Jump to content

Bygge bue?


Morten Vinje

Recommended Posts

Jeg har lyst til å bygge egne buer - alt fra langbue og recurve til mongolske "kavaleri"buer. Noen som vet om gode nettsteder eller fora som sysler med slikt?

Her er en: http://www.thebeckoning.com/medieval/lo ... ngbow.html

http://www.thebeckoning.com/medieval/lo ... anual.html

Tradbow har halvferdige byggesett: http://www.tradbow.no/index.php?option= ... &Itemid=30

Norsk langbuelag: http://www.langbue.no/bue/byggbue.htm

og en til: http://www.vintageprojects.com/archery/ ... plans.html

:DLykke til

Link to comment
Share on other sites

Morten Vinje,

Kjøp "Traditional Bowyers Bible", bind 1-4 med en gang, istf å gjøre alle tabbene selv. Buen er oppfunnet, ingen vits i å gjøre DET på nytt selv om vi er nok folk som har gjort nettopp det. Om du er blakk, ikke tror meg eller ikke vil kjøpe med en gang - send meg adressen din på PM og lov å sende dem tilbake - så ligger bind 1 og 2 i postkassa på onsdag.

Kjøp aldri treverktøy på biltema, eggverktøy må kunne sanksjoneres av Metallurgen OG Edward - gå på Dick.biz (ikke det det høres som, jeg lover) eller highland woodworking.

Du trenger en rasp (Nicholson), et par siklinger (Sandvik), lære å sette dem opp, og en kvass joikesabel, så er du igang. En god skavhøvel er OK, og en skarp hovrasp. Og tålmodighet, "wood cannot be put back on!". Merker du at du skynder deg - stopp

 

Gå på bueforum.no, se i tråden Kviljos bue-bu. JEg er "Ken" på det forumet. IKKE begynn med hornbue.

Skal du bygge sene, horn og lurium-buer, lære om håndtverk og historie skal du høre på Kviljo - Ivar Malde. Google ham og finn. Han er god, men arkeolog, ikke ingeniør. Ang. verktøy hører du på Moen, og Oddbjørn, og seff meg...

 

Mye overtro og gal "intuitiv engieering" innen buemuljøet, men tror vi har styrt Ivar på den rette vei :lol:

 

Trebuer fra et ingeniør/ tro bare det som stemmer med fysikken og det du kan se selv-perspektiv... Hva er det du vil vite :D ?

 

K

 

Ja, - start nå for all del ikke med noe enkelt som du kan risikere å få til, men som ikke setter verdensrekord...

Link to comment
Share on other sites

Hm, nå fikk jeg lyst til å vise fram guttungens bue,men kabelen til kameraet er søkk borte.

jaja.

Jeg har fått brukbart greie på de to buene jeg har laga. Jeg hadde et recurve eksperiment i gang også, men desverre ble kom jeg å skade for å bli veeeldig ivrig, så det ble det tatt vekk litt for mye på feil sted. Den knakk under tillinga.

 

6åringen skyter bra med buen sin, men pilene kan helt klart bli bedre. Jeg må nok finne bedre litteratur om hvordan pilene skal lages en det jeg har hatt til nå. Jeg har jo vurdert å kjøpe noen, men jeg liker jo best å lage det sjøl

 

Nå fikk jeg tak i en 2 1/2" planke av ask med virkelig utsøkt treverk, så utover våren skal det nok bli litt fart i de sakene der.

Link to comment
Share on other sites

Jeg skjønner jeg har møtt ekspertisen her, så jeg skal føgle rådene så langt det lar seg gjøre. Jeg har laget og skutt buer siden jeg var bare guttungen, så jeg føler vel at jeg er moden for å komme litt videre enn heltrebue. Jeg ser for meg å laminere, og er kjent med damping og bøying/formpressing av tre. Spørsmålet er valg av tresort - jeg har tilgang (lovlig) på barlind, men den må jo tørkes (har tenkt å vakuumere det). I mellomtiden er jo alm og ask alternativer.

 

Noen som har prøvd Hassel?

 

Fremstilling av verktøy og slike ting går greit - har smidd en del selv, og er maskiningeniør av yrke.

Link to comment
Share on other sites

Fra bueforum.no havnet jeg på langbue.no ang. pilmaking. Der stod en ting som jeg reagerte på:

Du er nå klar til å lage hakk til strengen, også kalt nock. Kikk på endeveden der du skal lage nocken. Det er viktig at du lager hakket på tvers av årringene, ikke langs med dem. Legger du hakket parallelt med årringene, er det stor fare for at nocken splintres under skyting.

Dette er helt motsatt av vanlig snekkerlære, der treet klyves lettest på tvers av årringene, altså radielt.

Men forsåvidt fant jeg da jeg prøvde å lage ei pil av eik med spiss av reinhorn for moro skyld at jeg kommer til å legge horn i "nocken"/strenghakket også, så da utgår problemstillingen

Link to comment
Share on other sites

Hassel er bra greier Morten.

 

Du vinner lite på laminering om du ikke samtidig lager "refleks", altså at den ubelastede buen bøyer framover.

I praksis vinner du ekstremt lite ift. arbeidsmengde, og hva du kan oppnå med å forfine designet på heltrebuen - men litt er der.

Så står du jo fritt i formgiving, farger, kan bruke flere rare tresorter. Gøy er det!

IMG_3063.jpg

 

IMG_0977.jpg

 

En forholdsvis enkel måte å laminere på

IMG_0211.jpg

 

Men, denne buen er ikke laminert, dog noe av det raskere jeg har lagd, pund for pund, hickori planke, ekstrem trekantform - er vel 75mm bred på det bredeste, men kort. Ble laget til en liten, kraftig kar som ikke drar så langt. MEn jeg har skutt endel med den selv og den tåler det - men @31" er den tung Den er som du ser dampet/bøyd framover i en enkel knekk.

IMG_3239.jpg

 

IMG_3243.jpg

 

 

Vakuumering av barlind - javel...

Om en skal være topp moderne og bruke alle moderne metoder - så er jo karbonfiber og syntaktisk skum oppfunnet. Hva skal du med variabelt treverk?

 

Ja, de pilnockene - det er bare å bekrefte at det som står på bueforumsiden er riktig. En kan jo bare lage to piler og prøve.

 

 

K

Link to comment
Share on other sites

Er du HELT sikker på det? Min erfaring er at tre sprekker lettere langs strukturen, men rettere på tvers.

 

Helt og helt, jeg har ikke gjort målinger, men de som har gjort det og skrevet bøker om det er skjønt enige om at tre klyves lettest langs margstrålene. Og jeg syns det føles slik når jeg klyver noe.

 

Men kanskje egenskapen blir en annen i disse små dimensjonene, og kanskje hastigheten som er involvert fra strengen overfører påstanden ikke ved klyvning men med slagbrudd? Men siden jeg har sagt "a" så får jeg ta M67 på ordet og prøve :)

Link to comment
Share on other sites

OK,

 

Når en ser på den rett avkuttede enden av pilskaftet ser en årringene som striper. Hakket skjæres 90° på disse.

 

De treslagene som er vanlige å bruke til piler, gran, furu og Port Orford Cedar, har ikke margstråler i noen grad.

LAger en piler i eik eller osage orange, massaranduba eller lemonwood - spiller det neppe noen rolle hvilken vei en skjærer strengehakket. For styrken, en kan/bør uansett surre slik jeg gjør på et av bildene.

En annen grunn til å være konsekvent på dette er spine - piler har forskjellig stivhet i de to planene, plant med overflaten på årringene, og perpendikulært på. Et sett med piler der spine varierer imellom pilen vil skyte en langt større samling enn et sett med nøyaktig samme spine.

 

 

Slik lager jeg "historiske" piler med nockforsterkning. Tror bildene er delvis selvforklarende.

 

DSCN4268.jpg

 

DSCN4269.jpg

 

DSCN4280.jpg

 

DSCN4294.jpg

 

DSCN4296.jpg

 

 

K

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...