrammere........

Jeg kjenner en pensjonert EOD-offiser som kan mye om slike ting, jeg har bare ikke brukt ham ofte nok. Før i tiden når jeg var i tjeneste pratet vi oftere sammen og sjekket ut ting for private og tjenesterelaterte objekter. Jeg sendte ham en mail med bilde nå i kveld hvor jeg spurte om prosjektilets innhold, og om den var farlig.

Jeg siterer svar ordrett:

Hei igjen "Vaquero":

Denne inneholder en liten høyeksplosiv ladning. Husker ikke komposisjonen nå, men vi snakker ikke om mer enn 1.gram pluss ca. samme mengde pyrosats (hvis jeg husker rett). Prosjektilet er ikke farlig med mindre du denger til det med slegge eller det utsettes for ekstrem varme eller brann.

 

Min egen kommentar:

(Ved ekstrem varme og brann er det heller ikke folk i umiddelbar nærhet, en bør ikke legge slikt på bålet, som mye annet.)

Vil korrigere denne direkte farlige faktafeil. (Nå er jeg forsåvidt også EOD-offiser, dog ikke pensjonist riktig enda)

Sakser fra Forsvarets UD 16-15 Håndbok for eksplosivrydding (dog ikke absolutt siste utgave, men dette prosjektilet er ikke av ny dato så tviler på det har betydning):

"12,7 mm spotter-tracer har avkappet prosjektiltupp og kun en skilling som dekker ladningen. Denne inneholder noe WP og tenner i kontakt med luft. Prosjektilet er flyttbart, men det må ikke pirkes i tuppen eller støte det mot noe"

Dette gjelder prosjektiler som har blitt skutt og som kan være skadet, men når slegge ble nevnt fant jeg grunn til å reagere på det som her beskrives som "fakta".

Takk for info! Det er bra det finnes noen som følger med og har manualer tilgjengelig. Er det fare for lekkasje o.l. som gjør den ustabil? Den er ikke en skutt gjenstand med skade.

Mantelen er åpen i tuppen, og denne åpningen er dekket med en liten tynn metallplate. Denne skillingen ser du om du titter nedi tuppen. Vil TRO at det også er noe tettestoff som sørger for ordentlig tetting, men kan være at dette på en eller annen måte er presset eller krympet sammen. Uansett må det være helt tett, for kommer det oksygen i kontakt med WP-massen (denne har konsistent omtrent som stearin) antenner denne og det begynner å brenne. Når det tar fyr smelter massen og får konsistens som vann, dvs den renner i tillegg til at den brenner, freser og spruter med høy temperatur.

Kommer dette i kontakt med klær eller hud lar det seg omtrent bare slukke om det dekkes eller senkes i vann. Straks en tar det opp av vannet begynner det å brenne igjen. Det er noe ordentlig svineri som i tillegg til å være brannstiftende gir stygge brannsår (og mye røyk).

Nå er jo ladningen i denne svært begrenset, men mister en f eks en hel patron med nesen først rett i betonggulvet og det begynner å ryke, frese og brenne er det jo greit å vite hva som foregår. Og vite at om en slukker med vann vil det ta fyr igjen straks vannet fordamper. Eller, utviser nødvendig grad av forsiktighet slik at det iallfall ikke er den som går i gulvet!

Mvh

Hornetman

Samt en bitteliten eksplosivladning for å spre fosforet.

Denne inneholder en liten høyeksplosiv ladning. Husker ikke komposisjonen nå, men vi snakker ikke om mer enn 1.gram pluss ca. samme mengde pyrosats ..

For å fjerne enhver tvil, så gjentar Kalstad at prosjektilet i tuppen (åpen tupp, med en forsegling over pyroteknisk og eksplosivsats), i tillegg til en liten pyroteknisk sats, også inneholder en liten eksplosivsats. Denne gir et skarpt smell når den går av.

Ser ut til at "Hornetman" ønsker å overse dette faktum?

Hvis "Hornetman", eller i verste fall også en eller to andre av forumets mange lesere, skulle være i tvil, kan man lese seg opp her: http://cartridgecollectors.org/cmo/cmo08dec.htm" target="_blank

Kalstad tillater seg å sitere spesifikt fra overnevnte link:

"The case is based on a shortened .50 BMG and uses a flash tube. The projectile includes the detonator, the observation charge and the trace compound."

Nei, jeg overser ikke de faktum du beskriver om en liten eksplosiv ladning. I mitt første innlegg skriver jeg "WP, hvitt fosfor mener jeg å huske". Du korrigerer dette og påpeker at det også er en liten eksplosiv ladning, noe jeg slett ikke ser bort fra, da alle mulige detaljer om alle typer ammunisjon er noe jeg ikke bruker sårt tiltrengt lagringskapasitet på.

Men når det kommer "ekspertuttalelser" om at sitat; "Prosjektilet er ikke farlig med mindre du denger til det med slegge eller det utsettes for ekstrem varme eller brann." finner jeg grunn til å reagere da det sikkert finnes slike rundt hos samlere. Den er langt mere følsom en ordinære 12,7 prosjektiler med en eller annen fylling, da den er tettet med en skilling.

I eksplosivryddereglementet jeg sakset fra står det ordrett det jeg siterte om behandling og fylling, ikke noe om eksplosiver, noe jeg heller ikke har kommentert. Med bakgrunn i henvisningen din om eksplosivinnhold er det enda større grunn til å behandle de med aktsomhet, som var mitt hovedargument med innlegget.

Det er vel mulig at man må behandle den ulikt etter at den har blitt avfyrt og formodentlig truffet et eller annet. Det sagt, høres det ikke ut som noe jeg i det hele tatt kunne tenke meg å ha i hus...

Jeg er nok ikke alene om å ha en slik, så denne tråden har sikkert fått flere til å tenke etter hva de egentlig har i samlingen sin (bra er det, å lære litt mer.)

Jeg for min del avvikler dette objektet på en forsvarlig måte.

Takker flere for gode innspill

Som det framgår av merkingen på emballasjen "Høggern" viser bilde av, og merkingen på sjølve projektilet i innlegg 1, er dette en "spotter tracer", dvs. den har en sporlyssats i bakre del av projektilet. Hvorvidt den også har en sprengsats i framre del, for å spre fosforet, husker jeg ikke - men denne er nok, i tilfelle, litt "smør på flesk". Når et slikt projektil treffer panser, vil det bli presset sammen, og WP-et bli presset ut, og spredd ut i luft, der det omgående danner en fin, liten hvit sky - observerbar uten kikkert ut mot 2.000 meter (siktekikkerten på 106-en hadde filament ut til 2.200 yards).

Innskytingsgeværet på 106-en var en sjølladende mitraljøse (rekyldrevet?), som lå på toppen av kanonen, like over pipen. Patronen var, som andre har nevnt, en nedkortet 12,7x99, nedkortet for å kunne lades til en hastighet slik at kulebanen tilsvarte kulebanen for 106-ens finnestabiliserte sprenggranat. Det fantes også andre typer granater til 106-en, men det var bare panser som ble brukt i norske oppsetninger.

106-en var montert på en "lavett", som kunne settes fast på en Willys-jeep med litt spesialtilpassede sider. Lavetten kunne slås sammen, og kjøres som en trillebår av en mann. 106-løpet, med innskytingsgevær og sikte, kunne greit bæres av 3 mann (en framme på løpet, og to med tak i hvert sitt håndtak bak). Slik kunne man lettvint komme inn og ut av stilling, sjøl i temmelig kupert terreng. Det å komme ut av stillingen kjapt etter skudd, er særdeles viktig når man bruker en RFK.

Da det begynte å bli lite tilførsel på nye Willys-jeeper, utviklet man utstyr for å bruke på andre kjøretøy. Det ble utviklet en hydraulisk operert "vugge" for bruk på jeep Volvo, dette systemet tilsvarte omtrent den lette lavetten fra Willys-jeepen. Det ble også utviklet en "hjulgang" til å trekke kanonen bak Volvo-jeepen, et digert monster, som veide det dobbelte av kanonen. Vi som drev med 106, var ikke i tvil om hvilket alternativ som var det beste. Den nye hjulgangen ble demonstrert på Steinkjersannan høsten 1967, bror min var en av gruppeførerne. Mannskapene la ikke all verdens innsats i å komme fort inn og ut av stilling med dette monsteret, og folka i kanontroppen var rimelig sikre på at hjulgangen ville bli kassert etter denne begredelige tildragelsen. Men de medfølgende oberster og generaler var storligen imponert, og fikk hjulgangen inn som nytt transportmiddel for 106. Noe som gjorde at kanonen i praksis ikke kunne operere andre steder enn der Volvo-jeepen kunne komme, med dette droget på slep.

Hilsen 140 Larsen, USK kanon, ISØ, 1967.

Med bakgrunn i henvisningen din om eksplosivinnhold er det enda større grunn til å behandle de med aktsomhet, som var mitt hovedargument med innlegget.

Greit det, "Hornetman", du er inne i varmen. Ikke bare en "Hornetman", men også en bra mann.

Til de som måtte ha et slikt prosjektil, eller har hatt (undertegnede), må jeg påpeke at prosjektilspissen er merket med rød og gul ring. Gul ring betyr eksplosivt innhold....

Uansett, patronen er ute av bruk i norske oppsetninger. Brukt til langdistansemålskyting i USA, ser jeg å lese. Med matchprosjektiler, relativt lange da til kaliberet, og med mindre rekyl enn .50 BMG. Hvorfor ikke?

http://cartridgecollectors.org/cmo/cmo08dec.htm

Hvis du ser på en post fra meg i denne tråden fra i går finner du samme link.

En god ting kan ikke linkes til for ofte, men...Vel, du la jo opp bildet direkte, da, greit det.

Noen har fortalt meg at den er brukt av den norske marinen. Er det noen her som kan avkrefte eller bekrefte mer?

Kanonene var plassert i støttekompaniet, sammen med bombekaster og pioner. Kanontroppen var organisert i tre kanongrupper, hver med to kanoner. Det var 4 mann på hver kanon, + en gruppefører og en grp-assistent. Hvis jeg ikke husker helt feil, var troppsstaben temmlig liten - sjef, NK, og en troppsass, (også en sambandsmann og en sanitetsmann?). De tre kanongruppene var jo normalt underlagt hvert sitt geværkompani, og troppsbefalet inngikk i bataljonsstaben, som rådgivere i panserbekjempelse.