Hadde en episode som ligner på den mar.j.kar hadde.Bortsett fra at ene skien min traff en stubbe,"heldigvis" fløy hagla avgårde å gravde seg ned i en snøskavl med løpet først,mens jeg ble liggende dårlig stablet i et kaos av ski og staver i en annen..Det ble slutt på å sette utfor med ladd våpen etter etter det.
Et annet tilfelle skjedde på fisketur i finnmark,skulle gå fra leiren til et vann et stykke unna.På turen måtte jeg krysse en liten myr,kommer et stykke utpå da jeg plutselig sank rett ned og ble stående fast til midt på lårene.Heldigvis gikk jeg langs et reingjerde som jeg fikk huket tak i.Det bremset nok nedturen noe og var et meget hendig hjelpemiddel for å komme meg opp.Det verste var faktisk å få ene støvelen opp igjen,ble litt lirking og luring før myra slapp taket.Lærdom: det er faktisk noe i det gamle munnhellet om å befinne seg på gyngende grunn.
Apropos spregning så tok jeg et sprengningskurs når jeg var på rekruttskole i Fredriksstad.Der skulle vi sprenge ei grøft,beregning av hull og mengde dynamitt gikk bra.Boring av hull derimot,ikke så bra,disse ble boret på tvers av,ikke langs med som er vanlig.Resultat: dekningsmatter og masse ble fint løftet til side,å steinspruten fløy et par hundre meter godt og vel..Og en traktorgravermann som ganske tørt kommenterte at det var den reneste grøfta han hadde sett. Heldigvis rakk ikke steinspruten frem til en stor stabel med gule plastrør som lå lagret...