Jump to content

Jeg har litt lyst på hund, men vet ikke om jeg bør...


SofaBamse

Recommended Posts

Som tittelen sier, jeg har litt lyst på hund. Jeg har ikke hatt hund før, og familien har ikke noen tradisjon for å ha hund (bare noen fettere/kusiner som har).

Grunnene til at jeg er usikker er først og fremst at jeg ikke har noen erfaring med hundehold og har ingen rundt meg i det daglige som har erfaring med dette. Videre har jeg for tiden en noget laber fysisk form (men den skal bli bedre) så jeg er usikker på om jeg får gitt hunden det den trenger av aktivitet iallefall den første tiden. Til sist er det bosituasjonen som ikke nødvendigvis er optimal for hund, jeg bor i rekkehus med litt for mye innhold og hagen er ikke akkurat Central Park. Ikke så kritisk i seg selv, kanskje, men saken er den at jeg har forelsket meg i disse store vokter/gjeter-rasene. Pyreneer, ovcharkaer, Tibetansk mastiff og den sorten. Ut fra det jeg har lest virker de som om de kan passe til meg, litt avmålte og rolige. Ja, og så lurer jeg på om jeg skulle hatt to så de kunne leke med hverandre. Jeg er gift, og med unntak av det med hunderaser så gjelder det samme stort sett for henne.

 

Høres jeg ut som om jeg er helt på jordet og heller burde fått meg plastblomster? Er dette "vanlige" bekymringer når man vil ha seg hund?

Link to comment
Share on other sites

Det første og kanskje det mest viktigste du bør spørre deg er heller om du har tid. Tid til huden er helt avgjørende for kjøp, og der alt for mange går i fella.. Hvis du ikke har tid til å være sammen med hunden som valp, (ikke kjøp). Hvis du ikke har tid og energi til å følge opp hunden i oppveksten (ikke kjøp). og sist men ikke minst, hvis du tror at du om 2år ikke lengre har tid til å lufte hunden og ta vare på hunden (ikke kjøp).

 

Også spørs det jo hva du skal bruke hunden til, jo mer den skal brukes til, desto mer tidskrevende. Er det familiehund som skal ligge i sofaen å se på tv ilamme deg så krever det allikevel tid i oppveksten med både sosialisering, innlæring av atferd og lufte turer.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tenkte (uten noen egentlig begrunnelse) at det kunne være greit med en voksen omplasseringshund som første hund.

 

Hva tid angår har jeg det neste året forholdsvis god tid, siden det jeg studerer ikke er det mest krevende. For tiden er det mer data enn hva sunt er. Hva som skjer etterpå vet jeg ikke, men en 8-4-jobb er ikke usannsynlig. Alternativt blir det anleggsturnus, og da blir det vel litt værre. Ellers er det vel slik at om vi skal ha barn bør det skje i løpet av de neste tre-fire årene, om vi skal følge filosofien om å være ferdig med slikt før vi bikker tredve. Om alt skulle gå galt har jeg to svogere som trolig kunne avlastet litt, i det minste i småbarnsperioden.

 

Jeg ser ikke for meg noe omfattende deltagelse i noen av de der engelskspråklige greiene, men turer i skog og mark, kanskje kløv, kanskje vogn/pulk, kanskje ettersøksgodkjennelse om det skulle gå. Men noen sirkushund ser jeg ikke for meg.

Link to comment
Share on other sites

...Grunnene til at jeg er usikker er først og fremst at jeg ikke har noen erfaring med hundehold og har ingen rundt meg i det daglige som har erfaring med dette.

 

...jeg har forelsket meg i disse store vokter/gjeter-rasene. Pyreneer, ovcharkaer, Tibetansk mastiff og den sorten.

 

Er du uerfaren med hund så STYR UNNA ovcharka for all del!! Seriøst - dette er ingen førstegangshund. Det er en ren vokterhund som er SKARP og sterk som en bjørn. Den er så langt unna en kosehund som du kan komme. Den tibetanske mastiffen har bla denne omtalen: "Tibetansk mastiff passer ikke for andre enn spesielt interesserte hundefolk med erfaring med vaktsomme hunder. Den er primitiv av natur og trenger en tydelig leder som vet å ta hensyn til dette". Så jeg vil si at dette ikke er rette hunden for deg.

 

Siden du liker pelsdyr av en viss størrelse så ville jeg heller anbefale deg å se på berner sennen, new foundlander mm. Dette er trivelige hunder med godt lynne, men du må selvsagt legge ned mye tid i pelsstell.

 

Ellers vil jeg vel si at du bør finne ut hva du vil legge ned av arbeid i en hund - den trenger mosjon, pelsstell, mental stimuli osv. Når du har funnet ut av det vil svært mange raser falle vekk av seg selv. Begynn i den enden og jeg er sikker på at du finner en hund som vil passe godt til deg :)

 

Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Siden du nevner ovcharka og tibetansk mastiff - de er jo ikke for hvem som helst og i alle fall ikke en nybegynner.

 

Pyrren er en trivelig kjempe. Men - den har mye pels og du må være forberedt på å bruke tid på stell. Dersom du ikke orker å bruke flere timer på stell så ville jeg vel styrt unna :)

 

Jeg vet med meg sjølv at jeg ikke kunne hatt hund som krever denslags av meg - å løpe rundt i de vestlandske skogene med pelsdott er jeg ferdig med for å si det slik :)

Link to comment
Share on other sites

Nei du trenger ikke legge det på is :) Men styr unna de rasene du har nevnt innledningsvis for de er ikke for nybegynnere.

 

Ellers finnes det et hav av gode kandidater å velge mellom.

 

Ikke se deg blind på rase og utseende; først og fremst finn ut hva du vil med hunden. Er du lat eller hyperaktiv så velger du rase deretter. Samme med pelsstell - er du ikke interessert i mange timers pleie så styrer du unna de rasene.

 

Du velger heller ikke en hyperaktiv fuglehund dersom du bor i blokk og ikke er særlig aktiv av deg - det fører bare med seg problemer for både deg og hund.

 

Osv osv - til slutt står du igjen med færre kandidater og da kan du ta kontakt med raseklubber, folk som har rasen eller f.eks gå på utstilling og prate med eierne. Da er du kommet et langt skritt nærmere :)

Link to comment
Share on other sites

Nå er jeg i den heldige situasjon at kategorien "pene hunder" hos meg er nokså rommelig, så etter å ha prøvd noen av disse rasevelgerne (de må da vel ha noe for seg?) så har jeg blitt nysgjerrig på to finner, nemlig spetsen og lapphunden. Hvordan er disse å ha? Kunne det være artig å ha en av hver?

Link to comment
Share on other sites

Godt råd; en valp om gangen. Det blir mye prøving og feiling med førstemann og du trenger ikke gjøre feil med begge to :)

 

Spøk til sides; det kan være ganske krevende med valp og det er mye å lære for både deg og valpen. Å starte med to stykker høres ok (selskap av hverandre osv) men det vil ikke være ideelt. De trenger individuell tid sammen med deg både på tur og trening og med to viltre krabater vil det kunne bli en utfordring. Særlig om du er ny i dette. Jeg har hatt hund i mange år men ville aldri drømt om å starte med to valper på en gang. La det være et par år mellom dem i alle fall - det er det beste for både deg og hundene.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tenkte i retning av omplasseringshund eller denslags heller enn valp, blir det en litt annerledes ligning da?

Jeg tenker to hunder på èn gang uansett alder. Det er ikke gunstig for noen av dere.

 

Omplasseringshunder har som regel en forhistorie som det er viktig å vite om. Det er en grunn for at de gis vekk.

Link to comment
Share on other sites

Omplasseringshunder har som regel en forhistorie som det er viktig å vite om. Det er en grunn for at de gis vekk.

+ 1

 

Ofte da man behøver litt erfaring for evt å rette opp feil eller prege den riktig (om det er mulig)

Link to comment
Share on other sites

Å fokusere på "passande" og "upassande" rasar er forsåvidt greitt. Elles bør ein vera klar over at forskjellen mellom ulike individ innan ein rase kan vera større enn mellom ulike individ i kvar sin rase. Den viktigaste eigenskapen hjå ein familiehund eller familie-/jakthund er godt gemytt.

 

Omplasseringshund pga "gemyttproblem": Styr unna! Men omplasseringshund pga samlivsbrot, allergi eller "tidsnaud" hjå tidlegare eigar, kan vera eit godt val.

Link to comment
Share on other sites

Er du i tvil om du har tid til hund, og alt det medfører, da lar du være å annskaffe hund, da har du min respekt. :)

Desverre ikke alle tenker konsekvenser før de kjøper hund, desverre.

Men noen ganger kommer det uforutsette ting i veien, så ser jo også at enkelte har grunn får å avhende hunden sin, synd men sant.

 

Sako_35

Link to comment
Share on other sites

Slik jeg tenker så bør en først finne ett mål for sitt hundehold. Er det bare for kos, så velger man en selskapshund ala mops. Vil man drive med jakt/jaktrening så har man kokt ned til noe raser som er relevante, deretter velger man den typen jakthund som passer best til din livsstil.Sånn er det for alle bruksgrenene. Jeg fraråder i allefall å velge hund som har ett bruksområde som ikke intr deg. En hund som ikke får drive med det den er laget for kan fort bli frustrert, og da har man snøballen rullende.

 

En annen ting er det at unghunder krever sin tålmodighet. For å få dachsen min renslig gikk jeg 8 turer med han pr dag. Han var 10 mnd når han kom til meg, og var da enda ikke renslig. Da var det tungt å skulle ta en kampen. Alt går, men som sagt.... det krever sitt...

 

Det skal jo og sies, at jo større utfordringer hunden byr på jo høyere er jo og selvfølelsen når man mestrer og finner løsningen på problemene.

 

Løkke te med hundevalg i allefall :)

Link to comment
Share on other sites

Åffer ær'e itteno som kan vara enkelt da? :roll:

 

Er det noen som har erfaring med finsk lapphund, eller kjenner til sorten? Ut fra det jeg har lest virker det som om de vil passe bedre enn de fleste andre sorter, er det noen sterke iboende instinkter til arbeid i disse krabatene?

 

Ser i utgangspunktet for meg en voksen hund (i bytte mot penger eller ikke er forsåvidt irrelevant), men det er da ikke til å komme utenfor at de små hvalpenøstene smelter selv mitt staute vikinghjerte 8)

Link to comment
Share on other sites

Uansett om du satsar på omplasseringshund eler ein søøøøt liten kvelp, må du prøva å finna ut mest muleg om hunden/kvelpen. Foreldre og slekt bakover, og finna ut korleis kvelpen/omplasseringshunden har oppført seg.

 

Du skal kanskje leva med hunden i meir enn 10 år...

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Det er mye ansvar og mye arbeid med hund, men det gir også enorme gleder.

 

Før du tenker på hvilken hund du vil ha bør du ta litt tid å tenke deg om følgende.

 

1. hva skal du bruke den til?

2. hvilket grunnlag er tilstede? hvor mye tid kan du sette av i begynnelsen, hvor mye tid har du til å trene hunden til oppgaven den skal utføre, hvor lange turer går du, osv

 

Når dette er besvart kommer det opp raser som passer nettopp ditt behov og med ditt grunnlag for å holde den. Glem de ideene som, vi liker utseendet på den og den rasen... En gjeterhund er nettopp dette og passser heller dårlig inn i en leilighet og byliv. Så rasen bør være det aller siste som kommer opp. Når du har definert parameterene vil ett visst antall raser komme opp som passende, så velger de en av dem. Da lønner det seg med en rase som det er en aktiv klubblokalt som utfører arbeidet du ønsker, da vil det være utrolig mye lettere å komme igang og få hjelp underveis.

 

om du tenker jakt, hva slags jakt går du på, hvilken oppgave skal hunden gjøre?

 

om detdu ønsker er en kompis å gå tur med, og din samboer kose med. Velg en selskapshund, de er bra til dette. ikke gå for jakthunder, vakthunder, gjeterhunder o.l. som bare vil leve ett uforfyllt liv.

Link to comment
Share on other sites

Hvis jeg var deg hadde jeg lett etter en blandingshund som var avlett mhp. på godt gemytt.

Har selv en streetmiks av typen mest labrador blandet med rottweiler og schæfer. Hunden har utrolig bra gemytt og vanvittig mye personlighet. Han er definitivf ingen jakthund men elsker å være med på tur så lenge det ikke er snakk om å dra til sjøs i liten båt (det er visst kjedelig).

Det jeg synes er viktigs av alt hos en hunden er den gir uttrykk for at den er glad, så får oppdragelse komme i andre rekke. Jeg har aldri vært interessert i dresur, men man må klare med hunden og ha kontroll på den.

Har du lyst på hund så er det ikke noe å tenke på. Det koster tid og kan til tider være litt krevende, men velger du en "enkel" hund er problemene færre.

Link to comment
Share on other sites

Hvis jeg var deg hadde jeg lett etter en blandingshund som var avlett mhp. på godt gemytt.

Og du mener ingen rasehunder er avlet med tanke på godt gemytt? Begynner å bli litt lei av det argumentet der...

Første generasjons blandingshunder kan få like bra gemytt som rasehunder, men blander man videre så blir det den rene, skjære bingolotto. Du har sikkert bra gemytt på din hund siden du skriver det du gjør, men å blande bastarder med fortausmixer = du kan umulig vite hva du får, i forhold til renrasede hunder. Man kan selvsagt ha flaks.

Link to comment
Share on other sites

Kansje litt off topic,men iflg endel veterinærer så avlives det fler blandingshunder pga dårlig gemytt en rensasede.

Sikkert for at det ikke er samme økonomiske verdien i en blanding,men det viser vel at det Ranger sier ang. blandingshunder og deres fantastiske gemytt bare er en myte :)

Gå for rasehund!

Link to comment
Share on other sites

Kansje litt off topic,men iflg endel veterinærer så avlives det fler blandingshunder pga dårlig gemytt en rensasede.

Det er nok sikkert fordi blandingshundene med dårlig gemytt ikke er planlagt. De bare ble til :wink:

Jeg er ingen spesialist på dyreavl, men er av den oppfattelsen at dersom mor og far har bra gemytt så får også barna det. Sjangsen er i hvertfall tilstede.

Det er selvfølgelig ikke galt å velge en reinrasa hund som er avlett på bra gemytt :wink: De er nok enklere å skaffe enn en bra blandingshund.

 

Personlig foretrekker jeg blandingshund. Jeg har mye dårlig erfaring med de reinrasa hunden jeg har vært borti, både med tanke på sykdom og gemytt, men ikke bare dårlige erfaring. For meg har det virket som bingolotto for å bruke Ranger sitt uttrykk.

Bare for å ha sagt det så er jeg er ikke spesielt begeistret for hundeoppdrett heller. Jeg vil mye heller ha en valp fra kjente hunder som eies av folk jeg kjenner.

Link to comment
Share on other sites

Innlegget ditt bekrefter at du ikke er en spesialist på dyreavl ja :winke1:

Hadde avl vært så enkelt som du beskriver så hadde alle hunder vært bra og alle hadde fungert til det bruksomeråde de er tiltenkt!

 

Men folk som har holdt på en stund veit jo at det ikke er tilfelle!

Link to comment
Share on other sites

@E.J

 

Jeg er nok klar over at genetikk ikke er så enkelt, har utdanning innen biologi. Det er derfor jeg med min lille kunnskap om hundeavel er ganske kritisk til slik det har vær drevet og resultatene av det.

 

For å gjøre det helt klart så er jeg ikke ute etter å trø noen på tærne. Jeg håper selfølgelig at alle som har hund eller skaffer seg en er heldig med valget uansett om det er renrase eller bastard, og håper det beste for alle :wink:

Link to comment
Share on other sites

@ Bly

Kan være enig med deg når det kommer til enkelte raser,men man skal aldri glemme at i de fleste tilfellene av bra blandinger så

er det bra renrasede hunder som er foreldre :)

Blir jo ikke bra blandingshund av 2 elendige renrasede!

 

Enig i at folk må få skaffe seg det de vil.

Er som ordspråket: Noen like mora og andre liker dattern :D

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...