Jump to content

Jervesporet

Members
  • Posts

    21
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Jervesporet

  1. Det er en del feil i våpenregisteret. Jeg hadde også noen feil på et våpenkort på ei hagle. Den sto under rifle, og kaliberet mener jeg å huske at var registrert som 12-06. Jeg gikk på lensmannskontoret og fortalte om feilen. Mannen i kassa skjønte problemet og sendte våpenkortet inn til politikammeret. Fikk nytt våpenkort som var riktig i løpet av noen dager. Selvfølgelig uten å betale for det. Hvis våpennummer stemmer ville jeg bedt om at politiet endrer navn og eventuelt kaliber dersom det også er feil. En som er litt våpenvant vil raskt kunne se om kaliberet på rifla de stemmer. Kaliber 16 var et svært vanlig kaliber tidligere.
  2. Dette var en svært interessant artikkel, og starten på en diskusjon som kan gi den endelige bekreftelsen på at ulven er utsatt. Den kan også bli nådestøtet for tilliten til forskning og forvaltning. For mitt utrente øye ser argumentasjonen ut til å være vanntett Jeg er veldig spent på svaret fra forskning og forvaltning. (Hvis de skal beholde tillit, må de svare på en artikkel som refererer til så mye seriøs forskning) Hvis de motsier konklusjonen og argumentasjonen til artikkelforfatteren må de gjøre det med den samme faglige tyngden som artikkelforfatteren påberoper seg. Og de må vise til konkrete forskningsresultater. Hvis de støtter forfatterens konklusjon erkjenner de samtidig at det har vært kjent i mange år at ulven er utsatt. Det vil ikke ta seg godt ut på CVen til de som har påstått at det er bevist at ulven har vandret inn. Her kan hverken MD, Wabakken eller andre ligge i skjul og gjemme seg til debatten er over. Denne artikkelen vil henge over dem helt til konklusjonen er motbevist.
  3. Hei Det står litt her. https://www.politi.no/tjenester/vapen/i ... _utforsel/ Jeg forstår det slik at du i tillegg til våpenpass må ha dokumentasjon på jakt (jaktkort el.) eller et skriv fra skytterlaget der du skal skyte på at du trenger våpenet ditt.
  4. Lykke til med drømmene. Jeg har selv vært en høst i Alaska og kan anbefale det. Jaktkort på småvilt koster 20 dollar og gjelder på 90% av arealet der borte. Våpen er enkelt å ta med fra Norge hvis du kan dokumentere at du har behov for det. Kopi av betalt jaktkort på småvilt holder som dokumentasjon for hagle i allefall. For å jakte storvilt elg, bjørn, caribou osv er det to muligheter. Du får rett til å jakte storvilt etter å ha bodd i Alaska i 12 måneder, eller du kan betale en jaktguide til å være med deg. Jeg droppet begge deler og la støtet inn på småviltjakt og fotografering av storvilt. For å jakte ulv er det ikke krav om guide. Støtter forslagene om å komme i kontakt med trapper-miljøene. Pelsjegerliv av Ingstad er også bra lesning. Anbefaler også å ta kontakt med nordmenn som har bosatt seg i Alaska før du reiser over. Ikke ta med ei grovkalibret rifle kun til selvforsvar mot bjørn. Villmarka er ikke så farlig at du må ha med våpen. Jeg hadde med hagle med slugs på de fleste turene og følte trygghet med det, men hadde også flere teltturer i Denali nasjonalpark hvor våpen er forbudt.
  5. Lykke til med gråhunden. Håper du deler erfaringene dine med NEG som løshund etter hjorten her på kammeret. Jeg er også en østlending bosatt på vestlandet som vurderer å kjøpe NEG til bruk på elg og hjort. Jeg har som deg ikke funnet mange med erfaring fra løshundjakt på hjort og er spent på å høre hvilke erfaringer du gjør deg. Jeg hører mange som sier at det ikke vil være mulig å få hjorten til å stå i los, med unntak av enkelte store bukker. Jeg tror at dette dreier seg mye om tro basert på lite erfaring og kunnskap, og håper du og flere til kan motbevise disse påstandene. Hunder kan også brukes effektivt på jakt selv om ikke dyret blir stilt i los. Ulf har selvfølgelig helt rett i betraktningene sine om "løs på drevet halsende hund". Det er mange som er av den oppfatningen at regelverket for bruk av hunder er strengere for hjort enn for elg. Det er motsatt. "Løs på drevet halsende hund" er ikke lov å bruke på hjortevilt, med unntak av for hjort og rådyr det det er åpnet for å bruke halsende, løse hunder med boghøyde under 41 cm.
  6. Hvis du disponerer et lite vald som der hjorten i terrenget er en del av en del av en større bestand trenger du ikke tenke mye på genetikk osv. Jeg regner med at du ønsker å vite hva du kan gjøre for at hjorten skal velge å stå innenfor ditt område framfor å stå hos naboen. Noen tips. Spar koller - Mange koller er stedbundne og holder til på samme sted år etter år. Saltsteiner - Etabler et par faste plasser med saltsteiner om sommeren. det vil holde på dyra. Annen skjøtsel - Vurder å etabler viltåkerre, beskjære sommerbeiteplanter. Sparing av storbukker, vinterforing osv er positivt for hjortestammen, men er lite virkningsfullt hvis du gjennomfører det og ikke naboene. Samarbeid derfor med naboene om en felles forvaltning.
  7. Jeg merker jeg blir litt frustrert når saker som dette slås opp med store bokstaver, og linker til 22. juli i teksten. Jeg kan godt forstå at lover og forskrifter må gjennomgås som en del av den totale evalueringa etter de tragiske hendelsene på Utøya. Her mener jeg derimot at journalisten blåser opp en liten økning i antall våpeneiere og våpen i et forsøk på å påvirke befolkningen til å tro at dette er en stor økning. Ved å dra paraleller til 22. juli impliserer hun også at denne økningen utgjør en økt risiko for samfunnet. Med liten økning mener jeg. På fem år har antallet registrerte våpeneiere økt med 857 til 23754. dette utgjør en økning på ca 3%. I samme tidsrom har befolkningsveksten vært enor i det samme området. I samme lokalavis står det fire dager tidligere at folketallet økte med 2% på Romerike bare det siste året. På fem år har folketallet mest sannsynlig økt noe i nærheten av 10%. I tillegg vet vi at mange som tidligere har hatt uregistrerte våpen har benyttet våpenamnestiet til å kvitte seg med våpen. Det vil si at en mindre andel av befolkningen på romerike har våpen nå enn tidligere. 8300 nye våpen viser vel at det har blitt noe flere registrerte våpen per våpeneier, men det er vanskelig å lage noe dramatikk ut av det. Noe av økningen skyldes vel også registrering av uregistrerte våpen. http://www.rb.no/lokale_nyheter/article5705434.ece" target="_blank
  8. Spiserøret ligger godt beskyttet bak luftrøret. Kniven stikkes også ganske parallelt med luftrøret og det er ikke sannsynlig at det stikkes hull på spiserøret.
  9. Alle som jakter eller bruker utmark vil til tidvis oppleve brudd på jakt og våpenlovgivning, eller oppleve jakt som strider mot din etikk. Det er etter min mening meningsløst å benytte seg av anmeldelse til pilitiet ved mindre forseelser. Med mindre forseelser mener jeg forseelser der menneskeliv ikke blir satt i fare, eller at jakttider og eiendomsrett blir overholdt (Grov tjuvjakt). Det finnes mer effektive "metoder". For det første sier jeg om mulig klart i fra til personen det gjelder. Jeg viser tydelig at jeg ikke har respekt for det han driver med, og forteller han evt. hvilke lovbrudd han gjør. Hvis nødvendig går jeg til jaktleder, grunneier, leder av grunneier, viltnemnd eller annen person med autoritet og påvirkningskraft og legger frem saken. Disse kan ta opp saken med vedkommende, og i ytterste konsekvens innskrenke jaktrettighetene til personen om han ikke viser tegn til anger eller viser at han skal utbedre seg. Tilsnakk fra likemenn og fordømmelse er alltid mer effektivt enn å true med lovens lange arm.
  10. OT: Kravet til boghøyde under 41 cm gjelder bruk av "Løs, på drevet halsende hund" Fuglehunder kommer ikke under dette begrepet. Med "Løs, på drevet halsende hund" menes først og fremst Støvere og kortbeinte raser som drever, beagle, bassett og dachs. § 22. Løs, på drevet halsende hund Bruk av løs, på drevet halsende hund er tillatt brukt under jakt på følgende viltarter: hjort, rådyr, gaupe, rødrev og hare, eller felling av gaupe. Boghøyde til løs, på drevet halsende hund som brukes under jakt på hjort og rådyr må ikke overstige 41 cm.
  11. Jeg forstår argumentasjonen din, men mener at standpunktet ditt er prinsipielt feil. Vi kan ikke slutte med all aktivitet som grupper, gjerne overvekt i befolkningen, ikke liker. Argumentasjonen din kan lett overføres til alle andre jaktformer. For å sette det på spissen får vi følgende påstand: "Vi jegere bør slutte med all jakt, fordi jakt kan virke urovekkende på ikke-jaktende." Vi som bedriver bøjakt på hjort eller annen jakt i den mørkere halvdelen av døgnet har en utfordring i å bedre denne jaktformens renomme. Vi har gode faktatall å vise til, og det er derfor viktig at vi står opp og argumenterer på en god måte for hvorfor disse jaktformene hverken er mindre humane eller mindre sikkre enn det som er vanlig under annen jakt. Jeg er stolt av å være jeger, dag som natt. Jeg var skeptisk til nattjakt før jeg begynte med hjortejakt, men er blitt veldig trygg på at jakta er både trygg og human. Det viktigste regelen min for utøvelse av jakt, er at jeg alltid skal kunne komme hjem fra jakt uten å være flau over den jakta jeg har vært med på. Jeg skal alltid kunne forsvare jakta overfor andre jaktkamerater, familie, myndigheter, "jakthatere" osv. Det har jeg aldri noen problemer med etter å ha jakta hjort på bø i skumring eller måneskinn.
  12. § 19. (human jakt) Jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom. He he. Jeg tror nok at det menes fare for andre mennesker enn skytteren selv i paragraf 19. Skytteren tok vel en egen risikovurdering opp mot det å plassere skuddet godt. Det må han vel være i sin fulle rett til.
  13. Dette var det "Barks" som skrev, ikke "Arrowmaker". Jegermeistern. Jeg anbefaler alle å lese "Bedre jakt undersøkelsen". I denne undersøkelsen fremgår det tydlig at den lave skadeskytingsfrekvensen på nattestid skyldes jaktformen. Det skadeskytes lite nattestid på grunn av kort hold, dyret står stille, vinkelen er god og skytestillingen er god. Nattejakt foregår på innmark, og grunnen til at nattejakten foregår på natten er fordi det er da hjorten oppholder seg der. Jeg er av de som jakter både på innmark i skumring/måneskinn og i utmark på dagtid. På innmark skyter jeg liggende og tar meg svært god tid. I utmark skyter jeg knestående eller stående med strak arm. I utmark skyter jeg ofte på løpende dyr i mindre glenner i skogen. Jeg har skutt mer ennn ti storvilt både på innmark og i utmark uten ettersøk. Jeg føler jeg mestrer begge deler, men erkjenner at sjansen for skadeskyting er vesentlig større når jeg jakter i utmark. Jeg anbefaler igjen alle å lese "Bedre jakt". Dette er den bredeste og beste undersøkelsen som er gjort på jaktformer, skytetidspunkt osv. De som har lest denne rapporten kan diskutere på grunnlag av fakta. Alt annet blir bare synsing. For min del kan du argumentere mot nattejakt, men la kunnskap underbygge diskusjonen.
  14. Stolsekken er din beste venn. Harajakta er jakta der du kan nyte naturen mens hunden gjør all jobben for deg. Gjør tiltak som gjør det lettere å holde seg på stolsekken i lengre perioder. Fyr opp ett bål, kok kaffe, steik flesk og nyt mest mulig. Selv om hunden får los er det fortsatt viktig å holde roen. Finn en god post (gjerne ved bålet) og sitt der til haren kommer eller evt. reiser langt ut. Ved mye bevegelse i terrenget er det lett å støkke haran. Husk at haren ligger ofte 5 til 20 minutter foran hunden i sporet. Selv om hunden er utenfor høreavstand kan haren komme på posten din. Lykke til
  15. I de siste innlegga er det diskutert hvilke ansvar kommunen har overfor ettersøksekvipasjen. det er en interessant diskusjon, men det er vel ikke relevant for Tico-saka. Det interessante i denne saka er vel hvilke avtale representanten fra Viltnemnda hadde med kommunen. Det er representanten fra viltnemnda som har gjort skade på annen manns eiendom, og det interessante i denne saka er vel om personen fra Viltnemnda hadde et arbeidsforhold hos kommunen som gjorde at kommunen tok over hans ansvar overfor hundeeier.
  16. Jeg kan bekrefte at det er mye bedre utvalg i vannfilter i Alaska. Personlig likte jeg bedre sånne tabletter til å putte i vannflaskene. Vannpumpa blir en ekstra ting å bære med seg, i tillegg til at det tar en del tid å rense alt vannet i pumpa. Det avhenger selvfølgelig av hvor rent vannet er. Hvis vannet er grumsete ville jeg også brukt pumpe.
  17. Det interessante i forhold til en ny våpenlov er ikke hvem som besitter de ulovlige våpnene. En ny våpenlov gjelder kun for de registrerte våpnene, og di som kommer til å bli registrert. Punkter som jeg ønsker å se tallmateriale på er følgende. Hvor mange registrerte våpen blir brukt til kriminalitet? Hvor mange registrerte våpen forsvinner fra registrene som følge av tyveri? Har antallet våpen en våpeneier har en invirkning på sannsynligheten for at de blir brukt i kriminalitet? Hvor mye senkes sannsynligheten for at et våpen stjeles, brukes i kriminalitet eller forårsaker ulykke hvis våpeneier har våpenskap? Kan en skjerpet våpenlov påvirke antallet registrerte våpen som brukes til krimanalitet, og hvilke konsekvenser vil dette ha for våpeneiernes lovlige bruk av våpenet? Jeg har ennå ikke sett en eneste avisartikkel eller rapport som forsøker å besvare disse spørsmålene.
  18. Jervesporet

    Krag til jakt?

    Jeg har skutt masse med Krag, men ennå ikke benyttet min til jakt. Kragen min er bygd om til banevåpen med Haugendiopter og tykk pipe. Krag er et solid våpen, med god presisjon. Jeg klarer ikke å få samme presisjon i mine jaktrifler med kikkert som i min Krag med diopter. Jeg har flere ganger vurdert å benytte Kragen på jakt, men det har ennå ikke blitt noe av. Dette skyldes først og fremst at det ikke selges egnet ammunisjon på skytterbanen der jeg handler ammunisjon. Krag med diopter vil være ett ypperlig våpen for lokkejakt på rev. Krag er et gammelt våpen og noen av de er ødelagte og utslitte, men det vil du finne ut av ved prøveskyting. Mitt inntrykk er at de fleste som har en Krag stående sier at den er i god stand. Det er en ting du skal vite om ved bruk av Krag. Hvis det regner på låskassa vil treffpunktet flyttes ganske mye. Lykke til med Krag på jakt.
  19. Sørum skytterbane (Dammyra) disponeres av Sørum Skytterlag, og må ikke forveksles med banen til Blaker Skytterlag som ligger i Blaker. Banen heter Dammyra og ligger utenfor Lørenfallet. Sørum Skytterbane har elektroniske skiver på 100 meter og 300 meter. Banen brukes både til baneskyting og jaktskyting. De har også et innendørsanlegg for skyting med 22lr på vinterstid. Innendørsbanen tror jeg ikke er godkjent for stevner, da den er en meter eller to for kort. Skytterlaget har jevnlige treningskvelder her. Dammyra har også gode fasiliteter for feltskyting, hvor det lengste holdet er 600 meter. Oslo Østre skytterlag bruker også Dammyra til trening vinterstid. I tillegg kan det nevnes at det også ligger en lerduebane på Dammyra som driftes av Sørum Jegerforening. Ta kontakt med Runar Fjellhaug (63 82 42 91) for mer informasjon om banen eller sorum.skytterlag.no
×
×
  • Create New...