Tispe med valper angrep unge. Skal tispa avlives ?

[urogallus]

Greit nok, Waldez. Og enig.

[HyprJinta]

Dette her høres nesten mer ut som et fantasert Case, enn en real sak for meg slikt det blir framlagt, siden det ikke kan legges mer fakta på bordet.

 

Jeg fikk av min dressurinnstruktør framlagt følgende hendelse:

Et par med hund drev med oppussing av huset sitt. I gangen sto det mye verktøy og saker da de en dag fikk besøk av et vennepar med et barn. Hunden hadde sin faste plass i gangen og søkte dit etter at han hadde hilst på de besøkende. Hunden hadde aldri før vist agressive tegn. Det som skjer er at barnet som er på besøk en stund blir alene i gangen med hunden, og putselig høres bite-lyder fra hunden og hysteriske skrik fra barnet. De voksne løper naturlig nok stormende til, og ser at hunden har bitt barnet.

Som ansvarlige hundeeiere tar de med seg hunden til veterinær og får avlivet hunden. Etter at hunden er død viser undersøkelser og "obduksjon" at hunden har fått SJU stifter fra stiftepistol skutt inn i hodet....

....hvor tålmodig var vel ikke den hunden før den faktisk fikk nok?? Hvor mye er det folk forlanger at en hund skal tåle??

 

Det har vært fler tråder her inne angående agressivitet hos hund. "Bør hunden avlives" osv, og mye sprøsmål stilles i forbindelse med at hunder har knurret til barn. I mitt syn vil det alltid være bra at hunden knurrer. Da får barna en liten støkk - og ikke minst SIER HUNDEN IFRA. To enkle ting å gjøre: La aldri barna være alene med hunden og La hunden ha sitt fristed, der den ikke skal plages av unger. Da kan de gå dit og søke fred når de ikke orker mer. Og hit skal det INGEN unger. Også når det gjelder mat og godteri; unger har ingen ting i nærheten av en spisende hund å gjøre.

Som unge har jeg alltid vært oppdratt til at når hunden hviler, skal den være i fred, spesielt etter dager på jakt og når hunden er sliten.

Jeg er ansvarlig for min hunds handlinger. Barnet? Hvem er ansvarlig for barnets handlinger? Hunden bor i huset - i mitt syn er det hundens rett å få være i fred på sin plass i sitt hjem.

 

I tilfellet her så synes saken i mine øyne, ut fra det som har blitt sagt, å være veldig grei.

Man tar seg ikke inn til andres hunder uten eiers samtykke og når eier ikke er til stede. På lik linje med sikkerhetsregler på skytebanen: Rør ikke annen mans våpen og utstyr uten hans samtykke. Du vet ikke hva du kommer til.

Spesielt er det jo at denne hunden har valper. Da sier ting seg selv.

Jeg hadde ikke avliva bikkja mi om noen hadde blitt angrepet av min hund etter å ha gått inn i hundens hundegård uten mitt samtykke. _Mennesker er så mangt, og egentlig en forferdelig rase. For alt jeg vet kan vedkommende ha plaget hunden i lang lang tid først...

[Erlend Meyer]

Som HyprJinta skriver er det ikke kommet frem nok info til noe annet enn en generell diskusjon (hva er vitsen med å stille et spørsmål når man ikke er villig til å gi nok info til å få et vettugt svar?).

 

Da tar jeg heller en liten grinebiter av en dachs eller drever som ikke finner seg i hva som helst

Det er helt greit om hunden aldri kan komme utenfor din kontroll, men hvem kan egentlig garantere det? Og HyprJinta, hva om denne personen var en unge som ikke forstod bedre? Man MÅ se hundehold i et større perspektiv enn sitt eget.

 

La meg komme med en analogi:

Om du går på trynet i skauen med et normalt sikret våpen og det går av et skudd, så kaller vi det en ulykke. Våpen skal ikke gjøre slikt, men vi har aldri noen garanti for at ikke feil oppstår uten forvarsel. Men hva om du visste at et passe kakk på kolben kunne avfyre et skudd? Skader du noen da har man gått fra uhell til kriminell skjødesløshet. Ingen her inne vil vel forsvare bruken av usikre våpen, hvordan kan man da forsvare hold av usikre hunder? Jeg sier ikke at verden er sort-hvit og at étt knurr er for mye, men en del tar veldig lett på dette med aggresjon når de kaller det for "personlighet".

 

Jeg vet hva personlighet er. En kamerat hadde en rottweilertispe med litt rare fakter. Hun kunne sette seg ned ved siden av deg og komme med et digert knurr/snerr, dette var hennes måte å be om kos på. Og når du klødde hu riktig var det masse lyd med vidt åpent gap, om du ikke kjente bikkja kunne det virke ganske så skummelt. Men det var kun rare fakter, barer åpen munn og "prat", ikke knurring og flekking av tenner. Hun kunne tøffe seg, men selv om man trakk opp bikkja til hodet var mer tenner enn pels kunne du rolig stikke fingeren rett inn i gapet. Da sluttet hun øyeblikkelig. DET er personlighet.

 

Det er fullstendig mulig å få "tøffe" hunder med masse personlighet uten aggresjon, de trenger ikke å være som våte kluter av den grunn.

[Pal1487686699]

Jeg er ansvarlig for min hunds handlinger. Barnet? Hvem er ansvarlig for barnets handlinger? Hunden bor i huset - i mitt syn er det hundens rett å få være i fred på sin plass i sitt hjem.

 

I tilfellet her så synes saken i mine øyne, ut fra det som har blitt sagt, å være veldig grei.

Man tar seg ikke inn til andres hunder uten eiers samtykke og når eier ikke er til stede.

 

 

Når folk kommer for å se på valper pleier de vel å ringe først ?

I tillegg ringer de kanskje også på døra, og blir ønsket velkommen inn ?

Det er i hvert fall vanlig prosedyre her når vi har valper............

[Pripyat]

Som HyprJinta skriver er det ikke kommet frem nok info til noe annet enn en generell diskusjon (hva er vitsen med å stille et spørsmål når man ikke er villig til å gi nok info til å få et vettugt svar?).

 

Da tar jeg heller en liten grinebiter av en dachs eller drever som ikke finner seg i hva som helst

Det er helt greit om hunden aldri kan komme utenfor din kontroll, men hvem kan egentlig garantere det? Og HyprJinta, hva om denne personen var en unge som ikke forstod bedre? Man MÅ se hundehold i et større perspektiv enn sitt eget.

 

La meg komme med en analogi:

Om du går på trynet i skauen med et normalt sikret våpen og det går av et skudd, så kaller vi det en ulykke. Våpen skal ikke gjøre slikt, men vi har aldri noen garanti for at ikke feil oppstår uten forvarsel. Men hva om du visste at et passe kakk på kolben kunne avfyre et skudd? Skader du noen da har man gått fra uhell til kriminell skjødesløshet. Ingen her inne vil vel forsvare bruken av usikre våpen, hvordan kan man da forsvare hold av usikre hunder? Jeg sier ikke at verden er sort-hvit og at étt knurr er for mye, men en del tar veldig lett på dette med aggresjon når de kaller det for "personlighet".

 

Jeg vet hva personlighet er. En kamerat hadde en rottweilertispe med litt rare fakter. Hun kunne sette seg ned ved siden av deg og komme med et digert knurr/snerr, dette var hennes måte å be om kos på. Og når du klødde hu riktig var det masse lyd med vidt åpent gap, om du ikke kjente bikkja kunne det virke ganske så skummelt. Men det var kun rare fakter, barer åpen munn og "prat", ikke knurring og flekking av tenner. Hun kunne tøffe seg, men selv om man trakk opp bikkja til hodet var mer tenner enn pels kunne du rolig stikke fingeren rett inn i gapet. Da sluttet hun øyeblikkelig. DET er personlighet.

 

Det er fullstendig mulig å få "tøffe" hunder med masse personlighet uten aggresjon, de trenger ikke å være som våte kluter av den grunn.

 

 

 

Jeg skjønner hva du mener, samtidig har en slik holdning lett for å skli ut i den grad at det er fullstendig forbudt for en hund å reagere på plaging og mishandling. Det er greit nok at en unge ikke vet hva den gjør, men oppsøker den hunden slik at den blir trengt opp i et hjørne og ikke kommer seg unna - samt behandler den på en måte som påfører dyret smerte, da mener jeg at ingen lynne i verden kan garantere for sikkerheten til den ungen. Så lenge en bikkje demonstrerer at dette finner jeg meg ikke i - med flekking og knurring - og ungen ikke tar hintet ( forståelig om de er unge nok), så er det ikke hundens skyld. For å ta et konkret eksempel med stiftemaskinen ovenfor. Det er ikke bikkjas skyld, uavhengig av om ungen ikke visste bedre. Det er rett og slett sunn fornuft og moder natur. Barn som er i en slik alder at de sjelelige evner ikke er fullt ut utviklet enda må man ikke la være alene med bikkjer ( eller andre babier for den saks skyld, uttalige tragiske historier om dette). I første rekke for bikkjas skyld da den kan bli utsatt for mishandling ( unge nok barn har ikke empati ), i andre rekke fordi den antageligvis tar igjen. Med rette etter mitt syn.

[Hanger]

For å dra en heller søkt sammenligning ..

Det er forskjell på en far som aktivt klinker til en tilfeldig mann på gata,

og på en far som klinker til det han opplever som en som antaster dattera si på fire år..

[Pal1487686699]

Du kan godt bruke den som klinker til en tilfeldig på gata, men jeg synes du ska sammenligne med andre ting :

 

1 - en som rømmer

2 - en som forholder seg passiv

3 - en som løper og henter hjelp

 

4 - en som sier i fra

5 - en som går fram og markerer forsvar

6 - en som skader

7 - en som skader livstruende

8 - en som dreper bevisst

 

.... når den oppdager en inntrenger

 

De fleste kan ha deler av disse alternativene i sitt adferdsmønster, avhengig av situasjonen. Den som rømmer kan velge en annen adferd om denne er steng inn i et hjørne, og ikke har fluktmulighet.

 

Jeg ønsker ikke hunder med alternativ 1, 6, 7 og 8 i mitt hundehold, eller oppdrett. Om 6, 7 og 8 skjer i forsvar eller angrep har ingen betydning for meg.

 

6 kan i enkelte tilfeller aksepteres, om dette er nødvendig forsvar, men skal i så fall ikke komme direkte, men etter at pkt 4 og 5 først er benyttet.

 

Reaksjonsmønsteret, og hvordan og hvor fort dette akselrerer er viktigere enn sluttreaksjonen.

 

I en gitt situasjon med et barn som ikke vet bedre, skal barnet ha mulighet for å reagere på hundens signaler. Kanskje ikke alle forstår et lite knurr, men de fleste forstår en åpen kjeft og et dypt knurr fra så langt nede i magen at man kjenner odøren fra middagen i forrige uke.

[Erlend Meyer]

En hund må kunne gi beskjed når den ikke liker situasjonen, men det er mange måter å gjøre det på. Og det er en del situasjoner som det ikke er akseptabelt å mislike, en hund må kunne håndtere alle "normale" hendelser, og når de går over i ubehag må reaksjonen være gradvis og i forhold til situasjonen. Jeg ser isolert sett ikke noen store ulemper med en hund som rømmer fra ubehagelige situasjoner fremfor å ta en konfrontasjon, men det kan jo fort gå over i en "feig" personlighet som ikke alltid er like forutsigbar. Sånn sett er litt standhaftighet ikke negativt da det som regel vitner om en trygg hund, og de er langt mer pålitelige totalt sett.

 

En ting jeg kan mislike sterkt med katter er hvordan de kan gå fra kos til frontalangrep på 2 nanosekunder, slike katter hadde ikke overlevd lenge hos meg. Det beste eksempelet på hvordan de skal være var katta til gamlingene. Som katter flest likte hun ikke å bli klødd på magen, men hva skal man gjøre når hu ligger på rygg og blottlegger en fin krøllete mage?

Så jeg begynner å klø, og hun ruller raskt over på siden. Jeg gir meg ikke, og etter litt tar hun tak rundt hånden med labbene, uten klør. Når jeg fremdeles ikke gir meg setter hun først klørne og deretter tennene mot huden før hun til slutt begynner å skrape med tennene. Jeg fant det best å avslutte eksperimentet der før blodet begynte å flyte, men jeg tror faktisk jeg kunne dratt det enda lenger. De eneste gangene det kunne bli litt stygt var når man måtte gre ut floker i pelsen, katta var både langhåret og hårsår. Hvis det er mulig å få perfekt gemytt selv i så egenrådige dyr som katter er det ingen grunn til å forvente noe mindre av en hund.

[Stykkjunkeren]

Lever denne tråden ennå?

 

Kan ikke noen ta på seg å forklare for de smått hysteriske foreldrene som etterlot ungen uten tilsyn i en valpekasse at hvis tispa virkelig hadde angrepet og ikke bare markert så hadde ungen hatt seriøse knusningsskader i bløtvevet der hundetennene hadde flenget seg gjennom huden, muligens også endel brustne knokler.

Om hunden hadde ANGREPET så hadde det ikke vært to tannmerker og noen tårer som hadde vært resultatet.

 

Ikke uten grunn at de fleste bøker som tar for seg dressur av hunder advarer spesifikt mot små barn og hunder, de snakker ikke samme språk og kroppsspråket til en 2-3 åring vil tolkes truende av de fleste hunder.

[villdyret]

Sorry meg, men hvordan i all verdens dager får dere det til at foreldrene gikk fra ungen i valpekassa Trådstarters førsteinnlegg sier jo ikke noe om det!

 

Nei, tispa skal ikke avlives. Amen.

[Pripyat]

Svært lite informasjon her da. Det eneste vi er blitt opplyst om er at de potensielle valpekjøperne + deres unge ble sluppet inn til tispa uten at eierne var der. Hva som deretter skjedde må vi gjette oss til? Sto de på trygg avstand hvorpå tispa hoppa ut av kurven og gikk til angrep? Eller krabba lillebill oppi kurven?

 

Synes det i utgangspunktet er lite klokt å slippe en haug med ukjente mennesker inn til en tispe med valper uten at eierne er med...

[villdyret]

Hva som deretter skjedde må vi gjette oss til?

Har ikke helt sansen for slike gjetteleker Forholder meg til trådstarter jeg, og det han spør om.

 

Men jeg er enig i at tisper med nyfødte valper ikke trenger nysgjerrige folk som forstyrrer når som helst. Gi tispa litt fri! La henne være mor. ...

[350RM]

Nei, her er det vel foreldrene som har feilet ganske grovt.

[45-70gov]

Hallo. 7x75R Kant går dæ mæ tispa. Har du blitt pålagt avlivning eller har dette roet seg ned. Håper det har stilnet.

[HyprJinta]

Som HyprJinta skriver er det ikke kommet frem nok info til noe annet enn en generell diskusjon (hva er vitsen med å stille et spørsmål når man ikke er villig til å gi nok info til å få et vettugt svar?).

 

Da tar jeg heller en liten grinebiter av en dachs eller drever som ikke finner seg i hva som helst

Det er helt greit om hunden aldri kan komme utenfor din kontroll, men hvem kan egentlig garantere det? Og HyprJinta, hva om denne personen var en unge som ikke forstod bedre? Man MÅ se hundehold i et større perspektiv enn sitt eget.

Ja, man skal se hundehold i et større perspektiv.

Slik jeg tolker dette CASET (vil kalle det et case, når ikke mer info ligger til rette) så har foreldrene med unge tatt seg inn til tispa med valpene UTEN eieren. Og da gjelder foreldrenes fornuft med å ta med seg en unge inn til tispa og valpene framfor om jeg som hundeeier ser "hundehold i et større perspektiv enn sitt eget".

Går man inn i andres hundegård ser jeg ikke hundeeier som skyldig i ulykken, når de faktisk går inn på privat eiendom uten samtykke...

[HyprJinta]

 

Når folk kommer for å se på valper pleier de vel å ringe først ?

I tillegg ringer de kanskje også på døra, og blir ønsket velkommen inn ?

Det er i hvert fall vanlig prosedyre her når vi har valper............

Det er jo nettopp dette som ikke kommer fram i caset.

Hadde tispa mi hatt valper hadde jeg aldri i verden latt noen gå inn til dem uten meg. Hadde ikke jeg vært hjemme hadde jeg faktisk satt lås på døra. Mennesker er så usæle at dem er truende til alt.

[villdyret]

Mennesker er så usæle at dem er truende til alt.

Hehe, du har et poeng der. Dyr skuffer deg ikke med viten og vilje, mennesker derimot....

[urogallus]

Ja, helt enig. Hadde det vært like lite vondt i mennesker som i hunder, hadde verden vært et fredelig sted.

[Erlend Meyer]

Går man inn i andres hundegård ser jeg ikke hundeeier som skyldig i ulykken, når de faktisk går inn på privat eiendom uten samtykke...

Det er her du bommer på dette med perspektivet, unger skjønner ikke dette med privat eiendom og kan fort gå inn et sted de ikke burde. Hvis du VET at en hund ikke er trygg i møte med små barn må den sikres slik at den ALDRI kan få noen mulighet til å komme i kontakt med de, selv om det er barnet som oppsøker kontakten. Det er en ganske drøy utfordring.

Og med mindre noen kommer med nødvendige egenskaper som er helt uforenlige med samfunnet generelt ser jeg ingen gode grunner til å avle på slike individer.

[olepolet]

en skal aldri stole 100% på en hund,uansett.

[Erlend Meyer]

Nei, men det er en vesentlig forskjell på en hund som aldri har vist tegn på aggresjon og en du VET kan bite.

[jaktlykke]

Foreldre kan være rimelig tomme i hodet.

 

For noen år siden satt jeg og en venninne på en benk og hadde oss kaffe - og mine 2 store hunder hadde jeg bundet til en takrenne 3 m fra meg slik at jeg kunne se dem. Hundene lå og sov.

 

I øyenkroken ser jeg et foreldrepar som formerlig dytter 2-åringen sin bortover mot bikkjene mine med beskjed om at "du må klappe vovvene". De så ingen personer i umiddelbar nærhet av de fremmede hundene og likevel mente de at det var heeeelt ok å la sin lille håpefulle gå bort til dem....

 

Jeg spratt opp og gikk mellom hunder og idioter og forklarte at "hei det er mine hunder og barnet deres må gjerne få hilse men da med meg tilstede. Det er tross alt ukjente hunder og vet dere 100 % sikkert at de ikke spiser småbarn til frukost?"

 

De ble rett og slett dritfornærmet på MEG som kunne irettesette dem på det viset...

[HyprJinta]

Går man inn i andres hundegård ser jeg ikke hundeeier som skyldig i ulykken, når de faktisk går inn på privat eiendom uten samtykke...

Det er her du bommer på dette med perspektivet, unger skjønner ikke dette med privat eiendom og kan fort gå inn et sted de ikke burde. Hvis du VET at en hund ikke er trygg i møte med små barn må den sikres slik at den ALDRI kan få noen mulighet til å komme i kontakt med de, selv om det er barnet som oppsøker kontakten. Det er en ganske drøy utfordring.

Og med mindre noen kommer med nødvendige egenskaper som er helt uforenlige med samfunnet generelt ser jeg ingen gode grunner til å avle på slike individer.

 

Les første innlegg i tråden en gang til, så ser du at foreldrene var med.

Da hjelper det ingen ting å skylde på barns uvitenhet om privat eiendom.

Forøvrig har jeg nå en formening om at foreldre bør oppdra ungene sine med såpass folkeskikk at de aller fleste kan forskjellen på mitt og ditt. Og at dersom dem ikke skulle vite det, ha såpass til "skam" at de ikke krever hunden avlivet lang tid etter hendelsen.