Forskjellige toleranser på gjenger i A-tec Maxim vs ctm-4?

[gobørsa]

Har ei rifle som er gjenget i 14x1 og tilpassa a-tec maxim demper med 14x1 gjengedimensjon. Har nå kjøpt meg en ctm4 til jaktbruk. men skuffelsen var stor da jeg skulle montere denne på rifla.. Det viser seg at ctm4 demperen ikke er mulig å få skrudd på gjengene på rifla Og ja, begge demperene er i gjengedim 14x1. Gjengene på rifla er slått etter anvisning fra hjemmesida til a-tec. Noen som har vært borti dette? Er det slik at gjengene på a-tec demperene varierer i toleransene selv om det i utgangspunktet er den samme gjengedimensjon ? Har sendt en mail til a-tec. Men lurer på om noen har vært borti det samme?

[Buster]

Det er riktigere å si at der ER toleranser på gjenger. Altså et maksmål og en minimumsmål. A-tec sine dempere er som regel gjenget til minimumsmål og derfor ofte trange på vanlig slåtte gjenger.

Og ja, dette er et vanlig problem. Men da er du sikker på å ikke få slarkegjenger i alle fall!

[gobørsa]

Syns nå det er snodig at maximen går som smør å montere, mens ctm4 ikke er mulig å få innpå gjengene engang.. Skal det variere såpass mye mellom dempere fra samme fabrikat når gjengedimensjonen i utgangspunktet skal være samme. Vet du om, Buster, om det er mulig å få modifiser/tilpassa gjengene på ctm4 demperen slik at de passer rifla. Eller må det tilpasningen gjøres på gjengene børsja? Og vil maximen passe, etter gjengene på rifla nå da er tilpassa ctm4?

[amatør]

Er det slik at gjengene på a-tec demperene varierer i toleransene selv om det i utgangspunktet er den samme gjengedimensjon?

Begrepet toleranser blir ofte brukt feil. Toleransene varierer ikke fra individ til individ. Men målene varierer innenfor toleransen. Toleransen er intervallet målene må være innenfor for å bli akseptert (tolerert).

A-tec sine dempere er som regel gjenget til minimumsmål og derfor ofte trange på vanlig slåtte gjenger.

Ingenting er gjenget til minimumsmål. Det er ikke mulig å produsere noe uten å ha toleranser. Men man kan velge å f.eks bare akseptere gjenger som ligger i den nedre halvdel av det normale toleransevinduet. Men da har man jo innført et nytt trangere toleransevindu.

[Erlend Meyer]

Mitt inntrykk er at A-Tec er flinke til å holde seg innenfor standard toleranser, men hvis pipa er tilpasset en demper med sugepasning vil en likevel kunne få problemer. Dette ser dessverre ut til å være ganske vanlig å gjøre, og gjør hele poenget med standardiserte toleranser meningsløst.

 

Hvis pipa er innenfor A-Tecs oppgitte toleranser ville jeg kontaktet de, da får du helt sikkert byttet demperen uten protester. Evt kan du prøve å ta opp gjengene på demperen litt, er de for trange vil en tapp løse det. Om det er pipa som er problemet så burde den justeres, hvis ikke må du nesten prøve forskjellige dempere til du finner en som passer. Butikken som solgte den lar deg helt sikkert gjøre det om de har flere på lager.

[gobørsa]

Spørsmålet gjenstår.. Er det mulig å tilpasse en maxim og en ctm4 til bruk på samme rifle? og samtidig beholde akseptable mål innenfor toleransen?... Takk for kjapp respons alle mann

[Castor]

Da vil den ene demperen slarke og den andre gå smoot.

 

En forklaring på hvorfor disse A-TEC demperne ikke går om hverande selv om begge er M14X1 er at gjengepartiet på den ene demperen er i rustfritt stål, mens gjengeinnfestingen i den andre er i vanlig St37 kvalitet og deretter gulkromatisert for bedre korrosjonsbeskyttelse. Om en ikke tar hensyn til at gulkromatiseringen bygger når gjengene slås (maskineres) vil gjengene bli mindre, for å si det enkelt Da kan kan ovestående beskrevene problem oppstå.

 

Jeg har også fra tid til annen også vært borti at gjengene på A-TEC sine dempere er litt rufsete i kantene.

Tør ikke klage til A-TEC'en da, for han er jo en grei kar

 

Sier ikke at overstående er tilfelle i dette eksemplet, men muligens.

[Mauser68]

Børsemakeren eg bruker, nekter å gjenge løp, før han har demperen, pga STORE gjengevariasjoner på dempere, både på samme modell/merke og mellom merkene.. Det er ikkje berre A-tec det gjelder for å sei det sånn...

[gobørsa]

Jeg får avvente svar fra A-tec før jeg vurderer hva jeg skal gjøre videre. Takk for gode innspill. Oppdaterer tråden når jeg vet noe mer. Slik jeg ser det hadde det vært meget hensiktmessig fra produsentene side å tilstrebe mest mulig "homogene" gjenger/gjengeparti mellom demperene som tilbys, ihvertfall innenfor samme produsent.

[Erlend Meyer]

Børsemakeren eg bruker, nekter å gjenge løp, før han har demperen, pga STORE gjengevariasjoner på dempere, både på samme modell/merke og mellom merkene.

 

Det virker jo fornuftig, men i praksis er han bare med på å holde praksisen med feil toleranser i live. Hadde man prøvd å levere slikt til industrien ville man fort gå konk, det er en grunn til at man har etablert standarder på slikt. At en del tror at trange gjenger gir rettere montering er nok en del av problemet, men det stemmer rett og slett ikke. Gjenger styrer på flankene og brystningen, er disse korrekte vil demperen også stå rett selv om det slarker litt. Trange gjenger sitter nok litt bedre mtp vibrasjoner, men om det er et problem er det stigningen som er for grov. Styrken på trange gjenger er teoretisk sett litt større, men innenfor normale toleranser skal det ikke ha noe å si om ting er dimensjonert riktig.

 

A-Tec oppgir sine toleranser ihht Norsk Standard, da er det bare å følge de og reklamere på demperen om det ikke passer.

[Sauer 150]

Trange gjenger vil også sørge for at demeren sitter bedre fast så den ikke skrur seg av på egenhånd. Det hjerlper lite om gjengene er innenfor toleransene om en må fram å kjenne på demperen for tredje hvert skudd

[Castor]

Korrekt gjengestigning, fortrinnsvis ett eller annet x1 eller tilsvarende, har mer å si for om demperen sitter bedere fast, enn om gjengene er "trange" eller ikke.

 

Med gjengestigning ett eller annet x 1,5 skrur demperen seg rimelig kjapt opp. Bruker muligens ikke mer enn 5 smell på det.

Bakdelen med gjengestigning ett eller annet x1 er at en bruker en del energi rett og slett på skru demperen på pipa og motsatt, men det bør en jo ha tid til da.

[Sauer 150]

Korrekt gjengestigning, fortrinnsvis ett eller annet x1 eller tilsvarende, har mer å si for om demperen sitter bedere fast, enn om gjengene er "trange" eller ikke.

.

 

Ja takk begge deler er det ikke så det heter

[ignorant]

Almindelig inaktiv gjengefastspænding:

Her vil tæt pasning, fin stigning, stor gjengediameter lav kuglevægt og stor våbenvægt alle medvirke til at reducere , men ikke fjerne tendens til at dæmperen løsner.

Reelt er der vel bare 1 sikker måde at forhindre at en aftagelig dæmper kan løsne. AKTIV SELVSPÆNDENDE GJENGE ADAPTER. Her findes vist nok et par fungerende løsninger

 

Hvis man gør gjenger på pipen med 0 tolerence til e'n specifik demper, vil der altid være andre dempere med samme nominelle gjengedimention, der enten er slake, eller ikke går på. Det er en naturlov, da INGEN over en vis serie vil være i stand til at reproducere gjengedimentioner med en ensatrethed på under 1/100 mm. Ved helt perfekte pasninger vil en størrelsesvariation på 0,01mm være forskellen på om dæmperen går på, eller ikke.

Gjenge med en stigning på 1mm, har efter min Alzheimer en 6g tolerence på omkring 0.08mm, så ifølge denne standard vil et nominelt korrekt udført gevindsamling efter 6g have slak på mellem 0,04 og o,12mm.

 

Hvis man ikke har aktive selvspændende gjengesamlere, kræves der enten stor flanche, eller relativt langt styrestykke for at holde sig indenfor sikker margin for "bafferstrikes"

 

Hvis man anvender lang teleskobdel, kan man benytte sig af teight pomstøttering for at kompensere for det nødvendige slak i gjengningen som kræves for problemfrit udbytbarhed.

 

Hvis man antager at der er mulig excentricitet i piben på 0,5mm kan man anvende teight pomring som styring i tilfælde hvor frembygningslængden ikke overstiger teleskoblængden.

I de tilfælde hvor teleskoblængden er under halvdelen af frembygningslængden, er det bare tull at anvende pom støtte, da krav til pibecentrering, eller glap i pomringen vil være så store at det er irelevant.

 

Ved konstruktioner med lang teleskoblængde i forhold til frembygningslængde, kan man reelt producere udbytbare monteringer, med så precis og stærk samling at det kan anvendes problemfrit

[Erlend Meyer]

Hvis man anvender lang teleskobdel, kan man benytte sig af teight pomstøttering for at kompensere for det nødvendige slak i gjengningen som kræves for problemfrit udbytbarhed

Det er ikke optimalt, hvis ikke pipa er perfekt konsentrisk hvor støtteringen ligger på vil man få uheldige spenninger i pipa som fort kan gi uberegnelige treffpunktendringer, det er vanskelig å få samme spenn fra gang til gang. Har man en tier klaring vil pipa ligge fritt og ha en sikring mot å bøye munningen ved kraftige slag, så får man heller prøve litt låselim på gjengene eller kanskje en o-ring i frisporet.

 

Trange gjenger vil også sørge for at demeren sitter bedre fast så den ikke skrur seg av på egenhånd. Det hjerlper lite om gjengene er innenfor toleransene om en må fram å kjenne på demperen for tredje hvert skudd

Det skal ikke være nødvendig med riktig stigning. Hvis man sliter med gjenger i området M15x1 som løsner så vil jeg tro at det er noe feil med anleggsflatene eller ekstraordinært mye vibrasjoner i systemet. Trange gjenger er feil løsning på en del som skal være utskiftbar.

[LeBoost]

Det er ikke mulig å produsere noe uten å ha toleranser.

Åjoda, men noe særlig bra, blir det ikke...

 

Siden de fleste børsemakere (og "tilfeldige" maskinarbeidere/verktøymakere...) ikke arbeider etter Six Sigma når de jobber med våpen(-deler), så vil det være naturlige, og ofte store, variasjoner mellom deler som blir framstillt. Vi må huske på at ofte blir deler sammenpasset når "enkeltstykk-arbeider" skal gjøres. Mens "De Store" produsentene heller forsøker å lage delene med så løse toleranser som mulig, og heller legger inn funksjonen i konstruksjonen.

Et "visdomsord" fra en av gamlegutta til Toshiba Machines kom med under oppretting av et stort maskineringssenter; "Zero does not exist!".

[amatør]

"Zero does not exist!".

Dette har vært mitt mantra, i mange år.

[Torf]

Hva med ASE Utra spigot+gjenger? Fordeler/ulemper?

[Erlend Meyer]

Jeg ser virkelig ikke fordelen. Et lite styringsparti (1-2mm) kan være kjekt for å få gjengene til å entre lettere, men jeg tror ikke på at den hylsa styrer merkbart bedre.

[Mauser68]

Det virker jo fornuftig, men i praksis er han bare med på å holde praksisen med feil toleranser i live. Hadde man prøvd å levere slikt til industrien ville man fort gå konk, det er en grunn til at man har etablert standarder på slikt.

A-Tec oppgir sine toleranser ihht Norsk Standard, da er det bare å følge de og reklamere på demperen om det ikke passer.

Jodå, eg tar for såvidt den, men om han skulle reklamert på 2/3 av demperene, så hadde børsemakeren min vært konk også, så mykje dautid med reklamasjoner, skal du ha god tid og økonomi til å svelge. Me. Prinsipielt er eg heilt einig, når eg skulle gjenge opp .223 for å bruke den til samme demper som 6.5x55'en, så måtte eg sløyfe ein tur på skytebane , fordi eg måtte levere med demperen for at han skulle ta jobben..

[Erlend Meyer]

Joda, er vanskelig å ta en slik kamp når en skal tjene penger. Jeg mener noen burde ta tak i det, og med noen mener jeg primært oss kunder, men siden vi sjelden har kunnskapen må vi få hjelp av de som faktisk gjenger pipene. Det kan vel ikke være slik at alle produsenter er like håpløse på dette med toleranser?

 

A-Tec oppgir toleranser, men hvor flinke de er til å holde de vet jeg ikke. Men jeg har to originale gjengestykker i M14x1.5 som er produsert med noen års mellomrom, jeg skal tolke de i morgen bare for morro skyld.

[Erlend Meyer]

Dreide meg en skrue med fullprofilskær, og tolket de på toppdiameter. Begge mutterne (M14x1.5) passet tight på 13.93mm, kanskje en hundredel forskjell på de. Nå har ikke jeg NS1073 i hus, men er ikke det omtrent riktig (-5% av stigning)?

 

Man kan selvfølgelig ikke konkludere noe basert på to muttere, men det er jo en liten indikasjon på hvor de prøver å ligge. Hadde vært artig om vi gjorde noen tester på de forskjellige produsentene, om noen ligger langt utenfor er det et greit moment å ta med seg når man velger.

[ignorant]

[Det er ikke optimalt, hvis ikke pipa er perfekt konsentrisk hvor støtteringen ligger på vil man få uheldige spenninger i pipa som fort kan gi uberegnelige treffpunktendringer, det er vanskelig å få samme spenn fra gang til gang. Har man en tier klaring vil pipa ligge fritt og ha en sikring mot å bøye munningen ved kraftige slag, så får man heller prøve litt låselim på gjengene eller kanskje en o-ring i frisporet.

 

.

 

Disse ammestuehistorier angående pibesvingninger og skævvridning, er det noget man reelt har testet, eller er det blevet fakta, fordi det er blevet gentaget tilstrækkeligt mange gange

 

Med min begrænsede erfarring har jeg opfattelsen af at svingninger af betydning opstår primært nær låsekassen, og forplanter sig ud langs piben.

Spændinger som tilføres på de sidste 10 cm af piben, vil næppe have nogen målbar effekt

Det efter min mening optimale ved en relativ løs selvstrammende gjengesamling, kombineret med en tæt pomstyring, med størst mulig indbyrdes afstand, da det eliminere flest variabler. Herunder risiko for forurening af flancher, med deraf følgende væsentlige retningsændringer af dæmperen.

 

Nu snakker i alle om tolerencer på gjenger i forbindelse med dempermontering. Fakta er vel at producenter generelt holder sig indenfor normale tolerencer. Problemet opstår når ham som gør gjengerne foretager en individuel tilpasning til den specifikke demper, og ikke holder sig til en fastsat tolerencenorm. Denne individuelle tilpasning vil pr. definition ødelægge hele ideen med tolerencenormer. Da en individuel tilpasning vil udelukke brug af mellem 10% nog 99% af øvrige dempere som egentligt holder sig indenfor den fastsatte norm. Mængden af ikke monterbare dempere vil afhænge af om testdemperen ligger i bund eller top af tolerenceområdet.

 

Så i stedet for at fortsætte med dennne evindelige tolerencedebat, burde der arbejdes mere målrettet for at indføre en mere accepterende og robust monteringsmetode

 

Målet burde være at alle dempere med samme nominelle gjengedimention, burde problemfrit og sikkert kunne bruges på alle piber gjenget med samme dimention, og toelrencenorm.

 

 

Et eksempel på en monteringsteori med reducerede fejlmarginer er det såkaldte "spigot" gevind, hvor man har forøget den reelle styringslængde med op mod 4 gange, hvilket med samme tolerence vil medføre 4 gange bedre styring på den aktuelle monteringsretning.

Kort gjengeparti kombineret med lang afstand til pomstyring på lange teleskobrør, vil reducere fejlmulighederne fra gang til gang med mange gange.

 

Ret beset er det korte flanche/toleranchestyrede dempermonteringsprincip som anvendes i størst udstrækning, egentligt den mest ustabile, og sårbare

Her vil selv et lille sand eller krudtkorn være tilstrækkelig til at skabe en betydelig vinkelfejl ved den aktuelle dæmperpåsætning. Samtidig med at en dæmper med løse monteringstolerencer vil ændre aktuel retning i væsentlig grad, hvis den løsner, bare lidt.

[ignorant]

Dreide meg en skrue med fullprofilskær, og tolket de på toppdiameter. Begge mutterne (M14x1.5) passet tight på 13.93mm, kanskje en hundredel forskjell på de. Nå har ikke jeg NS1073 i hus, men er ikke det omtrent riktig (-5% av stigning)?

 

Man kan selvfølgelig ikke konkludere noe basert på to muttere, men det er jo en liten indikasjon på hvor de prøver å ligge. Hadde vært artig om vi gjorde noen tester på de forskjellige produsentene, om noen ligger langt utenfor er det et greit moment å ta med seg når man velger.

 

Frit efter hukommelse har du rimelig ret med tolerencen. Dette vil sige at hun-delen kan variere fra største tilladte han-del, med mellem 0,04mm og 0,115mm.

Han-delen kan ifølge normen variere fra mindste nominelle hun-del med fra -0,04mm til -0,115mm.

 

Så tolerencen acceptere reelt en variation mellem største han-del og mindste hun-del på 0,04mm til mindste han-del og største hun-del på 0,155mm. Begge senarier ligger indenfor nævnte tolerence

[Erlend Meyer]

Disse ammestuehistorier angående pibesvingninger og skævvridning, er det noget man reelt har testet, eller er det blevet fakta, fordi det er blevet gentaget tilstrækkeligt mange gange

 

Det er vel helst historier med ukjent opphav, men teorien er ikke helt uten meritter. I en pipe som svinger fritt vil man få en "piskesnert" ved munning, ved å mekanisk dempe munningen vil man få en kombinert effekt av massen til demperen og forspennet som kontakt mellom støttering og munning kan medføre. I tillegg kommer evt avbøyning som kontakt mellom konsentrisk støttering og en potensielt eksentrisk pipe. Om kontaktflaten til støtteringen og gjengene er dreid på samme oppspenning vil det selvfølgelig hjelpe, men det er på ingen måte vanlig. Og siden det ikke finnes noen standard for teleskopiske dempere vil det heller ikke være mulig å dreie dette partiet uten en bortimot fullprofilering av pipen, og det er å dra strikken langt. Det skal heller ikke være nødvendig, den viktisgste funksjonen er etter min mening å forhindre skader på gjengepartiet ved slag eller andre utilsiktete belastninger.

 

Fakta er vel at producenter generelt holder sig indenfor normale tolerencer.

Vel, etter et jeg kan erindre er det minst en norsk produsent som har hatt uvane med å ligge langt over normale toleranser, så piper tilpasset de ville ikke nødvendigvis passe andre dempere. Jeg nevner ikke navn, for det er gammel kunnskap som ikke nødvendigvis stemmer lenger. Jeg kan dog poengtere at jeg ikke har funnet noen toleranser for hverken Hausken eller Viking. Det betyr ikke at de ikke følger industristandard, men det er ikke noen informasjon om dette.

 

Problemet opstår når ham som gør gjengerne foretager en individuel tilpasning til den specifikke demper, og ikke holder sig til en fastsat tolerencenorm. Denne individuelle tilpasning vil pr. definition ødelægge hele ideen med tolerencenormer.

Det er nettopp det som er poenget mitt, å lage gjenger uten en fastsatt norm er håpløst og ikke minst amatørmessigst. Det finnes fastsatte toleranser for slikt, jeg vil oppfordre til en boikott av produsenter som ikke 1) oppgir disse og 2) ikke klarer å møte de. Jeg kan ikke komme på en eneste annen gjenget forbindelse på et våpen som krever denne formen for tilpassing, hvis standard toleranser duger for alle andre innfestinger så burde det også duge for en demper

 

Så i stedet for at fortsætte med dennne evindelige tolerencedebat, burde der arbejdes mere målrettet for at indføre en mere accepterende og robust monteringsmetode

Bare om du kan forklare hvordan man skal innføre en ny standard OG ta livet av den gamle. Gjenger fungerer, og er det en ting som er verre enn én standard så er det to.

 

Et eksempel på en monteringsteori med reducerede fejlmarginer er det såkaldte "spigot" gevind, hvor man har forøget den reelle styringslængde med op mod 4 gange, hvilket med samme tolerence vil medføre 4 gange bedre styring på den aktuelle monteringsretning.

Joda, jeg ser poenget ditt. Men er det virkelig et problem med et enkelt gjengeparti som styrer mot en rett skulder? Det største problemet slik jeg ser det er manglende toleranser på gjengene og slurvete tilpassing av de og skulder. Er gjenger og skulder dreid konsentrisk med munningen er 99% gjort, den siste prosenten er reservert idioter som ikke tar hensyn til nødvendig skulder. Har faktisk sett en rifle som var gjenget uten reell skulder, demperen bunnet bare på slutten av gjengene. Ikke rart eieren ikke kunne truffet en utedass fra innsiden....

 

Frit efter hukommelse har du rimelig ret med tolerencen

Jeg må nesten moderere mitt forrige innlegg litt, for jeg har ikke brukt underlagsplate tilpasset diameter, og på grunn av oppsettet kan jeg heller ikke garantere at skjæret var perfekt vinkelrett. Så å tolke toleransene til hundredelen er ikke mulig, jeg kan bare sannsynliggjøre at de var ganske nære. jeg har heller ikke tilgang på korrekt standard (NS1073), hvis det er 6H så er maksimum diameter 13.97mm.

[ignorant]

Den normale funktion for gjenger, er fastholdelse, og ikke direkte retningsbestemmelse. Derfor er normale gjengefastspændelser ikke specielt egnede til retningsbestemmelse. Hvis man taler om retningsbestemmelse fra et 15mm langt gjengeparti, eller flanchediameter, vil en tolerence(luft)på 0,02mmm kunnne medføre en retningsmæssig afvigelse på +- 0,4mm ved et udhæng på 150mm. Dette vil være den potentielle effekt hvis dæmperen løsner, selv ved en rimelig teight pasning.

 

For at vende tilbage til den omtalte pom/gjengestyring, så vil variationen være under 0,1 mm hvis pomringen er teightere end 0,1mm.

[LeBoost]

Den normale funktion for gjenger, er fastholdelse, og ikke direkte retningsbestemmelse. Derfor er normale gjengefastspændelser ikke specielt egnede til retningsbestemmelse.

Riktig! Og det er derfor man ikke finner noen verktøymakere som bruker kun gjenger når "noe" som behøver presisjon skal posisjoneres. I nesten alle tilfeller blir en eller annen kant, brysting eller helst kon, brukt når repeterbar nøyaktighet er påkrevd, og gjengenes funksjon er da kun for å holde detaljene mot hverandre...

[Erlend Meyer]

Gjenger er jo normalt koniske og har dermed en viss evne til å rette seg selv. Jeg er enig i at det finnes bedre måter å feste ting på om kravet til retthet er ekstremt stort, men for en demper er vanlige gjenger godt nok og en defacto standard. Hvor ofte har dere opplevd at korrekte gjenger ikke resulterer i en rett demper?

[ignorant]

Problemet er vel ikke rethed om alt er optimalt. Problemet er når ting går fejl

Konstruktionem med kort gjengelængde, og begrænset flanchediameter, stiller krav på individuel tilpasning. Denne individuelle tilpasning, forhindre en standardisering af gjenger, så man ikke umiddelbart i alle tilfælde kan bytte rundt på dempere med ellers ssamme gjengedimention.

Hvis man i stedet køre med så romslige samlinger at alle dempere med samme nominelle gjengedimention indenfor normal tolerence kan gå på. Så har man risikoen for at en demper der løsner, eller ikke er helt rengjordt i gjengesamlingen ved påsætning, vil få så stor retningsmæssig afvik, at du skyder bom.

 

Som tidligere sagt kan den type samlinger selv klart indenfor tolerancen, potentielt medføre retningsmæssige afvik på over 1 mm ved en middellang demper. Hvis demperen ikke er tilstrækkelig tilspændt, eller samlingen er forurenet.

 

Denne retningsmæssige usikkerhed findes ikke i nær så stor grad ved "spigot" montering, og endnu mindre ved lang teleskob, med tæt pomstøtte længst mulig fra gjengemøtrikken.

 

Så kan man jo fremlægge meget statistik og teori om den procentuelle risiko for fatal bom, i forhold til en teoretisk ubetydelig øget spredning på op mod et par mm, hvis det i teorien tilføres spændinger i pibemundingen

[LeBoost]

Gjenger er jo normalt koniske og har dermed en viss evne til å rette seg selv.

Tenker du nå på selve gjengeprofilen (som oftest 60gr.), eller selve gjengestykket?

Hvis det er selve profilen du tenker på, er nok 60gr allt for slakt til at en positiv innrettning vil finne sted. 60gr fra senterlinjen, og en flankelengde på over det samme som største diameter, vil i de fleste tilfeller være påkrevd for å styre både sentrisk og "knekkvirkning". En kon med stigning 7:24 er ofte brukt, og denne er mye "brattere enn 60gr. skruegjenger.

De 60gr. en skrueprofil har, vil kunne få en sidebevegelse uten en styring i bakkant. og da, er det jo ikke gjengen som er det styrende element lenger, men flaten og/eller kanten som styrer...

 

Hvis du tenker på konisk gjengestykke, så er det vel koniske rørgjenger som menes. Og meg bekjent så er det ikke noen norm blandt demperprodusenter å lage gjengene slik. Selv om det faktisk ville gitt en brukbar styring for formålet...

[Erlend Meyer]

LeBoost: Jeg tenker selvfølgelig på flankene. Og jeg er enig i at det ikke er optimalt, men en viss sentrering må man nødvendigvis få så lenge flatene er glatte.Skulderen vil jo sørge for at den løper aksialt, og litt slakk i gjengene vil uansett aldri kunne gi stort avvik på konsetrisitet.

 

Ignorant: Jeg er fremdeles ikke overbevist om at individuell tilpassing er nødvendig, men om du har rett så er jeg enig i at man burde finne en annen innfesting. Lyddempere er tross alt forbruksmateriell, og om man i verste tilfelle må slå nye gjenger ved utskifting så er noe riv ruskende galt. For om individuell tilpassing er påkrevd kan man ikke automatisk skifte til en annen som passer på, da kan jo klaringen være langt over den påkrevde sugepasningen. Jeg har dog ikke hørt om at dette har vært et stort problem.

[ignorant]

Erlend.

Om du regner på den mulige vinkelfejl hvis en dæmper løsner eller der er drit på flanchen, vil du se at med et glapp på 0.02mm i gjengene, vil du kunne opnå at fronten af dæmperen kan flytte sig 0,4mm i begge retninger (om dæmperen har en frembygningslængde på 150mm). Det indikere at hullet i dæmperen er mindst 1mm større end kuglediametren. Hertil skal så lægges diverse unøjagtigheder med sentrering, og kuglewobling.

Et glap på under 0,02mm i en produktion med mange forskellige producenter og mange forskellige om montere, forekommer som svært at opnå Den type pasninger er ikke noget der er taget i betraktning ved fastsættelse for gevindtolerencer i normale tilfælde.

 

I forhold til Finnerne er nordmændene stadigt mange år bagefter når man taler om dempermontering. Finnerne anvender i stor udstrækning spigot gevind. og om du læser 2-3 år tilbage i debatter, vil du se at på den tiden, var der store problemer med bare at opnå gevind af meget begrænset kvalitet, hos mange som utførte den type job.

 

Hele dette område med dæmpere og deres montering, er efter min mening stadig i sin barndom, og der foregår efter min bedste overbevisning en voldsom udvikling. (dette på trods af 3 år gamle profetier om at med de nye dæmpere til klart lavere pris, ville al udvikling stoppe )

Det som reelt skete var istedet at alle forbedrede deres produkter og i de fleste tilfælde reducerede deres priser. Samtidigt øgede totalsalget af dæmpere flere gange.

Egentligt burde norske dæmperkunder sende mig en lille gave for den påvirkning

[Erlend Meyer]

Så S&L anbefaler altså håndtilpassing av gjenger med minst mulig slark? Grunnen til at jeg spør er at det ikke gis noen informasjon på sidene, så langt har jeg bare funnet slikt fra Atec.

[ignorant]

Hvad det nævnte firma anbefaler pr idag, har jeg ingan aning om.

 

Men som jeg skrev så har utviklingen og mængden af viden omkring lyddæmpere bevæget sig ret så meget under de sidste år. Denne udvikling har både forbedret de fleste producenters dæmpere, samtidigt med at erfarringer både positive og negative omkring monteringsløsninger kan bruges til forbedringer.

[Erlend Meyer]

Men du var vel involvert i utviklingen? Ble ikke dette diskutert ved lansering?

 

PS: En ting med kontakt mellom støttering og løp: De fleste bruker en frittliggende ring, og er annleggspunktet eksentrisk vil ringen kunne vri seg under montering/demontering med påfølgende endring av treffpunkt. Så en fiksert støttering er nesten påkrevd om man vil ha positiv kontakt mot pipe.

[ignorant]

Erlend

Jeg foretog udviklingen.

Fokus i den fase var ikke at løse alle problemer i denne verden, derimod at få frem en meget god, effektiv, let og prisgunstig demper.

Jeg var på det tidspunkt så naiv at jeg forventede at de allerede eksisterende monteringsmetoder var gennemprøvede. At jeg så nu over 15.000 dempere senere har grundlag for at konkludere at det kan gøres bedre, og at der er flere krav end blot kravet til at Een demper skal monteres på Een pipe. Det er blevet mere tydeligt at folk bruger flere dempere på samme våben, og samme demper på flere våpen, hvorfor man må konkludere at de traditionelle normer for målsætning af gjengesamlinger, ikke er optimale for dette jobbet.

Derfor har jeg jobbet lidt med løsningsmodeller som giver en mere robust og pålidelig montering, som ikke variere så meget fra gang til gang man har demperen på.

 

Idag er min vurdering at en demper monteret med normal pasning i gjengepartiet, en pomring med max 0,1mm klaring omkring pipen og hullet centreret i demperen. Er rimeligt om man har et relativt langt teleskobrør i forhold til frembygningslængden. Hvis man yderligere kombinere med en selvspændende gjengetrykke, er man relativt langt i forholdt til de ønskede kriterier.

[gobørsa]

Jeg lovte innledningsvis i tråden å komme med en oppdatering ettersom saken har utviklet seg. Etter å ha korrespondert på mail med a-tec ang problemstillingen beskrevet i første innlegg, ble det avtalt å sende ctm-4 demperen inn. Demperen ble sendt inn til a-tec 28/4.12.

Idag fikk jeg ei pakke på døra fra a-tec med ny ctm-4 demper. Jeg var snar med å dra fram rifla for å prøvemontere. Denne ctm-4 demperen passa perfekt på gjengene til børsja. Hva de har gjort vet jeg ikke, siden det ikke fulgte med noe beskrivelse av utbedring som har blitt gjort. Om det rett og slett har vært en fabrikasjonsfeil på det første eksemplaret eller om de har på noe vis åpnet gjengene i demperen noe vites ikke av meg. Men jeg er glad for at det løste seg vederlagsfritt for min del og innen et relativt kort tidsperspektiv.

Så hvis det er flere som opplever det samme problemet som meg (se første innlegg) så virker det som det er lurt å ta kontakt med a-tec for å finne en løsning. Da har jeg altså en maxim, og en ctm-4 som passer som hånd i hanske på gjengene på rifla. Så tommelen opp for a-tec denne gang Fikk dessuten med et miragetrekk som plaster på såret..

[Erlend Meyer]

Flott at det løste seg så glatt. Ikke umulig at den du hadde var for trang, det vil skje med alle før eller siden. En kamerat opplevde en som var rundt en halv millimeter for liten.

[auvik]

Jeg har en A-Tec demper i 30 kaliber.Jeg slo gjengene på pipa til demperen gikk tregt,og gikk over med en gjengebakk tilslutt.Resultatet ble perfekt.Det er viktig at demperen når brøstingen.Den retter opp det som skulle være av slark i gjengene.