Jump to content

Journalistikk i jaktblader


Truls

Recommended Posts

I siste utgave av "Jeger" er det en reportasje som heter "Frykter nye bjørnedrap: Angrepet av bamsen". Journalisten er sikkert dytkig nok, men denne artikkelen har han ikke vært heldig med. Saken dreier seg om en mann som er dømt av Høyesterett for å ha skutt Arvasslibinna, og som senere har felt bjørn på lovlig vis. Greit nok. Det som er problematisk, er at det ikke stilles ett eneste kritisk spørsmål til mannen. I stedet får han komme med utsagn om at han ble dømt av folk som ikke har greie på hva de snakker om, osv.

 

Det er ikke bra. Mannen som er intervjuet har faktisk begått en kriminell handling, og er dømt etter en straffebestemmelse. Han omtales i stedet som en "erfaren jeger" og med andre positivt ladede begreper. Det kan være en vanskelig journalistisk øvelse å hanskes med en slik sak. Etter min mening har bladet ikke klart å takle det i dette tilfellet. Og det er ikke bare journalistens problem, men selve redigeringen har gått på trynet.

 

Men det er mer. I slutten av artikkelen skriver journalisten om andre ulykker og dødsfall der bjørn er en del av hendelsene, blant annet det tragiske tilfellet i Sverige i fjor. Da skriver journalisten, ikke i sitatsform, men i en egen setning, at fyren han har intervjuet har hatt "drapsmaskinene" gående rundt husveggene.

Journalister skal være objektive så langt de makter. Men å rote det til med slike begreper er uheldig i den forstand at leseren lett kan oppfatte det slik at journalisten faktisk mener at bjørn er for drapsmaskiner å regne, mer enn et normalt rovvilt.

 

Jeg velger å tro at journalisten brukte dette begrepet for å gjøre teksten til en dramatisk leseopplevelse for sine lesere. Dersom han derimot har en slik oppfatning av det han skriver om, som det kan gis inntrykk av, bør han settes til andre oppgaver.

 

Og mens vi allerede holder på med begreper - et bjørnedrap betyr at det er bjørnen som er drept, ikke at bjørnen har drept. Men det er detaljer. Det som er viktig, er at et av landets største jaktblader setter artikler på trykk som kan gi et tendensiøst inntrykk der intervjuobjektet nesten fremstilles "som en av gutta" som er blitt rævkjørt av "de andre". Det inntrykket styrkes av at mannen får lire av seg sin oppfatning om at bjrønebestanden er for stor, mens kona hans får si at det er blitt farlig å gå i skogen.

 

Andre får mene hva de vil, jeg synes det er en dum artikkel.

Link to comment
Share on other sites

Helt enig.

Jeg bor i Nord-Trøndelag. Her er det dessverre mye "Fjell-Harry" ute og går. "For snøscooter - mot rovdyr" er en utbredt oppfatning.

Jeg deler helt din skepsis til slik journalistikk.

Bladet er avbestilt.

Link to comment
Share on other sites

Litt enig med deg

Syntes faktisk dette har blitt et lite "problem" i JEGER. Det er nesten alltid noe skriverier om de "livsfarlige" rovdyrene vi har i dette landet. Greit nok at de skriver om rovdyr, men det er ikke alltid de greier å skrive objektivt nok etter min mening.

Utenom dette syntes jeg bladet har bra repotasjer, og utstyrtester.

Link to comment
Share on other sites

og utstyrtester.

 

Å skrive av fra baksiden av eska er ikke testing. Et av disse bladene klarte til og med å skrive 2 siders "test" av en hagle de i siste avsnitt fortalte de ikke hadde skutt med.

Det eneste av de norske jeg gidder betale for er Vilmarksliv, de andre er altfor like (og lik SeogHør!)

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke bra. Mannen som er intervjuet har faktisk begått en kriminell handling, og er dømt etter en straffebestemmelse. Han omtales i stedet som en "erfaren jeger" og med andre positivt ladede begreper.

 

Det eneste kriminelle han har gjort er jo å ansette en kriminelt dårlig forsvarer, som la opp et kriminelt dårlig forsvar.

Link to comment
Share on other sites

Litt einig med trådstarter. Leser ein del reportasjer i jaktblada (snakka om Jakt, JEGER, Jakt&Fiske og Villmarksliv) og kjem til tider borti reportasjer som er veldig subjektive.

Nokre er regelrett reinspikka propaganda for eine eller andre sida i ei sak eller debatt. På godt og vondt.

 

Dette kjem vel av det at dei som skriv desse reportasjanse, ikkje har journalistikk som fag, men er meir "hobbyskribentar" med fagkunnskap på eit eller anna som er relatert til det dei skriv om.

Dette er vel noko som ein berre må ta med i brekeninga når ein les desse blada. Er no litt av sjarmen og :D

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke bra. Mannen som er intervjuet har faktisk begått en kriminell handling, og er dømt etter en straffebestemmelse. Han omtales i stedet som en "erfaren jeger" og med andre positivt ladede begreper.

 

Det eneste kriminelle han har gjort er jo å ansette en kriminelt dårlig forsvarer, som la opp et kriminelt dårlig forsvar.

 

Ja, de beste advokatene var sikkert opptatt med å strikke lusekofter. Men jeg tror det ville vært problematisk uansett å skylde på selvforsvar eller nødrett i og med at de første skuddene ble avfyrt på rundt 80 og 90 meter, mens det som faktisk traff, rammet bjørnen i ryggen - bakfra - og ble avfyrt på 145 meter eller hva det var. Kan jo nesten virke som om "drapsmaskinen" ikke var på nippet til å utrydde hele bygda likevel.

 

Selv om alle forsvarerne hadde stilt i busserull og vømmølsbukser, tror jeg ikke Høyesterett hadde latt seg overbevise om nødrett, gitt.

 

En stund senere var han jo i klammeri med bjørnen igjen, og ble skadet. På de første skuddene mot Arvasslibinna, bommet han. Og på den neste bjørnen han skjøt mot, skylder han på at våpenet, en Tikka, forkilte seg. Det er vel minst like sannsynlig at fyren fikk dyreskjelven. Og det er helt greit det, dyreskjelven kan alle få. Men kanskje det er smart å holde igjen skuddet mot en BJØRN hvis du ikke er sikker på hva du driver med.

 

Men, OK, hvis han likevel tok sjansen og ble skadet, kunne det i det minste vært smart å holde kjeft. Eller i hvert fall ikke skylde på bjørnen.

 

Mitt poeng er uansett ikke Lundemos handlemåte, selv om jeg synes han opptrådte dumt, og selv om han ble straffedømt for det. Det er mange som har gjort mye dummere ting enn Lundemo. Mitt poeng er at journalistikken etterpå, intervjuet av Lundemo, har en stygg slagside. Lundemo er en pensjonert gårdbruker, og har ikke nødvendigvis kunnskap om hvordan han bør forholde seg til media. Men journalisten, og redaktøren av JEGER, skal være profesjonelle, og har dermed ansvaret for det som kommer på trykk.

Link to comment
Share on other sites

Men jeg tror det ville vært problematisk uansett å skylde på selvforsvar eller nødrett i og med at de første skuddene ble avfyrt på rundt 80 og 90 meter, mens det som faktisk traff, rammet bjørnen i ryggen - bakfra - og ble avfyrt på 145 meter eller hva det var. Kan jo nesten virke som om "drapsmaskinen" ikke var på nippet til å utrydde hele bygda likevel.

 

Ja, han ble dømt fordi det ikke ble regnet som nødverge når naboen skjøt på 80-90 meter. Derimot fikk han kritikk fra eksperthold i den neste saken, fordi han skjøt på for nært hold, og at man aldri burde skyte på bjørn på nærmere hold enn 50-60 meter fordi en evt skadeskyting kan føre til at bjørnen angriper før man rekker å få i vei oppfølgningsskudd. Så kan man jo da spørre seg hvilket hold ekspertisen mener man bør skyte på, dersom man nå skal skyte i nødverge. Skal man sammenholde konklusjonene fra disse to hendelsene vil det nødvendigvis være et sted mellom 50-80 meter, en strekning bjørnen tilbakelegger på noen korte sekunder.

 

At det fellende skuddet på Arvasslibinna ble skutt bakfra på 140 meter har i mine øyne ingenting med nødvergesaken å gjøre, men er derimot et vitnesbyrd om at jegerkorpset i Lierne handler etter et jegermessig korrekt handlingsmønster. Nemlig at man avslutter det man har startet på. Og det var faktisk det siste Lundemo ble dømt for - det var naboen, Leirfall, som skjøt det første skuddet etter binna.

Link to comment
Share on other sites

Det går f... fløtte meg ikke an å lese et jaktblad uten at en av "journalistene" lirer av seg "rødhette og ulven" historier, som er bedre egnet for "det skjedde meg" og "fra virkeligheten" spaltene, i Hjemmet og Norsk ukeblad. Det ringer daglig annonseselger som knegår meg for å abbonere på den smørja de koker sammen. Skulle ikke tru at de hadde en måned på seg for å skrive det de skriver. Om de hadde betalt meg, ville jeg ikke lest de glansede reklamebrosjyrene deres. Makan til frekkhet. At en skulle begynne å betale for reklame :!::?::shock:

 

Nei få inn noen gjesteskribenter, så skulle jeg kanskje vurdere det. På sytti og åtti-tallet holdt jakt-, fiske- og naturskildringene i bladene mål. Da hadde jo disse bladene knapt nok noen ansatte og reklamen var nedtonet eller fraværende. Herværende forum er jo langt bedre egnet til å skaffe seg informasjon om jakt, hund og skyting.

 

Det eneste kriminelle han har gjort er jo å ansette en kriminelt dårlig forsvarer, som la opp et kriminelt dårlig forsvar.
og å være kriminellt dum. Crime don't pay :!:
Link to comment
Share on other sites

Men jeg tror det ville vært problematisk uansett å skylde på selvforsvar eller nødrett i og med at de første skuddene ble avfyrt på rundt 80 og 90 meter, mens det som faktisk traff, rammet bjørnen i ryggen - bakfra - og ble avfyrt på 145 meter eller hva det var. Kan jo nesten virke som om "drapsmaskinen" ikke var på nippet til å utrydde hele bygda likevel.

 

Ja, han ble dømt fordi det ikke ble regnet som nødverge når naboen skjøt på 80-90 meter. Derimot fikk han kritikk fra eksperthold i den neste saken, fordi han skjøt på for nært hold, og at man aldri burde skyte på bjørn på nærmere hold enn 50-60 meter fordi en evt skadeskyting kan føre til at bjørnen angriper før man rekker å få i vei oppfølgningsskudd. Så kan man jo da spørre seg hvilket hold ekspertisen mener man bør skyte på, dersom man nå skal skyte i nødverge. Skal man sammenholde konklusjonene fra disse to hendelsene vil det nødvendigvis være et sted mellom 50-80 meter, en strekning bjørnen tilbakelegger på noen korte sekunder.

 

At det fellende skuddet på Arvasslibinna ble skutt bakfra på 140 meter har i mine øyne ingenting med nødvergesaken å gjøre, men er derimot et vitnesbyrd om at jegerkorpset i Lierne handler etter et jegermessig korrekt handlingsmønster. Nemlig at man avslutter det man har startet på. Og det var faktisk det siste Lundemo ble dømt for - det var naboen, Leirfall, som skjøt det første skuddet etter binna.

 

Leirfall bommet. Det er uansett knapt frikjennende å si at man bare ville avslutte en ulovlig handling som en annen hadde begynt på. Men uansett er det ikke Lundemo jeg først og fremst kritiserer, det er bladet JAKT.

Link to comment
Share on other sites

Leirfall bommet. Det er uansett knapt frikjennende å si at man bare ville avslutte en ulovlig handling som en annen hadde begynt på.

 

Ja, det er mulig det er knapt - men det skal ikke være nødvendig med mer enn det i en rettsstat. Fra et jaktetisk standpunkt mener jeg det ville være mer kritikkverdig å holde igjen oppfølgningsskudd dersom man oppfatter det som om dyret er truffet, enn å skyte. Dessuten er nødverge ingen ulovlig handling, og i situasjonen mente de åpenbart at de opptrådte med loven på sin side.

 

Men uansett er det ikke Lundemo jeg først og fremst kritiserer, det er bladet JAKT.

 

Så hvorfor skriver du "Jeger" i åpningsinnlegget? :mrgreen: Jeg går ut i fra at det er Jeger du mener, da jeg ikke husker å ha lest artikkelen, og har nylig avsluttet mitt abonnement på nevnte blekke. Da jeg synes alternativet - Jakt - er bedre. Dessuten har jeg skrevet for dem en gang...

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Men jeg tror det ville vært problematisk uansett å skylde på selvforsvar eller nødrett i og med at de første skuddene ble avfyrt på rundt 80 og 90 meter, mens det som faktisk traff, rammet bjørnen i ryggen - bakfra - og ble avfyrt på 145 meter eller hva det var. Kan jo nesten virke som om "drapsmaskinen" ikke var på nippet til å utrydde hele bygda likevel.

 

Ja, han ble dømt fordi det ikke ble regnet som nødverge når naboen skjøt på 80-90 meter. Derimot fikk han kritikk fra eksperthold i den neste saken, fordi han skjøt på for nært hold, og at man aldri burde skyte på bjørn på nærmere hold enn 50-60 meter fordi en evt skadeskyting kan føre til at bjørnen angriper før man rekker å få i vei oppfølgningsskudd. Så kan man jo da spørre seg hvilket hold ekspertisen mener man bør skyte på, dersom man nå skal skyte i nødverge. Skal man sammenholde konklusjonene fra disse to hendelsene vil det nødvendigvis være et sted mellom 50-80 meter, en strekning bjørnen tilbakelegger på noen korte sekunder.

 

At det fellende skuddet på Arvasslibinna ble skutt bakfra på 140 meter har i mine øyne ingenting med nødvergesaken å gjøre, men er derimot et vitnesbyrd om at jegerkorpset i Lierne handler etter et jegermessig korrekt handlingsmønster. Nemlig at man avslutter det man har startet på. Og det var faktisk det siste Lundemo ble dømt for - det var naboen, Leirfall, som skjøt det første skuddet etter binna.

`

 

Den den andre bjørnen han skaut var ikkje det lisensjakt eller uttak av skadedyr? I fall ja ,så er det jo sikrast å skyta på litt avstand nettopp for å unngå farlige situasjonar.

Nødverge derimot framstår jo som ein farleg situasjon. No kan vel og kanskje nødverge brukast for å unngå ein farleg situasjon,men kor langt hold kan ein då skyte på? Då kan ein jo skyta på 200m og sei ein ville forhindre ein farleg situasjon,men er det rett då? Dessuten bør ein vel først prøve å skremme dyret vekk før faren blir akutt.

Link to comment
Share on other sites

Interessant dette, er mye enig med trådstarter. Jaktbladene har en utfordring i å være objektive. Det samme synes jeg om "Sluttsalven" til E.B. i siste jakt. Den var rett og slett dårlig og stiller jeger opp mot det som er grunnlaget for jakten, nettopp å ta vare på naturen.

 

Foøvrig litt info om journalisten som skrev saken i JEGER:

 

Han står oppført som Gruppeleder krim i ALLER - konsernet, og følgende er sakset fra reklame for et kurs:

 

Journalist og debattleder

P.H.S er en anerkjent kursleder

og får alltid svært gode

tilbakemeldinger. Han har bred

journalistikk- og programledererfaring,

fra TV og radio, og har ledet

flere redaksjoner, bl.a. TV2 Hjelper

deg. P.H.S er en ettertraktet

medietrener, foredragsholder og

debattleder.

 

Rart at en såpass efaren journalist kan utføre så dårlig håndverk?

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...