Jump to content

Hylseseperasjon


Vaquero

Recommended Posts

Dette kunne gått rett til helvete:

Jeg tok en liten gjennomgang i ammoskapet en kveld. Jeg har hatt en patroneske i plast med 25 skudd til 30-30WCF. Historikken er som følger, i esken står det 21/11 1997, det var siste gangen jeg ladet med 150 grain Winchester Silvertip. Jeg tenkte at det kunne være på tide å få skutt disse. Når jeg kikket på patronene så hadde det som dere ser dannet seg korrosjon på hylsene. Jeg så en liten sprekk i hylsehalsen på den første og bestemte meg for å destruere den ved å demontere den helt. Ett slag med kulehammeren og hylsa delte seg i to, hylsehalsen ble sittende på kula! Så tok jeg en patron til og der gikk hylsehalsen i oppløsning. I esken har jeg fortsatt 25 tomhylser fra SAKO som ikke har korrosjon, bare 10 av 25 som var ladet har korrosjon. Hele partiet blir selvfølgelig destruert og hylser kastes. SAKO-hylsene stammer fra da jeg kjøpte rifla i 1981. 

DSC05794.JPG

Hylsen til venstre er fra SAKO, hylsen til høyre er fra NORMA. Begge hylsene stammer fra 1980-tallet en gang.

 

DSC05785.JPG

Her sitter hylsehalsen igjen på kula, her ville jeg frykte våpensprenging. Det var bare et lett slag med kulehammeren, sprø messing er ikke til å leke med.

Edited by Vaquero
Link to comment
Share on other sites

Har nå skutt en del 8x57 med dårlige hylser hvor halsen har løsnet på samme måte som på bildet men det har nå ikke blitt noe dramatikk av det. Merket ikke noe før jeg skulle lade om og neste skudd ikke ville gå inn. Halsen ramlet for øvrig ut av kammeret når jeg snudde børsa med løpet opp.

Link to comment
Share on other sites

De er lagret tørt i romtemperatur. Jeg har eldre ammunisjon enn disse og det har aldri oppstått noe slikt med det andre jeg har. Når jeg tenker etter, 20 år pluss tilbake, jeg brukte den gangen et kulefett "vannløselig"? fra LEE. Jeg fikk korrosjonsskade på mitt .30-30 RCBS die-sett og måtte kjøpe et nytt. Samtidig kuttet jeg ut dette hylsefettet fra LEE og har siden holdt meg til RCBS-hylsefett. Ellers har jeg aldri hatt korrosjon som har oppstått hos meg på mine komponenter eller patroner, Kun disse hvor jeg har brukt LEE hylsefett. Selvfølgelig fjernet jeg fettet før kruttpåfylling, men likevel grubler jeg på om det kan være fettrester.

Edited by Vaquero
Link to comment
Share on other sites

En liten oppsummering om innholdet i patronesken:

Det var 50 patroner i esken (vanlig 50 skudds som alle vi hjemmeladere bruker) hvor jeg har 25 tomme hylser som ble skutt for litt over 20 år siden. Ingen av de skutte tomhylsene har en eneste flekk korrosjon. 25 patroner som fortsatt var ladet har 10 patroner fått korrosjon rundt hylsehalsen/skulder. Det jeg tenker på nå er om dette kan stamme fra fettrester etter kulefett i halsen? Lee vannløselig. Jeg kjøpte nytt die-sett p.g.a. dette den gangen. 

DSC05797.JPG

Link to comment
Share on other sites

bardp skrev (49 minutter siden):

.. dårlige hylser hvor halsen har løsnet på samme måte som på bildet men det har nå ikke blitt noe dramatikk av det. 

Jeg tror det kunne blitt dramatikk om det var irrdannelse mellom halsen og kula, slik at at den avbrutte halsen fulgte med kula og kilte seg fast i overgangen mellom kammer og løp. Kanskje noe å være obs på generelt når en har gammel ammunisjon der det er synlig korrosjon i skulder- og halsområdet?

Edited by Sølvrev
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Dette ser ut som spenningskorrosjon. Sprekker kan da oppstå ved lagring, og utløsende faktor er ofte ulike salter som fremskynder prosessen. Som oftest oppstår sprekkene når hylsene blir lagret lenge, og årsaken er som navnet tilsier latente spenninger i messingen.

Ved produksjon av messinghylser, eller omlading i større skala, blir det som standard prosedyre utført tester for å avsløre spenningskorrosjon før hylsene blir tatt i bruk.

I tidligere tider var standard testprosedyre å dyppe et spesifisert antall hylser i en kvikksølvnitratløsning, det utsløste sprekker i løpet av noen minutter. Oppstod det for mange sprekker ble hee produksjonspartiet tilbakevist og kassert eller muligens glødet på nytt.

Tilsvarende tester for spenningskorrosjon er fremdeles et krav ved hylseproduksjon, men kvikksølv er strengt forbudt så det brukes andre salter for å utløse sprekkdannelse. 

Gløding av hylsehalsen og litt ned på kroppen vil kunne redde hylsene for videre bruk. 

  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

1983 skrev (3 minutter siden):

Interessant teori om det fettet til Lee

Det er ikke usannsynlig at det kan være en utløsende faktor. Fuktighet er som oftest også en medvirkende faktor sammen med alle salter og forbindelser som kan fremme korrosjon av messing.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har en del hylser som er noen år gamle og det har sikkert flere.

Har et parti som er vasket i UL og kjørt gjennom hylsetrommel etterpå, oppbevares "12.7 kasse" så de ligger jo tett. Myke og fine når jeg henter et lite parti hylser der.

Hvordan bør man egentlig oppbevare hylser?

 

Link to comment
Share on other sites

1983 skrev (Akkurat nå):

Hvordan bør man egentlig oppbevare hylser?

Tørt, og i et rom uten forurenset luft. Luftforurensinger som røyk, ammoniakk fra gjødsel eller vaskemidler vil kunne påvirke messingen. Er det hylser du er redd for så glød dem før lagring. Men, moderne en gang skutte hylser av anerkjent fabrikat har jeg ikke sett problemer med selv med lagring i ikke altfor tørr kjeller.

Link to comment
Share on other sites

1983 skrev (16 minutter siden):

Hvordan bør man egentlig oppbevare hylser?

En ting har jeg alltid vært nøye med, det er å ikke putte fuktige hylser tilbake i esken. Hylser blir ofte fuktige når de plukkes opp fra bakken, snø/dugg. Jeg lar slike hylser utsatt for fukt tørke før de kommer "hjem" igjen til esken. Disse eskene sørger ikke for god luftsirkulasjon og pappesker kan også være ugunstige dersom de har blitt fuktige eller at pappesker trekker til seg fukt i fuktige omgivelser.

DSC05801.JPG

Link to comment
Share on other sites

1983 skrev (25 minutter siden):

Tror du ikke halsen ville blitt dratt av når kula entrer bommene?

Jo, jeg tror nok den ville blitt dratt av etter hvert. Men om halsen var "irret fast" i kula kunne den blitt med så langt ut at den kilte seg fast, og heller ikke ga motstand ved kamring av ny patron. Og da kunne det blitt dramatikk...

Link to comment
Share on other sites

Jeg har i grunn fra førsten av tenkt i samme baner som @Sølvrevher, jeg tror vi ikke bør avdramatisere slike tilfeller. Det er snakk om liv og helse og ha en seriøs kvalitetsstandard i det en holder på med. Våpensprengning er ikke å spøke med uansett våpentype, jeg vil nok legge til at en Winchester modell 94 er ikke det mest solide å oppleve dette med. 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Per-S skrev (41 minutter siden):

Tørt, og i et rom uten forurenset luft. Luftforurensinger som røyk, ammoniakk fra gjødsel eller vaskemidler vil kunne påvirke messingen. Er det hylser du er redd for så glød dem før lagring. Men, moderne en gang skutte hylser av anerkjent fabrikat har jeg ikke sett problemer med selv med lagring i ikke altfor tørr kjeller.

Jeg oppbevarer alt i et rom over bakkeplan, så ingen problemer så langt :)

Men tanken på oppbevaring streifer jo fra tid til annen.

Link to comment
Share on other sites

Da har jeg tømt resterende 15 patroner som ikke hadde synlig tegn til korrosjon/irr, men likevel her var det avvik.

De første jeg tok ut kulene på var synlig "normale" innvendig uten irr på kulens bunn. Så fikk jeg seperasjon på to hylser av disse 15.

I følge et notat i esken fra 1997 så er hylsene trimmet 2 ganger. Innledningsvis var jeg fristet til å friskmelde disse å skyte dem, men jeg var prinsippfast TØM ALT UANSETT! Jeg er glad for det nå.

 

DSC05802.JPG

To patroner uten synlig tegn til korrosjon utvendig og innvendig, likevel var de sprø.

 

DSC05805.JPG

Edited by Vaquero
  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Jeg har skutt endel fabrikk omladd rano 6,5 ammunisjon omladet i 1985-1990(med hylser som sikkert var 1-10 år gamle før omladning) da den var 20-25 år gammel, der var det uforholdsmessig mye sprukne hylsehalser. Jeg har  og skutt svensk skytterlagsammunisjon omladet rundt 1970 da den var 35-45 år gammel, samme resultat der.  Jeg har skutt skytterlagsammunisjon fra samme perioder med nye hylser og det var ikke en sprukken hylse..... 

Teori. spenninger som følge av nedpressing og at dette deretter står i mange år med kula satt i(press). 

Link to comment
Share on other sites

Messing under spenning tror jeg på. Jeg fikk for noen år siden et par Norma pakker med 9,3x62 som jeg skulle gi videre til en som brukte kaliberet. Skuddene kunne stamme fra 1960 - 70 årene, originale fabrikkpatroner. Halvparten av ca.30 skudd hadde sprekk i hylsehalsen. Alle kuler ble tatt ut og omladet med nye komponenter. Dette har nok skjedd med mitt tilfelle også, samtidig tror jeg på dårlig rengjøring av vannbasert Lee hylsefett som har bidratt vesentlig. Jeg har fortsatt mitt gamle die-sett liggende en plass med gravrust innvendig etter bruk av Lee vannbasert hylsefett. Jeg kastet tuben med fett og kjøpte et nytt die-sett. Etter å ha gått tilbake til RCBS-fett har jeg ikke hatt problemer med korrosjon i hylser eller die-sett. Som patronsamler har jeg noen styggamle eksemplarer på ca.100 år hvor sprekkdannelser i messingen er synlig. 

Link to comment
Share on other sites

1983 skrev (4 timer siden):

Jeg har skutt en del gammel nato, innpakket i plast. Alle så nye ut.

Gammel Rano i pappesker, mye irr og dritt.

Mye gammel ammunisjon har nok blitt oppbevart i fuktige kjellere. Da er kanskje ytre påvirkninger den største fienden til messingen?

 

Men sprakk og havarerte hylsene eller så de bare stygge ut?

De ranoene og de svenske som var omladd fra fabrikk hadde en del sprukne hylsehalser FØR skyting og. I tillegg sprakk mange under skyting. Noe jeg aldri har opplevd med rano med nye hylser.

Edited by høggern
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Som jeg skrev tidligere skyldes sprekkdannelsen spenninger i metallet. Når slike spenninger finnes vil fuktighet, kjemikalier i luften og forurensing påvirke korngrensene i metallet og frembringe sprekker. Dersom hylsene er nye og produsert riktig vil de ikke ha vesentlige spenninger som kan føre til sprekker. Nato hylser er produsert etter militære spesifikasjoner, og da skal siste operasjon i produksjonen være avspenningsgløding. Derfor ser en tydelig spor av glødingen på hylsehalsen, og denne skal være synlig for å dokumentere at glødingen har funnet sted. Nato ammunisjon er derfor omtrent fri for sprekker i halsområdet selv om ammunisjonen er fra slutten av 60 tallet. Raufoss kronehylser og Rano hylser ble produsert etter samme spesifikasjoner, og nye Rano hylser sprekker usedvanlig sjelden. Etter å ha blitt omladd noen ganger blir det spenninger i halsområdet, og sprekker vil forekomme. 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Nei, jeg har ikke sett havarerte hylsehalser på nevnte hylser/ammo.

Det er nok som Per-S skriver..

Jeg har brukt en del nato hylser til å lade .223. Ruag? (de veier forøvrig det samme som Lapua sine hylser)

Jeg har tidligere skutt ammo som jeg hadde kassert i dag.

Har pusset vekk irr fra kule og hals med stålull før jeg brukte patronene. De samlet ca 20mm de også, som alle de andre også gjorde 😅, men ingen hylser havarerte, kun klikk og slowburn...

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...