Norske bjørnehunder er for dårlige

[villreinjegeren]

http://h-a.no/Nyheter/Nyheter/tabid/72/ ... UrLbDcZmhg

[villreinjegeren]

Og de krangler

http://www.ostlendingen.no/ringsaker-bl ... -1.7816860

[Baktus]

Bare vi ikke gjør oss selv en bjørnetjeneste med å få inne fra Sverige. Mer effektivt nå - ja, men vi må også bygge opp kompetanse og gode hunder her på berget også! Men det er jo en del av planen så vi får se hvor det bærer. Bra med diskusjoner okke som.

[villreinjegeren]

Det er det som er meningen med hele prosjektet, på sikt å få egne gode bjørnehunder, Bostrøm skal være en instruktør og mentor, dette er prosjekt som også går på å få til gode egne hunder.

[Norwegianwoods]

Jeg synes dette prosjektet ser veldig bra ut.

Jeg vet om en del såkalte bjørnehunder som ikke er stort mer enn elghunder som har vært og bjeffet på en inngjerdet bjørn i Sverige en gang.

 

Gode bjørnehunder krever mye trening, spesialisering på bjørn og mye bjørnekontakt. Det kreves også at hundeføreren får mye kunnskap om hvordan man jakter bjørn med hund.

Det er ingen tvil om at svenskene ligger langt foran oss der og at vi har mye å lære fra personer som Bostrøm.

[amarok]

Ellers så synes jeg det burde jobbes for å tillate drivende hund på Bjørn i Norge,gjerne på elg også.Slik det er i Sverige

[shooter 2]

Som 'amarok' skriver så blir regelverket her et problem for mest mulig effektiv jakt for i Sverige bruker de mere og mere løse drivende hunder . Helt enige at Svenskene ligger foran oss på dette men det finnes mange hundeførere også her hvis vi bare får trent nok og de mest aktive ordner seg med jakt på andre siden av kjølen for og få mest mulig trening . Ja med bandhunder er jeg enig i at vi sliter litt her og det er spesielt i solsteken i 25 varmegrader eller i øsende regn midt på sommeren (2 siste åra) vi skal ut på søk etter en bjørn som har tatt sau for mange timer siden (her tar varslig oftest for lang tid) er det ikke lett selv om hunden kommer fra Sverige . Vitring fra bjørn står ikke lenge i denne årstiden .

Høstjakten gjør det litt lettere vittringsmessig men likevel må en ha individer og trene på men likevel er mulihetene større i Sverige selv om vi har noen her også men ikke like lett og finne .

Kjenner jo til noen få hunder som sporer bra såfremt sporet er rimelig ferskt og mange fra min del av landet har jo hørt om 'Strix' som en eminent hund som har mange bamser på samvittigheten og det beviser jo en hel del . For og si det slik så må dem gjerne engasjere Svensker og komme men er usikker på effekten så lenge sporene raskt blir gammel . Det er der en løs hund har sine fordeler med at de kan søke over et område på et helt annet tidsaspekt både på bakken og overvær. Problemet er da at slike hunder må være preget kun på bjørn ellers blir det los på elg eller andre dyr og da

[Luxus Lungemos]

Jakthunden og jegeren skal måles på resultater.

 

Svenskene er imponerende effektive. Nordmennene sitter navlebeskuende, ivrige etter å finne opp kruttet på nytt. Deres fremste ferdigheter er bortforklaringer og unnskyldninger.

 

Look to Sweden!

[PederR]

NJFF jobber med å få inn det at vi får bruke drivende hund på bjørn

[Laikajeger]

Det er også et anet problem dette å det er har du ikke "rette rase" eller kjenner di "rette" personene så blir en bare avist.

Dette har jeg opplevd selv å derfor sier jeg som jeg gjør. Jeg har 2 stk ØSL og den eldste sporer og er veldig iveri på bjørn men har det jeg vet ikke hatt sikkelig nærkontakt så om det vil fungere vet je ikke men er mere en villig til å finne det ut. Dette ringte jeg til Njff å informerte om jeg ville være med på prosjekte dems. Fikk klar beskjed at det var greit å være interisert men det var KUN norsk grå elghund og jamthunder som vart prioritert og fikk spørsmålet om jeg kjente visse persjoner men det gjorde jeg ikke så om jeg gadd kunne jeg ringe å høre om det var plass like før start......

Jeg ble rett å slett paff og viste ikke hva jeg skulle svare men synes dette er for dumt. Jeg vet ikke om noen av hundene mine fungerer som bjørnehund men ville prøve både for å hjelpe andre pluss at jeg da får enda et bruksområde for hundene/hunden.

Vet ikke om flere har opplevd det samme men ser ikke noen grunn til å prøve noe i organiserte former da det skal være slik så formin del kan dem takke seg selv for å få dårlig oppmøte.....

[Norwegianwoods]

Man får ingen bjørnespesialist ved å også bruke den på elg.

Dersom man vil ha en bjørnehund, så må man kun bruke den på bjørn og ikke noe annet.

 

Det kan alltids fungere som det gjør noen steder i sverige at man slipper ei elgbikkje i elgjakta og den tar los på bjørn som man kan skyte om det er igjen dyr på kvota.

Men den slags hunder fungerer alt for dårlig til målrettet bjørnejakt.

Sjansen for at flerbrukshunden vil spore/lose en elg istedenfor bjørn er veldig høy da det gjerne er betraktelig mer elg enn bjørn i et terreng.

Mao, så kan du ikke ha enda et bruksområde for hunden/hundene når du skal ha en bjørnespesialist.

 

Etter min mening burde det være en selvfølge at man kan bruke en løs hund på bjørn.

[Jeger'n]

I og med at jeg bor midt i "stridens område" og tidligere har deltatt som bjørnedyttende sporhundfører på en god del av disse mindre vellykkede skadefellingsforsøkene, føler jeg at jeg kanskje kan bidra med litt i denne tråden.

 

AD: Sporing i områder med mye sau.

Det er nok ikke riktig så vanskelig som enkelte ynder å uttrykke. Vi har hatt et par hunder som har sporet både langt og lenge, også på varme og tørre dager og til dels aldrende spor. Det er imidlertid et resultat av nitidig trening over flere år. For egen del så jeg en stor fordel av å trene sporing på flekksnøen på våren. Da hadde man alle muligheter til å kontrollere hunden og i tillegg er det ofte mye bevegelse på bjørnen den perioden, slik at bjørnespor oftere observeres. En del minnerike opplevelser får man attpå. Så må man bare fortsette å trene utover sommeren ved alle anledninger som bys. En er også avhengig av å ha mange kontaktpersoner slik at en får meldinger om spor og muligheter til å gå på disse. I forbindelse med sporing på skarpe oppdrag har vi gang etter gang observert at bamsen får så forb... god tid foran denne ekvipasjen at å dytte den på en post er nesten umulig. Tenk deg sjøl å sitte stille i timevis på post i "knottens hjemland" og ikke vite om bamsen er 100 meter eller to kilometer foran hundefører. Det er ikke lett. Jeg var glad jeg var hundefører og slapp å sitte stille så lenge i dette insektmylderet. Det var tross alt bedre å være i bevegelse, om enn ikke rask bevegelse. Hundefører tillot seg også ofte å ta livet av en del av disse krekene, da en uansett umulig kunne gå så stille at bamsen ikke visste hvor en var. En langt bedre metode ville sannsynligvis vært å ha en løshund man evt. kunne slippe på når man hadde sporet såpass at en kunne konstatere at sporet var så og så ferskt/gammelt at en mente en løshund ville holde sporet og komme ajour med bamsen. Det finnes sauereine slike hunder med spisse ører også. Dette har imidlertid jaktleder i området ikke vært tilhenger av, jfr. Fylkesmannen i Hedmarks rapport om "Effektivisering av uttak av rovvilt ved skadefelling" der jaktleder har vært en aktiv medvirker.

 

AD: Praktisk utøvelse med løs hund.

Det er på tide at man kommer over stadiet med at enkeltpersoner ikke er ønsket fordi de kanskje har hevdet et annet syn på jaktutøvelsen en den lokale jaktleders syn. Det finnes flere gode hunder i distriktet (fylket) dersom man bare bryter noen barrierer og glemmer trynefaktoren. Om man hadde vært villig til å ta inn disse ved skarpe oppdrag så hadde man i alle fall fått muligheten til å se om oppdraget lyktes. Dårligere resultat enn skadefellingen har hatt i disse områdene kunne man jo uansett ikke få. Tilgang på eksterne hunder med beviselig gode resultater har vært skaffet til veie gjennom andre kanaler, men ikke blitt benyttet. Det er ikke sikkert at ethvert forslag om bruk av løshund hadde vært bedre enn det man har praktisert tidligere, men når man år etter år mislykkes, må man vare villig til å se på alternative måter å løse en oppgave på. Er man ikke det, så er man ikke rett person på rett plass.

 

Når det gjelder hvilke raser som tillates brukt, så er det mye som tyder på at noen av de nyere rasene som er i bruk i Sverige lettere lar seg prege til å gå på kalde spor enn hva våre tradisjonelle spisshunder har gjort. Jeg skal imidlertid ikke si at det er umulig å prege disse til også å gå på kalde spor når de er løse, jeg tror bare at det kreves langt mer innsats for å få det til. Vi har hatt en her som har vært et råskinn på akkurat dette. Sannsynligvis er det også en noe enklere prosess å få disse rasene sauereine, uten at jeg vet mer om det enn å sammenlikne med andre raser av drivende hunder. Akkurat på det området virker de å være noe mer lettdressert. NJFFs innsats for å få en endring i forskriften som regulerer hvilke hunder som kan brukes løs på rovviltjakt har vært av heller laber kvalitet og står mer i stil med resultatet av skadefellingene. Om de brått skulle få så mye større vilje til å jobbe for dette er jeg noe tvilende til, men ikke noe ville glede meg mer. Jeg tror faktisk at det for den enkeltes del, å forsøke å påvirke det politiske miljøet som etter all sannsynlighet blir sittende med den utøvende politiske styring fra høsten av, har en bedre effekt. Noen av disse partiene har etter hvert blitt svært så lydhøre i disse spørsmålene, så står det igjen å bevise om de har gjennomføringsevne.

 

For egen del skulle jeg hatt inderlig moro av å forsøke å kjøre skogsbilveiene i disse områdene tidlige morgener, når det har vært skader, med en "striker" for å finne ut om de kunne påvise spor av f.eks. bjørn som har krysset en skogsbilveg i løpet av de siste 5 timene, eller så. Det kunne vært effektivt og nyttig, men neppe ønskelig ut fra dagens praksis. Da hadde man med en viss grad av sikkerhet visst hvor man kunne starte å leite.

 

Dagens praksis også forbruker alt for mye tid fra SNO blir tilkalt, kommer på skadeplass og gjør sine undersøkelser, konkluderer med skadeårsak, gir sin info videre til høyere myndighet, evt. skadefelling innvilges. SÅ skal jaktlaget informeres og ut i felt. Hundefører oppsøker skadeområdet og leter etter spor/vitring. Allerede der ligger man så langt etter bamsen at oddsen er temmelig svak for å lykkes. Dette i et område der SNOs representant og jaktleder for skadefellingslaget er en og samme person. Jeg funderer på hvordan det fungerer i områder der disse funksjonene fylles av to ulike personer. Halve tidsforbruket? For den som står litt på siden framstår mye av det som foregår fra skade er meldt fram til jaktlaget er mobilisert som om felling ikke er ønsket. Jeg håper jeg ikke har rett.

 

For det aktuelle prosjektets del, så ønsker jeg de som fortsetter der lykke til. Det er helt sikkert mye kunnskap å hente ved et tett samarbeid med noen av de mest erfarne svenskene og ikke minst ved å få komme over kjølen og ta del i deres jaktutøvelse, når den tid kommer. For de områdene som er omtalt i linken Villreinjegeren henviser til, så blir det nok å fortsette å dytte bamsen foran seg i det svenske sporhundprosjektets ånd, og håpe på nok et under.

[villreinjegeren]

Dette er et av de mest saklige, reflekterte og ærlige innlegg jeg har lest på lang tid, jeg kan ikke si annet en at jeg er 100% enig med deg.

Det er både tragisk og synd at det skal stå på personer og tryner for at dette skal bli bra.

Håper at du og dine kommer med i dette arbeidet, da det ser ut som du vet hva du prater om, Takk skal du ha.

[Jeger'n]

Takker for det, men jeg har ingen ambisjoner om å rote meg inn i dette kaoset igjen. For øvrig er det sikkert noen involverte som leser dette og skyver min sjel ennå lengre ut i det ytterste mørke (synkehull i Norge etterlyses) etter at jeg nok en gang har ytret min mening

 

Satser heller på min egen jakt og lar "humla suse" i forhold til det som skjer rundt problematikken med skadefelling.

Jeg har i alle fall vært med lenge nok uten suksess til å innse at det må forandringer til.

 

Anbefaler uansett de som er litt høyt oppe en kveld og i tillegg er interessert i problematikken rundt det med skadefelling, å få fatt i og lese rapporten som ble utarbeidet av Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Hedmark for noen år siden. Da har man alle muligheter til å sitte deprimert en kveld eller to etterpå.

[Isbjønn]

Sitat: "For den som står litt på siden framstår mye av det som foregår fra skade er meldt fram til jaktlaget er mobilisert som om felling ikke er ønsket. "

 

Jeg er redd du har rett. Ser man rovdyrproblematikken som helhet, og ikke kun ser på bjørn, er det vel dette , fellingstillatelse uten felling, som er "politisk vilje til å ta tak i problemet".

 

 

 

Isbjønn

[shooter 2]

Ja ditt lange innlegg 'Jeger'n' er meget bra og støtter deg på dette

[Animalhunter]

Man får ingen bjørnespesialist ved å også bruke den på elg.

Dersom man vil ha en bjørnehund, så må man kun bruke den på bjørn og ikke noe annet.

 

Strix brukes på både elg og bjørn.

 

Men mulig han er et naturtalent, for dette har jeg ikke peiling på Tenkte bare å nevne det

[Norwegianwoods]

Jada, jeg er klar over at noen hunder fungerer bra på begge deler.

Men om man skal ha en bjørnespesialist som i utgangsunktet kun skal spore/jage bjørn, er det ikke særlig lurt at den gjerne sporer/jager elg også.

Selvsagt er det mye enklere å styre om man bare sporer med hunden, og har mulighet til å kontrollere at den virkelig sporer bjørn og ikke f.eks bytter til et ferskere elgspor.

Men det kan fort medføre mye bortkastet tid

 

Jeg har eid en Dachs som gjerne jagde hare, rev, rådyr, hjort, elg og gaupe

 

Men jeg hadde også en annen Dachs som var kun trent inn på rådyr og den jagde overhode ikke noe annet.

En veldig stor fordel når jeg kun skulle jakte rådyr

[vest]

Om ein skulle vri på overskrifta blir det feil å spørre om "norske bjørnejegere er for dårlige"? Når ein ser på kor få bjørnar som blir felt i Norge under lisensjakt så kan ein jo lure på om det berre er hundane som er for dårlige.

[spelltiurn]

Vi kan gjerne se til Sverige på mange måter. Flinke jegere gode hunder osv. Men det er to viktige faktorer vi må tenke på. Tetthet med bjørn og nettverket med skogsbilveier.

Vi har ikke på langt nær samme bjørnebestand....

Vi har ikke i nærheten av tettheten med veier og skogsbilveier. Tar bjørnen ut i feks Neiden å drar vestover, er det 6 mil til nærmeste vei å avskjære på....

[jaktking]

her er en med litt vett/erfaring som utaler seg, det liker vi!