Jump to content

Ladder test / Stigetest


sirhitalot

Recommended Posts

Jeg har brukt ladestige litt.

Her er ett bilde fra da jeg skulle begynne med N19 istede for NC96M bak Sierra 144 grs HPBT i min Sauer 200 STR

NC96M serien oppe til høyre er skutt som referanse på presisjon.

 

normal_Test_N19_og_Sierra_144_grs_hpbt.jpg

 

Valgte 43 grs med N19, pga at den hadde samme treffpunkt som 42,5, men samlet bedre. 43,5 og oppover så steg treffpunktet.

 

Disse ladningene er skutt i 67 cm S&L løp.

I ettertid er løpet kappet til 60 cm og fått en Sonic 45 på enden. Samme presisjon etterpå. (treffpunktet forandret seg ikke etter kapping av løp og med demper på :) )

 

Morro å ligge å skyte på Golfballer på 300 meter 8) Bare så synd at kula ikke er å få tak i lengre :(

 

John

Link to comment
Share on other sites

De er skutt på 100 ja. Som du sier så er det rettere å skyte på 500. Men hadde ikke den gang mulighet for 500.

Men ladningen er noe av det mest presise/stabile jeg har skutt i Sauer'n. Så mulig jeg har hatt flaks :-)

Har gjort en slik stige med 130 grs Golden Target (100 meter der å) men har ikke testet ladingen jeg kom fram til på papp på lengre hold, kun stål. Men den lover bra så langt.

 

John

Link to comment
Share on other sites

Har nettopp prøvd ut denne metoden, og må si jeg er fornøyd med metoden. Jeg ser etter kruttvektene som har samme treffpunt, og ikke den ene 3 skuds serien som har minst vertikal forandring.

 

 

Test 1. 24,0 til 25,5grs med 0,3grs økning

353b5ea.jpg

Test 2: 24,3 til 24,5grs med 0,2grs økning

1gqerb.jpg

Så plottet inn i ett excel ark for å se etter de flate linjene.

jrwprr.jpg

 

Endte på 24,6grs. Test nr 2 så er kulen satt 0,7mm dypere pga magasin lengde. Datte kan se'es på excel arket.

 

Da har stigetesten blitt verifisert på 100m med forskjellige sette dyp. (Samlet bra uansett settedyp)

2nl9qvn.jpg

 

5lvv3c.jpg

 

2nly6q8.jpg

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Jeg ser ingen grunn til at dette ikke skal fungere på kortere hold, teorien er vel den samme uansett? I steden for å teste samlinger på en og en ladning leter man etter et område hvor endringer i ladningen gir minst endring i treffpunkt, altså en sweetspot i løpssvingningene. Tror jeg må prøve den der en gang, virket ganske genial.

Link to comment
Share on other sites

:shock: ??????

Poenget med hele metoden er å finne den ladningen som er mest optimal for og skyte langt.

Det går ikke ann å finne ut av dette ved å skyte på 100m :roll:

Det du er interessert i er det området i "stigen" hvor en variasjon i kruttmengde gir liten hastighetsendring, samtidig som pipesvigningen ikke kaster kula ut på helt feil "plass". På 100m er disse variasjonen så små at det er vanskelig og skille mellom "skytefeil" og variasjon i ladningen. I tillegg er det ikke gitt at en "god" ladning på 100m er god til 1000m. Skyt stigetesten på det holdet ladningen skal brukes eller så langt som mulig.

Link to comment
Share on other sites

klarer å se praktiske problemer med stigetest på 1000m :mrgreen:

Fleste parten skyter vel kansje ut til 300 i dette området funker min beskrivelse meget bra.

I de fleste tilfeller får en bra presisjon der en har minst hastighets variasjon og kan dermed "ha litt å gå på" med ladninger.Men off corse dette funker for meg ikkje sikkert det er godt nok for andre.men eg pusser ikkje kuletupper å veier hylser heller.

Veldig enkel måte å finne ladning som går bra i hver enkelt rifle

 

 

S

Link to comment
Share on other sites

Hvis det er en ladning for ut til 300m, finnes det en mye enklere metode. Skyt en (til tre) serier fra min./med. til maks over en kronograf.

Se på hvilket område som gir jevnes hastighet. Legg ladningen midt mellom to yttepunkter som gir jevn fart og du er som oftes i mål med å finne en godladning. Jeg bruker denne metoden hver gang jeg skal ha en enkel og fort gjort jaktladning. Metoden har funket hver gang for meg.

Link to comment
Share on other sites

Poenget med hele metoden er å finne den ladningen som er mest optimal for og skyte langt.

Det går ikke ann å finne ut av dette ved å skyte på 100m

Nei, man kan ikke utvikle 1000m-ladninger ved å teste på 100. Men men kan nok bruke prinsippet til stigetesten for å teste vanlige ladninger.

 

Det du er interessert i er det området i "stigen" hvor en variasjon i kruttmengde gir liten hastighetsendring, samtidig som pipesvigningen ikke kaster kula ut på helt feil "plass". På 100m er disse variasjonen så små at det er vanskelig og skille mellom "skytefeil" og variasjon i ladningen.

 

I et presisjonsvåpen kan det stemme, men i vanlige jaktvåpen med tynn pipe eller en kombi kan det absolutt være verdt et forsøk. Pipesvingninger kan gi ganske store utslag i et middelmådig våpen, stigetesten gir mulighet til raskt å finne pipas sweetspot.

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

@Erlend Meyer

 

Her har du en teoretisk metode for å finne sweetspoten til ei pipe på.

Bruk regneareket som er linket til.

http://www.kammeret.no/bilder/albums/us ... 98/OBT.xls" target="_blank

Legg inn lengden på pipa i tommer under løpslende. Du får opp 7 noder for løpslenden. Verdiene er tiden kula bruker fra kammer til munningen i millisekunder (kulens tid i løpet). Har du QuickLoad kan du legge inn samme løpslenge og variere utganshastigheten slik at tiden kula bruker i løpet tilsvarer en av nodene i regnearket. Når du har funnet utganshastigheten som matcher noden har du med stor sannsynlighet funnet en "sweetspot"

Link to comment
Share on other sites

Stigetesten fungerer utmerket på 100m.

 

Skyt økende ladninger, f.eks. et skudd per 0.2-0.5gr, avhengig av hvor mye krutt patronen bruker, og skru et klikk til siden for hvert skudd, så plotter du høyden over siktepunktet mot kruttvekt - da får du en sinuskurve om du skyter mange nok ladninger. I 338LM har jeg en topp på 89.5 og 93.5gr, det er omtrent 30mm amplitude.

Ladningene med høyest treffpunkt er på topp i pipesvingninga, og motsatt, på 100m kan du være sikker på det, uavhengig av hastighet.

 

Sweet Spot er da rett etter en topp. Her er kurven flat, og litt endring i slipptidspunkt har liten betydning, OG en kule som er har høyere hastighet vil komme ut på et lavere punkt i svingingen. Denne metoden virker så bra at jeg nesten er i tvil om jeg vil dele den - selv om den er vel dokumentert både på nettet og i bøker.

 

skytefeil

De må man bare unngå :wink: Metoden krever strengt tatt at en er istand til å skyte i et hull, en bruker iallefall færre skudd da. På ei rifle der maks presisjon er dårligere enn ~10mm blir det nok også vanskelig.

Det samme gjelder finkalibrede våpen med korte tykke, løp der alt går på ett sted - da skyter jeg likevel på 100m - grupper, og ser etter min. høydespredning.

 

K

Link to comment
Share on other sites

Bare for å være klar her, jeg snakket om Bly's oppskrift, ikke stigetesten.

 

Og det er mulig at den funker, men jeg har ingen mulighet til å vurdere det. Det er ingen reell beskrivelse av teorien bak eller forklaring av regnestykket, og ingen referanser til tester. Og uansett, at man skulle klare å beregne løpets egensvingning utfra kun løpslengde og hastighet finner jeg lite troverdig. Jeg kan ikke bevise at det ikke fungerer, men det blir for lite troverdig til at jeg gidder å bruke en kalori på å teste den.

Link to comment
Share on other sites

Pipesvingninger i de fleste våben, er et uønsket biprodukt primært forårsaget og forstærket af skævhed, asymetri og ekcentricitet.

Pibesvingningen startes generelt på grund af den trykpåvirkning der forårsages af krudtladningens forbrænding. Hvis der er skævhed, eksentricitet eller asymetri i de dele som bliver udsat for denne trykbelastning, vil det medføre en kortvarrig skævvridning, som er den største kilde til pibesvingninger.

Disse pibesvingninger, er den primære årsag til at mange rifler har uforudsigelige træfpunktsafvik med forskellig ammo. I den perfekte verden med ingen, eller minimale pibesvingninger, vil al ammo grupere, udelukkende med højdeafvigelse efter devicen: Hurtig/let=højt træfpunkt. Langsom/tung = lavt træfpunkt.

Sideværs afvigelse eller højdeafvigelse mellem forskellige ammotyper eller ladninger som ikke ligger indenfor de ovennævnte rammer, er tegn på uønskede pibesvingninger.

 

Pibesvingninger kan bedst anskues som et pendulbevægelse. Hurtig hendover midten, for at bremse op når den nærmer sig yderpunket, for kortvarrigt at stå helt stille før den begynder at returnere.

Årsagen til at man kan se at ladninger hvor man gradvis øger krudtmængden, vil have områder med bedre precicion, er at man ved de mest precice opnår at kuglen forlader mundingen nær maxudsvinget i pibesvingningen (der hvor piben næsten står stille i længst tid)

 

Min opfattelse af ladestiger er at man med 1 skud pr trin kan se hvor flest trin, har næsten samme træfpunkt (det gælder både højde og sidevis).

Når man ser hvilket ladeområde man har flere ladninger med næsten samme træfpunkt, så skal man i koldt vejr vælge den laveste af de udvalgte ladninger. I varmt vejr skal man vælge den højeste af de udvalgte ladninger. I middeltemperatur, skal man vælge middelladningen.

 

Denne procedure vil medføre at man har en ladning med størst tolerence for både krudtmålefejl, og temperaturvariation.

Til stigetest kan anbefales 10 ladninger med krudtforskelle i området fra 10% under max til max. Til hver af de 10 ladninger anvendes 1 separat sigtepunkt (10 små pletter med 5 cm sideværts forskydning) når alle 10 skud er skudt, måles afstand og retning til det aktuelle sigteplet.

Link to comment
Share on other sites

Helt korrekt ,ignorant. Jeg mistenker at usymmetrisk låsing er en av de største bidragsyterne, da vil patronens setning mot sluttstykke gi en vridning av bolten som kan forplante seg gjennom våpenet. Om man i tillegg har verden beste låskasse så blir problemet enda større siden låskassen er nesten like stiv som halvkokt pasta :wink:

 

Jeg merket i det minste forskjell etter at jeg lappet klakkene på dette jernskrammelet tyskerne lot ligge igjen når de dro. Dessverre tenkte jeg ikke på dette før jeg gjorde jobben, så jeg kastet bort en ypperlig mulighet til en test der.

Link to comment
Share on other sites

Regnearket er basert på samme teori som M67 beskriver.

Jeg har aldri utført tester for lave hastigheter, jeg har bare brukt normale hastigheter.

For meg ser det ut til å funke hver gang. Sweetspoten lander der "bølgen" er på topp :wink:

Link to comment
Share on other sites

@Erlend Meyer

Er enig med deg at det er forskjell på reelt treff i papir og teoretiske beregninger. Papir pleier ikke lyve.

 

Så vidt meg bekjent finnes det ikke bevis for at Optimum Barrel time teorien stemmer, så du får bruke en ildrake på >10m om du finner på å prøve den :lol: (Du har kanskje testet og forkastet for lenge siden for alt jeg vet....?)

http://www.the-long-family.com/optimal%20barrel%20time.htm

..,for de som har lyst å lese.

Link to comment
Share on other sites

Papir pleier ikke lyve.

Det er der begrepet "teoretisk teori" kommer inn, det betyr teori som er forenklet til den ikke lenger representerer virkeligheten.

 

Så vidt meg bekjent finnes det ikke bevis for at Optimum Barrel time teorien stemmer

Optimum barrel time, det var navnet ja. Så langt jeg kan se er det en hypotese basert på svært enkel og misforstått teori, uten noen reelle empiriske data som støtter den (alt som egentlig kreves). Tanken bak OBT er at utvidelsen av kammeret produserer en ringformet bølge, og at man skal time dette med når kula forlater munning. Det har altså ingenting med løpssvingninger å gjøre.

 

Det er mange hull i hypotesen, men det største er at den bruker lydens hastighet i stål i beregningen. Problemet er at denne bølgen er en transvers bølge (overflatebølge), og forplantningshastigheten for slike er frekvensavhengige. Bare se hva som skjer når man kaster en sten i vann, du vil de at de små korte bølgene kommer først, mens de store lange kommer sist.

 

Så Bly, marsj over i tråden Kritisk tenkning med deg, jeg vil se 100 "Tro er gjør man gjør i kirken" der før kvelden er omme. Og ikke noe Copy/paste-juks :wink:

Link to comment
Share on other sites

@bly

 

Legg inn lengden på pipa i tommer under løpslende. Du får opp 7 noder for løpslenden. Verdiene er tiden kula bruker fra kammer til munningen i millisekunder (kulens tid i løpet). Har du QuickLoad kan du legge inn samme løpslenge og variere utganshastigheten slik at tiden kula bruker i løpet tilsvarer en av nodene i regnearket. Når du har funnet utganshastigheten som matcher noden har du med stor sannsynlighet funnet en "sweetspot"

 

Har prøvd dette, og selv om det mer eller mindre berettiget kan kalles "teoretisk teori", så har det vist seg å ha en sammenheng med noen av de mest presise ladninger jeg har testet.

 

Har forsøkt ladninger i en 308 win med kulevekter fra 110 gn - 185 gn. i hastigheter fra 1000 m/s - 777 m/s. De mest presise av de ladningene for hver enkelt kulevekt havner nær (ikke akkurat på...) en slik OBT. Med nær, mener jeg så nær at jeg kunne tatt utgangspunkt i en Quickload ladning og justert +/- 0,2-0,5 gn og vært på en "Sweetspot".

Tilfeldig??? Kanskje, men det er nå det jeg har erfart...

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Så en rinformet bølge er ikke en svingning i løpet :shock:

Hva er det da???? Forklar!

(Også må du forklare slik at en biolog forstår :lol: )

Og ikke noe Copy/paste-juks

Nå har jeg aldri påstått at metoden var min. Jeg har bare brukt den med meget gode resultater. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Det er en forskjell. Løpssvingninger er som når en flikker en fiskestang, altså at munningen svinger i en pendelbevegelse. Dette gir opphav til endringer i både treffpunkt og presisjon, best presisjon får man normalt når kulen forlater munningen i ett av svingningenes ytterpunkt hvor munningen står stille et øyeblikk før den reverserer retning. De sirkulære bølgene som OBT stipulerer er symmetriske og vil derfor ikke kunne gi samme endring i treffpunkt.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har valgt å tro at alle svingningen som oppstår i løpet interferer på hverandre. (Mulig jeg tar feil :lol: ). Jeg tror ikke OBT stipulerte svingninger som bare er symetriske. De skal tross alt vandre i gjennom et matrial som sjelden er symetrisk over hele lengden. De fleste pipene har stort sett mer eller mindre et hull som er ute av senter. En ting som burde være sikkert er at svingningen oppstår fra kammeret som et resultatt av energiutviklingen der.

Nå er jeg ingen fysiker så mine kunnskaper er begrenset. Ikke bryr jeg meg for mye heller. OBT metoden har fungert forbløffende bra tross alt.

 

Det er heldigvis slik at selv om penicillin fungerer bra mot bakterieinfeksjoner, så trenger man ikke kjenne detaljen rundt hvoran den hemmer celleveggsyntese for at den skal virke......eller :wink:

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror ikke OBT stipulerte svingninger som bare er symetriske.

Det er det eneste den kan. Det er i praksis ikke mulig å modellere pipesvingninger, til det trenger du ekstremt mye informasjon om våpenet.

 

Det er heldigvis slik at selv om penicillin fungerer bra mot bakterieinfeksjoner, så trenger man ikke kjenne detaljen rundt hvoran den hemmer celleveggsyntese for at den skal virke......eller :wink:

 

Det har du helt rett i, men man kan lett etterprøve påstanden om at den virker. Og det krever litt mer enn "det fungerer for meg", er du ikke enig?

Link to comment
Share on other sites

Det er heldigvis slik at selv om penicillin fungerer bra mot bakterieinfeksjoner, så trenger man ikke kjenne detaljen rundt hvoran den hemmer celleveggsyntese for at den skal virke......eller

Det har du helt rett i, men man kan lett etterprøve påstanden om at den virker. Og det krever litt mer enn "det fungerer for meg", er du ikke enig?

Er du helt sikker på at det er "lett" å etterprøve en slik påstand...?? Biologi er heller ikke bare rett frem :wink:

 

Jeg tror at jeg holder meg til "det fungerer for meg" i tilfellet "OBT".

 

Men bevares, det er fint å finne ut hva som er sannheten. Forståelse for hva man driver med skal ikke undervurderes. Det skal jeg være den første til å innrømme :winke1:

Link to comment
Share on other sites

svingnings/frekvenskilder:

Symetrisk cirkulær trykbølge: Forårsaget af trykpåvirkning fra krudtforbrændingen. Denne må i den perfekte verden forløbe som en symetrisk radial og aksial udvidelse forårsaget af pibestålets elasticitet. Denne bølge kan teoretisk beregnes og forudsiges, hvis piben er : 100% ret og symetrisk, og man kender konturen.

 

Asymetrisk "svirp" kan forårsages af bla. følgende Asymetrisk låsning, herunder uens bæring af låseklakker (uens bæring kan forekomme både fra produktionsmæssig vinkelfejl samt vinkelfejl forårsaget af skævspænding(bøjning) af låsesystem) Konstruktionsbetinget asymetri fra uens mængde af belastet låsekasse/sluttstykke materiale (mest markant asymetri kan være bagvedliggende låseklakker, eller asymetrisk låseklakk placering(Krag_Jørgensen)

I selve piben kan "asymetrisk svirp" forårsages af uens godstykkelse omkring hullet i piben. Skæv pibe. Rettede piber der i udgangspunktet har været skæve.

 

Uens godstykkelse vil udløse at piben strækker sig mest i den tynde side, under trykbelastningen. Dette medfører en kortvarrig skævvridning af piben, der dog vil aftage i forhold til trykfaldet efterhånden som kuglen kommer længere frem i piben.

 

Krumme piber vil under tryk forsøge at rette sig ud jo højere tryk de udsættes for. (samme effekt som får en brandslange til at forsøge at rette sig ud, når der sættes tryk på) Her er igen tilfældet at den udrettende effekt vil være størst i den tid hvor trykket er størst.

 

Rettede piber: Mig bekendt er den eneste måde at rette en skæv pibe, at kontrabøje den. Denne kontrabøjning må pr. definition medføre at en side af piben strækkes, og den anden komprimeres. Dette må medføre lokale stigningsfejl i riffelgangen, så der lokalt vil forekomme forskellig stigning i hver side af det rettede pibeområde. Man må antage at en pibe der er blevet "rettet" primært har fået en større kurve brudt op i flere mindre kurver, afbrudt af kontrabøj.

 

Hvis man forestiller sig at kuglen under sin acceleration hele tiden forsøger at bremse ved hjælp af den snoede riffelgang, for at omdanne langsgående bevægelse til rotation, må man forudse at der vil forekomme områder i piben, hvor kuglen vil bremse mest i den side af riffelgangen, hvor stigningen lokalt er kortest. Denne lokale skævbelastning må tilføre endnu en type ret svært forudsigelige og individuelle "svirp"

 

Hvis man så yderligere antager at de tidligere nævnte "svirp" vil blive påvirket at både krudtmænged, krudtbrændhastighed, temperatur, og kuglefriktion. Ja så har man sansynligvis en del flere faktorer at tage hensyn til, så det må blive lidt lykketræf og ren gætteri med en simpel formel.

 

Men igen, skal man ikke undervurdere virkningen af et klart og forsimplet budskab. nogle vil sammenligne disse formler med enten Placebo, eller Religion.

Det kan jo godt være at jeg på grund af min alt for begrænsede viden om området forsøger at gøre det unødvendigt kompliceret. Det kan også være at jeg på grund af mine matematiske begrænsninger ikke fatter disse formler.

Link to comment
Share on other sites

nogle vil sammenligne disse formler med enten Placebo, eller Religion.

Religion - Nei! (,men den var god :lol:)

Placebo - Tjaa, av og til. Er jo morro å prøve noe nytt da. -Noe meningsløst må man fylle fritiden med siden religion er utelukket :mrgreen:

Men for å være helt ærlig så foretrekker jeg hull i papir. Det medfører ofte mindre hodepine (selv om man bare bruker placebo :lol: ).

For meg synes stigetesten å virker som en fornuftig og rask metode for å komme frem til en bra ladning på. Også er den enkel og jeg forstår prinsippet i metoden i motsetning til mye annet. Det er den metoden jeg foretrekker å bruke når jeg skal perfeksjonere :wink:

Link to comment
Share on other sites

Det kan jo godt være at jeg på grund af min alt for begrænsede viden om området forsøger at gøre det unødvendigt kompliceret.

 

Tvert i mot, jeg tipper at selv den grundige analysen blir for enkel i praksis.

 

OBT handler kun om når kulen passerer munning kontra disse sirkulære bølgene, hypotesen hevder at når bølgen passerer kulen vil man få mindre hold på kula og dermed redusert presisjon. Som du sier, en forsimplet teori har nesten magisk tiltrekning på folk uten forståelse. Tenk så enkelt, bare noen simple beregninger så har man funnet den perfekte ladningen. Så går man på banen, og forutinntatt som man da er finner man at dette også stemmer. Testet man alle kombinasjoner som ikke burde samle? Nei, hvorfor det? Man er jo på jakt etter gode ladninger, ikke dårlige. Og testet man med nok skudd til å ha et reelt statistisk grunnlag eller plukket men dagens beste 3-skudder som sannhetsvitne?

Link to comment
Share on other sites

Hej Bly

Jeg tror egentligt ikke at du helt har forståer selve grundprincippet i stigetesten.

 

Ved fornuftig anvendelse af stigetesten, kan du finde den ladning hvor flest fejl ophæver hinanden, med 5-10 skud totalt.

Der er i udgangspunktet intet behov for 3 skud med hver niveau.

1 skud pr trin

Link to comment
Share on other sites

Hei tilbake ignorant :D ,

joda jeg har skjønt prinsippet for stigetesten :wink:

Er nettopp derfor jeg liker og bruker metoden. Som du ser har Erlend Meyer avslørt at jeg ikke er en fysiker med inngående kunnskaper om bølgeteorier :lol: .

 

Prøvde meg bare på et humoristisk utsagn på bakgrunn av denne kommentaren....

Og testet man med nok skudd til å ha et reelt statistisk grunnlag eller plukket men dagens beste 3-skudder som sannhetsvitne?

...var kanskje ikke morrsomt (jeg tar selvkritikk på den :wink: )

 

Men jeg har da hatt såpas mye statistikk at jeg er uenig i at du kan finne "sann viten" ved å bruke n=1 ,som du beskriver, 1 skudd per trinn. Varians vil bestandig forekomme.

Stigetesten har da tatt litt høyde for SD ved bruk av 3 skudd per serie, noe som jeg oppfatter som et lavt anntall målinger. Men det kan man forsvare nettopp fordi stigetesten er basert på det prinsippet som du referer til, hvor feil opphever hverandre. I tillegg skytes seriene "round robin", det også nettopp for å oppheve feil. Det er ikke helt lett å få til med n=1

 

Du kan aldri få ei Gaussfordeling med n=1 :thumbdown: (Selv om n=3 ikke heller gir rare Gaussfordelinga :wink: )

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...