Stokk av lerk,,god eller dårlig ide?

[eppje]

Jeg skal felle noen lerketre i hagen, og lurer på om dette kan være verd å ta vare på som stokk emner?

Isåfall hvordan skal jeg lagre/tørke treværket? med eller uten bark, tørt eller fuktig, hvor lenge o.s.v...

Er dette en dum ide eller kan det være noe verdt å prøve? Jeg har blitt fortalt at Lerk har "naturlig"

impregnering??? noen som vet?

[35 VRM]

Vil tippe på at lerk blir for mykt. Veden er feit slik at det vil kunne svette noe kvae. Lauvtre er nok tingen

 

35 VRM

[Osse]

Se denne linken for karakteristikk av lerkeved:

Larch Hardness

Soft, easy to dent

 

Selv om det ikke er ypperlig til børsestokk vil jeg oppfordre deg til å prøve å tørke noe. Sag ut grov plank med motorsag, plank med kjerne vil slå seg. Mal endene med utendørs husmaling og stryk resten av treet med motorolje. På denne måten vil treet tørke så sakte at fuktinnholdet holder seg likt både i midten og ute i endene og en unngår oppsprekking. Tørketid? Minst ett år.

[eppje]

Verdt et forsøk.. takker

[Marlinman]

Tja... Lerk har ofte fantastisk fine fargevariansar i veden. Eg har lerkepanel frå eigen skog i kjellarstova og den er flott. Problemet om ein skal nytta lerk til ein riflestokk vert sannsynlegvis kvist. Den er enten knallhard, eller "laus" dvs. at den losnar frå planken og etterlet seg eit hol.

 

Skal du tørka plank så stabl den opp med strø mellom kvar planke og avslutt med noko tungt på toppen for å hindra at planken vrir seg alt for mykje når den tørkar. Den vil sansynlegvis uansett vri seg ein del så skjer med godt overmål slik at du har litt å gå på når den skal høvlast / rettast. Den bør i alle fall tørka slik at den får med seg 2 "vårheser". Dette er den beste turkeperioden i året: Frå byrjinga av Mai og fram til jonsok.

[Mauser68]

Lerk er nok ikkje godt egna til stokk matrialer. Lerka har ganske harde partier som er dei mørke ringene, og dei lyse ringene, er veldig porøse og svake. Ein annen ting er lerka er at den ofte har små bobler i treverket med kvae, og dette er gjerne kvae som kjem ut etter ei tids bruk. Men det er fint treverk med liv og farger. Har dreia litt i lerk, men den er ikkje så veldig god å dreie i. Samtidig at den svetter kvae på verktøyet, som må reingjerast etterpå. Men flott treverk er det.

[M17]

Hvilken tresort er den best egnede å lage stokk av selv?

[Mauser68]

Ser at enkelte lager jo stokk av svartor, så det burde vel være et ok treslag. Ellers så fekk eg et tips tidligere på kirsebær tre. Har ei plate liggende, så eg tenkte eg skulle lage stokk av til ei rifle her, men foreløbig, så endte eg opp med å kjøpe den stokken eg har vært på jakt etter lenge..

Men har planer om å lage ny stokk til salongrifla, så kanskje, kanskje...

[Reinhard]

Tørking av treverk er en kunst som alt annet. Tommelfinger regelen er et år pr tomme tykkelse for bartre, og to år pr tomme for lauvtre. Sørg for å stikklegge skikkelig. Plankene skal ligge med nøyaktig plassert strø slik at de presser rett på hverandre.

 

I forhold til hva som er best egnet kommer det helt an på hva du har tenkt å gjøre. Det meste kan sikkert brukes, men noe er bedre egnet en annet. Det er nok ikke bare gammel tradisjon som gjør at nøttetre fremdeles dominerer. Sjøl hadde jeg en plan om å lage en stokk i sløydfuru. Litt fordi det er et relativt lett materiale som er greit å forme, og som er ”naturimpregnert”, men mest for å erte de erkekonservative nøttetrefanatikerne jeg møtte når jeg kom med stokk i laminert lønn.

Jeg skal bruke Ask neste gang. Det er hardt og sterkt, men greit å jobbe med.

 

Skal du bruke en hel bit og forme til med håndverktøy blir valget kanskje annerledes en om du vil laminere og bruke mer maskiner til utforming.

 

Jeg ville ikke brukt Bøk, Bjørk, og Eik.

Alm er fint, men grovt, og fliser lett.

Av utenlandske lette i samme kategorien som Svartor tror jeg Poppel kan være noe og prøve.

Om man skulle komme over et emne med Gran som kan brukes tror jeg helt sikkert det kan bli bra også, men det kommer man jo ikke over.

Selje kunne vært moro å se litt nærmere på. Beinhardt og slitesterkt i følge en erfaren snekker jeg kjente godt. Selje ble brukt som såle på trehøvler blant noen av gamlekara, men det er jo umulig å finne emner, og sikkert et helvete å jobbe med.

 

Det er stort sett bare fantasien som begrenser dette spørsmålet slik jeg ser det.

[M17]

Har tilgang til det meste, inkludert nøttetre. Får sage til noen planker og legge til tørk, så får vi se om noen år

Forresten noen som vet om tegninger/maler jeg kan tegne på planken for å grovsage?

[Stefflus]

Hei alle sammen, har smuglest på kammeret bra lenge nå, men aldri hatt noe å bidra med, så jeg har ikke registrert meg før nå.

Jeg har jobbet litt med selje uti snikkerboden, og kan ikke annet enn å støtte opp under beskrivelsen fra http://www.lauvtrebruk.no/exec/19/Selje.html.

Selja er fin å arbeide med, den er meget seig (brukes til innved i spissbåter), noe som kanskje kan være en fordel i en børsestokk? Dessverre er den temmelig myk, og det blir lett merker.

 

Rogn tror jeg ville vært midt i blinken, og dessuten meget vakkert

Jeg tror bjørk kunne fungert helt flott, ihvertfall fjellbjørk eller annen tett bjørk, men bjørka har kanskje et noe intetsigende utseende. Kanskje beiset flammebjørk hadde vært noe?

[Jeffery]

Tørking av treverk er en kunst som alt annet. Tommelfinger regelen er et år pr tomme tykkelse for bartre, og to år pr tomme for lauvtre. Sørg for å stikklegge skikkelig. Plankene skal ligge med nøyaktig plassert strø slik at de presser rett på hverandre.

 

I forhold til hva som er best egnet kommer det helt an på hva du har tenkt å gjøre. Det meste kan sikkert brukes, men noe er bedre egnet en annet. Det er nok ikke bare gammel tradisjon som gjør at nøttetre fremdeles dominerer. Sjøl hadde jeg en plan om å lage en stokk i sløydfuru. Litt fordi det er et relativt lett materiale som er greit å forme, og som er ”naturimpregnert”, men mest for å erte de erkekonservative nøttetrefanatikerne jeg møtte når jeg kom med stokk i laminert lønn.

Jeg skal bruke Ask neste gang. Det er hardt og sterkt, men greit å jobbe med.

 

Skal du bruke en hel bit og forme til med håndverktøy blir valget kanskje annerledes en om du vil laminere og bruke mer maskiner til utforming.

 

Jeg ville ikke brukt Bøk, Bjørk, og Eik.

Alm er fint, men grovt, og fliser lett.

Av utenlandske lette i samme kategorien som Svartor tror jeg Poppel kan være noe og prøve.

Om man skulle komme over et emne med Gran som kan brukes tror jeg helt sikkert det kan bli bra også, men det kommer man jo ikke over.

Selje kunne vært moro å se litt nærmere på. Beinhardt og slitesterkt i følge en erfaren snekker jeg kjente godt. Selje ble brukt som såle på trehøvler blant noen av gamlekara, men det er jo umulig å finne emner, og sikkert et helvete å jobbe med.

 

Det er stort sett bare fantasien som begrenser dette spørsmålet slik jeg ser det.

 

 

Har ingen konkrete tall for poppel, men siden den, så vidt jeg i farten kan huske, er ganske nært beslektet med Osp så ville jeg vært litt forsiktig med den. Er egenskapene nogenlunde like tror jeg det blir fort lav densitet og således neppe solid nok.

[350RM]

En av de peneste stokkene jeg har er bjørk, men i en av de ikke rette variantene. Har hatt den i noen år nå og den holder seg godt, blitt litt misfarging av våpenolje nær hevearmen. Men i det store og hele en pen stokk som er linoljebehandlet og avsluttet med Tru Oil.

[Reinhard]

Vel, jeg har jobba en del med poppel det siste året, og jeg er helt sikker på at det kan brukes til en meget lett og relativt solid stokk. Bjørk er meget pent, men jeg ville ikke bruke det fordi den går relativt mye og fordi det er lett å få utriv under bearbeidelse, men vil man, er den klart egnet som så mye annet. Så forresten på et benkeskytterforum en kar som holdt på å lage seg benkebørsestokk i balsa etter et spanteprinsipp.

 

Jeg har jobba litt med sibirsk lerk, og det tror jeg er komplett uegnet, men den lerka som står i vår område skal visstnok være en del annerledes. Jeg tror jeg ville sjekka litt om den skal ha spesielle forhold under tørking.

Den sibirske lerka som ble liggende i hylla på verkstedet er meget sprukken, og vridd. Den var tørka som standard byggevare, men etter ei helg inne var den begynt å sprekke, og vri seg kraftig.

Spennende å høre om det blir noe av dette.

[Hisbotten]

Eg har nokre flotte emner av Barlind som har lagt i kjelleren i 4 år snart.

Nokon som har erfaring med Barlind og egner dette seg til stokk på salongrifla?

Har hvertfall en naturlig , nydelig rødlig tone i treet

[Jeffery]

Lerk er egenskapsmessig temmelig lik furu om en ser bort fra bedre naturlig impregnering. Densitet, styrke og fastehet er i omtrent samme gata.

[Stykkjunkeren]

Hva med einer?

 

Spør fordi jeg fikk saget noen grove planker for endel år siden.

[eppje]

Jeg sager ut noen emner av lerka, kan uansett få brukt det til noe annet.

I verste fall varmer det godt i peisen

[M17]

Rogn kunne vel også være en idé, har et flott relativt kvistfritt tre jeg kan ta. Hva av planken bør man bruke, bør man unngå midten eller det ytterste mot barken?

[Mauser68]

Du bør prøve å skjære stokken, litt over midten, sånn at du ikkje får med sjølve margen i treet. Så bruker du den tynneste delen til stokk matrialet. Veden sprekker som regel alltid ut av senteret, så det bør du prøve å unngå å få med.

[Stefflus]

Hisbotten: Barlind burde være helt ypperlig, bare husk at det er meget giftig å puste inn støvet, eller spise det

 

Stykkjunkeren: Einer burde også være helt ypperlig, extravagansa, supert osv.. og for en deilig duft det er av veden!

Hvis du (eller noen andre for den saks skyld) har mere eine-emner/plank enn de har bruk for, er jeg meget interessert!

 

M17: Tror jeg ville ha klyvd tømmerstokken i fire (etter pil&bue-metoden), og smidd ut børsestokken slik at radielinjen havnet stående i børsestokken. Det hadde nok vært enklere å bruke plank slik at man fikk tegnet på den, men det burde isåfall ha vært en kvartersaget planke. http://www.wisegeek.com/what-is-quartersawn-wood.htm