Kalvar, ungdyr og hodyr - er det jakt?

Videlgen sier,

 

Ren trofeejakt kan vel ikke akkurat forsvares som en forvaltningsmessig god måte for noen viltart,avskytning av ku og kalv hører også innunder forvaltningen av hjortevilt på en hensiktsmessig måte.

 

Her har du rett, og det er særdeles viktig for elgestamens ved og vel at avskyttinga blir gjenomført, men i mine øyne er dette bestands regulering og ikke jakt!

 

Jakt foregår på voksene okser som har forstått livets harde realiteter!

Kan vi skille ut denne debatten i ei eigen tråd?

 

Eg er særdeles ueinig med deg i dette, og kunne tenke meg å fortsette debatten

VESTLANDSJEGER,

 

Legg det gjerne ut i en egen tråd.

 

Bestandsregulering er en morsom og krevende aktivitet, som kan gi utøverne store naturopplevelser og miner for livet .

Ja, då er tråden starta.

Dette synest eg var eit interresant synspunkt. Personleg er eg sterkt ueinig slik som eg tolkar deg her, og ser gjerne at du gjer greie for dette synet.

Er det kun jakt på voksne hanndyr som er jakt?

Er det trofèet som står i sentrum for eit slikt syn? Eller meinar du at det kun er hanndyr som gjev deg nok utfordring som jeger?

PS: No har eg ikkje erfaring frå elgjakt. Men mi erfaring frå hjortejakta tilseier at kategori på dyret ikkje på nokon måte er avgjerande for "vanskelegheiten" av ei felling, eller forsøk på felling. (Med forsøk på felling tenker eg då først og fremst på situasjon der ein må avstå frå skot, ikkje skadeskyting/bom)

Jakt kan gjøres på mange måter, men i bunn og grunn så er det meste som ender med et dødt dyr i skogen jakt

Har alltid brukt å si at jeg har mer respekt for den som klarer å ta ut halvtannetårige hunndyr korrekt uten feilskyting år etter år, enn den som har det største elggeviret hengende på veggen.

Det er i allefall min mening.

I min jaktutøvelse er det jakta i seg sjøl som er det viktigste, ikke hva det jaktes på. Om det er et ungdyr eller en kalv er ikke så nøye, selv om det selvsagt er en ekstra bonus å skyte et bra hanndyr. Men det gir meg absolutt ingenting å skyte et hvilket som helst vilt hvis ikke jakta har vært god i forkant av fellinga.

Vet av en del jegere som heller skyter gullbukken fra veikanten på innjorda enn et rådyrkje i los. Og hvis de synes ei slik felling er mer utfordrende og "mer jakt", skal de få mene det for min del. Og jeg forbeholder meg retten til å være fullstendig uenig.

Selvfølgelig er jakt på kalver, ungdyr og hunndyr fullverdig jakt Og nødvendig for å regulere bestanden. Tipper @STUBBERUD ville provosere litt

Eneste komentaren jeg har til trådtittelen er: Ha ha ha ha ha

Selvfølgelig!!

Den mest spennende jaktsituasjonen jeg noen gang har vært i var å snike meg et par hundre meter inn på haglehold av et rådyrkje. Bukkene jeg har skutt har jeg fått mer eller mindre på fanget på post.

Gevir tror jeg er sinnsykt tungfordøyelig kost Elgjakta er en stor og viktig ressurs for enkelte og da spiller det fantastisk liten rolle om det er ku eller okse osv. Den skal ha en meget kresen gane som kjenner forskjell. Og som tidligere nevnt er den rettede avskyting viktig for bestandsregulering

Skjønna jo at dette var sagt for å provosere, men ville gje vedkommande ein sjans i tilfelle der var noko fornuftig argument bak utsagnet.

(Dersom det ikkje er det, so er eg visst i stand til å drive bestandsregulering på min eigen tråd her )

Man kan jo vri litt på det og spørre:

Trofèejakt- er det et utrykk for menneskelig forfengelighet og egoisme?

Er det mindre forfengelig og egoistisk å skyte et dyr for kjøttet, enn trofeet? Mat har de på Rema1000.....

Jakt handler om å ta av naturens overskudd. Om det gjelder kjøtt eller trofe spiller vel liten rolle, resultatet er et dødt dyr uansett. Vi mennesker skal på død og liv legge så mye følelser og "logikk" inn i alt vi driver med.

Det sies jo at det blir skutt for mye store dyr på vestlandet og at det er grunnen til at stammen får mye smådyr. Han forskeren som var her hos oss rådet oss til og skyte masse ungdyr og kalv og spare på di store da fikk vi en sunn stamme mente han. Ikke gjør som det er blitt gjort på vestlandet det er et klassisk eksempel på feilskyting mente han..

Utspillet er selvsagt laget for å provosere frem en del tanker rundet dette med forvaltning og ikke minst forvaltning eller umuligheten av og forvalte i et omeråde med en tett rovviltbestand!

Å la det være sagt med en gang, det er selvsagt like vanskelig å ta ut alle kategorier dyr i en hjorteviltbestand! Og for all del all respekt for de som klarer å ta ut ungdyr, spesielt av hundyr, uten å feilbedømme sessong etter sessong. Bra Jobba

Litt om elg og utfordringer.:

Hvis vi bruker BC som et referanse område. I enkelte områder av BC blir 80% av elgekalvene tatt av rovvilt hvert år og ulven står for mesteparten av det. Elgetettheten er ca. 20 ganger lavere en i Norge i mange av disse omerådene. Det finnes ingen aktiv forvaltning av elgestammen i de mest fjerntliggende områdene av BC. Reine villmarksomeråder uten særlig stor menneskelig påvirkning. Noe trofeejakt forekommer. Slaktevektene er forholdsvis stabile og andel storokser og kuer er ca. 50/50. Gevir størrelsen på oksene ser også ut til å være stabil.

I Norge hvor de store rovdyrene ble skutt ut og nesten forsvant på slutten av 1900 tallet og hvor moderne skogbruk førte til meget gode beiter for elgen. Har jegere måte innta rollen som predator med mere eller mindre ønsket effekt. Vi slitter med reduserte slaktevekter, små kalver, få storokser, dårlige vinterbeiter osv....

Drøssevis med utfordringer å ta tak i her.

Forsetter med litt om rådyr.:

I fjorårets utgave av Elg, hjort og rådyr hadde de en artikkel i fra solum prestegjeld, nær Skien by i Telemark. Her jakter trolig noen av Norges fremste trofee bukkejegere, med flere rådyrgevirer inne på topp ti lista.

Deres filosofi er beskrevet på denne måten i bladet.: Vi vil heller skyte 2 riktig store bukker fremfor 10 små. Samtidig er de opptatt av og ta ut veibukker som fort kan ende sine dager på panseret til en bil. De uttaler vidre at de aldri skytter geiter så lenge de ikke er skaddet eller er urgamle. Skal du ha mye bukk i terrenget, må det også finnes en god bestand med geit.

Disse gutta gjenomfører en forvaltning som tar sikte på store trofeer, og sparer geitene.

Til slutt jeg er ikke biolog og har langt flere spørsmål en svar, men interesant og provosere frem litt meninger om forvaltning, rovdyr, etikk og moral!

Takk til vestlandsjegern for å være med a skape litt debatt rundt dette med hjortevilt forvaltning

Til syvende og sist er vel bestands regulering og jakt to sider av samme sak

Ja, men då letta tåka litt, STUBBERUD

Interressante teoriar og mange gode poenger. Litt å tygge på der.

Ang dette med å spare 10 småbukkar å ta ut to store.

Når det gjeld hjort forutsetter det at du er villig til å ta beiteskadepresset dette skaper. Snakka seinast i ettermiddag med ein som hadde ei bråte med bukkar gåande på innmarka si no. Han meinte han snart kunne sette poteter i attlega...

Når det gjelder BC og andre nordamerikanske villmarksområder so er det ganske riktig at der er ei "sunnare" stamme på sett og vis. Men det ein må hugse på er at der er ein mykje glisnare stamme. Med eit mykje mindre kjøtutbytte per arealeining.

Ein kan vidare spør seg sjølv kor "usunn" den norske elgstamma kan vere når vi faktisk er verdensmeistrar i kjøt per areal?

Er det mindre forfengelig og egoistisk å skyte et dyr for kjøttet, enn trofeet? Mat har de på Rema1000.....

 

Jakt handler om å ta av naturens overskudd. Om det gjelder kjøtt eller trofe spiller vel liten rolle, resultatet er et dødt dyr uansett. Vi mennesker skal på død og liv legge så mye følelser og "logikk" inn i alt vi driver med.

Jeg opplever det som mer problematisk å ta ut et dyr som har klart seg gjennom "naturens seleksjon" og blitt et stort, flott avlsdyr enn å skyte et ungdyr som tross alt er "overskuddet" i bestanden.

Nå skal det forsåvidt sies at jeg ikke akkurat har for vane å skyte store, flotte avlsdyr...

http://home.online.no/~sivertb/temp/elgjakt/okse2007.JPG

 

Ang dette med å spare 10 småbukkar å ta ut to store.

Når det gjeld hjort forutsetter det at du er villig til å ta beiteskadepresset dette skaper. Snakka seinast i ettermiddag med ein som hadde ei bråte med bukkar gåande på innmarka si no. Han meinte han snart kunne sette poteter i attlega...

 

En liten tankevekker: Jeg har mitt daglige virke hos en av landets største skogeiere. Hos oss er inntektene knyttet til jakt og fiske iferd med å bli større enn inntektene fra tradisjonelt skogbruk.

Godt og høre vestlandsjeger

Her legger dessverre tåka seg tjukkere og tjukkere

Jo mere jeg leser, jo mere jeg jakter og jo flere dyr jeg skyter, jo større blir spørsmåla?

Å enda sikrere har jeg blitt jeg på at alt vilt har livets rett

Men uansett bestandsplaner, forvaltningsmodeller, jakt, avskytting etc, etc ..... gleden ved jakta er heldigvis fortsatt den samme!

Skråsikkerheten omkring alle disse " verdensproblemene " er heldigvis vasket bort for lenge siden. ( Untatt når jeg prøver å provosere frem meningene til forumets lesere da selvfølgelig )

Har alltid brukt å si at jeg har mer respekt for den som klarer å ta ut halvtannetårige hunndyr korrekt uten feilskyting år etter år, enn den som har det største elggeviret hengende på veggen.

Støtter den der fullt ut Jibrag. Eg må sei at for min del, så har eg alltid vore "triggerhappy" på hjortejakta. Grunnen er rett å slett at i starten på min storvilt karriere, så jakta eg vel i 3-4 år uten å sjå anna enn bakparten på dyret, i det augneblinken det forsvann i skogen for meg. Det lærte meg ein ting, nemlig å utnytta sjansane når ein har dei.

Så for min del, så har eg kun skutt koller, ungdyr og kalver. Har ikkje hatt ro på meg, til å vente til bukkane kjem tuslande eit godt stykk etter ungdyr, og koller.. Men for all del, det skal nett kome ein 12 tagger ++ å sette seg med breisida til, så klart så tar eg den.. Kunne godt tenkt meg å hatt i det minste 1 gevir på veggen her..

Skal ein ha ei god forvaltning, so må ein sørge for å få skyta alle typar dyr også, ikkje kun for trofeet sin del. Det er litt av faremomenta med at vald selger ein del av korta sine. Spesielt når dei er så idotiske at dei tenkjer kun pengar til kassa, og selger gjerne 2 frie dyr, og 1 bukk og 1 ungdyr/kalv. Når du selger dette dyrt nok, skjønar eg at dei som kjøper korta, også prøver å få skutt store dyr/bukkar både for trofeet og for kjøttet sin del.

Og eg meinar sjølvsagt at all forsvarlig jakt på kalvar, ungdyr og hodyr er fullt ut jakt.

Og ikkje berre er det jakt, det er faktisk det beste kjøtet også.. 3 siste åra har det vore 2 kalver og 1 ungkolle ( 1 1/2 år ) og ikkje tvil om at kvaliteten på kjøtet er prima..

Eg stiller heller spørsmål andre vegen, er trofeskyting jakt, eller er det kun for statusen sin del, når geviret henger på peishylla...

En liten tankevekker: Jeg har mitt daglige virke hos en av landets største skogeiere. Hos oss er inntektene knyttet til jakt og fiske iferd med å bli større enn inntektene fra tradisjonelt skogbruk.

Og det der skremmer meg litt. I dagens samfunn når bønder og skogeigarar får minkande inntekter i sitt daglige virke, so er det fort å selge jakt/fiske rettigheiter til den som byr høgast. Dette gjer ikkje situasjonen særlig betre, når ein tenkjer på fornuftig viltforvaltning. I enkelte vald, har dette ført til ganske harde innbyrdes årsmøter med det resultat, at enkelte trekker seg unna, og jakter på sine dyr/kvotar. Dette er ikkje akkurat veldig heldig i forvaltninga sin heilheit..

Denne tråden bringer tanken tilbake til et "legendarisk" møte jeg i embeds medfør hadde med en tidligere torpedo som på det tidspunktet jeg traff vedkommende ikke var helt god i toppen. I tillegg var han nifs som fy å se på - og det midt på lyse dagen. Som han selv sa det;

"Jeg er jo egentlig torpedo, men jeg er ikke voldelig mot kvinner, barn eller psykisk utviklingshemmede..."...

Nesten som å lese utsagnene til noen av deltakerne i denne tråden hvor enkelte tilsynelatende later til å rette den høye kølleføringen kun mot voksen bukk med stort gevir

Primitiviteten lenge leve!!!!!

Fra spøk til revolver: Jeg er opptatt av forvaltning i jakta. Hos oss forsøker vi å "spare på" de største bukkene. Skyter like gjerne en 1,5 årig spissbukk som en større bukk, hvis begge står med bredsida til. Spissbukken smaker bedre også. Så kan den større bukken med "gode" gener bedekke mange koller, som kommer tidliger i brunst, kalver tidligere o.s.v. (kvalifisert synsing).

En liten tankevekker: Jeg har mitt daglige virke hos en av landets største skogeiere. Hos oss er inntektene knyttet til jakt og fiske iferd med å bli større enn inntektene fra tradisjonelt skogbruk.

Og det der skremmer meg litt. I dagens samfunn når bønder og skogeigarar får minkande inntekter i sitt daglige virke, so er det fort å selge jakt/fiske rettigheiter til den som byr høgast. Dette gjer ikkje situasjonen særlig betre, når ein tenkjer på fornuftig viltforvaltning. I enkelte vald, har dette ført til ganske harde innbyrdes årsmøter med det resultat, at enkelte trekker seg unna, og jakter på sine dyr/kvotar. Dette er ikkje akkurat veldig heldig i forvaltninga sin heilheit..

Hei Mauser68

Tror faktisk det er en fordel for viltforvaltningen at viltet har en høy økonomisk verdi. Klarer ikke helt å se sammenhengen mellom dårlig forvaltning og utleie av jakt og fiske. Ser derimot helt klart at penger kan føre til større uenighet rettighetshaverene imellom, men å sette dette opp mot dårlig forvaltning føles noe feil.

Deres filosofi er beskrevet på denne måten i bladet.: Vi vil heller skyte 2 riktig store bukker fremfor 10 små. Samtidig er de opptatt av og ta ut veibukker som fort kan ende sine dager på panseret til en bil. De uttaler vidre at de aldri skytter geiter så lenge de ikke er skaddet eller er urgamle.

Kjenner meg igjen i denne beskrivelsen. Gudene skal vite at jeg skutt mange veibukker som helt sikkert hadde endt sine dager som maiblomst i grillen på en lastebil. Og ikke for å snakke om geiter som er skadet eller urgammel. Mange av disse har endt sine dager på min post. Bortsett fra disse unntakene skyter jeg bare store bukker. Det samme gjelder elg. Der heller aldri noe annet enn storokser, bortsett fra rundballelger, elger som heier på Brann og kjeivhendte elger.

Legger bare ved denne linken,gidder ikke bruke tid på å fremprovosere en debatt som har enkle svar !

http://www.hjorteviltet.no/id/11

Deres filosofi er beskrevet på denne måten i bladet.: Vi vil heller skyte 2 riktig store bukker fremfor 10 små. Samtidig er de opptatt av og ta ut veibukker som fort kan ende sine dager på panseret til en bil. De uttaler vidre at de aldri skytter geiter så lenge de ikke er skaddet eller er urgamle.

 

Kjenner meg igjen i denne beskrivelsen. Gudene skal vite at jeg skutt mange veibukker som helt sikkert hadde endt sine dager som maiblomst i grillen på en lastebil. Og ikke for å snakke om geiter som er skadet eller urgammel. Mange av disse har endt sine dager på min post. Bortsett fra disse unntakene skyter jeg bare store bukker. Det samme gjelder elg. Der heller aldri noe annet enn storokser, bortsett fra rundballelger, elger som heier på Brann og kjeivhendte elger.

Kan forstå reaksjonen din, men jeg kjenner LITT til disse gutta, og de har en helt utrolig oversikt over stammen. Er det noen som er i stand til en slik forvaltning, så må det være dem. Men det krever mer jobb enn i hvertfall JEG er villig til/har mulighet til.

Kan forstå reaksjonen din

Ja, vanligvis lar jeg meg ikke provosere av Branntilhengere, men når elg har den tilbøyeligheten, har jeg nulltoleranse. Hos oss går det under betegnelsen "sykt eller skadet vilt" og kan felles uavhengig av jaktrett eller tid på året.

Tror faktisk det er en fordel for viltforvaltningen at viltet har en høy økonomisk verdi. Klarer ikke helt å se sammenhengen mellom dårlig forvaltning og utleie av jakt og fiske. Ser derimot helt klart at penger kan føre til større uenighet rettighetshaverene imellom, men å sette dette opp mot dårlig forvaltning føles noe feil.

Problemet er ikke utleie av jakt som sådan, men at økonomiske motiver fører til oppsplitting av større driftseheter i hjorteviltforvaltninga, og en sitter igjen med en mengde småvald. Dette er vanskeligere å håndtere forvaltningsmessig.

En har mer å gå på når en kan tildele 7 kalv, 2 kviger, 3 fjorokser, 1 voksen okse og ei voksen ku til ett jaktfelt/jaktlag enn om en må dele det opp slik at et lag får ei kvige ett år, to kalver neste år, og en voksenokse hvert tredje skuddår.

Nå oppleves det forsåvidt også som at jaktlag med lokal tilhørighet har en annen holdning til å fylle kvoter og å forvalte bestanden - gjerne også overholde skrevne og uskrevne regler - enn jaktlag som leier jakta for ett år.

Kan forstå reaksjonen din

 

Ja, vanligvis lar jeg meg ikke provosere av Branntilhengere, men når elg har den tilbøyeligheten, har jeg nulltoleranse. Hos oss går det under betegnelsen "sykt eller skadet vilt" og kan felles uavhengig av jaktrett eller tid på året.

En slipper vel å ta disse dyrene på egen kvote? Blir vel mer som skadefelling....

Nå oppleves det forsåvidt også som at jaktlag med lokal tilhørighet har en annen holdning til å fylle kvoter og å forvalte bestanden - gjerne også overholde skrevne og uskrevne regler - enn jaktlag som leier jakta for ett år.

Jeg har omvendt erfaring med at vi (leietagere) var de eneste som rapporterte inn fangstall og observasjoner til valdet. Det var kun vi som var "framandtfolk" som opplevde omfattende tyvjakt i vårt område i samme vald (observerte flere ganger folk med lys og våpen midt inne i området nattestid, samt lyskasterbruk fra bil der hvor området grenser til vei, men vi klarte aldri å få stoppet dem), og på toppen av det hele ble det en morning funnet 1 dødt voksent dyr (skuddskader) nær senter av samme område.

Nå skal det sies at leder av vald samt utleier var særs hyggelige folk å ha med å gjøre, terrenget var meget bra, bare synd at vi måtte finne ut at det var heller tvilsomme naboer (lang historie med utleier) på den måten.

...

Til syvende og sist er vel bestands regulering og jakt to sider av samme sak

Litt enkelt sagt er vel jakt et redskap/virkemiddel i bestandsreguleringa.

Legger bare ved denne linken,gidder ikke bruke tid på å fremprovosere en debatt som har enkle svar !

 

http://www.hjorteviltet.no/id/11

Hei Videlgen, beklager hvis jeg hart tråkket deg på tærne

Hjortevilt.no har en meget bra nettside "proppa" med hjorteviltinfo. Og norsk hjorteviltforvaltning og norske forskningsmiljøer står ikke heller akkurat tilbake for noen...Utrolig mange dyktige mennesker, som legger ned et anselig antall arbeidstimer her. All ære til de

men siden jeg regner forumets debattanter/lesere som godt over middels interessert i jakt og forvaltning hadde det vært gøy å høre erfaringer med forvaltning litt uten om det "vanlige."

Alla solumjegerene i skien.

Noen har sikkert erfaring og meninger om å spare og okser 4-12 takkere. Virker det i henhold til hensikten, eller er det for tidligg å trekke konklusjoner?

Ønsket som ligger til grunn er selvsagt å lære mere om hjorteviltet, og høre andres erfaringer!

Prøve å se på ting med nye øyene er interssant i mange sammenhenger.

Så kjør på med synspunkter, gode/ dårlige erfaringer.

Vel.

Jeg for min del har større glede av å skyte et ungdyr etter en fin jaktdag med bål, gode jaktskrøner og en vellykket smygjakt i forhold til de som bare tenker trofe og gjerne betaler 1000vis av kroner for å fotfølge en guide som sier når du skal avsikre børsa og som nesten trykker inn avtrekkeren din.

Jeg er selvfølgelig enig i at et fint trofedyr er drømmen av jakt men da er forholdene rundt fellingen også viktig for at jakta skal være perfekt.

Jeg mener jakt er jakt selv om man skulle være så uheldig å gå tomhendt hjem.

Man har fortsatt forhåpentligvis fine jaktminner med seg i sekken selv om trofeet uteble.

Ps:

Husker bedre den første elgen jeg skjøt som var et ungdyr enn storoksen som falt forleden år..

Jakt er jakt!!!

en fin jaktdag med bål, gode jaktskrøner og en vellykket smygjakt

Helt klart nemesis, en fin tur er det viktigste av alt

Kan forstå reaksjonen din

 

Ja, vanligvis lar jeg meg ikke provosere av Branntilhengere, men når elg har den tilbøyeligheten, har jeg nulltoleranse. Hos oss går det under betegnelsen "sykt eller skadet vilt" og kan felles uavhengig av jaktrett eller tid på året.

Ser den, og selvfølgelig skal sykt eller skaddet vilt avlives i henhold til viltloven, men poenget til solumjegerene var vel nettopp å unngå skadet vilt ved å forsøke å skytte ut de dyrene som okuperte revirer i trafikkfarlige områder. Vi snakker jo ikke om at problemet med viltulykker kan fjernes, men muligens det kan reduseres.

Kan forstå reaksjonen din

 

Ja, vanligvis lar jeg meg ikke provosere av Branntilhengere, men når elg har den tilbøyeligheten, har jeg nulltoleranse. Hos oss går det under betegnelsen "sykt eller skadet vilt" og kan felles uavhengig av jaktrett eller tid på året.

Og med slik eminent forvaltning har dere sikkert en sunn og sterk hjortevilt-stamme, uten skarring på R'n...

Hos oss har (voksne) okser stort sett vært spart til 2. periode. Samtidig har det vært anmodet om å holde igjen på de større oksene. I de par siste årene har det begynt å dukke opp relativt store okser (10 - 12 - 15 spir). Det kan være tilfeldig, men så store okser har ikke jeg sett under jakt på de noen og 20 årene jeg har jaktet. Hvorvidt dette har gitt seg utslag i økt slaktevekt på kalver/ungdyr skal jeg ikke si noe om.

Siden elgen stort sett blir spist av oss som jakter er det etter mitt syn en fordel med mye ungdyr. Det går fortsatt historier om den 15 år gamle "fjordkua" som var upåvirket av 2 timers koking.

Hvorvidt dette er "jakt" eller ikke overlater jeg til dere andre å diskutere.

Og med slik eminent forvaltning har dere sikkert en sunn og sterk hjortevilt-stamme, uten skarring på R'n...

Stammen blir bedre etterhvert når vi prøver å spare dyr som har apokope, jamning og palatalisering.

Stammen blir bedre etterhvert når vi prøver å spare dyr som har apokope, jamning og palatalisering.

Bare ikke overdriv. Kan hende dere ender opp med hjortevilt med hvite tennis-sokker, skinnvest og bart.

Etter min mening er det et stort problem at folk med interesse for forvaltning leser diverse innrapporterte tall på en mer pervers måte enn Fanden leser bibelen. Med dette mener jeg at det i ulike fora gjennom bruk av "flotte" presentasjoner (man har da klart å lære seg Excel og Powerpoint skal vite) presenteres "absolutte sannheter" som man velger å styre forvaltningen etter. Dette uten å teste om materialet som danner grunnlaget for konklusjonene er statistisk signifikant. Ofte er det åpenbart at datagrunnlaget er milevis fra å tilfredsstille akademiske krav, og tragikomisk å høre hvordan konklujsjoner blir "opplest og vedtatt" over en lav sko, for så å bli "slukt rått" av store deler av tilhørerne. Man opplever rene massesuggesjonen på enkelte forvaltningsmøter.

Utsagn av typen: "Ingen av de 5 skutte bukkene i år var stor bukk, ergo er der ikke mer stor bukk igjen i skogen..." (personlig opplevd tilfelle på møte) er ofte mer regelen enn unntaket innenfor mange storvald/kommuner.

Det er ofte vanskelig å skaffe til veie godt statistisk tallmateriale som kan gi opphav til "sikre" konklusjoner. Oftest blir det derfor i realiteten snakk om kvalifisert gjetning. Da er det viktig at den som bearbeider og presenterer tallmaterialet tar seg bryet med å påpeke at materialet er alt for dårlig til å trekke sikre konklusjoner,- og derfor kun han brukes som grunnlag for synsing.

@OptiBond FL

I og med at eg skal holde desse presentasjonane so vil eg svare litt på den.

(Eg kjem nok til å nytte PowerPoint, dessverre. Dei som vil kan sjølvsagt nytte Overhead og tegne med tusj på plansje. Eg syns Powerpoint er eit ganske ok verktøy når ein brukar det på rette måten).

Det er eit litt fortvilande fenomen det der når fagfolk og grasrota ikkje klarar å snakke samme språk og ha ein felles forståing. Det vert fort ein ond sirkel der tilliten begge vegar blir meir og meir svekka.

Ein dyktig fagmann innan biologi og økologi veit at absolutte sanningar fins omtrent ikkje. Ein kan altso ikkje ha nokon fasit, veldig mykje av viltforvaltninga bygger på kvalifiserte gjetningar. Tendensane er utydelige, signifikansen svak og variasjonen stor.

Dette er ikkje den gjennomsnittelege grunneigar eller jeger interressert i. Dei ønsker rett og slett oppskrifta korleis dette skel gjerast bra. Forståeleg nok. Det skal og helst passe med deira ønskjer og ikkje minst skal det passe med deira eigne observasjonar og oppfatningar.

Fagfolk får derfor press på seg for å kunne gje enkle og konsise svar. Og det har dei egentlig ikkje ryggdekning for. Når dei då til slutt kjem med ei meir eller mindre kvalifisert gjetning blir denne ofte oppfatta som eit meir klart og eintydig svar. Dette med fjør og fem høns osv...

Dette utsagnet frå fagmannen stemmer då ikkje alltid med oppfatninga som jeger eller grunneigar gjer ute i felten. Og plutseleg er fagmannen, og heile forsknings- og forvaltningssystemet er stempla som ubrukelege skrivebordsfolk.

I tillegg tenker folk i forskjellig skala. Ein fagmann på hjorteviltforvaltning tenker prosessar og mekanismar som fungerar i størreslsesorden fleire 100.000 da. Og tidsperskeptiv på +/- 10 år.

Grasrota vil ha svar som gjelder Styggelivaldets 2000 da og resultater til neste år.

Dei opplevde resultata samsvarer då ikkje med forventningane. Og tillitten blir svekka.

Når då grasrota mister trua på forskning og forvaltning, tar dei ting som Sett Hjort registrering og anna rapportering mindre seriøst. Det går ut over kvaliteten på datagrunnlaget, og dermed kvaliteten på beslutningsgrunnlaget.

So har vi ein klassisk ond sirkel.

No er dette eit litt "worst case scenario", men tendensane ser ein ofte.

Dette er ei av dei største utfordringane viltforvaltinga har, etter mi meining.

Ja, du har nok mye rett i det du skriver der. og ja, PowerPoint er et flott verktøy det. Personlig er jeg helt med på at man benytter seg av kvalifisert synsing i forvaltningen, i alle fall på kort sikt. Grunnlagsmaterialet er ofte for dårlig til å gi grunnlag for statistiske beregninger som gir særlig klokskap. I tillegg er der ofte mange feilkilde varabler somvirker inn. Jeg er likevel av den mening at man skal legge frem det man har og understreke at funnene er høyst usikre, heller enn å fremvise grafer med endrede slaktevekter o.l. som "absolutte sannheter/bevis på" at eksempelvis bestanden som sådan er blitt tyngre eller lettere ivekt

Et annet spørsmål i samme gate som Vestlandsjeger: Hvis en ikke skal bruke de data som innsamles til å prøve å se sammenhenger mellom det vi utfører i form av forvaltning og den stammen vi har/får, hvorfor skal en da samle inn data...?

Har forøvrig et litt morsomt eksempel. For noen år tilbake gikk elgforvaltninga her i området over fra tildeling fra kommunen på ettårsbasis til tildeling etter bestandsplan. Tildelingsområdene/storvaldene søkte da om romslige kvoter, som de fikk godkjent av kommunen. Mitt tildelingsområde søkte bl.a om 140, 140 og 150 elg i perioden 07-09, men i reell tildeling til jaktfeltene har det bare gått ut ca 120, 120, 130 (tildelt for to år i slengen første to år, dvs 240, med høyest felling i år 2)...

Dermed har tildelingsområdet her gått fra å ha en fellingsprosent på mellom 97-98% til en fellingsprosent rundt 90%.

Så går viltforvalter i fylket ut i media og anbefaler at elgkvotene skal reduseres, fordi fellingsprosentene har gått ned - i følge ham, et klart tegn på at elgstammen er på vei ned...

*sukk*

Husker en sak for en par år tilbake angående vinterforing av elg som høstet seriøs kritikk!

Viltet må da værsegod og klare seg selv!

Noen synspukter?

Nils-Ole

Jeg opplever det som mer problematisk å ta ut et dyr som har klart seg gjennom "naturens seleksjon" og blitt et stort, flott avlsdyr enn å skyte et ungdyr som tross alt er "overskuddet" i bestanden

For å gjøre det krystallklart. Trofeedyr er ikke fine store avlsdyr. Store trofeedyr har forlengst tippet over alder'n for aktivt å kunne være med å kjempe om kuenes gunst i brunsten.

Ingen av redaktørene eller resten av aktørene i verdens største rekordbøker ( RW, Boone&crocket, SCI og CIC ) ønsker og skyte ut avlsdyr.

Alle måleformler for trofeedyr har til hensikt og unngå problemet med å ta ut avlsdyr og stimulere til å skyte hanndyr som i forvaltnings sammenheng har utført sine oppgaver.

ja ja

For å gjøre det krystallklart. Trofeedyr er ikke fine store avlsdyr. Store trofeedyr har forlengst tippet over alder'n for aktivt å kunne være med å kjempe om kuenes gunst i brunsten.

Eg kan fortsatt berre referere til hjort, men der er det stort sett sånn at dei som er på topp som avlsdyr er og på topp som trofèdyr.

Når dei ikkje er avlsdyr lenger, er dei returdyr, og trofèa er på langt nær so fine.

Husker en sak for en par år tilbake angående vinterforing av elg som høstet seriøs kritikk!

 

Viltet må da værsegod og klare seg selv!

 

Noen synspukter?

Ja, for so vidt.

Eg er i utgangspunktet veldig skeptisk til vinterforing av vilt. Dette blir i mine auge ein vel stor innblanding i naturlege prosessar.

Eg kan skjøne bruken av foringstiltak der målet er å trekke vilt vekk frå veg, jernbane etc.

Men vinterforing for å få ei "betre" viltstamme er i mine auge littt misforstått.

For å gjøre det krystallklart. Trofeedyr er ikke fine store avlsdyr. Store trofeedyr har forlengst tippet over alder'n for aktivt å kunne være med å kjempe om kuenes gunst i brunsten.

Eg kan fortsatt berre referere til hjort, men der er det stort sett sånn at dei som er på topp som avlsdyr er og på topp som trofèdyr.

Når dei ikkje er avlsdyr lenger, er dei returdyr, og trofèa er på langt nær so fine.

Her pekker du mere på utfordringa med trofeejakt en hva som er trofeejaktas målsetting! ( En stor avlshjort har jo selvsagt også et flott gevir, men er per definisjon ikke et trofeedyr )

Målet med trofeejakt er å skytte ut gamle dyr som for lengst har spredt genene sine videre.

Det er derfor det jobbes kontinuerlig med å få frem et sett med måleregler for trofeebedømming som nettopp sikrer at gamle dyr får høyere scoore en alvsdyr. Hvorvidt det alltid lykkes er jo en annen sak!

Men målsettinga er like klar her som for alle andre forvaltnings modeller! En sunn, frisk vilstamme som vi kan glede oss over i overskuelig framtid

Målet med trofeejakt er å skytte ut gamle dyr som for lengst har spredt genene sine videre.

Det som eg definerar som trofèjakt er jakt der det primære målet er å få so stort og flott trofè som mogeleg på veggen.

I praksis vil det ofte bety å skyte det største geviret som er i skogen.

Målet med trofèjakt er å få stort trofè, eller indirekte for ein grunneigar å få nokon til å betale so mykje som mogeleg for å skyte stort trofè.

Det du skisserar er i mine auge trofè-bevisst forvaltning frå grunneigar si side, der han tar ut dyr som har gjort jobben. Dette for å ha ei forvaltning som på sikt er økonomisk berekraftig. Spør du trofè-jegeren, trur eg denne fortsatt helst vil ha det største trofèet.

Det du skisserar er i mine auge trofè-bevisst forvaltning frå grunneigar si side, der han tar ut dyr som har gjort jobben. Dette for å ha ei forvaltning som på sikt er økonomisk berekraftig. Spør du trofè-jegeren, trur eg denne fortsatt helst vil ha det største trofèet.

Økonomiske motiv ligger selvsagt bak en hver form for forvaltning.

At viltet har en høy økonomisk verdi er sannsynligvis også den eneste som fungerer i praksis når det kommer til viltforvaltning.

Kenya er vel et strålende eksempel i den sammenhengen. All storviltjakt ble forbudt på slutten av 70- tallet. Hva skjedde når viltet ikke lenger hadde noen økonomisk verdi. Massiv krypskytting. Ingen ønsker en flokk elefanter i maisåkern, og i hvert fall ikke hvis den ikke representer noen som helst økonomisk verdi. Hadde derimot Kenyanere solgt elefantjakter på linje med nabolandet Tanzania ville situasjonen vært ganske annerledes. I Tanzania er problemet med krypskytting sterkt redusert fordi pengene fra bla elefantjaktene tilbakeføres lokalt og representer en stor verdi for befolkningen.

PÅ denne linken kan du sjekke ut hva CIC, RW, North American Sheep foundation og flere andre store jaktorganinsasjoners synspunkt på trofeejakt. Ligger svært nærme hva du kaller trofeebevist forvaltning.

En stor gammel rådyrbukk med mye masse blir da også høyere belønnet når det gjelder gevirbedømmimg en yngere større bukker med lengere og tynere gevirstenger. Vi kan gjerne kalle det Trofeebevist forvaltning for det er det som er målet.

http://www.cic-wildlife.org/index.php?id=314

Nå begyner vi også og nærme oss kjernen i spørsmålet, om vi kaller det jakt eller avskytting spiller ingen rolle i mine øyne når det kommer til forvaltning. Om vi kaller det trofeebevist forvaltning eller trofeejakt er også i mine øyene likegyldig. Trofeejakt er trofeebevist forvaltning. Det som teller i mine øyene er at viltstammene leverer store trofeeokser år etter år. Da har forvaltninga truffet innertier med mine øyne. Det mener jeg er det eneste håndfaste beviset på at vi har en sunn bærekraftig, hjorteviltstamme i Norge. Ref. referanse terrenget i BC.

Når vi leste om de såkalte "trofeejegere" i DN ( reinsjakta i forelhogna ) som kun tok med seg geviret og lot kjøttet ligge igjen fostår jeg at begrepet trofeejeger blir nedsettende og ikke noe vi som driver seriøst med jakt vil bli forbundet med. Det er bare et av hundrevis av eksempler hvor ordet trofeejeger blir brukt helt feil etter min mening. Dette er ikke trofeejegere, men klovner.

Hadde du latt kjøttet ligge og tatt med bare geviret i f.eks Kanada hadde du begått en straffbar handling. Høye bøter og inndragelse av hele dyret. Alt kjøtt skal transporteres ut før du i det hele tatt har lov til å tenke på å ta med med deg trofeet.

Samme sak også i Afrika, ingen ting går til spille der heller.

Kjenner etterhvert mange trofeejegere og de aller fleste er etter min mening hedersmen, de tar forvaltningen meget seriøst. Mange har det sågar som levebrød. Så bruken av ordet trofeejeger har definitivt forskjellig betydning avhengig av hvor i verden du oppholder deg.

I Arika er du enten trofeejeger eller pocher. Du driver enten med troffejakt eller avskytting ( culling ).

Skjønner at berepene kan skape misforståelser og forundring, men forvaltninsprinsippene er stort sett de samme. Uavhening av hva vi kaller det.

Fra spøk til revolver: Jeg er opptatt av forvaltning i jakta. Hos oss forsøker vi å "spare på" de største bukkene. Skyter like gjerne en 1,5 årig spissbukk som en større bukk, hvis begge står med bredsida til. Spissbukken smaker bedre også. Så kan den større bukken med "gode" gener bedekke mange koller, som kommer tidliger i brunst, kalver tidligere o.s.v. (kvalifisert synsing).

Høres fornuftig ut dette sett med mine øyne. Der jeg jakter rådyr har vi forsøkt oss på det samme og klart det greit under bukkejakta. Problemet kommer dessverre seinere på høsten når hundene slippes og mange av bukkene har mistet geviret. Ikke alltid like lett da.......