Jump to content

Mountain men på TV


Vaquero

Recommended Posts

Jeg så på Mountain men på TV i går. Der var det en av aktørene som jaktet med pil og bue, han kom utrolig tett innpå en hjort som ble felt. Jeg har selv jaktet en del, men ble litt forbauset over at han kom så tett innpå et slikt dyr med en kameramann tett ved siden. Dyret på filmen var bare synlig fra bakre halvdel, tanken som slo meg var om dyret kunne vært fastbundet.

Det så ut som et hold på 10-15, meter og det ville være en smal sak å gå frem til der dyret lå rett etter at pilen traff. Jeg opplevde denne scenen som litt mistenkelig. De smøg seg frem på løssnø, men veldig redigert opptak.... :roll:

Link to comment
Share on other sites

Hehe... Å nei. Det var nok den hele og fulle sannhet de viste ;) Dog, å komme så nær en hjort er ingen umulighet.

Litt OT, men likevel innafor amerikanske "dokumentarer"... For to år siden kjørte jeg noen fra produksjonen til det programmet som viser "halsbrekkende" veier der lastebilsjåfører kjører over noen fjell. (Husker ikke hva programmet heter) Bl a en kameramann. Disse folka skulle jeg kjøre i en 15m ny turbuss fra Gardermoen, via Filefjell over til Bergen og tilbake. Dette var i februar og føret var helt greit. Grisekaldt og snøføre er lik godt grep. På vei opp mot fjellet la de ut om hvor skummelt det var å sitte på med disse lastebilene over de skumle fjellene og h or tøffe deres sjåflrer er. På tur ned holdt de kjeft. Etter en stødig og helt trygg tur ned fra filefjell valgte produksjonen å ta fly tilbake til Oslo. Grunnen var at de følte seg utrygge på denne livsfarlige veien... Amerikaneren er hellig overbevist om at de er aller best...i alt. Og når de lager film/doku MÅ de jo bare redigere hele smørja så det passer deres egen tro

Link to comment
Share on other sites

Jo, for all del kan man komme nærme. Jeg har selv (gått alene) på våt mose som underlag og i motvind tatt meg ubehagelig nærme beitende elg. Det nærmeste var at jeg kunnet dyttet til elgen med børsepipa, jeg gjorde ikke det, men trakk meg ubemerket tilbake. Jeg har flere tett på opplevelser, scenen i opptakt jeg sikter til virket litt kunstig på et vis.

Det kan likevel være riktig dokumentert, men litt merkelig redigert det hele...

Link to comment
Share on other sites

Helt sikkert klippet for å få det "spennende". Syns også de kunne filmet når de gikk frem til dyret for å vise hvor pilen traff, var pilen gått gjennom dyret, fluktdistanse osv. osv.

De viser uten problemer mår som er fanget med fotfelle. Her må det ta lang tid før dyret dør. En fangstmetode jeg personlig finner forkastelig. Et dyr som er truffet med pil og bue eller rifle (tidligere episode) er sannsynligvis dødt i løpet av kort tid. Det viser de ikke.

Kan det være at amerikanere ikke tåler ekte blod på TV? Actionfilmene og div. legeserier mangler ikke blodige scener . . . .

Link to comment
Share on other sites

Jeg så på Mountain men på TV i går. Der var det en av aktørene som jaktet med pil og bue, han kom utrolig tett innpå en hjort som ble felt.

 

Det så ut som et hold på 10-15, meter og det ville være en smal sak å gå frem til der dyret lå rett etter at pilen traff.

Har sett samme program og episode. Vet holdet var kort, men om det var 10 - 15 meter vet jeg ikke. Reagerte ikke på avstanden.

 

De som kan "smyge" på hjortevilt, såkalt smygjakt, kommer så nærme! Og det er slikt bl.a. buejegere må berherske. Men det krever mye av jegeren. Og en tidligere jaktkammerat ble veldig dyktig, etter flere års trening og forberedelser. Han skjøt (med rifle) de fleste rådyrene på 10 -15 meter i et skogsterreng vi hadde sammen, her på Østlandet. Både under Bukkejakta og senere på høsten. Selv forsøke jeg en del og kan vel prinsippene, men følte jeg måtte fokusere på fuglejakt og mine stående fuglehunder. Så jakten som ble vist i Mountain men, er nok autentisk.

Link to comment
Share on other sites

Neppe autentisk. Var det ingen andre som så at halen på slaktet var lang? Riktignok har hvithalehjorten lengre hale enn "spælene" vi er vant med, men jeg tror slaktet var en kalv av storfe. Hele serien er mer eller mindre oppkonstruert. Hvor mange proffe pelsjegere bruker halvt opprustede fotsakser f.eks?

Link to comment
Share on other sites

Så et par episoder, men er så mye annet bra på TV. En del av det er nok for show, men det finnes faktisk en del slike karer rundt om i USA. Jeg har et par slektninger som bosatte seg i Catskills (og det er i noe så "sivilisert" som New York state) som minner litt om disse kara (bare de er autentiske og hadde ikke orket mediafolk drassende etter seg).

 

At utstyret og det er rustet er ikke så rart, da alt brukes til det ikke er noe igjen av det (i motsetning til her i bruk og kast-Norge der ting byttes ut pga en liten ripe eller noe annet kosmetisk bs). Før i tiden når man kjøpte ei sag i junaiten, så kostet de litt mer, men så fikk man med ei fil til å gjøre den skarpere etter 10 års bruk.

Link to comment
Share on other sites

Neppe autentisk.

Jeg har sett fotsaksene, men jeg vet lite å nordamerikansk praksis på vedlikehold på slikt utstyr. Skal en leve av naturen, har en sikkert andre oppgaver å gjøre også, så jeg er ikke så sikker på (hvis forutsettningene er reelle - leve av jakt/fangst), at de har for mye tid til unødige detaljer, bare utstyret fungerer. Jeg vet at de lever og praktiserer noe annet jakt-/fangstliv der, enn de fleste her i landet ville gjøre. Men, gjør ikke en noe rusten fotsaks/felle jobben, bare den fungerer?

 

Mulig du har rett i det du påpeker og at det kan tyde en kostrukert serie. Vet også at bl.a. nordamerikanerene liker å lage "tøffe" serier. Men dette er vel likvel detaljer og litt på kanten av hva jeg forstår er hovedspørsmålet til TS. Er det mulig å komme så nært et hjortevilt? Så, jeg avventer din kommentar på "smygjakt" og det jeg tror er spørsmålet til TS.

Link to comment
Share on other sites

Smygjakt er ikkje so enkelt ute i villmark, da må du faktisk jakte på lik linje med puma,,gaupe, div.ulver osv.

Å bli så god som dei er tvilsamt, men man kan ha flaks.

På hjortedyr som er på innmark å beiter og du jakter i skjul av en feks,steingard for å komme dyra nærmare deg 10 m er godt mulig.

Det er av egne erfaringar.

 

Mountain men på tv + div klipp på youtube om trapping samt realyty serier er ikkje så mykje å kaste bort tiden på,, dårlig underholdning.

Eg veit hva eg snakkar om

 

 

http://ajungilaq.blogg.no/" target="_blank

Link to comment
Share on other sites

Jeg har smygjaktet i en del år og må si at jeg ikke er noe råskinn på dette. I noe tilfeller har jeg kommet ubehagelig nære dyr. Jeg har to spesielle hendelser som ble litt for mye av det gode med elg, begge tilfellene med våt mose som underlag å smyge på. En gang (på rådyrjakt) gikk jeg så stille som mulig, vinden var i mot meg, jeg gikk i oppoverbakke opp mot et lite platå. Når jeg kom over kanten påtraff jeg ku med kalv som lå nede og hvilte. De spratt fort og vettskremt opp, jeg ble like skremt. Avstanden til kalven var ca.1,5 til 2 meter, jeg så mye ragg. Kua senket hode og la ørene bakover, i de 2-3 sekundene sto tiden dramatisk stille for meg, men kalven flyktet bak kua så kua ble mellom meg og kalven, dette reddet nok situasjonen, de stakk begge to.

En annen gang også på våt mose og motvind fulgte jeg noen ferske elgspor med fersk dampende møkk. Det var tett kratt som ga lite sikt, men jeg gikk i et tråkk/sti, veldig smalt og trangt, Åpent nok til at jeg unngikk greiner som kunne laget lyd. Plutselig så jeg rett inn i bakparten på en fullvoksen elg, jeg så aldri i farten om det var ku eller okse. Hvis dyret hadde oppdaget meg der kunne det fått visse følger, jeg kunne lett pirket på dyret med børsepipa, det var tett på! Jeg ble faktisk redd og trakk meg like lydløs tilbake. Dyret forsvant i krattet senere uten at jeg kunne identifisere det.

 

Ellers på post har jeg møtt elger (ikke skytbare) som jeg har måttet jage vekk for at de ikke skulle trå meg for nære. Tilbake til episoden på Dicovery, jeg synes at scenen virket litt kunstig med tanke på at det trasket en mann/kamerateam med utstyr i tillegg. En slik bragd (hvis sant) som dette ville sikkert blitt dokumentert mer omfattende med en viss stolthet?

 

Jeg skal ikke påstå et det er en bløff siden jeg ikke er like god til å smyge.

Link to comment
Share on other sites

Smygjakt er ikkje so enkelt ute i villmark, da må du faktisk jakte på lik linje med puma,,gaupe, div.ulver osv. Å bli så god som dei er tvilsamt, men man kan ha flaks.

Tja.. om du vet hva du snakker om (når det kommer til smygjakt i skog), tviler jeg på. :) Spesielt etter det du skriver. Å trekke frem "latmanns"-/nybegynner jakt, som jordejakt (for å komme innpå dyr), viser at dine kunnskaper på DETTE området, er totalt fraværende! Slik jakt, er for nybegynnere. :) Din blogg viser heller ingen slike kunnskaper. Og ingen har nevnt at smygjakt er enkelt. Det er derimot vanskelig å lære seg og tar mye tid!

 

Det viktigste for en god jeger, er å finne viltet! Ikke å skyte det, eller gjøre det opp og spise det. :) Kjenner en ikke terrenget/biotopen og viltet i en skog (og ellers), blir det lite å skyte på. I det aktuelle området som jegeren (Tom) var, var det skog. Han hadde levd i dette området (året rundt) det meste av livet og uten meget gode kunskaper og evner, tror jeg ikke han og kona kunne overlevd. Jeg vet også om noen få andre bra smygjegere her i landet. Og om gode smygjegere (som bruker bue), i våre naboland og de skyter normalt på slike hold, det er snakk om her, 10 - 30 meter. At noen her på kammeret ikke berhersker evnen, tross mye annen jakt, finner jeg ikke så urimelig. :) Smygjakt i skog, er den mest krevende jaktform som finnes!

 

Kammeraten jeg nevnte vokste opp med jakt i Finnmark/Passvik og skjøt sine første ryper på tunet, i en alder av 6 år med salongrifle. Jakt med både hagle og rifle fulgte hele oppveksten i barne- og ungdomsår, samt voksen alder. Jakt var en var både en naturlig interesse og et nødvendig tilskudd, for å overleve. Han var eminent støkkjeger på både rype og skogsfugl. Og erfaren med egjakt, samt noe seljakt.

 

Etter å ha jaktet sammen noen år i sør trønderlag, fikk vi tak i et skogsterreng, nær Krøderen, i Buskerud. Alle rettigheter, med unntak av elg. D.v.s. rådyr, skogsfugl, hare, ender. Men en del rådyr i terrenget og lite aktuelle posteringsplasser, fattet kammeraten snart interesse for smygjakt. Han var jo allerede en god jeger på skogsfugl. Så han kjøpte in alt han kom over av bøker og videoer om smygjakt og lokkejakt. Bestillte også luktstoff fra utlandet, div. fløyter, lydkassetter, m.m. Og trodde nok at med inntensiv utforskning av biotop/terreng, revirer, o.l., så skulle dette bli greier og uttelling relativt raskt.

 

Han tok ut ferier før og under brunsten (de første årene, for å bo i terrenget, var der også alle helger, før bukkejakta, for å lære seg hvor alle feiemerker, brunstgroper, o.l. var i terregnet. Det hente til og med han kjørte opp til terrenget etter jonn, på kveldstid. Og han var mye i terrenget året rundt og ikke bare før og under jakt, for å lære det å kjenne. Vi hadde jo også hytte der, så ofte var familen hans med.

 

I begynnelsen hadde vi bare ca 6 tusen mål, men fikk etterhvert også et tilsvarende naboterreng. Smyge stille (bl.a. med raggsokker utenpå joggesko og klær som ikke laget ripelyder) kunne han mye om. Men å finne ut hvor bukkene patruljerte grensene på revir, hvor rådyrene spiste, hvilte tok også tid å lære seg.

 

Så kommer vind i skog. Der kan du oppleve, at på et gitt sted kan du ha vind rett i mot, men så kan vinden trekke sideveis og delvis rundt. Så spessielt med litt skrå vind imot, kan vinden trekke sideves og fremover om varsle dyrene. Og i et gitt terreng og på et gitt sted, med gennerell sønnavind, kan det på formiddagen trekke fra syd/øst. Men 50 meter lengere frem, trekker det ut på siden og kanske rundt. I skog og kuppert terreng, kan vind være ganske forvirrende. Kunne skrivet mye om dette. For det er også viktig for de som bruker hund på skogfulgjakt.

 

Men tross intensiv utforskning i terreng, trening og innhenting av tips, brukte min kammerat ca 3 -4 år, før han begynet å få gode resultater. (Jo da, han hadde flaks og skjøt et og annet rådyr etter et par år) Men etterhvert skjøt han 4 - 6 dyr, vært år, bare på smygjakt. Med andre orid, ingen flaks, men dyktighet! :) Ingen mulighet for latmannsjakt som jordejakt og få gode stede å postere på, i dette området. Så, det lar seg gjøre. Men dette tar mye tid og interesse å lære.

 

Selvfølgelig er jeg klar over at dette er et program og attpå til et amerikansk program. Så ting kan både trikses med, forenkles, gjøres unødig vanskelig, m.m., så det har jeg i bakhodet nor ajeg ser slike program. Men det vi diskuterer her, finner jeg naturlig at jegeren Tom bør kunne berherske. Om Tom skjøt dyret alene og at dette ble lagt inne etterpå, er for meg bare en detalj som ikke har noen betydning. Kan ha vært vanskelig å filme, uten en fotograf som var omternet lite god i terreng, som jegeren. Men, hva så?

 

Editt: Jeg er ingen god smygjeger, men litt kan jeg om det. Trolig litt mer en de som foreløpig har uttalt seg. Vet det finnes dem som kan dette her i Norge, Sverige og Danmark. Selv om bløt mose, er et kjent triks.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

For å besvare TS litt bedre. Ja, det er mulig å bli så god til å smyge. Og det er fullt mulig at "Tom" faktisk er så god. Mange erfarne buejegere er faktisk så god. Men det vi fikk se var konstruert. Tam hjort som spiste eller var fastbundet ville jeg tippet. Om "Tom" er så god, er det usannsynlig at det hadde funka med et helt kameracrew til stede. Og igjen, halen på slaktet måtte være minst 60-70 cm lang.... :mrgreen:

 

Forøvrig virker rustne feller dårlig. Alle som driver mye med pelsdyrfangst, dyer fellene sine, blant annet for å unngå rust og lukt. Man ser jo "fangstmennene" tukler med fellesett, oppgangsstokk og åte også. Mao. setter lukt. Det er dårlig taktikk.

Link to comment
Share on other sites

TS. For meg er det uinteressant om Tom i virkeligheten hadde pensjonert seg og var der kun, i forbindelse med serien. Dermed så gir jeg også "katten i" dyr som ble felt, rustene feller, m.m., som enkelte tekker frem.

 

Serien viser noe av hvordan livet er, til de som lever, eller har levd i villmarka og hvordan de har/hadde det. Og det er det, som poenget for meg. Synes serien er interessant nok jeg, når jeg husker på den. Du kan litt om smyging selv, selv om jeg tror du har langt igjen. Jeg har smøget litt og vært i nærheten av dyr, flere ganger også uten bløt mose/gress. :) Med en del innsats er jeg sikker på, at jeg også skulle komme så nære som Tom i serien.

 

Så dette er reelt og mulig, selv om opptakene er noe, eller mye konstruert. Kanskje alle som er med, har pensjonert seg. Har litt vondt for å tro, at de som i dag lever av dette, viser frem sine områder og triks.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er i grunn enig med dere fleste, trivelig og sitte å se på. En ting det illustrerer er hvordan noen lever utenfor metropolene. Facinerende å se at noen tilpasser seg en slik livsstil. Personlig skulle jeg gjerne blitt en god smygjeger, det handler også om tolmodighet. Det er nok mulig at de trikser litt innimelom i serien.

Uansett så tar jeg en knert og nyter amerikansk villmark.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...