GåsLevanger

Hvor i all verden henvendte du deg når du fikk et slikt svar?

Nye bestandsestimater på kortnebbgås er minst 80000 gås, med dagens økning vil det være minst 120000 kortnebbgås om 5-6 år. Årlig uttak bør ligge på høyere enn i dag for å få stangnert veksten. Det blir moro å være morgendagens gåsejeger også

Hei - vil gjerne ha noen sysnpunkter på dette: I Skogn / Levanger diskuterer vi nå å organisere jakta mer profesjonelt - dvs med 5-6 proffe jaktlag som får enerett på all jakt på gås, via det organiserte. Det vil i praksis si nesten alt. Dillemmaet er dette - det kreves sabla mye tid til organisering av så mange jegere, og også mye tid til opplæring av alle nye jegerne. Dette kan impleteres med naturlig utskifting i jaktlagene. Jegerne er heller ikke så ivrige etter å betale for gåsejakt, så det er meget begrenset hvilke inntekter som kan komme inn - det dekker knapt internettløsningen. Noen forslag eller synspunkter. Forslaget skal opp for fylkesmannen i morgen, så det kan være greit å ta med seg noen impuler.

Lag deg en ny profil

Denne skulle også være helt i tråd med de anbefalingene som fagfolkene kommer med: http://www.forskning.no/artikler/2008/juni/187241

Artig å se på røttene til denne diskusjonen - her er en artikkel fra 2008 med link. http://www.jaktogfiske.net/id/715.0 Tilrettelagt gåsejakt fortsatt et savn Gåsejakta er godt i gang, men tross titusener av grågås på sørtrekk er beskatningen svært beskjeden. Årsaken er dårlig organisering og manglende samarbeid. 27.08.2008 Av: Rune Lillevik Bestanden av grågås og kanadagås er fortsatt i vekst, uten at dette gjenspeiles i økt beskatning. Et bedre samarbeid mellom landbruket og NJFF blir etterlyst. Foto: Leif Ø. Haug. - Det eneste som etter min vurdering vil gi økt gåsefelling, er bedre organisering av jakta. I dag er tilrettelagt gåsejakt tilnærmet fraværende i Sør-Trøndelag, sier NJFFs Helge Axel Dyrendal. Fylkessekretæren mener første skritt må være en dialog mellom forbundet sentralt og kommunene/landbruksorganisasjonene, dels fordi det gjerne er en barriere for den interesserte jegeren selv å ta "runden" hos grunneierne på egen hånd. - Erfaringen her i fylket er at anslagsvis en av tre grunneiere sier nei når jegeren dukker opp på døra med spørsmål om å jakte At ikke alle grunneiere vil ha skyting på jordet klokka fire på morgenkvisten må vi akseptere. Men det burde være mulig å få samlet større areal for gåsejakt. Vi greide det i løpet av kort tid da var snakk om gaupejakt. Jeg ser ingen grunn til at ikke det samme ikke skal kunne gjennomføres for gåsejaktas del, sier Dyrendal. Kurs i gåsejakt - Interessen for gåsejakta er god, og mange lokalforeninger og enkeltpersoner er svært aktive gåsejegere, mener Roger Hustad, fylkessekretær i NJFF - Møre og Romsdal. - Vi har tatt tak i problemet de seineste to-tre åra, blant annet i form av kurs i gåsejakt. Enkelte jegere ordner sin gåsejakt i form av direkte kontakt med grunneiersiden. Vi har imidlertid ikke gjort et helhetlig framstøt i regi av NJFF - Møre og Romsdal. Det bør vi kanskje gjøre. Gåsa representerer utvilsomt et stort uutnyttet jaktpotensial, også i vårt fylke. Vi konstaterer at gåsebestanden øker, og at stadig flere gjess overvintrer. Men også grunneierne bør ta initiativ for økt gåsejakt, påpeker Roger Hustad.

Jeger og fisk har gratis gåsejaktkurs - meld deg på å få del i lokalkunnskapen. Det er ikke avansert! Kartene ligger på gasejakt.no - det kan være lurt å bli med et jaktlag ut de første turene. Mange jaktlag er bare 2-4 stk - og alle teigene har plass til 5 som kan bestille.

Det blir det ikke mens jeg sitter som leder for laget i alle fall. Grunneierlaget har nedfelt i vedtektene at dette skal være en allmennjakt - det er jo også grunnen til at opplæringsjakt prioriteres så høyt.

Beklager at jeg syntes du virket surmaget, skal prøve å forklare hvorfor litt lengre ned - ikke meningen å fornærme noen. Min rolle er leder for grunneierlaget, grunneierlaget er nå på nært 100 grunneiere. Når det gjelder innspill fra jegerne, som jeg også er selv: * Jeg har invitert alle som jakter gås til flere møter i grunneierlaget, også stiftelsesmøtet - informasjonsmøte omkring forskningsprosjektene, avklaring omkring prising og jaktregler. Det er noen få som har møtt, deriblandt har JFF vært representert på de fleste møtene. Innkallingene har vært i avisa, samt spredt via jungeltelegraf - det er derfor frustrerende når det kommer stadige bestemte meninger som peker i litt andre retninger enn de innspill som vi har vært eninge om fra starten. Jeg er så gammel, at jeg som guttunge husker at fjæra ikke var fredet - og vi jaktet gås på fjellet. Vi hadde store fangster av gås på plasser som Gåssjøen, Mostertjønna, Grønningen osv. Etter at fjæra ble fredet foretrekker gåsa i høy grad dette som friområde. Dette har imidlertid med økende antall gåsejegere gitt oss nye utfordringer blandt annet i form av gåsas trekkveier som er svært utsatt for posteringsjakt. Jeg har sett at jakta har blitt stadig mer populær, og det har i de siste årene vært et mas å få seg en åker som fungerer sånn noenlunde, samt treffe på gåseflokker som ikke er så oppskremte at de er bortimot umulige å jakte på. Når man ser på skadeskytingsprosenten via danske prosjekt, som fanger gås og scanner dem - har denne vært oppimot 30%. Danske jegere fikk for noen år siden beskjed om at hvis dette ikke ble bedre ville gåsejakta i danmark bli stoppet. Det samme er i ferd med skje i Norge, NOAH har flere personer som arbeider aktivt for at det skal bli slutt på gåsejakta. jennybergrolness@hotmail.com har skrevet flere innlegg om dette på andre forum. Det er en vei å gå i forhold til dagens jakt- det er åpenbart utfordringer for at vi skal kunne nyte gåsejakt i kommende år. Opplæringsjakt må prioriteres - men jeg kjenner svært få jegere som tar med seg ungdommer på gåsejakt, spesielt ikke på de beste dagene og til de beste områdene. Dette vil være en åpenbar oppgave for grunneierlaget. Flere grunneier har signalisert at de ikke lengre vil tillate gåsejakt på sine eiendommer - grunnet frykt for spredinge av floghavre, kjøring på stubbåker, villmannsskyting - samt at de etter kort tid ikke hvis de gir en tillatelse opplever at det er mange flere som kommer og jakter på den samme tillatelsen (et godt eksempel på dette er f.eks. søgstad på sætersmyrene). Det systemet vi setter i gang gir grunneier trygghet ved at han får tilsendt automatisk en sms via internettportalen - med navn, tlf nr og bilnr til den som kommer veldig tidlig på morgenen å parkerer på gårdsplassen (en viss grad av trygghet). På dette viset får vi med oss mange flere bønder - og da mener jeg mange flere. Områder som ikke har vært tilgjengelige blir tilgjengelige. De reelle utgiftene vi har knyttet til internettportalen beløper seg til over 100000 kr. Da legges det i tillegg ned mer enn 1000 dugnadstimer i prosjektet, gratis kjøring og andre utgifter som vi dekker selv. Grunneierlaget har pr i dag kun utgifter og ingen inntekter. Det vil nok ta flere år - hvis ikke DN, NINA, Fylkesmannen eller andre spytter penger inn i prosjektet - før bøndene kan få en dårlig flaske brennevin pr snute for sine jaktrettigheter. Eventuelt kan vi øke inntektene på andre måter, salg av opplysninger, reklameplass osv osv. Internettportalen tar også imot betaling, gjør det mulig å registerer opplysninger (jaktrapport) som igjen gjør det mulig å legg opp til enda bedre jakt. All opplæringsjakt i form av kurs er gratis - disse får også de teigene som i utgangspunktet er fredet - dette håper vi lokker erfarne gåsejegere til å arrangere kurs for ungdommer (man får på et vis noe igjen selv også da). Skader voldt av gåsa er betydelig overdrevet - det er ikke mange bønder som er veldig plaget. grunneierlaget har ambisjoner om å kunne yte bistand til de som er spesielt plaget. Hvis et av ankepunktene er at det kun kan være 5 jegere på hver teig - så er dette svært lett å forandre på -- men jeg vil ikke forandre på dette før vi har erfart at det er et problem, men jeg takker for innspillet. Tanken har slått meg selv, men jeg har også opplevd å ligge fra 0400 om morgenen å vente på gåsa, og neste jaktlag dukket opp 0700 - midt i trekket - og ødela den beste timen i jakta for oss. Dette er mildt sagt irriterende, det er også irriterende å få ødelagt skyteretning, måtte møblere om osv osv. Det var på grunnlag av dette vi bestemte max 5 mann. Det har også vært tillfeller der de med minst manerer, skviser ut spesielt ungdommer fra åkeren, selv om disse var først. Det samme har jeg hørt om en viss Clausen. Det var flere som du i fjor - som ringte eller sendte melding på slaget 1700. Jeg var ikke en av dem som fordelte jaktteiger, men jeg vet at disse gjorde så godt de kunne for å være rettferdige. Det skal ikke foregå kameraderi, jeg betviler at det ble begått i fjor, og med internettportalen plukker vi også denne muligheten bort. Førstemann til å klikke og bestille en teig - har den. Prisen - skal egentlig bestemmes ut fra to forhold : vilttetthet og antall jegere som vil jakte. Det er dette prinsippet som bestemmer for bortimot all annen jakt i Norge. Hvis vi skulle fulgt dette prinsippet til ende, hadde jakta vært langt dyrere. Vi opplever en enorm interesse for å komme til Levange for å jakte. Et spørsmål til deg - Hvor mye synes du en grunneier skal ha igjen for å gi fra seg sin jaktrett? Hvis du var grunneier - ville du solgt til høystbydende hvis du ikke skulle jakte selv? Svaret fra grunneierne i Levanger er klart, det blir ikke solgt til høystbydende, og på det første svært lite pr eiendom. Videre tror jeg ikke at dette systemet er perfekt i år, jeg tror det trengs et par år med innkjøring. Gleder meg som en unge til jakta - og håper at systemet er oppe og går på onsdag/torsdag til uka.

Ja ja - ikke alt kan få stå ubesvart - skal prøve å ta det kronologisk. I - reservering av teiger ble aldri avslått fordi grunneier menta at gåsa burde få ro. De teigene som ligger nede ved sjøen, ble avslått fredet i perioder for at gåsa ikke skulle trekke ut av området. Det var et par grunneiere som ikke ville ha jakt et par morgener -- pga 50 års dag, sprøyting av stubbåker osv. 2 - At teiger som var reservert ikke ble benyttet tror jeg nok kan skje - men hva er probelemet? 3 - At kartene du fikk ikke var gode nok? Dette er en særdeles tynn unnskyldning. Når du kjøper deg andre jaktområder, er det vel i utgangspunktet sjelden du får med svært gode kart. Kartene som ble delt ut var ikke bra i fjor, men i år kan du skrive ut fullskala topgrafiske kart, med de detaljer du ønsker i det formatet du ønsker, over hvilket område i Levanger du ønsker. Du skulle ha tatt med dette også i vurderingene dine, ellers kan du virke en smule surmaget. 4 - At kun 5 personer kan jakte på hver teig - en åker kan bestå av flere teiger - så dette er også bare pissprat. 5 -Når det gjelder reservasjonssystemet - så regner vi ikke med at dette er perfekt i år, det kan ta et par tre år før systemet er perfekt -- eller så perfekt som det kan bli. Men hvordan i huleste skal vi få det til å ikke bli en bakdel å bo i området. det er klart at med hvilket som helst system vil det lønne seg å ha gode muligheter for å speide. 6 -Prisen på jaktkort er satt, den er satt etter diskusjon med LJFF, jaktlage, møte med viltnemd -- i tillegg på grunnlag av det generelle prisnivået på slik jakt. Opplæringsjakt blir prioritert for å skape bolyst og ungdomsaktiviteter. 7 - Som det er forklart skal jakta i Levanger gjennom grunneierlaget være adaptiv - dvs at det kommer endringer etter erfaringer fra jaktlagene, grunneierlaget, jeger og fiskeforeningene, forskningsprosjektet - du får det jo til å høres ut som det skifter fra time til time. 8 - Forskningsprosjektet er ikke som du antyder 1 årig - det har allerede pågått et par år, og vil pågå minst 2 år til. Det er i tillegg erfaringer fra andre forskningsprosjekt som legges til grunn. 6 -

Nuda - vi klarte i fjor å holde ca 1000 gjess her til snøen kom, og mattilgangen ble borte så det vet vi funker. Denne flokken satt skjult og ble ikke utsatt for jaktpress. De satt forøvrig på min åker Har ikke tallene her, men undersøkelsene er å finne på hjemmesiden gasejakt.no -- hvor danskene skyter ca 8000 gjess mens vi ca 2000 gjess. Når det gjelder deling - trekkruta til kortnebbgåsa er nå slik at innherred er en av hovedlandingsområdene - Belgia og Nederland har ikke jakt - her er gåsa fredet. Når vi skal dele på den kom dette skjevt ut. Vi må ha jakt for alle som ønsker å jakte, men ser en stor fordel med lokalkunnskap - som med all annen jakt. Vi legger tilrette områder som gjør det enklere for flere å få til en god og effektiv jakt. Om vi jager gjessene fra innherred - så drar de til Danmark - eller direkte til Nederland / Belgia. Vi får ikke jaktet på dem om våren - fredet i Nederland og Belgia - altså de må beskattes om høsten i Norge og Danmark. Gjessene stikker av hvis de blir for forstyrret - dvs vi må avpasse jakta etter hvor mye jakttrykk som tåles. Det er dette forskningsprosjektet GOOSEHUNT går ut på - forøvrig skrives det også en doktorgrad om dette i distriktet, og denne går i det store og hele ut på å observere gåsas fluktmønser og adferd når den blir utsatt for ulik type jakttrykk. Skal vi skyte mer gås må vi ha mer tid - tenk hvordan det hadde blitt i skogen hvis det hadde vært førstemann til sutta og sistemann er feig prinsippet som hadde vært gjeldene på elgjakt. Jeg tror det hadde blitt skutt mindre elg - og på en mer inhuman måte. Prinsippet som følges I Levanger nå er adaptiv jakt - dvs jakta forandres med erfaringene vi får.

Det er spillkorn som er brukt som mål i denne forskningen - gåsa går jo fortrinnsvis for føde og sikkerhet. I Trønderriket viser det seg at det er ca 500 spillkorn pr m2 når gåsa begynner å beite -- og ca 300 spillkorn pr m2 når gåsa drar videre. På lignende områder i Danmark beiter gåsa til det sitat "er tilnærmet støvsuget for spillkorn". Det vil si at muligheten for å holde gåsa lengre i området er meget stort. Danskene skyter 4 ganger så mye gås som oss, på like store områder. Målet må være at det er snøen og ikke mangel på mat som initsierer trekket - dette har vist seg å holde stikk i områder hvor gåsa har blitt fredet, forskånet mot jakt og andre forstyrrelser. dette skulle kunne øke jaktsesongen betydelig - i de senere år har det vist seg at gåsa drar tidligere og tidligere. tenk bare på det store innsiget av "tidlig" grågås - etter at de starter jakta tidligere på øyene ytterst i trondheimsfjorden.

Da tror jeg ikke at du har forstått konseptet Dette vil fungere på følgende måte: Svært mange grunneiere er nå med i laget - disse dekker tilsammen alle de viktigste områdene i skogn, på nesset og etterhvert også mule okkenhaug ekne og mule. Grunneierlaget nærmer seg 15000 mål - og det er stort når det er snakk om hovedsaklig innmark. Disse eiendommene blir her sett under ett - og det blir lagt ut teiger for jakt som kan være over flere gårder, en del områder, spesielt innflyvningsområdene alstahug, norske skog, eknesfjæra blir fredet for vanlig jakt, dog skal noen av skolene og jeger og fiskeforeningene få lov til å jakte der en sjelden gang for opplæring av nye gåsejegere. Det vil si at gåsa får tid til å finne seg til rette, den finner områder hvor den kan beite i fred - når den har tømt disse områdene vil den spre seg i mindre flokker -- da skal den jaktes på. I og med at jakta er såpass begrenset. Grunneierlaget disponerer nå mange nok området til at vi kan frede svære områder som gjør at gåsa blir her lengre - og vi får jaktet mer på den. Det er slik de jakter i Danmark, og de skyter mange ganger så mye gås som oss på like store områder. Det skal også nevnes i denne situasjonen - at det foreligger konkrete bud på oppkjøp av hele gåsejakta i Levanger, noe som ville gitt mye mer klingende mynt i kassen for bøndene, men vedtak i styret i grunneierlaget krever at jakta blir solgt først og fremst lokalt. Det ligger også flere hundre dugnadstimer bak prosjeket, noe jeg mener først og fremst gangner jegerne, som får en tillrettelagt skikkelig jakt - med langt større sjanse for et stort utbytte. Det er som du sier -- verdt et forsøk --- hvis det ikke lykkes får jeg gjøre som Grøtting å sikre meg flest mulig områder selv, som jeg kan ha til min egen jakt, det er klart det er enklere.

Hvordan de som organiserer kan dra fordel av dette, er for meg en gåte. De eneste som har fordeler av dette er opplæringsjakt som er prioritert, de som åpenbart har fordel er de som sikrer seg eneretten på gårder -- og som ikke vil være med på å få til et mer effektivt uttak etter forvaltningsplanen gitt av prosjekter som GOOSEHUNT. At det går an å gjøre penger på gåsejakt er helt klart en mulighet, men dette opplegget kan vel ikke akkurat sies å være spesielt kostbart, med tanke på de enorme mulighetene for bytte. Tilsvarende jakt i sverige, Island, England har priser som starter fra 2000 - 8000 kr pr jeger pr dag. Grunneierne tjener ikke mer på dette på sikt enn en dårlig flaske whiskey hver. At grunneierne vil ha kontroll på jegerne er en åpenbar faktor, det har vært flere nestenulykker med rifle, det har vært episoder med krangel og forstyrrelser. Det har også vært episoder hvor halm blir brakt fra åker til åker, med de mulighetene for spredning av floghavre og plantesykdommer. Forøvrig vil de fleste ha kontroll på hvem som parkerer på sin gårdsplass tidlig på morgenen. La det være helt klart - det er mange mange som vil gjøre dugnad for bøndene, med å jakte gås. Det er faktisk så mange at det er et problem - jakta blir innefektiv. Men la oss være så ærlige at vi sier - vi jakter gås fordi det er morsomt og utfordrende, samt at det gir stort utbytte. Har forøvrig en gård selv, og kan godt tenke meg dugnadshjelp, da gjerne med steinplukking eller ugraslugging. Grunneier har alle rettigheter til all jakt på sin egen eiendom, ingen andre kan forlange noe som helst i så henseende. At grunneierne overlater denne rettigheten til et grunneierlag er den vanligste organiseringen. Det er HELT frivillig om man vil jakte gås, men det må være nok at grunneierne gir fra seg denne rettigheten - om de ikke skal betale for organiseringen også. Forøvrig er skadeomfanget av gås sterkt overdrevet, og særdeles få får noens om helst slags kompensasjon for dette. Forøvrig synes jeg du snakker mot deg selv - du har "sikret" deg enerett til gås på flere eiendommer, mens du mener alle andre skal slippe til alle andre, jeg skjønner ikke den jeg. Grunneierlaget disponerer nå snart 15000 mål i kommunen, og joda det kommer sikkert til å være noen som ikke vil følge de anbefalingene som forskerne fra Danmark, Norge, Belgia og Nederland gir --- når det gjelder å skyte mer gås. Tror forøvrig at vi må dele litt på gåsa med de andre landene som vi har felles forvaltning med.

Den var ikke dum, skal ta det forslaget med meg til jeger og fisk og skolene som driver opplæringsjakt. Takker LarsWaade

Grunneierlaget har pr dags dato 12181 mål med aktuelt terreng til gåsejakt - fra Ekne til Mule. Det er enormt mange soner som skal være disponible. Portalen gasejakt.no åpner i morgen - håper det faller i smak. Her har alle lik sjanse. Lars Waade

Ja vi må prioritere rekruttering. Det vil bli holdt av egne områder for rekrutteringsjakt - disse er da nesten garantert å få en del situasjoner - tror det kan skape flere jegere. MEN hjelp meg å spre dette slik at det ikke blir drittsure jegere som ser at det er noen som jakter på områder de selv ikke kommer til på. Hvis det er noen som har interesse av å stille opp som instruktører tror jeg nok både skolene og JFF mangler dette. Det er i dag satt annonse i Levanger Avisa om søknad på opplæringsjakt til grunneierlaget - dette vil for skolene og organisasjonene være gratis. mvh Lars Waade

Vi starter med dette opplegget - men forandrer underveis. Skal allikevel bli rart å se på at 1000 vis av gås skal få sitte i fred en uke før vi starter jakta. Jakttidene må vi diskutere, kanskje er det bedre med en morgen eller to til.

I karter er det soner, disse er delt inn i teiger, disse teigene kan reserveren for inntill 5 mann, fra et gitt tidspunkt på dagen f.eks. fra 2000-2200 kan man klikke på teigene, og reservere for neste dag. dvs ingen forskjellsbehandling. Grunneierne kan fryse sine teiger ved kontakt med leder for laget, dette blir i liten grad gjort. ' Synes du har gode spørsmål - og takker for ærlighet omkring svakheter med opplegget.

I år reserverer vi i kartet - klikker på aktuell teig, skriver inn jegernummer på alle i lager og teigen er din for et døgn.

Vi som har prøvd å få til en fornuftig organisering har i stor grad gjort dette på dugnad - det er mange hundre timer for å få ting på plass - og vi regner ikke med at opplegget og siden er perfekt før om 2-3 år. Det kommer til å være mye som skjer i Levanger med tanke på forvaltning. Det blir blandt overvåkning av gåsa hver eneste dag i sesongen - det er en dansk doktorgradskandidat som vil være ute og observere fluktavstander ved ulike typer jakt og etter hvor mange dager det blir jaktet. Når det gjelder tidspunktene vil disse bli forandret underveis - viktig med slike innspill - nå er innspillet med mer morgenjakt notert, da skal vi prøve å få til det ved en anledning. Når det gjelder grunneierne og egen jakt: 9 av 10 grunneiere jakter ikke gås selv. Av de som jakter selv - hvorfor i all verden skulle de vært med på en organisering, som ikke gir dem mer enn en dårlig flaske whiskey i utbytte - hvis de ikke beholder fortrinnsretten til egen eiendom` --- opplegget hadde blitt svært fortynnet hvis det ikke hadde hatt disse forutsetningene. Med webportalen har ALLE de samme mulighetene til å bestille jakt, og den samme sjansen (førstemann å bestille) til de beste områdene. Det blir de som legger vekt på rekogniseringensom vinner. Opplæringsjakt blir prioritert - denne jakta blir prioritert, dette kan skje på andre områder og på andre dager - rekruttering er viktig. Så kan vi som er mer erfarne på dette viset sponse disse med noen gode sjanser og gratis jakt. Skal svare så godt jeg kan på de spørsmålene som kommer - dette må være et samarbeid mellom jegere, grunneiere lag og organisajoner og forskningen for å utvikle en perfekt modell for gåsejakt, fra september til jul.

Hei Noen som har kommentarer til denne organiseringa. http://pcrep.no/gas5/bilder.html

Registrerer at det er stor misnøye med at man må betale for å jakte gås på Skogn. Betalingen for å jakte gås går i første rekke til å organisere jakta - jakt blir organisert til beste for jegerne, grunneierne og beboerne. Det er ingen tvil om at det er for mange gåsejegere i forhold til fornuftig jakt. Fornuftig jakt i dette tillfellet er å ta ut mest mulig gås. Vi ønsker som grunneierlag å legge til rette for en rimelig jakt, men som er trygg og effektiv for jegerne. For å oppnå dette bruker vi prinsippet om adaptiv jakt, og er koblet opp mot to forskningsprosjekter - blandt annet GOOSEHUNT. Onsdag åpner webportalen gaaslevanger.no - her kan prinsippene leses. At organisering er nødvendig er hevet over en hver tvil, her må vi som jegere også ta vår del av skylda. Krangling på jaktfeltene, unødvendig skremming av gåsa, halm som flyttes mellom åkrene, forsøpling og lite hensynstaken til innbyggerne er ikke den måten vi som jegere får et positivt omdømme. Vi som grunneierlag ønsker alle velkommen til gåsejakt i Levanger, etter det systemet vi har lagt opp til. Opplæringsjakt vil bli prioritert, fra både skoler og JFF. mvh Lars Waade

Registrerer at det er stor misnøye med at man må betale for å jakte gås på Skogn. Betalingen for å jakte gås går i første rekke til å organisere jakta - jakt blir organisert til beste for jegerne, grunneierne og beboerne. Det er ingen tvil om at det er for mange gåsejegere i forhold til fornuftig jakt. Fornuftig jakt i dette tillfellet er å ta ut mest mulig gås. Vi ønsker som grunneierlag å legge til rette for en rimelig jakt, men som er trygg og effektiv for jegerne. For å oppnå dette bruker vi prinsippet om adaptiv jakt, og er koblet opp mot to forskningsprosjekter - blandt annet GOOSEHUNT. Onsdag åpner webportalen gaaslevanger.no - her kan prinsippene leses. At organisering er nødvendig er hevet over en hver tvil, her må vi som jegere også ta vår del av skylda. Krangling på jaktfeltene, unødvendig skremming av gåsa, halm som flyttes mellom åkrene, forsøpling og lite hensynstaken til innbyggerne er ikke den måten vi som jegere får et positivt omdømme. Vi som grunneierlag ønsker alle velkommen til gåsejakt i Levanger, etter det systemet vi har lagt opp til. Opplæringsjakt vil bli prioritert, fra både skoler og JFF. mvh Lars Waade