Enorm bestand av hjort i Storbritannia

[Torf]

Jeg konkurrerte i løpende viltmål mot en engelsk skytter for en del år siden. Han var forstmester på et gods og skjøt ca 1000 hjort i året med 243win. Det var tydligvis ikke nok. Nå må det skytes 750000 hjort i året for å holde bestanden i sjakk.

 

 

 

[seawolf]

Jeg har vært to ganger over til England og jaktet dåhjort og muntjac (Surrey i 2007 og Sussex i 2010).
Og selv om det var ganske tett med bebyggelse og veier på kryss og tvers, ble jeg positivt overrasket over viltrikdommen.
Flokker med dåhjort , bra med rådyr, og rev og muntjac over alt i underskogen, samt fasaner og duer i massevis.
Nydelig gammelt kulturlandskap med beitemarker, steingjerder, hekker, åkre, og fin lauvskog.
All jakt var fra "high seats" og skytetårn.  Stille og rolig jakt og  en fikk virkelig oppleve det rike dyre - og fuglelivet på nært hold.

 

Edited January 20 by seawolf

[Chiefen.v-2]

Hadde en drevet litt mer aktiv viltpleie i Norge hadde vi og hatt mer vilt. Men nei, her skal alt være så naturlig..

Og mindre og mindre småvilt blir det.

[seawolf]

Ja det var interessant å se hvor godt organisert dette var.
Jegerne var organisert i en såkalt "jaktklubb" bestående av et visst antall medlemmer som leide jaktretten av grunneierne i et gitt område.
Jegerne hadde da ansvaret for å organisere jakta, ta ut riktig antall dyr basert på alder og kjønn, holde jaktstiger og tårn vedlike, rydde skytefelt osv.
På det ene feltet var det for eksempel rikelig med dåhjort, og der var det primært ønsket å ta ut hunndyr og ungdyr av begge kjønn.
Rådyr var det mindre av der, og dermed var kun bukker lovlig vilt.
Det kjøttet som ikke gikk til eget bruk ble solgt til lokale slaktere som videresolgte det i sine butikker.

De tre jaktfeltene jeg var på hadde alle en form for "klubbhus" med gode muligheter for matlaging og sosialt samvær.
Også køyer for overnatting.
Dette var gjerne et hus på en av gårdene som de disponerte.
Der var det også kjølekonteinere plassert hvor slakt ble oppbevart før det ble hentet.
Det hele var sosialt og virket å fungere svært godt.
På det ene feltet drev de også med oppdrett og utsetting av fasaner, og jakting på rev var en viktig del av viltstellet.
Jeg skjøt en rev første morningen og ble behørig applaudert for det

 

Edited January 21 by seawolf

[seawolf]

Noen bilder fra området i Surrey.
Veldig forskjellig fra Hjortejakt på Nordmøre og Elgjakt i Nordland   

 

[Stihl Crazy]

Torf skrev (På 18.1.2024 den 7.39):

Jeg konkurrerte i løpende viltmål mot en engelsk skytter for en del år siden. Han var forstmester på et gods og skjøt ca 1000 hjort i året med 243win. Det var tydligvis ikke nok. Nå må det skytes 750000 hjort i året for å holde bestanden i sjakk.

 

 

 

Ikkje meininga og la det bli èin kaliberdebatt, men når han kan skyta så mange hjort i året med ei .243 så burde me kanskje kunna brukt 6 mm kaliberet litt meir her på berget og. Så mange storbukkar er det ikkje her.

[Jegermeistern]

Stihl Crazy skrev (9 minutter siden):

Ikkje meininga og la det bli èin kaliberdebatt, men når han kan skyta så mange hjort i året med ei .243 så burde me kanskje kunna brukt 6 mm kaliberet litt meir her på berget og. Så mange storbukkar er det ikkje her.

 

Godt å høre at flere er enige med meg i at vi burde hatt ei "mellom-kaliber"-gruppe, for noenlunde potente 6 mm-patroner, til bruk for vanlig hjorte-og reinsjakt (det er jo fortsatt jegerens ansvar å felle dyra "humant").

 

Som også skrevet før: Når jeg har felt en råbukk med 22-250'en, eller broderens 222 Rem, og uka etterpå drar på reinsjakt, med et kalvekort, for å skyte en kalv som er mindre enn råbukken, og bærer på 308 NM-en, føler jeg litt "overkill"!

 

Ellers er jeg helt enig i at grunneiere (meg sjøl inkludert) kan gjøre mye mer for å øke viltbestandene, og produsere førsteklasses, miljøriktig (som ikke får lov til å kalles "økologisk"!) kjøtt.

 

[BearBeer]

Chiefen.v-2 skrev (4 timer siden):

Hadde en drevet litt mer aktiv viltpleie i Norge hadde vi og hatt mer vilt. Men nei, her skal alt være så naturlig..

Og mindre og mindre småvilt blir det.

Enig i poenget ditt, men i realiteten gjør vi om produktiv norsk skog til plantasjer. Naturlig er et elastisk begrep her på berget.

Bra presentasjon av jegeren i reportasjen!

[Chiefen.v-2]

Ja, det er jo en annen ting med Norge; masse tåkeprat om urørt natur og gammelskog og greier. 

 

Helt til det skal opp noen vindmøller eller solceller: da er alt lov.

[BearBeer]

Chiefen.v-2 skrev (44 minutter siden):

Helt til det skal opp noen vindmøller eller solceller: da er alt lov.

Ja vi må jo ha strøm for å fortsette å produsere «verdens grønneste» fossile energi. Det virker ikke som det er store hindringer mot naturinngrep for å bygge hytter, veier, næringsparker, oppdrettsanlegg osv heller. Men nå sporer jeg av….

[Ospa]

Chiefen.v-2 skrev (11 timer siden):

Hadde en drevet litt mer aktiv viltpleie i Norge hadde vi og hatt mer vilt. Men nei, her skal alt være så naturlig..

Og mindre og mindre småvilt blir det.

 

Jakt er vel fort litt mer kommersielt i utlandet, og muligens dyrere? 

 

Jeg leier to/tre terreng på åremål med de jeg jakter med, i tillegg til småbruket som gamlingene bor på. 

De vi leier av får 10-40 000 i året, og det er ikke nok til at de gidder å ta ut mår/rev/predatorer, pleie skogen og lage matfat for viltet. Vi lager noen viltåkere, setter mårfeller og prøver å skyte rev selv der vi jakter, men det blir venstrehåndsarbeid sammenlignet med f.eks Skottland, hvor de vaksinerer rypereir, ansetter folk til å jakte predatorer, tilrettelegger landskap for hjortevilt osv. 

 

I Norge tar vi ikke ut skog med formål om å skape mer/bedre beite for f.eks hjortevilt. 

"Plantefelt" som fort er det eneste som man kan være i nærheten av å tjene penger på (for bonden), har vanligvis liten til ingen bunnvegetasjon som verken småvilt eller storvilt kan nyttiggjøre seg av (med unntak av at de gir skjul).

 

"Alle" som driver gård i Norge har sau (vi har også noen stykker)- litt fordi de holder landskap åpent, litt fordi de er enklere å drive på med enn f.eks storfe, men mest fordi man mottar subsidier.

Vi har ca 1.5 millioner sau her i landet som stort sett beiter på utmarka (vi har overproduksjon- og klarer ikke spise opp sauen, eller eksportere den). 

Sauen er livsgrunnlaget for veldig mange mange bønder i Norge, men det bør også kunne diskuteres hvorvidt dette er er ok for f.eks viltbestanden vår å ha så stort beitetrykk på utmarka (erfaringsvis er det en del her inne som blir forbanna når man skriver noe i nærheten av negativt om sauehold, men det får så være). 

Der vi (gamlingene) har sau, er det aldri rådyr- om ikke det er en hard vinter og de må. 

I Setesdal Ryfylke heiene diskutere man hvorvidt området er bærekraftig for 2-3 000 villrein med tanke på beite. 

Samtidig går det ca 200 000 sau i samme område, som man vet beiter på samme vekster. 

Dette er ståa i de fleste fjellområdene vi har, og mange lavlandsområdene også. 

Brukt riktig så tror jeg sauen kan bidra til mer og bedre beite for hjortevilt, men det fordrer en helt annen bruk enn det vi har i dag. Ser man på områder hvor de har hatt gris gående fritt på skogen en sesong eller to, så bugner det over av beite (det blir jo som å slippe inn en jordfres som samtidig gjødsler). 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Prthhh]

Mye viltpleie i utlandet utføres av idealisme og ønsket om å ha bedre jakt selv. Det er ikke bare økonomiske interesser som styrer dette selv om "de store" eiendommene klart er kommersielle. Slik er det nok her hjemme også. Hovedforskjellene mellom Norge og utlandet etter mitt syn er kunnskapsnivå og størrelsen på markedet vårt (salg av jakt, men også innen tjenester, kursing, rådgiving, produkter innen frø, kalk/gjødsel, planter, gjerding osv. rettet mot viltpleie).

Forskning på effekten av viltpleie stoppet etter mitt syn opp på 80 tallet av ideologiske grunner. Det matnyttige er ikke så interessant mens midlene som dras inn fra jegere brukes på stadig mer esoteriske forskningsprosjekt. Det har også blitt et ideal om at naturen i landet skal være "urørt" og da blir viltpleie i form av inngrep raskt sett negativt på. 

Med det antall bruk som legges ned og jordteiger som legges brakk, eller til og med pålegges skogplanting på av kommunene, ligger det godt til rette for viltpleie. Både skogbruk og innmark. Men det betinger innsats fysisk, økonomisk og sosialt. For det kan bli en del hoderisting og dårlig stemning over de forskjellige tiltakene som medfører endring. F.eks. at en ikke tillater naboen å slippe bikkja i grantykka di i november og desember slik han alltid har gjort.

Jeg hilser alle tiltak som sprer kunnskap om viltpleie hjertlig velkommen. Med mer kunnskap vil det følge mer aktivitet og mer vilt. Motstand går etterhvert over til akseptanse som regel. Og jakta blir unektelig bedre.


Hvis noen vil hugge ved hos meg er de alltid hjertlig velkommen. Mangelen på beitbar skog er min største utfordring.