Å spare store hjortebukker

[hjortefot.com]

Det er noe som skurrer

 

Jeg har møtt mange jegere som sier at dei lot storbukken få gå. gjerne en monsterbukk med 14-16 tagger.

Dette til tross for bukkeløyve i lomma og en gylden anledning til å bruke dette.

Men de avstår..sier dei.. Gjør seg bra i avlen, forklarer dei...

Og deretter har jeg fått påfølgende kommentar om at "det var den største han hadde sett i sitt liv".

 

Hvorfor bruke bestefar i avlen? det er et spørsmål som melder seg. Men det er ikke sakens kjerne.

 

For..

..handler egentlig dette om at folk virkelig vil spare storbukken?, eller er det en ny måte å bortforklare at man som vanlig blei lurt av denne bukken? Eller at man ikke har sett noen storbukk på år og dag?

 

Hadde jeg fått en 16tagger på post hadde jeg selvsagt felt denne, hvem hadde vel ikke det?

 

 

 

Men jeg har de siste årene spart mange pene brølende 8-12 taggere, og feite spissbukker med grove tinder.

Og når jeg sier spart, så mener jeg dyr jeg med 100% sikkerhet ville felt under andre omstendigheter og tankegang.

 

 

 

Hvilke dyr sparer dere på ?

Edited September 16, 2008 by Guest

[Kenrin]

Hmm

 

Vel siden me stort sett skyter ungedyr er vel dei som er minst erfarne med farer, kommer me vel til å skyte det som kommer forbi som me har løyve på.

Til no har det ikkje blitt meir enn ein eller to 10 taggere , så då reknar eg med at dei smarteste og sannsynligvis dei største lurer oss stadigt vekk.

[VestlandsJeger]

Dei dyra eg ikkje har på kvoten.

 

Dette har eg spekulert mykje på eg og. Fins vel ikkje noko fasitsvar, men kan vere foskjellige løysingar i forskjellige områder.

Men på generell basis trur eg at med dagens system med avskytingsplanar som ikkje vert godkjent dersom andelen bukkeløyver er for høg, so er det i dei fleste områder ikkje nødvendig å spare bukkar. Men dette må vere opp til kvart enkelt vald å avgjere. Dersom eit vald føler at dei har for få bukkar, so må desse få lage til interne reglar på å spare bukk. Litt av poenget med å sette forvaltingsmyndigheit ned på lokalt nivå.

 

Med den stamma vi i dag har på det meste av Vestlandet, må vi etter mi meining forkusere på å skyte dyr, ikkje på å spare dyr. Stamma er i overkant tett mange stader, og dersom vi fokusera for mykje på sparing av dyr, som vi har skotsjans på, vil vi skyte for få, rett og slett. (Eg snakkar no om mi eiga erfaring frå skogsjakt på hjort, det er ikkje berre å gå i skogen å hente dei...)

 

På den andre sida, so vil eg ikkje ha fri skyting av bukkar på nokon måte. For nokre år sidan, før løyva vart spesifiserte, skaut vi nok for mykje bukk. Hos oss var skyting av kolle med kalv tabu. Heldigvis er det ikkje det lenger (eg snakkar sjølvsagt om å skyte begge, event kun kalven. Ikkje skyte kolle frå kalv, det er fortsatt tabu).

Heldigvis snudde vi trenden før vi fekk for låg bukkenadel, og no verkar det som om fordelinga er veldig fin igjen.

 

Personleg har eg begynt å sysle litt med ein litt radikal tanke. Eg trur at mange plassar kan fri avskying av hodyr, ungdyr og kalv, og kun begrensingar på bukkeskyting vere vegen å gå for å få bukt med hjortestamma. I alle fall for ein periode.

[Furnesz]

Det er nok for det meste bortforklaringer vil jeg tro. Men når det er sagt så er jo kraftige kronhjorter sånn som 16-taggere på toppen av sitt liv. Det er jo dette som er de sterkeste og mest egnete avelsbukkene. Etter at kronhjorten har nådd toppen av sitt liv vil jo både gevirmassen og kroppsvekten bli mindre og de blir mere "skrale" (returbukker.) Men får jeg en kronhjort i korset, og jeg har bukkeløyve i lomma, er ikke jeg tung på avtrekkeren

[Podle]

Alt med måte sier nå jeg; jeg synes det er viktigere at de beste genene får gå videre en å ha et staselig gevir på veggen... men er det flere kandidater i terrenget så er ikke jeg heller tung på avtrekkeren!

[Mauser68]

Etter det eg har fått med meg, så blir det fortalt at bukkene er ikkje det største problemet å ta ut. Det er heller verre å ta ut koller, som er meir stam dyr enn bukkene. Bukkene farter rundtom og går i forskjellige retninger alt etter revir, men kollene er er meir plass bindene.

Men som sagt, dette har blitt meg fortalt og eg har ikkje sikre grunner til å påstå dette.

 

Eg er vel i grunn av den oppfatning at eg tar det dyret som kjem på meg. I fjor blei det kalv, for å skåne den i å gå ein stygg vinter i møte uten kolla. I år, er det ny jakt og nye sjanser, så det får tida vise.

[VestlandsJeger]

Etter det eg har fått med meg, så blir det fortalt at bukkene er ikkje det største problemet å ta ut. Det er heller verre å ta ut koller, som er meir stam dyr enn bukkene. Bukkene farter rundtom og går i forskjellige retninger alt etter revir, men kollene er er meir plass bindene.

Men som sagt, dette har blitt meg fortalt og eg har ikkje sikre grunner til å påstå dette.

 

Kjem veldig an på terrenget, og kva ein vil med stammen. Kollene kan vere veldig stadbundne, men ofte meir "utro" enn kva mange grunneigarar likar å tru. Kan vere fleire grunneigarar som "eiger" same "stamkolla".

 

Dersom ein skal redusere ein stamme, so må ein etter mi meining ta ut produksjonsdyr. Skal ein auke stammen, so må ein spare dei.

[Mauser68]

VestlandsJeger skreiv :

Dersom ein skal redusere ein stamme, so må ein etter mi meining ta ut produksjonsdyr. Skal ein auke stammen, so må ein spare dei.

 

Det har du iallefall rett i.

Nei som sagt eg er litt usikker på det der. Men det er litt logisk med tanke på at bukkene som taper i brunsten, ofte går til neste område og prøver seg. Men det har i grunn ikkje kollene behov for. Men du har nok sikkert rett i det du skriv. Gamle røverhistorier er ofte "sanne" dersom ein høyrer dei fleire gonger, og helst av fleire forskjellige personer også.

[VestlandsJeger]

Gamle røverhistorier er ofte "sanne" dersom ein høyrer dei fleire gonger, og helst av fleire forskjellige personer også.

 

Og dersom det stemmer sånn nokonlunde med observasjonar ein gjer i sitt område, so har vi plutseleg eit ubestrideleg faktum

 

Merkeprosjekt har vist at det varierar veldig med "stadbundenheit". Noken brukar eit veldig lite område heile året. Andre brukar store område. Nokre har lite område på sommarbeite og lite område på vinter, men langt i mellom.

Og stort sett so vandrar bukkar langer enn koller, særleg på utvandring ved 1 1/2 års alder.

[Mauser68]

VestlandsJeger skreiv :

Og dersom det stemmer sånn nokonlunde med observasjonar ein gjer i sitt område, so har vi plutseleg eit ubestrideleg faktum

 

He, he, ja det er stor sannsynligheit for det...

 

Jammen det var grei info det der. Så det skal eg ta med meg i neste diskusjon med ein "viss" person her..

[VestlandsJeger]

HAHA

[AfrO]

På valdet der eg jakta har me bevisst ikkje skutt store bukkar pga at stamma i fleire år har vore lita. Dette har "betalt" seg med at me ser meir dyr enn det me gjore før, så stamma har auka sidan me slutta å ta ut store bukkar.

[C.E.A.]

Det er noe som skurrer

 

Jeg har møtt mange jegere som sier at dei lot storbukken få gå. gjerne en monsterbukk med 14-16 tagger.

Dette til tross for bukkeløyve i lomma og en gylden anledning til å bruke dette.

Men de avstår..sier dei.. Gjør seg bra i avlen, forklarer dei...

Og deretter har jeg fått påfølgende kommentar om at "det var den største han hadde sett i sitt liv".

 

Hvorfor bruke bestefar i avlen? det er et spørsmål som melder seg. Men det er ikke sakens kjerne.

 

For..

..handler egentlig dette om at folk virkelig vil spare storbukken?, eller er det en ny måte å bortforklare at man som vanlig blei lurt av denne bukken? Eller at man ikke har sett noen storbukk på år og dag?

 

Hadde jeg fått en 16tagger på post hadde jeg selvsagt felt denne, hvem hadde vel ikke det?

 

 

 

Men jeg har de siste årene spart mange pene brølende 8-12 taggere, og feite spissbukker med grove tinder.

Og når jeg sier spart, så mener jeg dyr jeg med 100% sikkerhet ville felt under andre omstendigheter og tankegang.

 

 

 

Hvilke dyr sparer dere på ?

 

 

Vil bare si at dette var en meget fornuftig tråd kunne ikke skrevet det bedre selv, jeg har lenge prøvd å mobbe disse bukke-mulla'ene, der er fryktelig mange som trøster seg med at man skal spare alle bukkene, dråenes trøst spør du meg. Hvem er det man sparer de til?? Jo vi bør ha noen store bukker men der er grenser hvor mange.

 

 

------

[skjørtejeger]

På storvaldet vårt har vi som mål å få til en stamme med flerer eldre hanndyr. Dette mener jeg er bra, og for å få til dette må vi være litt restriktive og ikke ta ut for mye eldre hanndyr. Vi vet att en hannhjort er på topp fra 6 til 10 års alder. Jeg mener at vi må komme opp på ett nivå der det er såpass mange eldre hanndyr at di fleste jaktfelt kan ta ut en eller flere store hanndyr hvert år. Men før dette kan skje må det bygges opp en stamme som tåler å ta ut såpass mange eldre dyr. Viss vi ser hvordan di forvalter hjort eksempelvis i Ungarn der di kan vise til Europas flotteste hjortestamme , så skyter di der en veldig stor andel ungdyr. Det blir bevist plukket ut hannhjort som ligger an til å få dårlige gevir ellers tar di ut hannhjorten som stort sett har vært på topp en stund. På sikt gir dette mere utbytte både trofemessig og vektmessig. Det skal teoretisk ikke gå så lang tid å bygge opp en slik stamme da som tidligere sagt hannhjorten er på topp fra 6-10 års alder.

[rak]

Det virker faktisk som at flere og flere skjønner betydningen av å spare større bukker, selv om det er langt igjen. Tidligere var stort sett all avskyting i Norge basert på bukk og kalv. I den senere tid har avskytingen gått mer over på kalv/ungdyr og en lik avskyting av voksen bukk/kolle. Forskning viser at av 100 bukkekalver, opplever 2 å bli gamlere enn 2,5 år. Da sier det seg selv at avskyting av bukk bør begrenses. Store bukker vil få kollene tidligere i brunst, som igjen medfører tidlig(ere) kalving. Samtidig er det nødvendig at det er nok voksne bukker til å bedekke alle kollenene.

 

Det er nok ikke like problematisk med avskyting av bukk av hjort, som det er av elgokser. En hannhjort klarer å bedekke veldig mange flere enn en elgokse. Og dermed er det nødvendig å ha en større andel elgokser i forhold til elgkyr, enn det er å ha hannhjort i forhold til koller.

 

Jegere må snart begynne å forstå at det ikke er noe problem med en for stor andel hannhjort i stammen. Dette medfører bare mer kamp om kollene og at kollene kommer tidligere i brunst. Men det er en katastrofe å ha for få bukker. De som tror de kan bygge en stamme med å spare koller og skyte bukker, tar stort sett skremmende feil. Men som sagt, hjorten blir ikke så påvirket som elgen blir av en lav hanndyrandel.

 

Hvorfor bruke bestefar i avlen? Det er i hvert fall ikke noe problem å bruke bestefar i avlen! Det er sjelden bukker blir så gamle at de kan kalles bestefar. Det er et større problem at barnebarnet til bestefar er i avlen....

[peders]

Vi jakter rundt Kvenvær på Hitra, og ser en på statistikken de siste 25 år ser en at størrelsen på bukkene har gått kraftig nedover. Det er svært sjelden vi ser bukker eldre enn 5 år. Gevirene fra disse 25 årene taler også sitt tydelige språk. Rosenkransene er nesten halvert, lengden er blitt mindre og de er generelt blitt spedere. Vekten på dyrenene er det ikke så stor forskjell på, selv om den ble felt tyngre dyr tidligere.

De erfarne mener dette henger sammen med at det felles stort sett alt av "større" kommer på post. Er det litt størrelse på dem, jaktes det intenst på dem for felling. Avelsdyrene blir da yngre og yngre, og har gjennomført dårlige gener hva gevir gjelder. Det er observert at 3åringer har hatt "harem" og fått parret seg. Dette er jo absolutt ikke ønskelig.

Om man skal felle de store gutta eller ikke?? Ser en på elgforvaltningen i Åsnes de siste 15 årene ser en at det er blitt en betydelig større andel STORE okser de siste 7-8 årene. Dette skyldes ene og alene at store mellomdyr 8-12tagger ble spart en lengre periode og det felles nå hvert år elg på 20 til 24 tagger. I 1995 var den største felte i Åsnes Nordre på 10 tagger, men med en slaktevekt på 306 kg.

Ser en på rådyrforvaltningen også så ser en at store bukker i terrenget gir større andel større bukker senere.

Så får det være opp til hver enkelt hva en vil gjøre. Har en kjøpt utstyr for 30.000 og betalt 30.000 for jakte er det klart storbukken felles. Jegeren bor jo ofte ikke på stedet og er fullstendig likegyldig til forvaltningen på stedet. Blir det lite storbukk kjøper han jo bare jakt et annet sted med større bukker, for så å skyte disse.

Er vi ikke geniale Siden kan vi ta fine bilder og å legge dem ut på nettet for så å bogmontere bukken og henge den i stua. Vi høster ros for hvor gode jegere vi er som klarte storbukken, Sorry trådstarter men jeg er ikke enig med deg. Å spare storbukk for meg har ingen ting med dine antydninger om at det kun er de som ikke klarer dem som bruker dette som unnskyldning. Nesten provoserende å lese. For meg er dette forvaltning så får det for deg være prestasjon. Jeg mener likevel det er en større prestajon å la være, det kaller jeg fullstendig kontroll over alle impulser som måtte komme. Skyter du ikke tenker du på alle og enhver som får glede av en sunnere stamme, skyter du tenker du stort sett bare på deg selv, bilder på nett og bogmontasje.

 

Han vi leier av har jaktet hjort i 60år. Han har aldri skutt bukk i brølinga. Han forbanner jakt på store guttene når de skal sikre at neste års tilvekst blir bra. Derfor jakter heller ingen på dette laget bukk i brølinga lengre. Klarer en ikke å få dem når de er topp skjerpet, skal en la dem være i fred når de kun tenker forplantning og ikke har fokus på fare.

[Guest]

Over hvor store områder må en forvalte bukkene om det skal ha noen effekt? Hva en gjør på sine egne 2-3000mål hjelper lite om naboterrengene har klokketro på spare koller og skyte bukk...

 

Finnes det noen forskning på hva som skjer med en hjortestamme hvor voksen bukk (nærmest) fredes?

[Hjortefant]

Det er i hvertfall noe forskning på Elg uten store okser -- dette førte til seinere brunst, seinere paring, seinere kalving, mindre kalver neste høst!!

[rak]

Det er i hvertfall noe forskning på Elg uten store okser -- dette førte til seinere brunst, seinere paring, seinere kalving, mindre kalver neste høst!!

 

Og flere kukalver i forhold til oksekalver. Noe som gjør alt vondt verre.

[stkl]

Til Hjortefot.com.

 

Du treng ikkje og bruke bestefar i avl, men bestefar får kollene i brunst opptil 2 uker tideligere.

Det igjen vil sei 2 uker tidligere kalving om vår .

Klarer vi og komme inn in den sirkelen får vi større og sterkere dyr.

I staden for og skyte dei største når vi ser dei.

Men det er ein fin unnskyldningen når bestefar lurer deg IGJEN

 

STKL

[SvenDue]

Da er det godt å jakte i skikkelig bratt terreng hvor en ikke har mulighet til å kunne ta ut bare de største bukkene. De når du aldri over desverre, selv i et godt brøleterreng. Det er jo noe annet når man jakter på flate vestlandsøyer som Hitra. Her er og tettehten av dyr alt for stor. Så det er jo ikke rart de må spare i disse lokalitetene og de største bukkene. For det virker helt garantert slik i "låst" stamme, at man ikke kan ta ut de beste (blir som i et fjøs dette nesten). Men å komme her og mene at dette er gjengs over hele fjæla, det blir feil. Tetterer bestand, mindre dyr i vekt pga mer konkuranse om beite. Det må vel de fleste ha fått med seg nå, at det er slik naturen virker. Det må være noen voksne bukker igjen til å starte brunsten til "rett tid", men er det dårlig med det så bør vel bukker fredes totalt over en tid. Men ellers så er jeg enig i det hjortefot skriver, og skal man svare noen i et innlegg som her tidligere, så bør man vel se helheten og svare på alt han ytrer og ikke bare det som passer seg eller oppfattes negativt. Han skriver også noe om sparing, så vidt jeg kan lese. Når det gjelder uttak av rette dyr og å følge den rette forvaltning i så måte, så er det vel de som fordeler kvoter lokalt en bør rette skytsen mot. Er det tildelt en kvote på 2 voksne bukker, så er det vel noen forhåpentlig som har peiling og kan noe om denne stammen, og vet at dette kan tas ut uten at hverken koller, brunst eller trofèejegere og stuevegger lider. Om disse voksne har 10 eller 14 tagger spiller vel egentlig ingen rolle, fordi det skulle da gå igjen nok til frø ut fra deres skjønn (for det blir ikke noe annet en tro og håp, verken Jensen eller Olsen vet hvem dyr det er best å spare i en bestand). Dette er jo ellers en attåtnæring for mange grunneier og at det er bukker med på kvoten øker vel bare muligheten for sikker utleie og innteksmulighet. Så man kan jo si at markedskreftene også gjelder eller ødelgger, desverre. Og de har man jo sett ødelagt mang et godt jaktterreng. Det er jo hos de lokale rettighetshaverne eller den kommunale viltforvaltning begrensningene / føringene bør legges hvis det ikke skal tas ut kun koller, kun spissbukker eller voksne bukker år om annet. Hva tåler bestanden av uttak og hva tåler den ikke !?. Det er nå ikke bare de store bukkene sine gener som avgjør hva som blir stort og smått i en bestand. Selv ut fra en sunn bestand er det variasjoner i kropp og vekt på pattedyr, uansett art Ved å ta ut kun tilvekst / ungdyr og en og annen kapital hjort er vel kanskje det beste. Men det kunne vært satt begrensninger på disse kapitale ved å frede bukker mellom et viss antall pigger over en tid såklart, for å se om dette har noe for seg i en populasjon. Ikke sikkert, men kanskje verd et forsøk. Men dette må da være endelig for et stort innlandsområde / region om det skal ha noen virkning. Hjorten vandrer mye inn og ut - høyt og lavt og på en øy vil det alltid være enklere å forvalte. Men det viktigste for hjorteforvaltning i fremtiden, vil nok være å spare så mye produktive koller som mulig. Pluss at dyktige utøvere, rettighetshavere og forvaltere sitter sammen i foraer som omhandler fremtiden for denne jakten......

[Ladden]

Det er nok for det meste bortforklaringer vil jeg tro. Men når det er sagt så er jo kraftige kronhjorter sånn som 16-taggere på toppen av sitt liv. Det er jo dette som er de sterkeste og mest egnete avelsbukkene. Etter at kronhjorten har nådd toppen av sitt liv vil jo både gevirmassen og kroppsvekten bli mindre og de blir mere "skrale" (returbukker.) Men får jeg en kronhjort i korset, og jeg har bukkeløyve i lomma, er ikke jeg tung på avtrekkeren

 

Dette har blitt diskutert mye i elgforvaltningen også. Men disse kraftige 16-taggerne har da vært spissbukker, 4-8-10-12 (you name it)-taggere de også. Genene forblir de samme uanfektet av antall tagger. En returbukk som er skral, og har mindre masse i geviret, vil vel overføre de samme genene om han får pare seg som da han var på topp?

 

Men alle andre effektene av å ha store gromme hanndyr i terrenget er jo bare positive forsåvidt.

[rak]

Dette er god gammeldags holdning til viltforvaltning. "Vi sparer hunndyr, skyter kalv og hanndyr. For vi trenger ikke mange hanndyr for å bedekke hunndyrene." Det var dette som var utgangspunktet for all forvaltning tidligere. Men når den ene etter den andre elgstammen kollapset utover 90 tallet og rundt årtusenskiftet, begynte faktisk flere og flere å få øynene opp for hva vi drev med. Mange hjortstammer er (og blir) nå rammet av det samme. Dessverre er det jevnt over (for å stte det litt på spissen) et lavt kunnskapsnivå blant lokale grunneiere og det er fortsatt markedet som styrer. Det er selvsagt store bukker som virker forlokkende på mange av dem som leier jakt her til lands. Og de fleste grunneiere ser sitt snitt til å tjene noen kroner. Og det er ikke noen tvil om at tildelingen av bukk er jevnt over for høy her til lands. Dermed blir det skutt for mange bukker der det er muligheten for dette, som medfører høy inntekt for grunneierne... på kort sikt. En jevn sunn stamme, med en lik sammensetning av begge kjønn, vil gi bedre avkastning på lang sikt. Garantert!

 

Det er stort sett bestandsplaner som legges til grunn for viltforvaltning i de forskjellige vald og jaktfelter. Mange plasser tildeles det kun frie dyr, med visse føringer for hva som skal skytes. I jaktfeltet jeg jakter, tildeles det kun frie dyr. Jeg er kansje heldig, da veldig mange av grunneierne er ivrige jegere. Dermed får jeg også tilgang på billig jakt. Men de er da også interessert i å ha en sunn og frisk stamme. Både på elg og hjort. Det var et eldorado av elg på 90 tallet, men en helt vanvittig avskyting av okser førte til at hele stammen kollapset tidlig på 90 tallet. Og jeg tror vi har lært. I utmarkslaget er det en lav tildeling av okser. Resultatene har ikke latt vente på seg. Kalve- og ungdyrvekten har økt betraktelig. Vi ser store okser og vi skyter sjelden/aldri "skrapdyr" lenger. Nå viderefører vi også de samme grunnprinsippene inn i forvaltningen av hjort. Dette har resultert i at vi ser mer og mer hjort. Dette kan da også komme av den ellers økte stammen, men vi mener også at vi forvaltningsmessig er inne på rett spor. I sommer har vi blant annet hatt en 14-spiring gående på hjemgården. Denne har vi bestemt oss for å la gå, for det har i hvert fall ikke stammen vondt av. Selv om forvaltningsplanen legger opp til at store bukker kan skytes, mener vi alikevel at dette bør baseres på 2,5 åringer. Så får vil heller avle en stund på de som er større og heller på sikt ta ut større bukker, når etterveksten av bukk er god nok. Men jeg er enig i at det også er kortsiktig å skyte ut alle "små" bukker. En 2,5 åring er gjerne mer verdifull på sikt, enn en større bukk. Men da er vi nødt til å ha "nok" store bukker i området, slik at det er "nok" bukker igjen til å sette i gang brunsten.

 

Jeg mener ikke at vi fanatisk skal spare alt av bukker. Jeg skjøt 2,5 åring i fjor. Min far skjøt en 2,5 åring i går. Vi skyter bukker vi også. Men vi er forsiktige. Og jeg sier det igjen: "Det er ingen som har vondt av at det er for mye bukk i stammen, men det er katastrofe hvis det er for få." Som vi også ser av mange bestandsplaner som har kommet de siste 1-3 årene, legges det opp til en mye større avskyting av kolle enn før. Dette for å holde bestanden i sjakk, men også for å få en sunnere sammensetning av kolle - bukk. Vi ser stadig vekk at selv om vintrene blir mildere og mer snøfattige, dør det mye hjort pga at de rett og slett er født sent og for små til å klare vinteren. Selvfølgelig er også et for dårlig beite med og bidrar til dette.

 

Jeg er enig i at dette ikke trenger å gjelde for hele landet. På vestlandets bratte lier, vil nok denne forvaltningen nok gå mer av seg selv. De største bukkene er mindre ivrige i å komme på bøen og lever mer eller mindre i skjul der det knapt nok er mulig for mennesker å bevege seg. Men dette gjelder ikke overalt. Og når vi ser hjorten nå sprer seg til store deler av landet, kan vi ikke bare skyte alle bukkene som dukker opp slik vi kan gjøre på vestlandet uten å få svi for det.

 

Det er fortsatt skremmende å se hvor lavt kunnskapsnivået er. Eller, det er mulig det er holdningen som er feil. Mange leier et jaktfelt på kort sikt og dermed likegyldig til langsiktig forvaltning. Jeg er redd at mange vil merke hvor stort betydning en høy bukkeandel har i terrenget. Og det vil de merke når det er for sent.

[SvenDue]

Dette blir jo ikke som å forvalte elg og rådyr, da hjorten kun får en kalv. Det er og slik at hjortebukker har harem, og da trenger man ikke veldig mange bukker. For noen år tilbake hadde vi ikke mye bukk i terrenget. Nå er det godt med bukk i de fleste aldre, det er blitt et kjempebrøleterreng igjen, det er bratt og vi har et særs fornuftig uttak på stammen. Riktig uttak uansett er en populasjon best tjent med, og vi "sikter" her godt mot fremtiden i dette flotte terrenget vi er med å forvalte. Vi har og kun frie dyr, vi klarer å la dyr gå og tar kun ut de riktige som sagt. For det er like viktig å ta ut de dyrene du faktisk har i en kvote og ikke starter med å surre det til fordi stammen er god som nå, og man føler at en kan sjonglerer litt på kjønn og alder. Dette er jeg enig i blir ris til egen bak på sikt. Så må man stole på de som sitter i forvaltning og tildeler. Men det er jo lov å påvirke. Selv om du mener dette kan virke "gammeldags", så holder jeg en knapp eller to på å ha en god andel koller i en populasjon.