NJFF med nytt ettersøkshefte

[jaktlykke]

Har nettopp sett gjennom den nye brosjyren som NJFF har laget Fra valp til fullt godkjent ettersøkshund.

 

Hva mener folket?

 

Min umiddelbare reaksjon er at den vektlegger aaaaltfor mye ID-trening kontra "sportrening for dummies". Det blir for komplisert når man skal samle luktstoffer fra ulike individer og arter og bruke 5-6 personer til å lage krysspor... da ramler i alle fall JEG av lasset

 

Sikkert artig - men skal man forvente at den vanlige jeger har ork og interesse av å gjøre det så vanskelig?

[Jeger'n]

Det kan nesten virke som om NJFF er mer opptatt av å lage muligheter for å drive kursing så de har noe å tjene penger på, heller enn å være praktisk rettet mot det oppdraget egentlig skal gå ut på.

 

For den som driver trening av sine hunder i områder med gode viltbestander og tamdyr på beite, så har man nok tilstrekkelig med innslag av andre luktstoffer enn de hunden skal følge i blodsporet vi har lagt ut. Slik jeg oppfatter blodspor/ettersøkssituasjonen så er det viktigere å legge nivået slik at hundeførerne synes det er stimulerende og interessant å få fram hundene sine og fortsette å trene, enn å lage et opplegg og regelverk som får de fleste til å gi f....

 

"Just my 5 cents"

[Johan Møkkerbakken]

Tror det er bra at NJFF tar innover seg dagens (har tross alt vært folk som har drevet med dette i 5-10 år) utvikling innenfor sportrening. At den jevne jeger trykker dette til sitt bryst er vel ikke å forvente. Problemet er ikke at enkelte får til gode resultater med sine hunder gjennom å bruke tradisjonelle metoder, men at flertallet av ettersøkshundene ikke er i stand til å gjennomføre oppgavene de er satt til å gjøre. Enten fordi godkjenningsprøvene er for enkle eller fordi all trening opphører etter at godkjenningen er i boks.

 

ID-trening sikrer i langt høyere grad at hunden fokuserer på et enkelt individ, fremfor å være avhengig av blod for å kunne følge rett dyr. Nå er det heller ikke noe spesiellt med kryssende spor for ID-trening. Den som unngår vilttette og tamdyrbefengte områder under trening med tradisjonelle metoder, får heller ikke en hund en kan stole på. Forskjellen ligger i at under innlæring av ID-spor, er flest mulig kryssende spor kjent, og kontrollerbare.

 

Tror det er gjennomførbart og bra med utvikling jeg.

[jaktlykke]

Bikkja mi har vært godkjent i over 5 år nå, men likevel så trener vi jevnlig. Ja, vi trener sikkert mer enn snittet kanskje

 

Jeg er absolutt ikke i mot en utvikling; tvert i mot! Nå har jeg vært så heldig at jeg har fått et innblikk i hvordan andre land gjør det og vi har så absolutt noe å lære av våre naboland.

 

Men det jeg sliter litt med i dette heftet som tross alt heter "fra valp til fullt godkjent ettersøkshund" er at det vektlegges intrikate treningmåter som nok kan ta litt "piffen" av folk. Det høres så uoverkommelig ut, ser dere den?

 

For en som har drevet med sportrening lenge og som ønsker å spisstrene bikkja så er det flotte greier. Men la nybegynneren trene enkelt og se at det ikke bør være så mye hokuspokus å få godkjent bikkja si til jakta. Det er det jeg vil fram til - langt de fleste sikter seg ikke inn på "proff ettersøksjobb".

[Hoffvoff]

Jeg har lest igjennom heftet, og etter min mening er delen som omhandler veien fram til godkjenning grei nok, om enn atskillig mer omstendelig enn nødvendig. De fleste oppnår vel denne godkjenningen etter atskillig mindre omfattende opplegg enn det som er beskrevet her. Det som kanskje burde vært vektlagt mer, er hva en skuddplass kan si om hvordan ettersøket kan/bør legges opp, og nødvendigheten av jevnlig trening, og da spesielt nytten av å benytte enhver mulighet til å spore på felte dyr.

Den forholdsvis omfattende delen som behandler ID-søk er etter min mening litt "over the top" i denne sammenhengen, og kunne med fordel bli behandlet i et eget hefte. Det kunne heller vært en kort omtale om dette her, med henvisning til dette heftet for de som måtte være interessert.

[Lawman]

Joda, Helga-Mari, du har et poeng her.

[vest]

Problemet er ikke at enkelte får til gode resultater med sine hunder gjennom å bruke tradisjonelle metoder, men at flertallet av ettersøkshundene ikke er i stand til å gjennomføre oppgavene de er satt til å gjøre. Enten fordi godkjenningsprøvene er for enkle eller fordi all trening opphører etter at godkjenningen er i boks.

 

Dette er ein påstand fra deg. Er dette virkelig så gale at hundar som blir brukt på ettersøk ikkje klarer jobben dei blir satt til?

Eller er saken at ein del hundar blir trent og godkjent for så å ikkje bli brukt til ettersøk, altså berre er ettersøkshund på papiret for at jaktlaget skal oppfylle kravet til ettersøkshund? Da er vel problemstillingen ikkje først og fremst at hunden er for dårlig,men at den ikkje blir brukt?

 

Etter det eg har fått inntrykk av så klarer dei fleste ettersøkshundar stort sett dei ettersøka dei blir brukt til. At det kan vere spesielle situasjonar der det kan vere bruk for proffe ekvipasjar er vel så ,men dei utgjer vel berre ein liten del av ettersøka under jakt.

 

Er det eit generellt inntrykk av at hundar/ekvipasjar som blir brukt på ettersøk er for dårlige ?

[gundog]

Vest: Jeg tror du har et godt poeng. Hunder blir ofte ikke brukt nok. Det finnes mange gode hunder som er gode til å spore, men som du og nevner er det noen ettersøk som krever mer enn en god sporhund og god jeger.

 

For min egen del kan jeg si at jeg har har hatt igjen for å trene annet enn utlagte blodspor. Har sporet mye hare, rev og litt mus med min labrador. Jeg mener selv jeg har fått igjen for dette. "komandoen" spor tror jeg blir oppfattet på samme måte som for eksempel "sitt". DVS hun skal spore når hun sporer uansett hva det er hun sporer og uansett hvor, når og hvor lenge hun sitter. Dette blir vel egentlig mye likt ID- sporing. Dette har slått positivt ut i vår når vi har stilt på blodsporprøver, og fra å være en hund som gikk litt vidt i sporet har hun nå i år blitt mye mer nøye..

 

Men, sporing er ikke nok alltid. Høy oppklaringsprosent har med mye mer å gjøre: Godt samarbeid med den mennesklige delen av ekvipasjen, god jaktforståelse, utenforliggende ting som postmannskap om man har en hund som bare sporer og i mange tilfeller er det ikke nok med en hund som bare sporer. Dansker og svensker bruker mer og mer " Hets- hunder" som både sporer og legger ned viltet. Dette er med på å gi disse betydelig høyere funnprosent enn vi i norge. Jeg mener derfor at mye er bra, men mye kan bli bedre. Og vi må ikke slå oss til ro med noe som bare er "halvgodt". Dødskutt vilt finner de fleste!

[eies]

Einig med jaktlykke. Dette heftet var ikkje nødvendig!

 

Dette må vera meir til å forvirra enn å hjelpa ein nybegynnar i sportreninga.

 

Når det gjeld ein ID-trena hund, har eg ein tenkt situasjon: Ein hjort blir skadeskoten medan han går som den eine av ein større flokk hjortar. Når ettersøksekvipasjen kjem, finn dei verken blod, hår eller anna på skotplassen. Dette fører til at hunden vert sett på feil spor. Seinar kryssar dei sporet av den skada hjorten, men "ID-hunden" er jo trena til å aldri gi opp det sporet han går på uansett...

 

Var dette spissfindig...?

[Sjur Dale]

No veit eg eigentleg lite om korleis ein ID-trent hund vil fungerar på verkelege ettersøk etter storvilt over fleire år.

Eit forsøksprosjekt i Sverige, som er på nettet, gav gode resultat gav ID-trente hundar der.

Treninga var ikkje blodspor. Det var ulik væske med lukt frå hanske eller labbar m.m.

Det som er interessant og viktig før eg tek stilling til ID-trening er:

Kva er resultata av ein ID-trent hund etter x antal år med ettersøk av hjortevilt?

Skal ein sei noko om dette med sikkerheit, så må det gjerast forsøk/gransking over tid.

Det er uråd å koma med bastante meiningar om dette så lenge ein ikkje har ei kontrollgruppe der forholda er like. Det blei gjort eit grundig dokumentert forsøk i 2010, men kontrollgruppa med ID-trente hundar mangla. Å hevda på grunnlag av resultatet i 2010 at ID-trente hundar gjer det betre på ettersøk, er synsing.

 

Hetshundar

Kven på vestlandet har med seg to hundar på ettersøk etter hjort, ein dachs og ein vorsteh?

Vorsteh skal sleppast når du ser/har kontakt med det skada dyret. Då må du vera sikker på at dette er det rette dyret.

Ved to søk har har eg opplevd følgjande:

Det står to kodler og beitar. Jeger skyt på den eine og dyra reiser.

Det er litt blod på skotplassen og jeger ringjer om hjelp til ettersøk. Etter ein time er søket i gang.Det er nokre dråpar her og der. Hunden følgjer sporet nøye.

Etter to hundre meter søk går ei kodla ut.

Kva gjer eg? Er dette hjorten jeger har skote på?

Sannsynlegvis, for eg har spora fram til dette dyret.

Litt gøymt står rett dyr. Først no går den.

Det friske dyret har helde lag med det såra. Vel to hundre meter har dei gått for så stoppa.

Kva ville hetshunden valt?

Eg veit ikkje.

Under det første ettersøket hadde jeger gjort meg merksam på at det eine dyret var mørkt/svartleg.

Det var det friske. Det hjalp meg til å la vera starta skyting på eit friskt dyr, og kanskje få søk etter to hjortar.

 

Det må vera ein draum å ha ein ettersøkshund som kan plukka ut og følgja ein påkøyrt hjort som har blanda seg saman med 5 - 10 andre hjortar.

 

Bilist melder frå om påkøyrsle av ein hjort.

Førar av bil har ikkje stoppa men berre køyrt vidare. Skaden på dyret veit vedkommande lite.

Staden blir angitt så nokolunde.

Det står ein hjort der bilen må ha køyrt på dyret då eg kjem.

Eg stoppar og får rifla klar. Hunden ligg i bilen. Hovudlykt og riflelykt er tende.

Dyret trekkjer roleg bak nokre furer oppover i ein bakke.

Der stoppar hjorten slik den pleier med bogen skjult bak ein trestamme. Sikringa skyv eg av.

Dyr flytter seg litt. Vanskeleg å sei kor mykje dette er skada. Det er høgre sida av dyret eg ser.

Bilen har køyrt på det på venstre sida. Ny stopp og ny trestamme. Holdet er 30 - 40 meter.

Ein finger ligg på avtrekkjar medan hjernen arbeidar. Dyret går litt til.

Eg friskmelder dyret.

Hund ut. Søk vestover. Ingen resultat. Attende og søk austover.

Det knakar i furugreiner og 10 - 15 par hjorteauger lyser i småfuruene like ved bilen.

Dyra trekkjer vekk når hunden og eg er 20 - 30 meter unna.

Me passerer. 50 meter aust om bilen i finn me hjorten dau.

 

Same kor god hund eg måtte ha, her var eg nære på å fella friskt dyr.

Kva ein ville hetshund gjort?

Kva ville ein ID-hund spora?

 

Du har nok rett eies!

[eies]

Takk for tilliten, men det er nok ikkje sikkert at eg har rett. Men eg tykkjer at også du har ein del absolutt relevante innvendingar.

 

Spesielt viktig viss ein vil gjera forsøk eller testar, er å ha ei kontrollgruppe eller samanlikningsgruppe. Det bør det alltid vera ved seriøse forsøk.

 

Så nemner du dette med hets-hundar. Utan å ha prøvd det, meiner eg det vil vera ein fordel å ha ein hund som kan sleppast viss hjorten td. er skada i ein bog eller framfot og går unna heile tida. Ein hets-hund som riv ned og avlivar dyret vil neppe fungera på ein vaksen hjort (ikkje er det vel lovleg heller). Men ein hund som stoppar dyret og held det i stå-los, må vera flott.

 

Ein frisk, uskada hjort vil ein hund under normale forhold aldri nå att.

 

Elles er eg einig med deg når det gjeld realismen i dette. Norge er eit vidstrekt land med til dels dårlege kommunikasjonar. Me må ikkje leggja lista for ein godkjent ettersøkshund så høgt at jegerane i utkantane ikkje får tilgang på hund.

 

Det skal bli spennande å sjå utviklinga framover. Men eg håpar, som også du Sjur skriv, at ein då samanliknar resultata i praktiske undersøkelsar der BÅDE !D-hundar og tradisjonelt trena hundar er med.

[STUBBERUD]

Enig med Jaktlykke!

 

Må ikke bli for vanskelig, men andelen "papirettersøks hunder" er etter min mening i høyeste laget!

 

Uten untakk må det trenes for å bli god!

 

Hjelper ikke å ha lært seg og sykle, og ikke ha glemt det, hvis en skal være med i tour de france!

 

Nils-Ole

[eies]

Alle ferske godkjende ettersøkshundar er i utgangspunktet "papirettersøkshundar". Ein prøve er og blir kunstig same kor mykje hokus-pokus-greier som blir pønska ut.

 

Ein god ettersøkshund får du ved å la hunden spora frå skotplass og fram til der dyret ligg når du sjølv eller andre jegerar har skote eit dyr. Slik trening er gull verdt, dette er viktig!

 

Viss jegerar i nærleiken forstår dette, ringjer dei til dei som har ferske ettersøkshundar. (Som lokkemiddel har eg brukt små flasker av td. Jägermeister til dei som ringjer. Om det kostar litt, gjer det ingen ting. Du får ein fantastisk hund på denne måten, og ingen "papirettersøkshund" )

[vest]

For å gjenta meg sjølv er det eit generellt inntrykk at hundar som blir brukt til ettersøk ved jakt er for dårlige? For å kunne sei noko sikkert krevs det vel dokumentasjon og finnes det noko slikt frå praktisk jaktettersøk?

[sako_35]

For å få gode hunder nytter det ikke bare med trening på blod, man må ha reelle ettersøk også så man får erfaring. Selv er jeg motivert for å få dette ellers i året, utenom jakta, men er ikke mulig å få tilgang til ettersøk der jeg bor på trafikkskadd vilt, og det ergrer meg grenseløst, særs siden de i viltnevda ikke har godkjente hunder på papiret! Har forsøkt flere innfallsvinkler mot viltnevda, uten å tråkke noen på tærne, men så langt resultatløst.

 

Sako_35

[Bullstaff]

viltnemden må vel benytte seg av offentlig godkjente ekvipasjer. Skal gode grunner til for å bruke ikke godkjente hunder. Dette er tross alt offentlig oppdrag, og da skal det bare mangle. Synes det vitner om ei viltnemd som har lover over den tykke røde som heter norges lover. Det står i div paragrafer hvilke kriterier som skal til for å kunne gå ettersøk med hund. Går viltnemd utenom dette bør det legges frem disp etc. om ikke kan man jo melde dem til rette instans?

[Guest]

For å kunne sei noko sikkert krevs det vel dokumentasjon og finnes det noko slikt frå praktisk jaktettersøk?

 

Mange kommunale ettersøksordninger har praksis med å føre rapport etter hvert ettersøk.

 

Dette er den eneste ordningen jeg kjenner hvor man krever dokumentasjon, men denne kan til gjengjeld være temmelig omfattende for de kommuner som har etablert slike ordninger og i tillegg har europavei/jernbane/annen transportåre gjennom vilttette områder.

 

Det er meget mulig andre kan ha ytterligere tips om andre ettersøksordninger som sitter på slik dokumentasjon.

[Shadob]

Før kravet kom - brukte jeg bla. det jeg hadde av hunder - til å finne skadeskutt/dødt storvilt.

 

Og det fungerte faktisk .

 

 

At hundene spesialiseres bedre - er selvsagt bare positivt, men vi må ikke komme dithen - at det bare skal være få hunder som skal brukes.

 

Det vil ikke fungere her i landet.

 

Hvor mange har ikke terreng langt inne i en dal - som det tar timesvis å ankomme fra der hvor bilen parkeres?

 

Og da kan man tenke seg de "administrative" og fysiske problemer det kan avstedkomme.

[eies]

Shadob, einig!

 

Og uansett kor utspekulert godkjenningsprøven blir, så er og blir det ein kunstig prøve. Reell trening er å spora opp daudt vilt under jakta, eller trafikkdrept vilt. Får ettersøksjegerane driva med slikt, blir hundane mykje betre.

[Bamsegutt]

Jeg tror det er viktig å ikke gjøre dette så vanskelig at ingen gidder å få godkjent hunden til ettersøk.

Det er vel ikke overflod av ettersøkshunder.

Snakket for noen år siden med en i ettersøksringen i Kongsberg. Spurte han om hvor mange de var i ettersøksringen.

Det var ikke en ring lenger sa han, mere en prikk, han var eneste medlem av ettersøksringen. Alle de andre hadde sluttet, de gadd ikke mer.

 

Jeg har selv godkjent hund, ikke fordi jeg ønsker å delta i offentlig ettersøk, men jeg går for de jeg kjenner som ønsker hjelp.

Har gått noen søk, ikke veldig mange, men de har gått bra.

 

Men som sagt, hvis dette gjøres for innviklet vil vi få for lite godkjente ettersøkshunder i Norge.

[Shadob]

..................