Jump to content

Gåsejakt i Levanger, Skogn, Ekne


GåsLevanger

Recommended Posts

Det er veldig mye bra med opplegget til gåsejakt Levanger. Sammen med noen andre her på kammeret har jeg planlagt å jakte på Skogn i år. I fjor var vi på Nesset, men har lyst til å prøve et område som er organisert hardere. For en som har jaktet gås noen år er det lett å si seg enig i behovet for fredningsområder, tidsbegrenset jakt og samarbeid med forskere som ikke er direkte jaktfiendtlige for å komme videre i forvaltningen. Som jegere må vi stikke fingeren i jorda og innse at tidligere tiders villmannsjakt på kortnebbgåsa har bidratt til at gåsa trekker tidligere og at færre stopper på Innherred.

 

Noen kommentarer

Pris jaktkort: Det er mulig at noen vil reagere på at jakt som tidligere var gratis nå koster noen kroner, men sammenlignet med annen jakt vil jeg ikke kalle gåsejakta i Levanger dyr.

Andre jaktområder i Levanger: Det er andre store områder i Levanger der det også drives gåsejakt. Risikerer dere ikke at ”fri jakt” der fører til tidlig trekk til tross for forsøk på strammere regulering hos dere?

Fredningsområder: Hadde det ikke vært en fordel med ambulerende fredningsområder? Risikerer man ikke at gåsa finner ut at den er trygg på enkeltjorder, og bare blir der?

Jakttid: For meg som ikke er interessert i kveldsjakt er det lagt opp til fem! fredningsdager i uka. I fjor var det to. Siden jeg neppe er alene om å fokusere på morgenjakten, vil ikke en slik organisering føre til voldsomt press på å få de gode teigene de lovlige morgenene? To mulige jaktdager i uka er helt på grensen av hva jeg er villig til å være med på.

Valg av teig: Ser man på tilbakemeldingene her på kammeret er det åpenbart at organiseringens svake punkt i fjor var måten teigene kunne reserveres på. Det er lett å lese mellom linjene at her har det betydd mye om du kjenner grunneieren eller ikke. Hvordan har dere tenkt å løse det problemet?

Link to comment
Share on other sites

Syns prisene er lit høye når det er så få timer/døgn man kan jakte på, men oppleget med organisering må

til, men har lest lit på forumet at denne reserveringa virker å ikke fungere pga at grunneier reserverer de beste

teigene til seg selv eller bekjente. En måte å gjøre alle fornøyde på er loddtrekning av teiger, ver teig får et

nr som jeger/jaktlag trekker når de kjøper kort, kortsalget måtte kanskje blitt gjort om til døgnkortsalg men

det ville ikke vært noe krise i og med at det er fredning så mange dager. Jegerne slipper og ringe rundt

for og reservere teiger og grunneiere slipper å bli forstyret med mange telefonoppringinger.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Er selv grunneier, men ikke med i det organiserte opplegget. Jeg vil dog følge retningslinjene som er lagt.

I fjor så det lyst ut fra starten, men jeg tror det var en tabbe å jakte så hardt fra starten. Etterhvert landet få gås, og jakta var nesten over før den hadde begynt.

I år skal jeg ikke jakte de første dagene jeg ser gås på åkeren. Først skal den få bli litt "husvarm".

Link to comment
Share on other sites

Vi som har prøvd å få til en fornuftig organisering har i stor grad gjort dette på dugnad - det er mange hundre timer for å få ting på plass - og vi regner ikke med at opplegget og siden er perfekt før om 2-3 år.

 

Det kommer til å være mye som skjer i Levanger med tanke på forvaltning. Det blir blandt overvåkning av gåsa hver eneste dag i sesongen - det er en dansk doktorgradskandidat som vil være ute og observere fluktavstander ved ulike typer jakt og etter hvor mange dager det blir jaktet.

 

Når det gjelder tidspunktene vil disse bli forandret underveis - viktig med slike innspill - nå er innspillet med mer morgenjakt notert, da skal vi prøve å få til det ved en anledning.

 

Når det gjelder grunneierne og egen jakt:

9 av 10 grunneiere jakter ikke gås selv.

Av de som jakter selv - hvorfor i all verden skulle de vært med på en organisering, som ikke gir dem mer enn en dårlig flaske whiskey i utbytte - hvis de ikke beholder fortrinnsretten til egen eiendom` --- opplegget hadde blitt svært fortynnet hvis det ikke hadde hatt disse forutsetningene.

Med webportalen har ALLE de samme mulighetene til å bestille jakt, og den samme sjansen (førstemann å bestille) til de beste områdene. Det blir de som legger vekt på rekogniseringensom vinner.

 

Opplæringsjakt blir prioritert - denne jakta blir prioritert, dette kan skje på andre områder og på andre dager - rekruttering er viktig. Så kan vi som er mer erfarne på dette viset sponse disse med noen gode sjanser og gratis jakt.

 

Skal svare så godt jeg kan på de spørsmålene som kommer - dette må være et samarbeid mellom jegere, grunneiere lag og organisajoner og forskningen for å utvikle en perfekt modell for gåsejakt, fra september til jul.

Link to comment
Share on other sites

I karter er det soner, disse er delt inn i teiger, disse teigene kan reserveren for inntill 5 mann, fra et gitt tidspunkt på dagen f.eks. fra 2000-2200 kan man klikke på teigene, og reservere for neste dag. dvs ingen forskjellsbehandling. Grunneierne kan fryse sine teiger ved kontakt med leder for laget, dette blir i liten grad gjort.

'

Synes du har gode spørsmål - og takker for ærlighet omkring svakheter med opplegget.

Link to comment
Share on other sites

Syns dette ser mye bedre ut enn tidligere. Store soner og lavere priser. Fortsatt litt dyrt for årskort alle soner med tanke på at årskort for småviltjakt i kommunen koster 400 kr.

 

Men for all del, ting skjer. GåsJaktkurs hadde vært en god ide (Tor Ola Dehli er et godt tips). Mange unge jegere som har mye å lære når det gjelder bulvanjakt.

Link to comment
Share on other sites

Ja vi må prioritere rekruttering. Det vil bli holdt av egne områder for rekrutteringsjakt - disse er da nesten garantert å få en del situasjoner - tror det kan skape flere jegere.

 

MEN hjelp meg å spre dette slik at det ikke blir drittsure jegere som ser at det er noen som jakter på områder de selv ikke kommer til på. Hvis det er noen som har interesse av å stille opp som instruktører tror jeg nok både skolene og JFF mangler dette.

 

Det er i dag satt annonse i Levanger Avisa om søknad på opplæringsjakt til grunneierlaget - dette vil for skolene og organisasjonene være gratis.

 

mvh

 

Lars Waade

Link to comment
Share on other sites

Jeg gjør meg noen tanker rundt dette. Som gåsejeger ser jeg at den/de som står for organiseringen av gåsejakta antageligvis vil komme til å dra fordel av dette både i form av å kunne få jakte mere enn øvrigheten samt at de antageligvis vil kunne tjene penger på det. Ellers så synes jeg at det rent prinsippielt er feil at også grunneiere skal ha penger for gåsejakt når jegerne i realiteten gjør dem en tjeneste ved å skremme bort gåsa. Om det ikke koster all verden pr i dag å jakte gås så vil prisen garantert stige med årene til, i manges øyne, en uakseptabel sum. Dette er forresten i prinsippet ganske likt hysteriet omkring fiskekort i elver o.l. Så ingen må komme å fortelle meg at penger ikke en en vesentlig faktor i denne sammenhengen. Samtidlig så synes det tydelig at det er ønskelig å ha kontroll på jegerne, men til hvem sin fordel?

Og så dette med prinsippet om fredning hvor enkelte dager skal være jaktfrie. Hva med de grunneierne som ikke ønsker å være med i en slik sammenslåing enten for at de selv jakter der eller lar andre jakte eller for den saks skyld de tre gårdene som jeg har eneretten å jakte på eller hvor jeg kan ta med meg en jaktkamerat til :winke1: . Da er vel hele poenget med jaktfrie dager bortkastet så lenge det finnes områder hvor det når som helst kan drives gåsejakt. Jeg vet forresten allerede om 3 grunneiere i området fra Verdal til Skogn/Ekne som ikke ønsker å være med på dette.

Jeg mener at gåsejakta i første omgang bør være forbeholdt oss som bor her, dvs innbyggerne på Innherred og ikke folk fra hele landet (Har forresten snakket med flere gåsejegere som har støtt på C. Clausen mens de var i ferd med å forberede seg på gåsejakt og hvor han ble omtalt som en arrogant og lite hyggelig fyr som ikke godtok at noen J... Trøndere var i veien for han når han skulle lage program om gåsejakt). Blir det slik at jaktkort selges til gud og en hver, så vil det da i prinsippet være åpent for hvem som helst fra fjern og nær til å "skyte vilt rundt seg" så lenge de har betalt for det. De negative konsekvensene vil da bli større enn hva de er pr.i dag med bla skadeskyting.

Link to comment
Share on other sites

Hvordan de som organiserer kan dra fordel av dette, er for meg en gåte. De eneste som har fordeler av dette er opplæringsjakt som er prioritert, de som åpenbart har fordel er de som sikrer seg eneretten på gårder -- og som ikke vil være med på å få til et mer effektivt uttak etter forvaltningsplanen gitt av prosjekter som GOOSEHUNT.

At det går an å gjøre penger på gåsejakt er helt klart en mulighet, men dette opplegget kan vel ikke akkurat sies å være spesielt kostbart, med tanke på de enorme mulighetene for bytte. Tilsvarende jakt i sverige, Island, England har priser som starter fra 2000 - 8000 kr pr jeger pr dag.

Grunneierne tjener ikke mer på dette på sikt enn en dårlig flaske whiskey hver.

At grunneierne vil ha kontroll på jegerne er en åpenbar faktor, det har vært flere nestenulykker med rifle, det har vært episoder med krangel og forstyrrelser. Det har også vært episoder hvor halm blir brakt fra åker til åker, med de mulighetene for spredning av floghavre og plantesykdommer. Forøvrig vil de fleste ha kontroll på hvem som parkerer på sin gårdsplass tidlig på morgenen.

La det være helt klart - det er mange mange som vil gjøre dugnad for bøndene, med å jakte gås. Det er faktisk så mange at det er et problem - jakta blir innefektiv. Men la oss være så ærlige at vi sier - vi jakter gås fordi det er morsomt og utfordrende, samt at det gir stort utbytte. Har forøvrig en gård selv, og kan godt tenke meg dugnadshjelp, da gjerne med steinplukking eller ugraslugging.

Grunneier har alle rettigheter til all jakt på sin egen eiendom, ingen andre kan forlange noe som helst i så henseende. At grunneierne overlater denne rettigheten til et grunneierlag er den vanligste organiseringen. Det er HELT frivillig om man vil jakte gås, men det må være nok at grunneierne gir fra seg denne rettigheten - om de ikke skal betale for organiseringen også. Forøvrig er skadeomfanget av gås sterkt overdrevet, og særdeles få får noens om helst slags kompensasjon for dette.

Forøvrig synes jeg du snakker mot deg selv - du har "sikret" deg enerett til gås på flere eiendommer, mens du mener alle andre skal slippe til alle andre, jeg skjønner ikke den jeg.

Grunneierlaget disponerer nå snart 15000 mål i kommunen, og joda det kommer sikkert til å være noen som ikke vil følge de anbefalingene som forskerne fra Danmark, Norge, Belgia og Nederland gir --- når det gjelder å skyte mer gås.

Tror forøvrig at vi må dele litt på gåsa med de andre landene som vi har felles forvaltning med.

Link to comment
Share on other sites

Syns det nye oppleget ser bra ut jeg, erfaringer fra jakt på ørlandet der det også er mye

jegere på et forholdsvis lite område har gjit meg forståelse for at organisering må til.

Mye bedre å få tildelt en teig å vite at ikke andre jegere sitter like ved å skyter på sinsyke

hold, noe jeg syns er lit for ofte tilfelle på ørlandet. Syns det er bra det blir tat tak i riflebruk,

har selv opplevd kuler susende forbi, riflebruk i områder med så mange jegere på en plass sier

seg selv er gambling med liv.

Link to comment
Share on other sites

Tror forøvrig at vi må dele litt på gåsa med de andre landene som vi har felles forvaltning med.

Skal ikke kritisere opplegget dere har, tvert imot er alle tiltak som kan forhindre "Vill Vest" av det gode. Men vil dvele litt ved den siste setningen din Waade. Sitat fra Fylkesmannen i N-T angående forvaltningsplanen for kortnebbgås:

 

"Nord-Trøndelag er i dag et viktig rasteområde for den Svalbardhekkende bestanden av kortnebbgjess. Det antas at hele bestanden på 63.000 individer (2009) bruker dette området i løpet av våren. Bestanden har økt med ca. 20.000 individer etter år 2000. Kortnebbgåsa forvaltes av flere land, deriblant Danmark, Belgia og Nederland foruten Norge."

 

Mine understrekinger. Situasjonen er ikke akkurat slik at man behøver å holde igjen på jaktuttaket på kortnebbgjess her i landet, det er rom for å felle mange tusen flere gjess årlig før bestandsutviklingen stabiliserer seg. I 2008 ble det innrapportert felt 2633 kortnebber i Norge, hvorav 2207 av disse i Nord-Trøndelag. I Danmark felles det årlig 3-4000.

 

Når det gjelder jaktopplegget dere legger opp til så er tanken god, men gjessene bryr seg ikke om oppdelte jaktteiger, lokal forvaltning og klingende mynt, og lander der de finner det for godt. Mange av de som leier seg inn på en liten teig eller sone kan bli skuffet over å oppleve at gjessene ikke engang er i nærheten. Men dere skal ha kreditt for å forsøke, og et sted må man begynne. Ser dere er mottakelig for tanker og innspill herfra også, og det er bra.

Link to comment
Share on other sites

Da tror jeg ikke at du har forstått konseptet :-)

 

 

Dette vil fungere på følgende måte:

 

Svært mange grunneiere er nå med i laget - disse dekker tilsammen alle de viktigste områdene i skogn, på nesset og etterhvert også mule okkenhaug ekne og mule. Grunneierlaget nærmer seg 15000 mål - og det er stort når det er snakk om hovedsaklig innmark.

 

Disse eiendommene blir her sett under ett - og det blir lagt ut teiger for jakt som kan være over flere gårder, en del områder, spesielt innflyvningsområdene alstahug, norske skog, eknesfjæra blir fredet for vanlig jakt, dog skal noen av skolene og jeger og fiskeforeningene få lov til å jakte der en sjelden gang for opplæring av nye gåsejegere.

 

Det vil si at gåsa får tid til å finne seg til rette, den finner områder hvor den kan beite i fred - når den har tømt disse områdene vil den spre seg i mindre flokker -- da skal den jaktes på. I og med at jakta er såpass begrenset. Grunneierlaget disponerer nå mange nok området til at vi kan frede svære områder som gjør at gåsa blir her lengre - og vi får jaktet mer på den.

 

Det er slik de jakter i Danmark, og de skyter mange ganger så mye gås som oss på like store områder.

 

 

Det skal også nevnes i denne situasjonen - at det foreligger konkrete bud på oppkjøp av hele gåsejakta i Levanger, noe som ville gitt mye mer klingende mynt i kassen for bøndene, men vedtak i styret i grunneierlaget krever at jakta blir solgt først og fremst lokalt.

 

Det ligger også flere hundre dugnadstimer bak prosjeket, noe jeg mener først og fremst gangner jegerne, som får en tillrettelagt skikkelig jakt - med langt større sjanse for et stort utbytte.

 

Det er som du sier -- verdt et forsøk --- hvis det ikke lykkes får jeg gjøre som Grøtting å sikre meg flest mulig områder selv, som jeg kan ha til min egen jakt, det er klart det er enklere.

Link to comment
Share on other sites

(...)Det vil si at gåsa får tid til å finne seg til rette, den finner områder hvor den kan beite i fred - når den har tømt disse områdene vil den spre seg i mindre flokker -- da skal den jaktes på. I og med at jakta er såpass begrenset. Grunneierlaget disponerer nå mange nok området til at vi kan frede svære områder som gjør at gåsa blir her lengre - og vi får jaktet mer på den.

Jeg håper denne taktikken vil lykkes, for i teorien høres det plausibelt ut, selv om jeg frykter at gjessene trekker seg ut av området uansett når det begynner å smelle.

Link to comment
Share on other sites

Det er spillkorn som er brukt som mål i denne forskningen - gåsa går jo fortrinnsvis for føde og sikkerhet. I Trønderriket viser det seg at det er ca 500 spillkorn pr m2 når gåsa begynner å beite -- og ca 300 spillkorn pr m2 når gåsa drar videre.

 

På lignende områder i Danmark beiter gåsa til det sitat "er tilnærmet støvsuget for spillkorn". Det vil si at muligheten for å holde gåsa lengre i området er meget stort. Danskene skyter 4 ganger så mye gås som oss, på like store områder. Målet må være at det er snøen og ikke mangel på mat som initsierer trekket - dette har vist seg å holde stikk i områder hvor gåsa har blitt fredet, forskånet mot jakt og andre forstyrrelser.

 

dette skulle kunne øke jaktsesongen betydelig - i de senere år har det vist seg at gåsa drar tidligere og tidligere. tenk bare på det store innsiget av "tidlig" grågås - etter at de starter jakta tidligere på øyene ytterst i trondheimsfjorden.

Link to comment
Share on other sites

Ja det er lov å håpe. :wink: At dere skal klare å holde på gjessene til snøen kommer betviles sterkt, da det er andre mekanismer enn mat som initierer trekk, feks daglengde (dagslys) osv. Kan du forresten komme med tall som viser at danskene skyter fire ganger så mye gjess som i Norge? Et par innlegg opp her viste jeg til tall fra Fylkesmannen som ikke harmonerer med det du sier. En av dere tar feil.

 

Jeg er sikker på at dere ønsker at det skal felles flere gjess med disse tiltakene, men samtidig sier du lenger opp her at man må dele litt på gåsa med de andre landene gjessene besøker. Det er litt selvmotsigende; siden dere ønsker å ha de i Innherred lenger utover høsten og skyte flere av de, men men... :wink:

Tror forøvrig at vi må dele litt på gåsa med de andre landene som vi har felles forvaltning med.
Link to comment
Share on other sites

Nuda - vi klarte i fjor å holde ca 1000 gjess her til snøen kom, og mattilgangen ble borte så det vet vi funker. Denne flokken satt skjult og ble ikke utsatt for jaktpress. De satt forøvrig på min åker :-)

 

Har ikke tallene her, men undersøkelsene er å finne på hjemmesiden gasejakt.no -- hvor danskene skyter ca 8000 gjess mens vi ca 2000 gjess.

 

Når det gjelder deling - trekkruta til kortnebbgåsa er nå slik at innherred er en av hovedlandingsområdene - Belgia og Nederland har ikke jakt - her er gåsa fredet. Når vi skal dele på den kom dette skjevt ut. Vi må ha jakt for alle som ønsker å jakte, men ser en stor fordel med lokalkunnskap - som med all annen jakt. Vi legger tilrette områder som gjør det enklere for flere å få til en god og effektiv jakt.

 

Om vi jager gjessene fra innherred - så drar de til Danmark - eller direkte til Nederland / Belgia. Vi får ikke jaktet på dem om våren - fredet i Nederland og Belgia - altså de må beskattes om høsten i Norge og Danmark. Gjessene stikker av hvis de blir for forstyrret - dvs vi må avpasse jakta etter hvor mye jakttrykk som tåles. Det er dette forskningsprosjektet GOOSEHUNT går ut på - forøvrig skrives det også en doktorgrad om dette i distriktet, og denne går i det store og hele ut på å observere gåsas fluktmønser og adferd når den blir utsatt for ulik type jakttrykk.

 

Skal vi skyte mer gås må vi ha mer tid - tenk hvordan det hadde blitt i skogen hvis det hadde vært førstemann til sutta og sistemann er feig prinsippet som hadde vært gjeldene på elgjakt. Jeg tror det hadde blitt skutt mindre elg - og på en mer inhuman måte.

 

Prinsippet som følges I Levanger nå er adaptiv jakt - dvs jakta forandres med erfaringene vi får.

Link to comment
Share on other sites

Mine erfaringer og flere av de jeg jakter sammen med fra fjorårets start med organisering av jakta på Skogn var blant annet følgende:

- Reservering av teiger ble ved flere tilfeller avslått fordi grunneieren mente at gåsa burde få ro

- Reservering av teiger var ikke mulig fordi det allerede var blitt reservert, selv om vi ringte inn på sekundet når reserveringa startet

- Teiger som var reservert ble ikke benyttet og var folketomme på noen av morgenene vi var ute

- Kartene som ble utdelt var nærmest ubrukelige for folk som ikke var lokalkjente

At det kun kan jakte fem personer eller ett jaktlag på hver åker syns jeg er litt merkelig. Vi jaktet ved flere tilfeller flere jaktlag på samme åker, og det fungerte utmerket. Vi har ved flere anledninger sett at gås som blir beskutt på en del av jordet kommer tilbake for å sette seg på en annen del av jordet, utenfor skuddrekkevidde. Da blir det umulig å få gjort noe uten å bli avslørt når man ligger midt ut på åkeren i blinds, og det byr på mange flere skuddsjanser og fellingsmuligheter for alle jegerne. Slik reserveringssystemet er for øyeblikket er det i klar disfavør for både utenbygdsboende og for den saks skyld også Innherredsbygdinger som ikke har direkte skue ut mot åkrene. Jeg kan forstå at man vil redusere antall jaktdager og forsøke å øke jaktutbyttet, men slik det er for øyeblikket er det så mye frem og tilbake, at jeg syns det er uhørt med den høye prisen for jaktkort. Man kjøper da et jaktkort hvor reglene for jakta skiftes fortløpende. En skulle tro at det var i gårdbrukerenes interesse med reduksjon av gåsebestanden. At de da tar dyre dommer i jaktkort når det fra jegerne krever en betydelig innsats som koster massevis av penger (rekognosering av åkrer, blinds, lokkegås, lokkefløyter, etc) for å drive jakta syns jeg er helt urimelig! At man skal gjøre et forskningsprosjekt én enkel høst som skal gi så mye informasjon at det skal videre føringer for gåsejakta er vanskelig å forstå, da det vel må være variasjon i trekktid, værforhold, og sannsynligvis en rekke andre faktorer som påvirker konklusjonene i et enkelt års forskningsarbeid. Jeg er enig i mange av tingene, men reserveringssystemet ser jeg ikke hva godt det tjener. Er det flere jegere på samme åker kan man jakte sammen, og hvis ikke forholdene ligger til rette for det får det værste førstemann som gidder å stå opp på nattmorran.

Link to comment
Share on other sites

Dette er kjempespennende! Jeg var ikke klar over at jakta i Levanger var så organsiert.

 

Jeg flyttet til Levanger i juli, og jeg har derfor ingen forutsetning for å vite hvilke åkre en bør gå for. Dette virker på meg som en jakt for de lokalkjente, og de som har utsyn mot åkrene.

 

Selv om jeg er jeger, så kommer jeg til å holde meg unna gåsejakta. Den virker for avhengig av lokalkunnskap om hvor gåsa trekker.

Link to comment
Share on other sites

Hvis du skal bo i Levanger burde du absolutt prøve deg på gåsejakt. Som annen jakt må det læres, men det er ingen tusenkunst hvis man er litt interessert i å finne ut hvordan det gjøres. Det er vel egentlig ikke lokalkunnskap først og fremst som ligger til grunn for valg av åker, men heller nitidig rekognosering i dagene før man skal jakte. Når det er sagt mener iallefall jeg det er en del åkrer i området som er hyppigere besøkt av gås enn andre, og det tar jo litt tid før man finner ut av slike ting. Som sagt tidligere syns jeg det er svært fornuftig at gåsejakta i området organiseres, men jeg mener det er flere feil med systemet slik det er laget og er nå.

Link to comment
Share on other sites

Tenkte bare å skyte inn at det finnes muligheter for jakt på gås på andre deler av Innherred også, der jakta er regulert på andre måter. Det er blant annet gjort en del i Steinkjer der hvert tildelingsområde (Sparbu, Egge, Ogndal, Kvam, Stod og Beitstad - dvs "gammelkommunene" i Steinkjer) har hvert sitt opplegg. Inderøy likeledes, der man har et felles kort som gjelder for hele kommunen (i allefall sist jeg sjekka) uten andre reguleringer enn generelle jaktregler og Kardemommeby-regelen (du skal være snill og grei osv..)

 

Bare for å ta oss selv som eksempel: I Sparbu sitter jeg på kortsalget på gåsjakta. Grovt sett området fra vest sida av Leksdalsvatnet ned til Borgenfjorden. Vi har et grunneierlag på ca 100.000 dekar, med en del private innimellom. Vi har trekt ut ca 20 av de beste områdene (og en del av disse er ikke medlem i grunneierlaget i utgangspunktet) der en må ha et eget kort for å jakte, 50 kr/døgn. I utgangspunktet fordi vi ville ha litt kontroll på hvor mange som jakter, men det har så langt ikke vært noe problem. Eneste tilleggsregelen vi har er at det kun skal jaktes med hagle - det er flatt og mye bebyggelse og vi ønsker å komme bort fra den gamle jaktmetoden med rifle fra veikanten, det er sikrere og mer effektivt med hagle - tror vi. Vi låner ut bulvaner, dessverre ble dette kanadagås-skall, men de funker greit nok. (jeg kan selvsagt skaffe andre bulvaner om det er interesse for det - 849,- for 9 grågås-skall) I tillegg er det mulig å kjøpe sesongkort på småvilt og jakte på områdene som ikke er med i gåsjaktopplegget, og det er mange gode områder også her, 250/sesong og helt fritt fram. De andre områdene har egne opplegg, med egne regler.

 

 

Men vi ser jo også at det er lokalkunnskapen som er alfa og omega - du BØR vite hvor det har vært aktivitet siste døgn for å treffe med plasseringa... Fordelen hos oss er at du slipper å reservere, du velger fritt fra 20 områder...

Link to comment
Share on other sites

Ja ja - ikke alt kan få stå ubesvart - skal prøve å ta det kronologisk.

 

I - reservering av teiger ble aldri avslått fordi grunneier menta at gåsa burde få ro. De teigene som ligger nede ved sjøen, ble avslått fredet i perioder for at gåsa ikke skulle trekke ut av området. Det var et par grunneiere som ikke ville ha jakt et par morgener -- pga 50 års dag, sprøyting av stubbåker osv.

 

2 - At teiger som var reservert ikke ble benyttet tror jeg nok kan skje - men hva er probelemet?

 

3 - At kartene du fikk ikke var gode nok? Dette er en særdeles tynn unnskyldning. Når du kjøper deg andre jaktområder, er det vel i utgangspunktet sjelden du får med svært gode kart. Kartene som ble delt ut var ikke bra i fjor, men i år kan du skrive ut fullskala topgrafiske kart, med de detaljer du ønsker i det formatet du ønsker, over hvilket område i Levanger du ønsker. Du skulle ha tatt med dette også i vurderingene dine, ellers kan du virke en smule surmaget.

4 - At kun 5 personer kan jakte på hver teig - en åker kan bestå av flere teiger - så dette er også bare pissprat.

5 -Når det gjelder reservasjonssystemet - så regner vi ikke med at dette er perfekt i år, det kan ta et par tre år før systemet er perfekt -- eller så perfekt som det kan bli. Men hvordan i huleste skal vi få det til å ikke bli en bakdel å bo i området. det er klart at med hvilket som helst system vil det lønne seg å ha gode muligheter for å speide.

6 -Prisen på jaktkort er satt, den er satt etter diskusjon med LJFF, jaktlage, møte med viltnemd -- i tillegg på grunnlag av det generelle prisnivået på slik jakt. Opplæringsjakt blir prioritert for å skape bolyst og ungdomsaktiviteter.

7 - Som det er forklart skal jakta i Levanger gjennom grunneierlaget være adaptiv - dvs at det kommer endringer etter erfaringer fra jaktlagene, grunneierlaget, jeger og fiskeforeningene, forskningsprosjektet - du får det jo til å høres ut som det skifter fra time til time.

8 - Forskningsprosjektet er ikke som du antyder 1 årig - det har allerede pågått et par år, og vil pågå minst 2 år til. Det er i tillegg erfaringer fra andre forskningsprosjekt som legges til grunn.

 

 

6 -

Link to comment
Share on other sites

Det første jeg vil si vedrørende din kommentar til mine erfaringer GåsLevanger er at du som organisator eller sjef eller hva slags funksjon du har på vegne av de som organiserer gåsejakta i Levanger, kanskje burde ha en litt mer ydmyk tone ovenfor de innspill jegerne kommer med. Når jeg deler mine erfaringer om hvordan opplegget med fjorårets jakting opplevdes som jeger, burde du vel i utgangspunktet være litt mer lydhør, fremfor å avfeie det og si at man er surmaget.

 

1: Det er rart at du kan si at teiger aldri ble avslått, når både jeg og en av mine jaktkamerater ringte for å reservere teiger, og fikk 'nei' til svar. Dette dreide seg heller ikke om teiger som lå ved sjøen, og vi fikk aldri noen informasjon om hvorfor vi fikk avslag. Dette kan jo være grei informasjon å gi til en jeger som har kjøpt et jaktkort. Du sier altså at dette skjedde ikke, og det er besynderlig for jeg gjentar at det skjedde at vi ble avslått. Helt sikkert!

2: At teiger som var reservert ikke ble benyttet er vel ikke et problem per se, men det er ganske irriterende når man har mulighet til å jakte en dag, du ringer for å reservere teig der du har sett masse gås og får til svar at teigen er reservert. Når du så kjører tomhendt hjem fra en annen teig neste morgen ser du at gåsa sitter på teigen du egentlig ville reservere, uten at det er tegn til jegere der.

3: Kartene vi kjøpte i fjor var gamle. Du skriver at jeg ikke kan bruke det som unnskyldning, uten at jeg helt skjønner hva du mener med det. Tilbake til kartene. Jeg vet ikke hvor gamle de var, men de var eksempelvis så gamle at nye E6 ikke var tegnet originalt inn på kartet. Når jeg kjøper jaktkort på andre steder er det først og fremst Inatur sine kart som såvidt jeg vet er helt oppdaterte topografiske kart fra statens kartverk. At jeg skulle ha med detaljer om hvordan kartservicen er ved årets jakt i en tråd der jeg starter med å skrive (sitat): «Mine erfaringer og flere av de jeg jakter sammen med fra fjorårets start med organisering av jakta på Skogn var blant annet følgende» kan jeg ikke helt skjønne hører med. Hvis dette får meg til å fremstå surmaget får det være din vurdering. Når det i tillegg flere steder på Skogn står skilter om politianmeldelse ved jakt på enkelte åkrer som ikke er med i organiseringen, er det en stor fordel at jaktkartene som utdeles er oppdaterte.

4: Jeg er klar over at flere av åkrene er delt i mange teiger. Mitt poeng var at flere av disse teigene er såpass store at man fint kunne jaktet flere enn 5 personer eller 1 jaktlag, men slik systemet er nå er det ikke en mulighet.

5: Det kan selvsagt aldri bli noen bakdel å bo i et område hvor jakt skal utøves. Slik det opplevdes i fjor fikk man imidlertid en følelse av at reserveringen av teiger foregikk i kulissene, da vi forsøkte å reservere teiger på sekundet kl 16 og det allerede var opptatt. Dette skjedde ikke bare én gang, men flere ganger. Selvsagt kan jeg ikke bevise at dette skjedde, men det var en følelse vi satt tilbake med etter fjorårets jakt.

6: Min betraktning vedrørende pris er at de er for høye. Først og fremst fordi gåsejakta på et vis kan kalles skadedyrbekjempelse. At man da skal betale relativt dyre jaktkort for å få bukt med en stadig økende gåsebestand, som til det kjedsommelige blir beskrevet som en pest og plage for bønder, syns jeg er rart. I tillegg vil jeg poengtere at når man betaler eksempelvis 1200 kroner for jaktkort for rype i Namsskogan ved jaktstart, har alle den samme muligheten for å finne fugl. Slik er det ikke med gåsejakt. Gåsa flytter seg til enhver tid rundt i Innherredsområdet på høsten. Hvis du sitter på "feil" åker kan du i praksis like greit være hjemme som å være på jakt. Når man da opplever at det ikke er den samme muligheten for alle jegerne til å slå kloa i de beste åkrene, syns jeg dette er for dyrt. Forøvrig poengteres dette av Ranger i et av de tidligere innleggene i tråden.

 

Jeg vil gjenta meg selv når jeg skriver at det føles som om man blir avfeid helt når man kommer med innspill til hvordan jakta var i fjor. Det har jeg snakket med flere om, og de opplever akkurat det samme. Dette er egentlig den mest negative erfaringen etter at organiseringen startet. Når man kommer med sine kritiske innspill til et helt nyetablert system, og man får tilbake at det man skriver er surmaget og pisspreik, syns jeg det er forunderlig at du i samme innlegg kan skrive at jakta skal være adaptiv, og at det kommer endringer etter erfaringer fra jaktlagene. Som jeg skrev i mitt forrige innlegg syns jeg det er riktig å organisere jakten, men slik det for øyeblikket er i Levanger syns jeg det har vært en lei utvikling de siste to årene.

Link to comment
Share on other sites

Merkelig at det skal være så store problemer i Levanger, Skogn og Ekne. Jeg har jaktet gås aktivt på Egge rett utenfor Steinkjer i noen år nå, og det har gått absolutt smertefritt. Dette er også organisert jakt, med oppdelte teiger som reserveres senest 21:00 dagen før den enkelte jeger planlegger jakt. Organisator sender så en melding til alle som har meldt jakt med telefonnummer og reservert teig for den enkelte jeger. Har ellers ikke hatt intrykk av noen form for forskjellsbehandling blant jegere, dog heller en vilje til å samarbeide.

Link to comment
Share on other sites

Hei Elgjeger88.

Jeg ønsker ikke å gi et inntrykk av at gåsejakta på Levanger er veldig problematisk. I fjor var det altså en organisering av jakta og jeg ønsket kun å gi litt tilbakemelding om hvordan det opplevdes.

 

Ok. Nei for all del helt supert at folk orker å ta seg bryet med å organisere gåsejakta. Gjør det enklere for oss jegere, så all ære til dem:) Det virket bare som det var litt "rusk i maskineriet" under jakta ifjor. Men som skrevet så tar det vil sikkert litt tid å få all organisering til å sitte helt perfekt..

Link to comment
Share on other sites

Beklager at jeg syntes du virket surmaget, skal prøve å forklare hvorfor litt lengre ned - ikke meningen å fornærme noen.

 

Min rolle er leder for grunneierlaget, grunneierlaget er nå på nært 100 grunneiere.

 

Når det gjelder innspill fra jegerne, som jeg også er selv:

 

* Jeg har invitert alle som jakter gås til flere møter i grunneierlaget, også stiftelsesmøtet - informasjonsmøte omkring forskningsprosjektene, avklaring omkring prising og jaktregler.

Det er noen få som har møtt, deriblandt har JFF vært representert på de fleste møtene.

Innkallingene har vært i avisa, samt spredt via jungeltelegraf - det er derfor frustrerende når det kommer stadige bestemte meninger som peker i litt andre retninger enn de innspill som vi har vært eninge om fra starten.

 

Jeg er så gammel, at jeg som guttunge husker at fjæra ikke var fredet - og vi jaktet gås på fjellet. Vi hadde store fangster av gås på plasser som Gåssjøen, Mostertjønna, Grønningen osv. Etter at fjæra ble fredet foretrekker gåsa i høy grad dette som friområde. Dette har imidlertid med økende antall gåsejegere gitt oss nye utfordringer blandt annet i form av gåsas trekkveier som er svært utsatt for posteringsjakt.

 

Jeg har sett at jakta har blitt stadig mer populær, og det har i de siste årene vært et mas å få seg en åker som fungerer sånn noenlunde, samt treffe på gåseflokker som ikke er så oppskremte at de er bortimot umulige å jakte på. Når man ser på skadeskytingsprosenten via danske prosjekt, som fanger gås og scanner dem - har denne vært oppimot 30%. Danske jegere fikk for noen år siden beskjed om at hvis dette ikke ble bedre ville gåsejakta i danmark bli stoppet. Det samme er i ferd med skje i Norge, NOAH har flere personer som arbeider aktivt for at det skal bli slutt på gåsejakta. jennybergrolness@hotmail.com har skrevet flere innlegg om dette på andre forum.

 

Det er en vei å gå i forhold til dagens jakt- det er åpenbart utfordringer for at vi skal kunne nyte gåsejakt i kommende år. Opplæringsjakt må prioriteres - men jeg kjenner svært få jegere som tar med seg ungdommer på gåsejakt, spesielt ikke på de beste dagene og til de beste områdene. Dette vil være en åpenbar oppgave for grunneierlaget.

Flere grunneier har signalisert at de ikke lengre vil tillate gåsejakt på sine eiendommer - grunnet frykt for spredinge av floghavre, kjøring på stubbåker, villmannsskyting - samt at de etter kort tid ikke hvis de gir en tillatelse opplever at det er mange flere som kommer og jakter på den samme tillatelsen (et godt eksempel på dette er f.eks. søgstad på sætersmyrene). Det systemet vi setter i gang gir grunneier trygghet ved at han får tilsendt automatisk en sms via internettportalen - med navn, tlf nr og bilnr til den som kommer veldig tidlig på morgenen å parkerer på gårdsplassen (en viss grad av trygghet). På dette viset får vi med oss mange flere bønder - og da mener jeg mange flere. Områder som ikke har vært tilgjengelige blir tilgjengelige. De reelle utgiftene vi har knyttet til internettportalen beløper seg til over 100000 kr. Da legges det i tillegg ned mer enn 1000 dugnadstimer i prosjektet, gratis kjøring og andre utgifter som vi dekker selv. Grunneierlaget har pr i dag kun utgifter og ingen inntekter. Det vil nok ta flere år - hvis ikke DN, NINA, Fylkesmannen eller andre spytter penger inn i prosjektet - før bøndene kan få en dårlig flaske brennevin pr snute for sine jaktrettigheter. Eventuelt kan vi øke inntektene på andre måter, salg av opplysninger, reklameplass osv osv.

 

Internettportalen tar også imot betaling, gjør det mulig å registerer opplysninger (jaktrapport) som igjen gjør det mulig å legg opp til enda bedre jakt.

 

All opplæringsjakt i form av kurs er gratis - disse får også de teigene som i utgangspunktet er fredet - dette håper vi lokker erfarne gåsejegere til å arrangere kurs for ungdommer (man får på et vis noe igjen selv også da).

 

Skader voldt av gåsa er betydelig overdrevet - det er ikke mange bønder som er veldig plaget. grunneierlaget har ambisjoner om å kunne yte bistand til de som er spesielt plaget.

 

Hvis et av ankepunktene er at det kun kan være 5 jegere på hver teig - så er dette svært lett å forandre på -- men jeg vil ikke forandre på dette før vi har erfart at det er et problem, men jeg takker for innspillet. Tanken har slått meg selv, men jeg har også opplevd å ligge fra 0400 om morgenen å vente på gåsa, og neste jaktlag dukket opp 0700 - midt i trekket - og ødela den beste timen i jakta for oss. Dette er mildt sagt irriterende, det er også irriterende å få ødelagt skyteretning, måtte møblere om osv osv. Det var på grunnlag av dette vi bestemte max 5 mann. Det har også vært tillfeller der de med minst manerer, skviser ut spesielt ungdommer fra åkeren, selv om disse var først. Det samme har jeg hørt om en viss Clausen.

 

Det var flere som du i fjor - som ringte eller sendte melding på slaget 1700. Jeg var ikke en av dem som fordelte jaktteiger, men jeg vet at disse gjorde så godt de kunne for å være rettferdige. Det skal ikke foregå kameraderi, jeg betviler at det ble begått i fjor, og med internettportalen plukker vi også denne muligheten bort. Førstemann til å klikke og bestille en teig - har den.

 

Prisen - skal egentlig bestemmes ut fra to forhold : vilttetthet og antall jegere som vil jakte. Det er dette prinsippet som bestemmer for bortimot all annen jakt i Norge. Hvis vi skulle fulgt dette prinsippet til ende, hadde jakta vært langt dyrere. Vi opplever en enorm interesse for å komme til Levange for å jakte.

 

Et spørsmål til deg - Hvor mye synes du en grunneier skal ha igjen for å gi fra seg sin jaktrett?

Hvis du var grunneier - ville du solgt til høystbydende hvis du ikke skulle jakte selv?

 

Svaret fra grunneierne i Levanger er klart, det blir ikke solgt til høystbydende, og på det første svært lite pr eiendom.

 

Videre tror jeg ikke at dette systemet er perfekt i år, jeg tror det trengs et par år med innkjøring.

 

Gleder meg som en unge til jakta - og håper at systemet er oppe og går på onsdag/torsdag til uka.

Link to comment
Share on other sites

Hei.

 

Observerte flere jegere på diverse åkre på skogn i morges, på teiger som er med på den organiserte delen av området, er den organiserte jakta kommet i gang ? Lurer på hvor og når jeg kan kjøpe jaktkort??? Står ikke noe om dette på gasejakt.no.. Mye gås i lufta nå.. Alternativet blir å forhøre seg med bønder som ikke er med på organiseringa, i og med at det passer best for meg å jakte i nåværende tidsrommet...

Link to comment
Share on other sites

Artig å se på røttene til denne diskusjonen - her er en artikkel fra 2008 med link.

 

http://www.jaktogfiske.net/id/715.0

 

Tilrettelagt gåsejakt fortsatt et savn

 

 

Gåsejakta er godt i gang, men tross titusener av grågås på sørtrekk er beskatningen svært beskjeden. Årsaken er dårlig organisering og manglende samarbeid.

 

27.08.2008

 

Av: Rune Lillevik

 

Bestanden av grågås og kanadagås er fortsatt i vekst, uten at dette gjenspeiles i økt beskatning. Et bedre samarbeid mellom landbruket og NJFF blir etterlyst. Foto: Leif Ø. Haug.

 

 

- Det eneste som etter min vurdering vil gi økt gåsefelling, er bedre organisering av jakta. I dag er tilrettelagt gåsejakt tilnærmet fraværende i Sør-Trøndelag, sier NJFFs Helge Axel Dyrendal.

Fylkessekretæren mener første skritt må være en dialog mellom forbundet sentralt og kommunene/landbruksorganisasjonene, dels fordi det gjerne er en barriere for den interesserte jegeren selv å ta "runden" hos grunneierne på egen hånd.

- Erfaringen her i fylket er at anslagsvis en av tre grunneiere sier nei når jegeren dukker opp på døra med spørsmål om å jakte At ikke alle grunneiere vil ha skyting på jordet klokka fire på morgenkvisten må vi akseptere. Men det burde være mulig å få samlet større areal for gåsejakt. Vi greide det i løpet av kort tid da var snakk om gaupejakt. Jeg ser ingen grunn til at ikke det samme ikke skal kunne gjennomføres for gåsejaktas del, sier Dyrendal.

 

Kurs i gåsejakt

- Interessen for gåsejakta er god, og mange lokalforeninger og enkeltpersoner er svært aktive gåsejegere, mener Roger Hustad, fylkessekretær i NJFF - Møre og Romsdal.

- Vi har tatt tak i problemet de seineste to-tre åra, blant annet i form av kurs i gåsejakt. Enkelte jegere ordner sin gåsejakt i form av direkte kontakt med grunneiersiden. Vi har imidlertid ikke gjort et helhetlig framstøt i regi av NJFF - Møre og Romsdal. Det bør vi kanskje gjøre. Gåsa representerer utvilsomt et stort uutnyttet jaktpotensial, også i vårt fylke. Vi konstaterer at gåsebestanden øker, og at stadig flere gjess overvintrer. Men også grunneierne bør ta initiativ for økt gåsejakt, påpeker Roger Hustad.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...