Forvaltning på et lite vald

[davidgilmour]

Hei!

Vi har et jaktvald på ca 5800 mål der vi har mye rådyr, men dessverre ganske lite hjort.

 

Det finnes en liten hjortestamme der, men hva kan vi gjøre for å hjelpe denne å vokse?

Hva er en god forvaltningsstrategi når det kommer til avskytning og foretak som kan hjelpe

hjortestammen til å få en sunn vekst?

 

Alle tips mottaes med takk.

[C.E.A.]

Den sikreste og enkleste veien til å lykkes er å ikke skyte voksne hunndyr, disse er ofte stasjonære og holder andre dyr i området. Problemet er jo alltid hva nabovaldene gjør.

[davidgilmour]

Ok - og hva med de store bukkene? Skal man aktivt gå inn og avskyte de som har peaket sånn at de sterke, yngre bukkene får komme til, eller skal naturen gå sin gang her?

 

Takk for svar forresten!

[Haavard]

Ok - og hva med de store bukkene? Skal man aktivt gå inn og avskyte de som har peaket sånn at de sterke, yngre bukkene får komme til, eller skal naturen gå sin gang her?

 

Det burde vel være best å la de være? En gammel bukk får ikke dårligere gener bare fordi den blir gammel. Og de unge bukkene har ikke noe å tilføre stammen før de klarer å slå gammelkara.

[C.E.A.]

Ok - og hva med de store bukkene? Skal man aktivt gå inn og avskyte de som har peaket sånn at de sterke, yngre bukkene får komme til, eller skal naturen gå sin gang her?

 

Takk for svar forresten!

 

Bruk sundt vett, det er jo flott om man har en bra bukk eller to i/ved terrenget men det er ikke noe problem å skyte en stor hvis der er en eller flere mellomstore. Det er i hovedsak de som ikke mestrer å lure storbukken som har problemer med at andre klarer det, eller de som vil ha storbukkene for seg selv.

[Apelars!]

Sitering Slettet. jmonsenHæ?

De yngere bukkenes gener er vel ikke dårlige bare fordi de er unge?

[krrm]

Sitering slettet jmonsen

 

Når det gjelder elg skal kua være litt skeptisk med å slippe til for puslete ungokser for tidlig, det medfører at kalvene ble født litt senere. http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/fagrapport/049.pdf

[eies]

Vil du ha hjortestamme, så ville eg ha spart koller OG store bukkar.

[Haavard]

Ok - og hva med de store bukkene? Skal man aktivt gå inn og avskyte de som har peaket sånn at de sterke, yngre bukkene får komme til, eller skal naturen gå sin gang her?

 

Det burde vel være best å la de være? En gammel bukk får ikke dårligere gener bare fordi den blir gammel. Og de unge bukkene har ikke noe å tilføre stammen før de klarer å slå gammelkara.

Hæ?

De yngere bukkenes gener er vel ikke dårlige bare fordi de er unge?

Noen av dem har dårlige gener. Hvilke vet man ikke før de blir store og kan slåss om koller/kuer/simler osv.

[C.E.A.]

Noen av dem har dårlige gener. Hvilke vet man ikke før de blir store og kan slåss om koller/kuer/simler osv.

 

Regner med at du har en doktorgrad i genetikk, med den utalelsen? Hvis ikke så har trolig vitenskapen gått glipp av en kapasitet innen faget.

Tror det er uhyre lite kunnskap selv i fagmiljø med spisskompetanse om hvilken innflytese den ville hjortens gener har på vekst og annet, 98,61% er styrt av tilfeldigheter og miljø. Så slutt å blande gener inn i diskusjoner som dette, der er ingen her på forumet som forstår bæret av det, meg selv inkludert.

[Ingeniøren]

Noen av dem har dårlige gener. Hvilke vet man ikke før de blir store og kan slåss om koller/kuer/simler osv.

 

Regner med at du har en doktorgrad i genetikk, med den utalelsen? Hvis ikke så har trolig vitenskapen gått glipp av en kapasitet innen faget.

Tror det er uhyre lite kunnskap selv i fagmiljø med spisskompetanse om hvilken innflytese den ville hjortens gener har på vekst og annet, 98,61% er styrt av tilfeldigheter og miljø. Så slutt å blande gener inn i diskusjoner som dette, der er ingen her på forumet som forstår bæret av det, meg selv inkludert.

 

 

Ehh, det var da voldsomt til tirade da Jeg er Agronom og har gris og ku, holder det som kvalifikasjon eller trenger du en doktorgadsstipendiat før du aksepterer en uttalelse

 

Ja et ungdyr kan ha dårlige gener, er ganske vanlig innen husdyravl, og der finnes det metoder for å selektere. Hos hjort er det kun naturlig seleksjon, jakt og flaks som styrer avlen. Derfor er det mindre risikabelt å skyte ett ungdyr, enn ett som har prøvd seg i kamp og vist seg å ha ihvertfall den nødvendige styrken og inteligensen den trenger for å overleve til den blir fullvoksen.

[510whisper]

Enkelt og greit fra bioteknologinemda: Det er ikke bare genene som former oss. Svært mye individuell variasjon skyldes også at vi vokser opp i forskjellige miljøer og blir utsatt for ulike påvirkninger. Miljøpåvirkninger har stor betydning helt fra unnfangelsen av. Hva som til slutt gjør deg til akkurat deg, er et resultat av et komplekst samspill mellom gener og miljø.

[korporal]

Bare et lite spørsmål: Hvis stammen din er liten og du vill ha den større, hva med og fore hjorten og ta ut rovdyr hvis det er aktuelt. kanskje frede hjorten et år eller to for så og begynne forsiktig med og skyte kalver?

[mork]

I hovedsak tre ting kan som kan hjelpe til med å øke stammen:

-Frede produksjonsdyra (les: kolle)

-Gode innmarksbeiter (Gjerne nysådde atleger)

-La ikke terrenget bli gjennomjakta helg etter helg etter helg.

[Haavard]

Noen av dem har dårlige gener. Hvilke vet man ikke før de blir store og kan slåss om koller/kuer/simler osv.

 

Regner med at du har en doktorgrad i genetikk, med den utalelsen? Hvis ikke så har trolig vitenskapen gått glipp av en kapasitet innen faget.

Tror det er uhyre lite kunnskap selv i fagmiljø med spisskompetanse om hvilken innflytese den ville hjortens gener har på vekst og annet, 98,61% er styrt av tilfeldigheter og miljø. Så slutt å blande gener inn i diskusjoner som dette, der er ingen her på forumet som forstår bæret av det, meg selv inkludert.

Snakk for deg selv og la andre snakke for seg. Hvorfor tror du man driver med avel/utvelgelse? Ku, gris, korn, poteter og hjort kan alle påvirkes av at vi velger ut de med best gener til å føre arten videre. Det gjelder iofs. mennesker også, men der setter vår moral stopp (og takk for det).

[C.E.A.]

Ja det er jo meg selv jeg snakker for men jeg er fryktelig lei alle selvutnente professorene angående dette.

Når det gjelder husdyr så vet man hele livshistorien til dyret eller hva det måtte være. På vilt vet man tilnærmet ingenting om et dyr man ser, en liten spissbukk kan ha verdens beste arveegenskaper men den mistet mora i aug/sept som kalv eller en eller flere av tusen andre variabler som vi ikke kjenner kan har satt den langt tilbake.

Selv føler jeg meg ganske sikker på at spredningen i arveegenskaper hos den norske hjorten er veldig liten. Hadde man tatt skrapdyr fra de dårligste stedene i landet med spissbukker på 25kg og satt den ut på et isolert område på New Zeeland med topp forhold, så er jeg ganske sikker på at deres etterkommere hadde blitt noen svære dyr med rotvelter på hodet. Det skjedde med pinglene fra Skotland.

[hansen deluxe]

C.E.A... Du snakker for døve ører... Synd, for du mye fornuftig å komme med

[Jervesporet]

Hvis du disponerer et lite vald som der hjorten i terrenget er en del av en del av en større bestand trenger du ikke tenke mye på genetikk osv.

Jeg regner med at du ønsker å vite hva du kan gjøre for at hjorten skal velge å stå innenfor ditt område framfor å stå hos naboen.

 

Noen tips.

Spar koller - Mange koller er stedbundne og holder til på samme sted år etter år.

Saltsteiner - Etabler et par faste plasser med saltsteiner om sommeren. det vil holde på dyra.

Annen skjøtsel - Vurder å etabler viltåkerre, beskjære sommerbeiteplanter.

 

Sparing av storbukker, vinterforing osv er positivt for hjortestammen, men er lite virkningsfullt hvis du gjennomfører det og ikke naboene. Samarbeid derfor med naboene om en felles forvaltning.

[fat_dog86]

Den sikreste og enkleste veien til å lykkes er å ikke skyte voksne hunndyr, disse er ofte stasjonære og holder andre dyr i området. Problemet er jo alltid hva nabovaldene gjør.

 

Dette er i mine øyne det beste innlegget så langt i denne tråden. Bukkene flytter langt mer på seg, hvordan bukkene forvaltes har liten effekt om man ikke får nabovaldene med på samme strategi. Det aller beste er om man kan få innført et samarbeid med nabovaldene, og evt sette opp en forvaltningsplan for de neste tre eller fem åra.

 

Nå har ikke jeg all verden av erfaring med hjort, men i alle fall for elg er det et faktum at store okser i området sørger for tidligere brunst, og at kuene tar til seg kalven tidligere, slik at den igjen rekker å vokse seg større til jakta.

 

Å heve næringskvaliteten kan hjelpe en god del, enten det er innmarksbeiter eller saltsteiner. Dette kan øke slaktevektene, muligens også tvillingrate. På kort sikt kan det øke stemmen en del gjennom å trekke dyr inn fra andre områder, men på lang sikt er samarbeid med naboene løsningen.

[mork]

Har du et område med nedlagte gårdsbruk/ dårlige innmarksbeiter, mens det i nabobygdene rundt er motsatt, med aktiv drift/ nyatleger og god gjødsling osv, trenger man ikke doktorgrad for å skjønne hvor hjorten vil samle seg.

 

Saltsteiner vil ikke hindre "masseflukt" fra terrenget. Det er ikke saltsteinene som metter hjortemagen.........

 

Et pre vil også være om man kan unngå husdyrbeiting utover høsten på atlegene.

 

Men, gjentar meg selv:

Spare koller

Gode beiter

Ikke gjennomjakte terrengene helg etter helg.

[VestlandsJeger]

Arv vs miljø:

Med fare for å verte skulda for å vere både sjølvutnevnt ekspert og kvasi-doktor, so vil eg våge påstanden om at eigenskapane til eit individ er eit resultat av både arv og miljø. So kan vi diskutere i kva grad dei to faktorane påverkar, og det vil nok og variere. Uansett trur eg at ein må ta omsyn til begge desse faktorane i forvaltingssamanheng.

Eg kan vere einige om at arv kanskje har fått vel mykje merksemd, og at miljø betyr meir enn kva mange trur. Men det betyr ikkje at vi kan ignorere arv som ein påverkande faktor.

(I so fall må vi sette strek over alle gode råd som er skrive om å skyte små dyr og spare dei store...)

 

Trådstartar sitt spm:

No er 5800 mål eit veldig lite område å snakke om forvalting på, som andre har vore inne på. Fagmiljøa snakkar mykje om å forvalte bestandar og ikkje geografiske områder, og det er ikkje store bestanden som held seg innanfor 5800 mål. Ein bør kanskje prøve å få satt i gang eit samarbeid over eit større areal.

På lang sikt trur eg det er vegen å gå om ein vil komme nokon veg med ein forvaltingsstrategi.

Dersom det ikkje går, eller i det minste fram til ein får til det (er ofte ein lang prosess å få til slikt samarbeid) so må ein berre gjere det ein kan. Og då er vel det å spare produksjonsdyr, og då i første rekke voksne koller, det beste ninja-trikset.

Eller i alle fall er det sånn i teorien. I praksis kan alt skje...

[C.E.A.]

Mye fornuft i innlegget over. Jeg er litt skeptisk til altfor store vald, oftest har gulrota vært mer tildeling hvis man går sammen om å lage et større vald. Jeg har hengt med en stund når det gjelder hjorteforvaltning og sett at (for) store vald ofte fører til at der vokser opp maktsjuke småkonger som ikke forstår bæret. Men de har lært seg noen ord og setninger som skal være politisk korrekte og lirer av seg disse ordene og virker som om de har greie på det meste.

 

Ei framtidig forvaltning må i større grad gå på hva som finnes av dyr i et jaktfelt eller vald, så får man ta ut det som gagner veien man vil gå. F.eks. så må områder med beviselig mye skade som det blir klaget på fra grunneierne, tildeles slik at det er mulig å ta ut mest mulig voksne hunndyr og selvsagt kalvene deres.. Hvis man da ikke tar ut dyr som kan redusere skaden så får man heller gå inn og tildele voksne hunndyr og kalver. Noen plasser føler man at regelen er at det er en ting å mye skade en annen å få den til å vare.

 

Jeg tror at frihet under ansvar gir den beste forvaltningen, at man ikke "kun kan skyte spissbukker på tirsdager o.s.v."

Unntak fra slik frihet bør være der man driver overpriset utleie som inni en fjord i Sunnhordland. Hvis bare 5% av det jeg har hørt derfra stemmer så er det "rape gale" Men jeg frykter at mange og 90% er sant.

[jmonsen]

C.E.A Er vel den av oss lekmenn her inne med desidert mest kunskap om Hjort.

Støtter hans utsagn.

Vil vi ha flere dyr. La JENTENE være i fred . Da blir det UNGER.

[Gringo]

Mye fornuft i mangen av innleggene, må si meg enig i at produksjonskoller er en nøkkel i å bevare bestanden og spesielt de store for å holde gjennomsnitts størrelsen oppe. Store koller har like og kanskje vel så my å bety som bukkene om en skal se mot gener. Når det gjelder bukker er det vel så skadelig å skyte gode avlsbukker på vei opp som å ta ut storbukken siste årene før den går i retur. Det er alt for mange som skyter ned grunnlaget i bukkebestanden ved å skyte ut 6, 8 og 10 takkere med flotte egenskaper og spare en 12-16 som nærmer seg toppen. Når denne går ut har de mistet bukkegrunnlaget i flere år.

 

Vi har hatt den største bestanden i flere år. Lokal tildeling har gitt 11 dyr fordelt på knappe 2000 mål. Dette fordi bestanden har vært enorm. I flere år har vi skutt mest hjort pr m2 i Norge. Nå har vi desverre dradd det for langt tror jeg. Det er ikke mye dyr å se i forhold til tidligere år. Det har vært tildelt mye kolle og kalv, blitt skutt vekk mye produksjonskoller og vips så er bestanden på et minimum. Det hjelper ikke å ha en 16 takker som går å brøler hele natta da. Vi har hatt så stor tetthet at det ikke var unormalt med 3-4 storbukker innenfor 1 kvadratkilometer. Det har vært stor tilgang på koller liten rivalisering ei heller brøling. Nå venter en jakt med mye brøling men lite dyr og se er min spådom.

 

Spar produksjonskollene, skyt heller en storbukk i ny og ne og la de flotte mellombukkene gå forbi pipa.