Jump to content

Jakttid på elg


Jibrag

Recommended Posts

I mine hjemtrakter (Nord-Trøndelag) har jakttida på elg mer eller mindre vært hellig så lenge jeg kan huske. Tradisjonelt hadde vi ei jakttid der jakta starta 25.september og gikk til og med 1.oktober, med en 8-dagers pause for brunstens del, og oppstart igjen 10.oktober til 31.oktober.

 

For noen år tilbake ble dette rokket ved, med at vi fikk en jakttidsramme fra 25.september til 31.oktober, og mulighet for forlengning ut i november. Kommunen søkte om forlengning, som ble innvilget til 14.november. Det må i denne sammenheng nevnes at dette er landets største elgkommune, og at hvert tildelingsområde/storvald har en avskytning som ligger opp mot en del relativt oppegående elgkommuner i landet - størst er Ogndal tildelingsområde med ei årlig kvote på ca 280 elg... Tildelingsområdene/storvaldene i kommunen ble i prinsippet stilt fritt til lokale tilpasninger på jakttid, selv om kommunen i utgangspunktet ønsket et likt regime i hele kommunen. Resultatet ble flere ulike tilpasninger. Noen holdt fast på den "gamle" jakttida, noen utvidet denne med ekstra jakt i november, og noen åpnet for jakt uten pause fra 25.september til 14.november. I mitt lokale tildelingsområde/storvald valgte vi å flytte jaktstart til 1.oktober, og jakte i ett frem til 31.oktober.

 

Siden 2004 har vi i Steinkjer kommune hatt en årlig innlevering av kjever av alle dyr, og livmor av alle hunndyr 1.5 år og eldre, og alle voksne elg har blitt tannsnittet, og livmor av hunndyr 1.5 år og eldre har blitt vurdert for reproduksjonsstatus (kjønnsmodning og paringsstatus). I 2004 var hhv 34% og 85% av alle voksne hunndyr parret etter hhv. 1. og 2. jaktperiode. I 2013 var tallet redusert til hhv. 2% og 31%. I årene etter 2013 har vi opplevd en liten økning, til hhv 9% og 50%. De siste årene har vi i tillegg fått data for elg skutt etter 1.november, og de siste to årene har hhv. 75% og 85% av de felte elgkyrne vært parret. Dette tilsier at brunsten er en god del seinere enn vi har tidligere antatt.

 

Etter min vurdering: Å ha 8 dager jaktpause fra 2/10-9/10 for at elgen (med 21 dagers brunstsyklus!) skal få ro til å parre seg, er latterlig. Spesielt etter at vi har brukt ei uke på jakt, hvor de store voksne oksene gjerne ramler de første dagene.

 

Det skal også nevnes at i perioden 2004-2015 har vi gjennomført en dreining av forvaltninga i hele kommunen. I mitt lokale tildelingsområde ble det i 2004 felt 5% voksen ku (alle feilfellinger da det ikke ble tildelt ku eller fridyr), mens andel voksen okse normalt sett har vært mellom 10-15%. Hanndyrandelen av uttaket har brukt å være rundt og i overkant av 70%. De senere åra har fokus vært å øke hunndyrandelen i uttaket (til tross for en relativt sunn ku/okse i sett-elg) og vi har ligget mellom 50-60% hanndyr.

 

Kort summert har vi altså en latterlig høy elgstamme hvor vi har klart å opprettholde relativt høye kalvevekter og en svært høy reproduksjon, hvor vi har hatt fokus på en jevnere kjønnsfordeling. Men vi har altså brukt store summer på forskning som har påvist et parringstidspunkt som har blitt forskjøvet lengre ut på høsten, noe som tilsier at en svært liten andel av elgen blir parret i den tradisjonelle "parringsferien" 2. til 9.oktober.

 

På tross av dette anbefaler altså Fylkesmannen i NT i sin høringsuttalelse til nye jakttider, at jakttida blir tilbakeført til 25/09-01/10 og 10/10-31/10

 

I mine øyne er den forvaltningsmessig mest hensiktsmessige løsningen å flytte jakta lenger ut på høsten. En jaktperiode fra 10.10 til 14.11 vil tilsi at vi lar de største oksene gjøre jobben sin i hoveddelen av brunsten som kan synes å være i starten av oktober. I tillegg vil vi ha en kompakt jakttid som i mindre grad blokkerer for andre brukere av utmarka (f.eks rådyrjegere som da kan jakte rådyr fra 25.sept til 9.okt og igjen fra 15.nov til 23.des), i tillegg til at bær- og soppsesongen i større grad er avsluttet når en passerer 10.oktober. I tillegg til dette er det liten tvil om at klimaet har endret seg, med en lengre vekstsesong som resultat - noe som tilsier at vi utnytter vekstpotensialet spesielt for elgkalvene, som da har 16 dager ekstra på å feite seg opp.

 

Bare som et eksempel, ble det i 2015 felt 9400 elgkalver i Norge. Dersom disse har en tilvekst på et 0.5 kg levendevekt pr dag og en slakteprosent på 50% tilsvarer bare dette 75200 kg ekstra slaktevekt!

Link to comment
Share on other sites

Er mer behagelig og kanskje dermed også efektivt å jakte elg i september enn i november. :)

Dette kan i mine øyne veie opp for noen tonn kjøtt jevnt fordelt over hele landet.

 

Det med en uke parringsferie midt i elgjakta har ikke vært praktisert i mitt hjemfylke på i alle fall de siste 20 årene, om det noen gang har blitt gjennomført er det lenge siden.

Link to comment
Share on other sites

Det er delegert myndighet til fylkeskommunen i "Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017"

 

§3 2.ledd:

Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til fylkeskommunen:

a) Fylkeskommunen kan etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg til 23. desember når det foreligger særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov. Det skal fremgå av søknaden hvilke hensyn som ønskes ivaretatt, hvilke deler av arealet som omfattes av driftsplaner, tiltak for samjakt og hensyn til øvrig friluftsliv. Kommunen kan også søke samarbeid med nabokommuner før søknad fremmes for fylkeskommunen. Arealet med utvidet jakttid bør omfatte hele kommunen. Fylkeskommunen kan av hensyn til andre brukere av utmarka innskrenke jakttiden for elg og hjort som for eksempel utsette starttidspunkt, framskyve avslutningstidspunkt og innføre opphold i jakta. Dette kan gjelde hele eller deler av kommunen.

 

 

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-03-01-190

Link to comment
Share on other sites

Er mer behagelig og kanskje dermed også efektivt å jakte elg i september enn i november. :)

Dette kan i mine øyne veie opp for noen tonn kjøtt jevnt fordelt over hele landet.

 

Ja, jeg er ikke uenig men jeg tenker med på den forvaltningsmessige biten. Om noen postskyttere fryser på tærne er jeg egentlig ikke så opptatt av. For vår del har det de senere årene vært større utfordring med å klare å ta vare på kjøttet i starten av jakta pga 20 grader og "sommervær", i større grad enn at det har vært kaldt og surt.

Link to comment
Share on other sites

Hvilket beslutningsgrunnlag/ argumentasjon bruker fylkesmannen for sitt forslag?

 

https://www.fylkesmannen.no/Nord-Trondelag/Miljo-og-klima/Naturmangfold/Fylkesmannen-i-Nord-Trondelag-har-uttalt-seg-til-Miljodirektoratets-forslag-til-endrede-jakttider-for-perioden-01042017--31032022/

 

"Elg. Jakttiden på elg bør settes til periodene 25.09. – 01.10 og 10.10 – 31.10, dvs. kort jakttid med fredning i hovedbrunsttiden for elg i Nord-Trøndelag, og med mulighet for innskrenkning i forkant og utvidelse i etterkant. Det er ikke nødvendig med innføring av en generell lang jakttid på elg i Nord-Trøndelag. Dette hverken i forhold til det årlige målet om felling av antall elg eller målet om sammensetning i det årlige jaktuttaket. En kort jakttid vil også fange opp hensynet til andre brukerinteresser enn elgjakt i utmarka. "

 

Ut fra de undersøkelsene som er gjort i min hjemkommune (som også er sete for fylkesmannsembetet) synes jeg altså det er en skivebom å kalle jaktpausen for "hovedbrunsttiden". Det er i beste fall oppkjøringa til hovedbrunsten.

 

Ser det også nevnes oksefredning i starten på jakta her, det har vi også praktisert i perioder (da frem til 10.okt) og det tror jeg absolutt har noe for seg - men det er ei lita utfordring bl.a i forhold til effektivisering av jakta i tillegg til at det blir veldig "tungt" for jaktlag som jakter mot yttergrensene av område som har denne type fredning. Jeg tror nok de fleste er forholdsvis åpne for å la storoksen passere posten når argumentet er såpass vanntett som at den skal få gå til mer av brunsten er unnagjort, men argumentet faller raskt når oksen detter på naboterrenget noen hundre meter bortenfor...

Link to comment
Share on other sites

Da gjelder det vel at MD får flere forslag på bordet.

 

Om FM ikke har fått med seg at hovedbrunsten er senere burde jo det argumentet falle.

 

Hensynet til andre brukerinteresser er ikke spesifisert, men det er jo mulig at det er så vanskelig å få til samjakt med jegere som jakter annet vilt at det er disse det tenkes på. Bær og sankesesong er vel i stor grad over i oktober. Denne problemstillingen er vel også til dels områdespesifik.

 

Argumentet om at det ikke er behov for så lang jakttid er vel nærmest for synsing å regne. På en del jaktfelt kryr det jo heller ikke akkurat med elg og tildelingen er ikke nødvendigvis i særlig samsvar med sammensetningen av stammen i området, så der kan det nok være behov for all den tid en kan få.

Link to comment
Share on other sites

Vi starter 5. Okt. Og har ikke lov til å skyte okser over 4 takker før 10 okt.
Dette er en mye bedre løsning (og den blir mere og mere vanlig), fremfor den tullete "brunst-frednings perioden" midt i jakta. Problemet med at elgkua bedekkes seint på høsten skyldes ikke at brunstperioden har flyttet seg. Det skyldes at kua "holder igjenn" fordi hun venter på Storoksen. Ofte er storoksen totalt fraværende, eller han er den første som blir skutt (første jaktdag). Dermed venter kua i det lengste, før hun lar seg parre av en mindre okse. Dette fører på sikt, til lavere slaktevekter og færre storokser.
Link to comment
Share on other sites

Tja.... Det blir vanskelig å selge jakten (til luxusprisene som griske grunneiere ønsker seg) - hvis det er forbudt å skyte STORE okser. :winke1:

 

Det er derfor man heller velger en antall-takker-avgift som skremmer livet av folk med gjennomsnittsinntekt. For da er iallefall muligheten for et fint trofé tilstede (for de med tykk lommebok).:winke1:

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor skyte storoksen i det hele tatt?

 

Meget legitimt poeng.

 

I mitt lokale område har vi tradisjonelt hatt en veldig sterk policy om å spare produksjonsdyr: les, voksne elgkyr. Som jeg skrev i åpningsinnlegget var vi nede på 2% ku i uttaket i 2007 og da var samtlige feilfellinger/skrapdyr. Oksen har derimot vært hellig i jaktsammenheng, og tradisjonen for noen år tilbake var at 17 meget ulike (i størrelse) jaktfelt fikk tildelt en voksen okse hver, pr år. Dette gjaldt for jaktfelt fra 2500 daa til rundt 20.000 daa.

 

Som en kuriositet i denne sammenheng, har vi i år valgt å tildele hunndyr som frie hunndyr, med en oppfordring om at hver tredje bør være kvige (30% ca-ish). Dette fordi vi nå er oppfordret til å øke hunndyruttaket, og vi ser vi kommer i mål med bestandsplan med en slik tildeling. Dette vil (tror jeg bestemt) gi en mer effektiv jakt, og det vil felles tomkyr og kviger i starten av jakta, i stedet for panikk-ku i slutten av oktober...

 

Kanskje burde en gjøre det samme med oksene, med spirbegrensning. Fritt hanndyr opp til...6 tagger?

Link to comment
Share on other sites

Dere har sikkert sett dette tidligere, men det er ofte greit å samle linkene i en diskusjon.

 

Her er rapporten fra TNS gallup som ble bestilt av MD i forbindelse med diskusjoner vedr. endringer i jakttidene :

http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/horinger/Rapport%20om%20Holdninger%20til%20jakt%20og%20jakttider%20fra%20TNS%20gallup.pdf?epslanguage=no

Her ser en at rundt 30% av grunneierlagene ikke ønsker å praktisere samjakt. I tillegg er det en del uheldige avvisninger av utmarksbrukere i jaktperiodene på elg. En ser og at de fleste forslagene som er nevnt her og har blitt nevnt i oppsummeringene.

 

Her er forslagene som ble vurdert:

http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/horinger/H%C3%B8ring%20jakttid%202017-2022%20Oppsummering%20av%20endringer.pdf?epslanguage=no

 

Her er det underliggende høringsnotatet :

http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/horinger/H%C3%B8ringsnotat%20jakttid%202017-2022.pdf?epslanguage=no

 

Høringsfristen var 1 september.

Det har kommet inn en mengde høringsuttalelser (ute på høyre side): http://www.miljodirektoratet.no/horing2016-352/

Link to comment
Share on other sites

Store okser blir det vel av å spare mer av de mindre, eller? De store har tilsynelatende bedre ferdigheter når det gjelder å holde seg skjult for jegerne også. Om det felles en og annen er det mange nok igjen om stammen er sunn.

Så om jeg skyter femtentakkeren og sparer sykkelstyret så er det lurt?

Problemet er at man i løpet av jakta skyter de før de nødvendigvis har nådd å få gjennomført "playboyens harde jobb" alle steder det kunne vært gjort.

Link to comment
Share on other sites

Ja. Det er derfor flere og flere elgforvaltere velger å sette regler som hindrer at Storoksene kan skytes i begynnelsen av jakta. Og som freder den befruktede kua i slutten av jakta.

 

Men, når det er sagt er dette med rettet avskyting ikke så lett. Det er like mange meninger som det er jegere; Myndighetene er opptatt av at avskytingen skal være et naturlig uttak i forhold til både kjønn og alder (mye kalv skal felles). Jegerne vil helst sitte igjenn med kjøttvekt, som kan forsvare de høye prisene for jakten. Og grunneierne vil jo tjene penger på jakten. Det er litt av en kabal å få til å gå opp.

 

Forvaltningen skal både sikre utviklingen av elgstammen på lang sikt, og regulere beiteskader på skog, og tilfredsstille alle partenes interesser. På toppen av dette kommer hensyn til beitegrunnlag, rovdyrtrykk og beite-forflytninger av dyr. Jeg har sikkert glemt noe også. :lol:

Link to comment
Share on other sites

Store okser blir det vel av å spare mer av de mindre, eller? De store har tilsynelatende bedre ferdigheter når det gjelder å holde seg skjult for jegerne også. Om det felles en og annen er det mange nok igjen om stammen er sunn.

Så om jeg skyter femtentakkeren og sparer sykkelstyret så er det lurt?

Problemet er at man i løpet av jakta skyter de før de nødvendigvis har nådd å få gjennomført "playboyens harde jobb" alle steder det kunne vært gjort.

Nå sa jeg vel ikke akkurat at det var fjoroksene som skulle spares, men jeg vet at incentiver for ikke å felle okser i med feks 6-10 spir er brukt i områder der andelen større/ eldre okser har vært lav. Forkommer meg å være en bedre strategi enn å la de store fredes I den grad at de begynner å sjøldaue av elde. Men som nevnt, det finnes mange tilnærminger til dette. Hva som er riktig i et område, behøver ikke å være optimalt i et annet.

Hadde forresten en intressant diskusjon rundt dette med en oppsynsmann som hadde fulgt elg i et prosjekt med radiomerking, også gjennom jakta. Der hadde de merking på et par skikkelig grove og de klarte seg gjennom jakta selv om det ble jaktet intenst i områdene de befant seg. Når det ble for urolig i marka stilte de seg på et sted "ingen skulle tru" og holdt seg i ro der. Han kunne fortelle at en av disse hadde holdt seg i et område med en radie på ca 50 m, nede i en ulendt elvedal i en hel uke, mens jakta var som mest intens. Han var iaf ikke betenkt til at de ble jaktet på da han mente det var nok av disse luringene som berget likevel.

Link to comment
Share on other sites

Nå sa jeg vel ikke akkurat at det var fjoroksene som skulle spares, men jeg vet at incentiver for ikke å felle okser i med feks 6-10 spir er brukt i områder der andelen større/ eldre okser har vært lav. Forkommer meg å være en bedre strategi enn å la de store fredes I den grad at de begynner å sjøldaue av elde.

 

Elg kan nok bli veldig gamle før de sjøldauer av alderdom, vi har påvist flere elgkyr over 20 års alder (tannsnitting) som har hatt kalv samme år. Oksene vil nok i tillegg gå i retur når de passer 6-7 år, og følgelig havne i kategorien med ungokser om en går for spir-begrensning.

 

En annen sak er at man muligens har "opparbeidet seg" en lav andel voksne okser over tid, slik at tilveksten i "oksestammen" i stor grad tilsvarer avskytningen. Hvis en bare ett år sparer storoksene, vil man neste år ha flere å velge mellom og følgelig vil en større andel overleve jakta. Og en okse trenger ikke å være så gammel for å bli stor, ble bl.a felt en 18 spiring med sølvkrone på 3.5 år rett borti høgget her...

 

Ellers stemmer det nok som du sier - en del av storoksene vil nok overleve jakta fordi de evner å holde seg unna jegerne.

 

Men som nevnt, det finnes mange tilnærminger til dette. Hva som er riktig i et område, behøver ikke å være optimalt i et annet.

 

Meget godt poeng. Må igjen tilbake til den ovarieundersøkelsen vi har hatt. Normalt sett er det jo sagt at kviger ikke blir parra, og elgkyr får sin første kalv som 3.5-åringer. Dette er påvist i andre ovarieundersøkelser. Her i kommunen er det påvist at en god del av kvigene er kjønnsmodne, og en viss andel av de kjønnsmodne kvigene blir parra og kommer med kalv, og det er påvist at mellom 10-50% av felte 2.5-åringer har hatt kalv samme år. Disse kan være underrepresentert i utvalget sammenlignet med utvalget hvor man ser på kjønnsmodenhet hos kviger, ettersom kalven nødvendigvis må felles før kua felles.

 

Dette vil si at i den antallsmessig største aldersgruppen av voksne kyr (2.5-åringene) har vi en relativt stor andel som kommer med kalv, som blir en "ren bonus" i forhold til andre mindre produktive elgstammer. Som igjen betyr at vi må felle en god del mer kalv for å holde tritt med tilveksten i bestanden.

 

Tar med et sitat fra undersøkelsen:

 

"Syttiåtte 1,5 år gamle kyr ble undersøkt. 46 av 58 (79,3%) var kjønnsmodne (mot76,8% i 2013, 82,5% i 2012, 77,8% i 2011, 79,7% i 2010, 77,1% i 2009, 75% i 2008, 67,8% i 2007, 68,8% i 2006 og 66,6% i 2005).

...

Av trettito 2,5- åringer var alle unntatt en kjønnsmodne. Fire av 30 hadde hatt kalv våren 2014. Dette utgjør 13,1 % av de kjønnsmodne (mot 16,1% i 2013, 10% i 2012, 10,5% i 2011, 21,4% i 2010, 17,4% i 2009, 50% i 2008, 21,4% i 2007, 43,5% i 2006, 31% i 2005 og 37,5% i 2004). "

 

En elgstamme hvor f.eks 50% av 2.5-års kyr kommer med kalv må nødvendigvis forvaltes helt annerledes enn en elgstamme hvor f.eks bare 50% av 3.5 års kyr kommer med kalv... CERSIM benytter seg for øvrig av en kalverate som er et snitt for landet, og ikke justert for høyproduktiv/lavproduktiv.

Link to comment
Share on other sites

Ref Jibrags start innlegg, så er det ganske drastisk nedgang i antall para elgkyr, eventuelt lang forskyving i paringstidspunkt fra 2004 til 2013. Dette må jo gi negativ utvikling over tid med senere kalving og mindre dyr. Osv.. Og dette er i , etter det jeg har hørt, en av Norges " sunneste " elgstammer , med stor reproduksjon, aktiv forvaltning og uten den vektnedgang vi har andre steder.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...