Er det lov å selge hjemmeladet ammo?

[EarthBridge]

Hei

Tror ikke det er lov å selge hjemmeladet ammo.

Men du må jo ha våpenkort for å kjøpe alt av ingredienser og våpenkort for å kunne kjøpe ammo, hvor ligger forskjellen?

Edited December 16, 2011 by Guest

[Mauser M67]

Er vel greit det som står i loven.

 

http://www.sb.no/nyheter/solgte-ulovlig ... t-1.971255

[janove]

Synes det som er sagt her er svar nokk og tråden burde låses.

[Mr.Polar]

Hvorfor i gud`s navn skal tråden stenges???? Er det ikke lov å stille litt"rare"spørsmål her inne uten at værdensmestrene hyler i kor????

Tror tådstarte har fått med seg nå at det ikke er lov å selge patroner uten at men er godkjennt sammler eller har bevilgning for salg av amo.

Men..å det er alltids et men..ingen i denne værden kan nekte deg å"gi/bytte"bort amoen skulle jeg tro?

[toaal]

Hvorfor skal man selge? Bruk!

[Reveenkemaker]

Fra Lovdata.

 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan gi bevilling til å masseprodusere ammunisjon med eksplosiv vare 

 

I tillegg så må du da søke om å få lov til å selge amunisjon hos onkel.

 

Tror dette er nok til at de fleste av oss gir opp uten videre dykking i lover og regler.

[Toxophilos]

Nå har jeg ikke tilgang til tidligere poster som er blitt forandret/endret på, så jeg svarer kanskje litt dobbelt.

Er vel ikke masseproduksjon om jeg lader 100 patroner til kompisen min og tar betalt for komponentene og litt for arbeidet? Selvfølgelig forutsatt at han har tillatelse for kaliberet. Har gjort det mange ganger uten at jeg har følt meg som noen kriminell.

 

T

[sindre.S.K]

Kan ikke si at jeg ser noe problem og lade litt til bekjente, det er ikke akkurat snakk om en fortjeneste på dette. Men det er vel mange som må være hysterisk korekte så det er vel greit og ikke stikke hode frem på dette temaet.

[Sauer 150]

Svart/hvit - så nei det har du ikke lov til. Krever prod lisens fra DSB i tillegg til bevilling for salg av ammo.

 

I praksis - ingen som gidder å bruke tid på så sant ikke du er uheldig å bytter kruttsorter eller noe annet som gjør at dette blir fy fy og personskader. Da ligger du til gjengjeld særdeles dårlig an

[mandalitten]

En plass må grensa gå, og det spiller ikke noen rolle om du lader 1, 100, eller 10000. Selger man ammunisjon så selger man ammunisjon, og man må ha tillatelse til å gjøre det.

[Reveenkemaker]

Kan ikke si at jeg ser noe problem og lade litt til bekjente.

 

Om man ladder til en bekjent så er vell ikke dette noe værre en å bytte litt patroner seg imellom for å prøve ut amo.

Den kan jo heller ikke kalles produksjon dersom de i praksis låner ditt utstyr, men du utfører jobben da de ikke kan bruke det eller du ikke liker at andre tukler med det som hører deg til.

[Toxophilos]

Ser at det henvises til lover og regler for å hjemle forbudet.

Er det noen som helt eksakt kan vise til hvilke paragrafer som kommer til anvendelse og i hvilke lover?

Greit å ha en felles, juridisk plattform å diskutere ut fra.

 

T

[Stuttfeiten]

Her feks http://www.lovdata.no/all/tl-19610609-001-005.html#20

[Reveenkemaker]

Eller

http://www.lovdata.no/for/sf/jd/td-20090625-0904-012.html

[Toxophilos]

Her feks http://www.lovdata.no/all/tl-19610609-001-005.html#20

 

Ok. Da er vi kommet et stykke på vei.

Slik jeg forstår loven er det § 20 som er rette lovhjemmel og eksplosjonsloven (i denne sammenheng) gjelder ikke.

Jfr.

§ 20. Den som vil tilvirke skytevåpen eller våpendeler for salg, må ha bevilling av vedkommende departement. Det samme gjelder den som vil tilvirke for salg ammunisjon som nevnt i § 3 for så vidt ammunisjonen ikke går inn under lov om eksplosive varer.1 Børsemaker med mesterbrev etter lov om mesterbrev i håndverk og annen næring, trenger ikke bevilling som nevnt i første punktum, men plikter før tilvirkningen tar til å sende melding til vedkommende departement.

 

Endret ved lover 14 juni 1974 nr. 39, 20 juni 1986 nr. 35.

 

1 Lov 14 juni 1974 nr. 39 er, unntatt for Svalbard, opphevet ved lov 14 juni 2002 nr. 20 (brann- og eksplosjonsvernloven).

 

Tar jeg feil?

 

T

[Toxophilos]

Eller

http://www.lovdata.no/for/sf/jd/td-20090625-0904-012.html

 

Eh, hvor/hva da?

 

T

[høggern]

Egentlig har man ikke som privatperson lov til å selge ammuisjon uten bevilgning. Dette gjelder vel både fabrikkaammo og hjemmeladd vil jeg tro.

[Toxophilos]

Ifølge lovteksten gjelder forbudet salg av ammunisjon.

Hva da med å gi bort hjemmelaget ammunisjon?

 

T

[Lars_o]

Istedet for å fortsette denne diskusjonen og stille de samme spørsmålene og hypotesene som er fremmet før, hva med å søke og lese de gamle trådene. Et søk på salg hjemmeladet gir noen treff, bl.a. denne: http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=17&t=54468&start=0&hilit=salg+hjemmeladet Ligger et par andre tråder der også, hvis spørsmålet som man har tenkt å stille ikke er besvart i linket tråd.

[Toxophilos]

Takk for henvisningen. Men. Den tråden som du henviser til handler om å lade til andre og ikke om å selge til andre, slik denne gjør. Hvis vi har lyst til å diskutere dette i denne tråden, så hvorfor ikke la oss gjøre som vi vil.

 

T

[Lars_o]

Ligger et par andre tråder der også, hvis spørsmålet som man har tenkt å stille ikke er besvart i linket tråd.

 

OK, tesjemodus på:

 

http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=17&t=24459&hilit=selge+hjemmeladet

 

http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=8&t=2278&hilit=selge+hjemmeladet

 

Der er to andre tråder hvis man hadde giddet å bruke søkefunksjonen.

[Toxophilos]

Rolig nå, helt rolig...

Takk for opplysningen.

Ser ingen vits i å bruke letefunksjonen og lime- klippefunksjonen for å svare i en nystartet tråd. I såfall hadde vi vel ikke hat bruk for fjerdeparten av trådene her på forumet. Mesteparten av temaene var jo tatt opp før. Dette er tross alt ikke et opplysningsforum men et diskusjonsforum, der selve diskusjonen, med stadig nye brukere, er selve interessen. Så hvorfor ikke la oss gjøre som vi vil.

 

Edit: Forøvrig er det juridiske gråsoner i de trådene som du linker til som ikke er blitt belyst.

 

T

Edited December 17, 2011 by Guest

[Lars_o]

Ser ingen vits i å bruke letefunksjonen og lime- klippefunksjonen for å svare i en nystartet tråd. I såfall hadde vi vel ikke hat bruk for fjerdeparten av trådene her på forumet. Mesteparten av temaene var jo tatt opp før.

 

Nei, nettopp. Og det er akkurat den holdningen med å ikke ta et kjapt søk før man lager ny tråd som gjør at fjerdeparten av trådene er helt unødvendige. Når så mange tråder blir fylt opp av svada, så gidder etterhvert ikke de virkelige ressursene å engasjere seg lenger, og forumet blir dårligere.

 

Og med det så trekker jeg meg ut av denne tråden(uten at jeg er en av ressursene her på forumet, ikke misforstå), så får andre diskutere til krampa tar dem.

[Toxophilos]

Var det derfor du slettet din første post og gjorde tråden ufullstendig?

Hvem er "de virkelige ressursene" her på forumet da? Denne problemstillingen er juridisk relatert, og jeg har enda ikke sett noen som har tilnærmet seg spørsmålet iht. den juridiske metode i de trådene som du viser til.

 

T

[Chiefen.v-2]

Med noen veldig få unntak vil jeg slettes ikke skyte med ammo ladet av andre (enn fabrikker), altfor glad i både øyne og hender til det...

[høggern]

Denne problemstillingen er juridisk relatert, og jeg har enda ikke sett noen som har tilnærmet seg spørsmålet iht. den juridiske metode i de trådene som du viser til.

Opplys gjerne oss uvitende lekfolk hvordan "den juridiske metode" skal tolke lovparagrafene og forskriftene slik at konklusjonen blir en annen enn at man trenger bevilgning for å tilvirke ammunisjon for salg (dersom man ikke er børsemaker med mesterbrev, da.)

Jeg venter på å se lyset

[EarthBridge]

Men du må jo ha våpenkort for å kjøpe alt av ingredienser og våpenkort for å kunne kjøpe ammo, hvor ligger forskjellen?

Har fått svar på spørsmålet: Forskjellen er at det ikke er noe forskjellen. Jussen regulerer dette elegant

 

Nei, nettopp. Og det er akkurat den holdningen med å ikke ta et kjapt søk før man lager ny tråd som gjør at fjerdeparten av trådene er helt unødvendige. Når så mange tråder blir fylt opp av svada, så gidder etterhvert ikke de virkelige ressursene å engasjere seg lenger, og forumet blir dårligere.

Finnes det noen andre forum hvor det er lov for oss litt nybegynnere å diskutere, og ikke bare lese?

[Toxophilos]

Denne problemstillingen er juridisk relatert, og jeg har enda ikke sett noen som har tilnærmet seg spørsmålet iht. den juridiske metode i de trådene som du viser til.

Opplys gjerne oss uvitende lekfolk hvordan "den juridiske metode" skal tolke lovparagrafene og forskriftene slik at konklusjonen blir en annen enn at man trenger bevilgning for å tilvirke ammunisjon for salg (dersom man ikke er børsemaker med mesterbrev, da.)

Jeg venter på å se lyset

 

Er det en smule sarkasme å tyde her, Ironi også? Passelig formulert i en passiv-agressiv tone.

 

Jeg skjønner at du må være "en av ressursene" her på forumet siden du spydig og nedlatende omtaler meg i andre enden av "uvitende lekfolk" og dertil vil bli "opplyst" og "venter på å se lyset"? Billig poeng dette her, synes du ikke? Folk er blitt moderert vekk for mindre enn det her på forumet, men jeg ser jo at tittelen din og antall inlegg nok gir deg en smule overtak og større slakk i så måte, i forhold til et blankt ark som meg.

 

Siden du formodentlig er "en av ressursene" her så burde du vite hva den juridiske metode består i, og trenger ikke omtale den med anførselstegn, Enten det, eller så er anførselstegnet også en del av den negativt hånlige retorikken? For jeg kan ikke inbille meg at det er en uvitendes omtale av ting som han ikke forstår som er bakgrunnen for også dette sleivsparket. Da vet du også at lovteksten kun er en av flere faktorer som vurderes i søken på å komme frem til riktig resultat. Høyst sannsynlig vil du komme til det resultatet som du sier, men slettes ikke uten videre, det kommer an på hvert enkelt konkrete tilfelle. Slik jeg ser det finnes det nok gråsoner i handlingen såvel som jussen her til at det kunne være interessant å ha pirket borti dem. Og det er det som har vært mitt budskap i postingen min; å diskutere selve grensegangen, ikke å fremlegge en åpenbaring.

 

Jeg ser at du har vridd litt på faktum i din spørsmålsstilling til meg. Spørsmålet var ordrett: "Er det lov å selge hjemmeladet ammo?" ikke helt det samme som: "trenger man bevilgning for å tilvirke ammunisjon for salg ".

 

Jeg ser også at du henviser til lov og forskrifter for ditt standpunkt. Jeg har tidliger spurt etter hvilke regler man vil hjemle for dette og ventet da et mer eksakt svar enn en generell henvisning til den store røde boka. Jeg skjønner nok hvilke regler du sikter til, men som den verdifulle ressurs du formodentlig er, kunne du vel for god ordens skyld henvist dit?

 

Siden du nå helt klart er "den ressursen" som man venter på i disse juletider, er det vel oss andre som trenger solbriller i denne kapasitets motlys. I såfall kan vi trygt og godt kan lene oss tilbake i uvirksomhet her på forumet, unyttige som vi da blir i eventuelle diskusjoner.

 

Jeg trekker meg ydmykt og servilt tilbake og overlater tråden til den utvalgte.

 

Med ønske om en god jul og ett godt nyttår.

 

 

Imidlertid, for ikke å gå helt OT, vil jeg benytte sjansen til å forklare litt om hva som menes med den juridiske metode (dog uten anførselstegn).

 

Kortversjonen er som følger:

 

For en lekmann virker en beskrevet hendelse som tilsynelatende er likelydene med en paragraf veldig oppklarende. Det er slettes ikke alltid riktig. Man kan hardnakket hevde at loven passer som knott i ost i forhold til hendelsen og at alle andre dermed tar feil, men det er mer enn bare ordlyden som skal stemme og jurister tar høyde for dette i sin argumentasjon.

 

Javel, men hva er da riktig motargumentasjon ? Godt spørsmål. For å besvare det så må man kjenne til begrepet; den juridiske metode.

 

La oss først og fremst slå fast at juss ikke består i å pugge paragrafer, men å bearbeide loven på riktig måte. Dette kalles for den juridiske metode. Man får forelagt seg en situasjon og en dertil hørende paragraf. Man spør seg da; stemmer situasjonen i forhold til teksten i paragrafen? Ja, igrunnen så gjør den det kan man hevde, og vil avslutte saken, men det er altså ikke nok. Det er en del vilkår som i tillegg må være oppfylt. Vilkår som er spesifikke for rettsområdet . Ha, ha…, for noe vrøvl. Det er sikkert oppgulp fra egen mage, tenker man nok, men begynner samtidig å få tvilen i seg, og det er i denne tvilssituasjonen at den juridiske metoden kommer til sin rett.

 

Den juridiske metode er læren om hvordan man resonnerer, og hva man bygger på når man skal ta stilling til juridiske spørsmål. Den er også kalt for rettskildelæren. Dette kan kanskje høres ut som tørr teori og rent bokstoff, men denne metoden er kanskje det viktigste studiet i jussen og selve kjernen i juridisk resonnement. Denne metodelæren er sluttproduktet av en prosess der rettskildeprinsippene anvendes. Rettskildeprinsippene er ulovfestede regler som styrer den rettslige argumentasjonen og som alle rettsanvendere føler seg bundet av i sin argumentasjon. Prinsippene dannes av domstolenes praksis over et lengre tidsrom. Ettersom Høyesterett dømmer i siste instans, jfr. Grl. § 88, er det især Høyesterettspraksis som gir grunnlag for rettskildeprinsippene.

 

Disse prinsippene styrer hvilke rettskildefaktorer som er relevante. Hvordan en anvender rettskildefaktorene, og hvordan en balanserer rettskildefaktorene mot hverandre.

 

Når en rettsanvender skal ta standpunkt til et rettslig spørsmål, må vedkommende ta utgangspunkt i rettslige kilder. Disse rettslige kildene som er generelt relevante, kalles for rettskildefaktorene. Disse faktorene er byggesteinene i den juridiske prosessen frem til sluttproduktet, mens rettskildeprinsippene kan sies å være mureren.

 

Tradisjonelt sett oppsummerer man rettskildefaktorene slik:

• Lovteksten

• Lovforarbeidene og annet bakgrunnsstoff

• Rettspraksis (domstolpraksis)

• Andre myndigheters praksis

• Publikumssedvaner

• Rettsoppfatninger (særlig i juridisk litteratur)

• Reelle hensyn.

 

Når en har avgjort om en kilde kan sies å gå inn under lista generelt sett, blir spørsmålet om rettskildefaktoren er relevant i denne konkrete saken.

Hvis de forskjellige faktorene trekker i samme retning, så er alt greit. Hvis ikke, så må det foretas en avveining mellom dem.

 

I denne delen av prosessen må de ulike rettskildefaktorene vektes og samordnes i forhold til hverandre. Man må foreta en avveiining. Siktemålet er å komme frem til det beste resultatet i det konkrete tilfellet på bakgrunn av det gjennomgåtte rettskildebildet.

 

Vi deler denne prosessen inn i tre grupper: 1)Relevans, 2)Slutning, 3)Vekt.

 

Når rettskildefaktorene er samordnet og veid i forhold til hverandre, sitter en igjen med tolkningsresultatet. Tolkningsresultatet er rettsregelen for det konkrete tilfellet. Denne regelen må brukes på det faktum som er bevist i saken for å ta standpunkt til det konkrete spørsmålet. Selvfølgelig kan det fremdeles være uklarheter her og da er det kanskje behov for å tolke analogisk eller antitetisk, innskrenkende eller utvidende.

 

Dette er forenklet og komprimert, og det er ellers litt faglig, teoretisk småknuffing omkring enkeltheter i stoffet, så avhandlingen kan bli mye lenger.

 

 

T

Edited December 19, 2011 by Guest

[Hassel]

jøss... det var mange ord.

Men jeg bel ikke noe mer klokere, for jeg ramla litt av lasset...

Jeg har i allefall forstått det slik at man ikke kan lage ammunisjon for salg (dvs for inntekt) uten tilatelse. Men at å lade for en kompis går greit.

[vingemutteren]

Loven er klar (også iht rettslære, der er såpas smed dommer tilgjenglig at det ikke burde være mer å diskutere).

 

Hjemmelade til eget forbruk er ok, for salg er ikke ok uten bevilgning (samme som for komersiell produksjon).

 

Sedvane er at folk lader til seg selv og kompiser på en "non profit" basis, og den sedvanen kan man diskutere lovligheten og ansvarsforholdet ved. Da man kan argumentere med at ladingen er ett "felles" prosjekt, der det er mer eller minsre tilfeldig hvem av de deltakende som faktisk utfører samlingen av komponentene (t.d kan det være at dette går på rundgang).

 

Sansynligvis vill retten komme til at så er lovlig (forutsatt at komponentene er felles eie), og ingen økonomisk kompensasjon er med i bildet.

Ansvarsforholdet ved skade/ulykke med amo, vill dog med sansynlighet ligge hos vedkommende som samlet (ladet) komponentene i den aktuelle patron.

 

Ergo burde det være rimelig avklart at salg av hjemmeladet amo ikke bare er forbudt, men også moralsk forkastelig.

 

P.s. salg (ikke bytte) mellom kammerater som lader til hverandre vurderer jeg dog ikke, da det blir for komplisert og sansynligvis gåt ut over det man kan kalle sedvane (lading med felles komponenter.

[chopper]

Loven håndheves såppass strengt at bl a kulestøping til eget bruk er lov, men om man skal støpe kuler for salg, kommer dette også inn under samme paragraf hvor man må ha lisens. Kuler går under samlebegrepet ammunisjon, og kan ikke tilvirkes for kommersielt salg om man ikke har lisens. og lisens til produksjon av ammo får man ikke hvis man ikke er børsemaker eller har svennebrev som børsemaker. Fostå det den som kan.. men fagplanen til børsemakeryrket inneholder ingenting om kulestøping....

[.30 Herrett]

Blir vel det samme med hylser også da? Blir vel et svartebørshandel system etterhvert?

Er det forbudt å selge hylser til skrapahandleren for klubbene også da?

Hva med blyet fra kulefangeren? er jo prosjektiler det også?

[vingemutteren]

Brukte prosjektiler kan normalt ikke gjenbrukes som kule til krutvåpen, og er derved redusert til en metall gjennstand.

 

Hylser er ikke ammunisjon uten tennhette eller krutt, og er defor i fritt salg (jf. Våpenloven § 3 c).

 

§ 3. Med ammunisjon forstås i denne lov:

 

a. patroner bestående av prosjektil, hylse, drivladning og tennmiddel.

b. prosjektiler av enhver art bestemt for utskyting eller utsending ved de i § 1 nevnte skytevåpen,

c. hylser når de er forsynt med ladning eller tennmiddel,

d. håndgranater, bomber, raketter, miner o.l.

e. lys-, brann-, gift- og tåregassbokser,

f. gift- og tåregasser til bruk i de § 1 nevnte skytevåpen eller i ammunisjon som nevnt i denne paragrafs bokstaver a, b, d og e.

 

Endret ved lov 14 juni 1974 nr. 39.

[Kalstad]

Mannen fikk 21 dager betinget og 5000 i bot for å ha solgt en liten mengde, 50 - 60, patroner kun til SAMLERE. Trolig samlere da med samlerlisens.

Et kollosalt straffenivå, strengere enn for salg av f.eks. mindre mengder hasjisj, etter hva jeg ser av dommer for slikt i avisene.

 

Heretter bør man altså ikke hverken selge eller gi bort enkeltpatroner til samlere som ønsker seg patroneksemplarer.

Og f.eks. heller ikke selge en eske .22 patroner til en klubbkamerat som har glemt ammoen hjemme på treningsdagen.

Trøste og bære.