Prthhh

Et lag glassfiber brukes ofte som isolasjon mellom karbonfiber og metall.

Første gang jeg har sett skutt vilt bli røntgenfotografert ihvertfall. Er det skutt i felt eller som dyreforsøk tro?

Hensikten med "lær fienden å kjenne", og "hold fienden nært" er å kunne bekjempe mest mulig effektivt ved behov. En vet hva fienden vil gjøre og kan dermed være i forkant. Det kan være verdt å tenke over. For den kampen som jaktmotstanderne kjemper er å få slutt på jakt i privat regi og til nød tillate at SNO foretar nødavliving. Disse folkene varierer i ståsted fra slike som J.R som sier at dyr skal ha like rettigheter som mennesker til altså denne zoolog-legen som har en fiks ide om at han vil få se flere dyr i naturen hvis jakt forbys. Felles for de er at de vil ha en stor, for ikke å si ekstrem, endring av forvaltningen. Slike folk lykkes ofte i å skape bevegelse i byråkratiet og dermed lovverk/forskrift. For å kunne stoppe disse folka fra å frata oss, og kontrollere premissene, for jakta er det viktig å ikke diskutere på deres definisjoner og synspunkter men altså heller henvende seg til den delen av befolkningen som er mentalt tilgjengelig for argumentasjon og fakta når en avgir tilsvar. Å prøve å påvirke J.R til å endre syn på dyrs rettigheter, eller denne zoolog-legens syn på populasjonsbegrensende faktorer for småvilt i Norge er fåfengt. Det er andre som evt. måtte følge diskusjonen som er målgruppen. Og glem ikke - dette er en kamp en må vinne. Hver gang. Ellers er det game over for jakta. Så kan en snakke om skyttergraver og annet hvis en vil, eller en kan akseptere at en er nødt til å vinne og agere ut fra det. En trenger ikke være uhøflig når en treffer på folk som vil frata deg muligheten til å utøve interessen din, drive matauk, være i naturen, videreføre en lang og bred kulturarv osv osv. Men en trenger heller ikke gi de mye rom og la de utvikle sin argumentasjon. For det er ikke disse som avgjør - det er alle de andre som altså mentalt er tilgjengelige fordi de ikke har en sterk mening. Jo mer de mest ekstreme får spre sine tanker, jo mer akseptable blir de.

Å prøve å tilfredsstille jaktmotstandere vil jeg mene er nytteløst. Det er alle de andre vi har mulighet til å påvirke og som innsatsen bør legges mot. Å la noen form for definisjonsmakt ligge hos slike som denne herremannen vil bare gå en vei. Å påpeke at studiene han henviser til er problematiske på mange måter som f.eks. utvalget av småvilt som blir undersøkt har vært gjort mange ganger før. Og må selvsagt gjentas hver gang det drars opp (vært stille fra Arnemo i det siste forresten, men han anser seg kanskje å ha vunnet blydebatten). Men diskusjonen kan ikke føres på hans premisser og med ham i førersetet. Der var Farstad fra NJFF god i sitt tilsvar i forrige runde. Og for den som nå tenker at jeg oppfordrer til jakt med unødvendig lidelse og skadeskyting etter samme metode som J.R med flere - selvsagt gjør jeg ikke det. Den som tenkte det har nok blitt påvirket av det trykket som kommer fra disse relativt få men særdeles høyrøstede og repeterende utroperne som er motstandere av jakt.

Åpenbart har han drevet vikarierende argumentasjon i forrige runde hvor det var vilttetthet som var argumentet hans. Nå er det endret litt til å handle om etikk og dyrelidelser. Som jeg mente i forrige runde så er fyren bare enda en generell jaktmotstander. I neste nå vil han ha hjorteviltet regulert av SNO tenker jeg. Det er jo den klassiske bevegelsen i slike tilfeller. Det er i grunn ikke så mye interessant denne gangen fra ham. Han overser alt av kultur og tradisjon, friluftsliv og i grunn frihet. Det er gammelt nytt og påstander som er diskutert tidligere. Artigste i grunn er at han velger å bruke en gammel feltjakke fra Forsvaret på bildet - med finskjorte under En kombinasjon jeg ikke har sett tidligere.

Hvis hjorten kommer inn i et område så har elgen en tendens til å trekke seg unna. "Hjorteviltet" hadde en artikkel om dette for noen år siden ihvertfall, uten at jeg har observert det selv. Teorien var at hjorten var mer aktiv og mer aggressiv og slik stresset opp elgen med den følge at den trakk seg unna. Forskningen ble gjort på foringsplass for vilt om vinteren som var anlagt for å prøve å redusere antall viltulykker med bil. Elgen går forresten gjerne i åkeren å beiter også i trøndelag. Samtidig som hjorten ved sitt dagleie gjerne beiter lauv og knopper. Når sultkrampene kommer leter de ikke lenge etter favorittene Det som ofte er begrensningen for hjorteviltstammen er vinterbeitet og det er da det kan gå veldig hardt ut over trær i ung alder. For å komme tilbake til stress. Elgen trives kanskje best i litt kjøligere områder enn sørlandet, og når den får hjorten i nabolaget i tillegg minker sikkert ikke stressnivået. I tillegg til alt det andre. Mens hjorten gjerne går både i flokk og i varmere strøk.

Tja, forskning vil kanskje heller vise at opportunister tar det de kommer over - og at for å finne de svakeste/minste dyrene vil det kreve en større leteinnsats enn å ta det første de finner? Selv om kalven er stor leter de neppe videre. Middag her og nå er bedre enn om 2 timer eller 2 dager osv. Klart, er det elgku med tvillinger så går de sikkert etter den dårligst forsvarte kalven. Men er det elgokse de finner så tar de nok den også fremfor å lete etter en kalv, eller til og med en svak kalv.

Det samme har vært drevet her. Ikke som noe offisielt forsøk, men fordi grunneierne nødvendigvis var bønder og som gruppe stort sett ikke så noe behov for mer enn ett hanndyr. Så alle skjøt alt med horn så raskt som mulig. Resultatet ble det samme. Mindre kroppsvekt hos hunn og hanndyr. Men det var ikke innvandring som "løste" problemet nødvendigvis etter at en strupte ned på antall hanndyr som ble felt etter mitt syn. Det var at brunsten for hjorten kom i gang tidligere og var voldsommere. Brøling var sjeldent å høre før innskrenkningen. Nå er det "steinalderstemning" og en kan føle hormonene i lufta på grunn av brølingen. Nå blir det skutt stor bukk her igjen og kollene vokser seg også større. Selv om det rett som det er blir skutt "skrapdyr" også - og det er en egen kvote disse går på. En annen synlig konsekvens er at vi har fått en tydelig "lagdeling" av hjorten. Koller og kalv nært de gode matkildene, og så går bukkene utenfor der igjen bortsett fra i brunsten. Dette ser jeg som bevis på det betyr ganske mye hvordan alderssammensetningen i en bestand av hjort er. Største utfordringen vi har nå er nedleggelsen av nettopp landbruket som gjør næringstilgangen dårligere. Lavere kvalitet på innmarksbeitet påvirker også vekten på hjorten. Sporet jeg diskusjonen voldsomt av nå? I så fall skal jeg trekke til meg hornene igjen

Joda, men det blir et eksempel hvor en har full kontroll over prosessen. Og selv i det eksempelet har reven fortsatt mye av reven i seg. I tilfellet med hjort og elg har en ikke samme kontroll hvor en tilfører de genene en ønsker å avle på. Mixen blir ikke regulert men baserer seg på dyra i området. Ved jakt tas de gode genene bort er påstanden slik at bare "dårlige" gener videreføres. Jeg påstår at effekten av avskytningen genetisk sett er veldig liten målt også i lengden av en jegers "karriære" da de samme genene i viltstammen videreføres alikevel på grunn av antallet dyr som er involvert. Så jeg er enig i det du skriver om at genetikk kan endres i løpet av noen generasjoner hvis en har total kontroll over formeringen. Men jeg vil påstå at genetikken som endres sett ut fra andelen som er konstant også i slike eksempler er ganske liten selv om de egenskapene en dyrker frem avviker en god del fra startpunktet. Vil en skyte ut genet for "stor bukk" hvis en skyter de store bukkene man finner i et område? For å stille det opp veldig enkelt? Jeg mener nei. Grunnlaget for å få en stor bukk er at kalven fødes tidlig på året så den får en god start på livet. Så må den ha mye mat av høy kvalitet. I tillegg må de ha lavt nivå av stress (opplevd selv, og gjennom kolla/kua/gjeita). Får den f.eks. ikke melk av høy kvalitet så hemmes den i utviklingen. Dette er mye kraftigere faktorer som slår inn veldig mye tidligere enn genetikken. Det er derfor jeg skriver at jeg mener gentikken ofte er et feilspor i slike saker da genetikken bruker lang tid - mens næringstilgang, sykdommer, tidspunkt for kalving og stress slår inn kjapt.

Genetikk er etter mitt syn ofte en avsporing i slike saker. Det tar en god del generasjoner å endre på genetikken så det er en seig prosess. Mat har vært nevnt og det er en åpenbar begrensende faktor. Men stress er også en faktor som påvirker dyra. Stress gjennom jakt, spesielt drivjakt, påvirker adferden til dyra der og da og de neste dagene/ukene. Men langvarig stress i form av for tett bestand, predasjonsfaktorer, andre arter som kommer innvandrende osv. er en faktor som kan være grei å ha i bakhodet. Et eksempel kan være foringsplasser for elg i snørike områder som anlegges for å holde elgen borte fra veier. Det fungerte til en viss grad. Men så kom hjorten inn i terrenget og brukte de samme foringsplassene. Da trakk elgen seg unna. Den fikk økt stressnivå av å ha de noe mer aktive hjortene så nært. Vi mennesker får også utslag av slikt langvarig stress på helsa vår. Men vi har rik tilgang til mat og tomme kalorier så vi legger heller på oss. Om det er stress som er hovedårsaken her skal jeg slett ikke påstå. Tilgang til mat og evt. parasitter og sykdom er det jeg ihvertfall umiddelbart tenker når jeg ser avmagrede dyr. Tidlig brunst gir større dyr (hva påvirker tidspunktet for brunsten..), tilgang på nok mat av bra kvalitet gir større dyr osv. Hjorten endrer markant på brunsten sin avhengig av antall hanndyr og at det er store hanndyr i området etter hva jeg har sett. Men elg er såklart ikke hjort.

Ja det får en si. Forbud mot kiting, kjøring med hundespann, og andre former for friluftsliv som fatbike. Ingen kvisting av skiløyper i områder, stenging av flere DNT hytter. Tiltakene er vel de som må til hvis det stemmer at reinen er så sky og lettpåvirkelig. Med fare for avsporing - forslagene sier også noe om hvordan allemannsretten rangeres. Det er også interessant.

Der kom det slik jeg hørte det frem at fyren var generell jaktmotstander fordi "jakt gjør naturen fattig" og han trodde han ville få se mer vilt hvis småviltjakta ble forbudt. Faktaene fra Farstad ødela for det synet. Hvor lenge før neste leserbrev publiseres med samme budskap..

Som regel får jeg ikke en gang svar fra journalister hvor jeg høflig påpeker direkte feil i artikler. Leserbrev har jeg ikke lyktes å få publisert i NRKs Ytring. Så kan en sikkert si at kvaliteten i teksten manglet, saken var ikke aktuell, ikke interessant for leserne osv. Men jeg ser jo hva som publiseres, og jeg har fått inn leserbrev andre steder. Prøv gjerne selv. Ang. jakt i nasjonalparker så er erstatningsskjønnet til grunneier gjerne basert på at både jakt og husdyrhold skal videreføres. Ofte gjelder det også for høsting av bær, nøtter, sopp osv. Skal jakt forbys bør det være en prosess for erstatning der vurdert opp mot nytteeffekt. Men det er slett ikke sikkert det faller positivt ut for verneverdiene eller blir slik leserbrevskribenten postulerer. For hans teori er at jakten har stor effekt og virker samtidig ikke å ha tenkt over mulige negative utfall. Slik han argumenterer ut fra at jakta bør videreføres for enkelte arter men forbys for andre ser jeg det ikke som så mye mer enn nok en særinteresse som vil regulere naturen etter sitt hode fremfor andres tanker. Det hadde jo vært interessant med et prøveprosjekt over f.eks. 5-10 år hvor all jakt, og all ferdsel (også allemannsretten) ble forbudt i en nasjonalpark for å se hva som skjedde. Men jeg ville ikke ønske at det skjedde der jeg både jakter og er ute på tur. SNO ville nok også fått det meget travelt etter denne perioden for å gjenopprette verneverdien tenker jeg.

"Merkelig" at ikke rovdyr pekes på, og at det ikke åpnes for jakt på rovfugler i et forvaltningsperspektiv (ironi - forvaltningen på riksnivå har en laissez faire holdning til rovdyrforvaltning. Les - de er motstandere av dette, og ihvertfall jakt på rovfugler i forvaltningen). Det er alltid et "mysterium", eller mennesket, som gjør at naturen ikke blir akkurat slik biologen, eller zoolog+dr.med i dette tilfellet, ønsker. Slik at de kan gå på tur og nyte naturen slik de vil ha den den. Ekte natur sågar. Det virkelige problemet med saken er at mediene velger å publisere ensidige saker støtt og stadig, uten å la motstemmer komme frem. De som ikke har innsikt i saken sitter igjen farget av denne ensrettingen.

Dynamikken innad i forholdet mellom pengesekk og arkitekt er nok interessant ja. Men til sist står den som er byggherre, altså bestiller og betaler, ansvarlig for utseendet slik som du skriver. Men at arkitekten i kraft av fagkompetanse har stor påvirkningskraft og autoritet vil jeg mene. Og angående pengesekken. Det er ofte ikke billigst å sette opp et bygg med store glatte flater og store vinduer. Men det velges alikevel fremfor mer tradisjonell og human arkitektur. Den hytta du la ut en illustrasjon av vil jeg kalle inhuman. Det er ikke noen faktorer der i menneskelig skala eller elementer som gjør at mennesker trives i skyggen av den. Eller solveggen. Den faktoren blir ofte ikke omtalt når det skal bygges. Illustrasjonen er typisk. Menneskene er i forgrunnen stort sett, så en ikke gjør seg slike tanker om dimensjoner og hvordan menneskene rundt bygget vil oppleve det.

Tja, jeg vet ikke helt hva de tenker disse arkitektfirmaene. Når vegvesenet bygde ut nytt anlegg på trollstigenplatået så fremhevet arkitekten at rusten stål og betong ville gi en så voldsomt flott kontrast til fjellene og det ytterst skrøpelige av vegetasjon på platået. Oversatt til zanzibarsk kan det sikkert omskrives til å gjøres jævligst mulig fordi arkitektene hadde muligheten? Det virker stadig oftere som om arkitekten er mer opptatt av å etterlate seg spor som gir heder og ære innad i eget miljø fremfor å lage noe som "passer inn". Det har vært gjort en god del forskning på hva mennesker oppfatter som vakkert. Store glatte flater var ikke noe hjernen til forsøkspersonene fant attraktivt. Men hjernens senter for slikt lyste opp ved klassisk arkitektur. Ikke at Pantheon vil passe inn på Trollstigen platået, men skjønnhet er ikke subjektivt. Det er mye godt biologisk basert. Det kan være verdt å ha med seg når en vurderer nye bygg.

Ja i så fall er det bare å bygge, men forhåpentligvis noe som passer inn i omgivelsene.

Jeg er så bakstreversk, eller opptatt av miljøvern, at jeg ikke synes noe om å bygge ut mer der. Ikke at det påvirker meg personlig på noen som helst måte, jeg bare bryr meg helt uten noen effekt, men sikkert til forargelse For det er vel denne plassen det er snakk om? https://kart.1881.no?lat=58.9283463665846&lon=6.5298378467559814&z=19&v=1&r=F3652021|&o=&layer= Det er såpass "midt i ingensteds" at en utbygging vil utløse ytterligere tilrettelegging med tid og stunder når trafikkgrunnlaget øker fordi det er en ny fin DNT hytte der. Slik tilrettelegging bør etter mitt syn legges nært folk og helst på steder som allerede er "tilrettelagt" i stort monn. Et skinnargument er at da får flest mulig glede av det, men min tanke er at en må forsøke å holde igjen på nedbygging som spiser store jafs inn i natur som enda mangler "tilrettelegging". Filosofien bak er at det ikke lages mer natur her til lands av type "ikke tilrettelagt". Det som "tilrettelegges" går ikke tilbake igjen. Erfaringen fra Snøheim/Reinheim er entydig på det. Det er heller ingen mangel på steder som er "tilrettelagt" hvor folk vil kunne glede seg over friluftsliv.

Ja, det er lett å snakke om noe annet enn at DNT ikke liker andres hyttebygging men selv utvider egen portefølje årlig. Fullt forutsigbart. Men det som er forunderlig er at en aktivt velger å forsvare norges sikkert største utleier av overnatting med rundt 500 anlegg rundt om i norsk natur når de utøver dobbeltmoral. Nå mener jeg at DNT har vokst til å bli styggedom med sin tilrettelegging, akkurat som en del "hyttebyer". Så skjønner jeg også de forskjellige behovene som skal avveies for lokalbefolkning og miljø. Men at DNT har en stor effekt på norsk natur og at de er en veldig stor aktør med kommersielle interesser. Det er rene fakta.

En ting er hva Den Norske Turistforening sier, og hva de mener om andres bruk av natur. Men hva sier årsrapporten for 2022 om hytter. Jo, 13 nye hytter. Hvis en vil finner en sikkert unnskyldninger for dette. Eller "forklaringer". Men fakta er at DNT er særdeles aktive med å utvide sitt eget tilbud sannsynligvis norgest største tilbyder av overnattingsplasser mot betaling.

Per Norbeck - optronic.no, fikset et sikte for meg tilbake i 2014. Han var godt voksen den gang så vet ikke om han holder på enda. Men dyktig instrumentmaker.

Ble stoppet i promillekontroll. Onkel sa da med glimt i øyet før obligatorisk utpust "Du virker optimistisk".

Har slitt med det noen tiår. Verst om morgenen og så løsner det når jeg får gått det varmt. Prøvde innleggssåler. Fikk laget ortopediske såler via fysioterapeut. Trykkbølgebehandling. Tøying av muskulatur. Det som hjalp meg var noe så sprøtt som å gå baklengs 10 minutter når jeg var ute å gikk tur. Trente opp muskulatur som var lite brukt og fikk økt blodtilførsel til området. Det var teorien ihvertfall, uten at jeg går god for det. Men det hjalp. I dag er plantar fascitten borte hos meg, og jeg hadde den i mange år. Lykke til.

Raiene på hekken ble oftest brukt til kamonett og knappetelt. Bakplaten er flat på Leo 1. Ved å kjøre motor og girkasse varm før en slo av motoren og pumpet dykkersystemet fikk en varm luft inn i teltet fra motorrommet. Så slapp en fyringsvakt om vinteren. En stakk raiene ned mellom hekken og bukta av slepewirene så sto de av seg selv. Kubbene på grinda på tårnet er for å kunne kjøre på igjen beltet raskt hvis det har hoppet av kransen. En mater kubbene inn i beltet før det går i kransen og da blir det oppspent så det hopper på plass igjen.

Sikkert. Det er andre detaljer på det øverste bildet ditt også som jeg stusser over. Som hvor skiene er festet, eller de ikke er med i det hele tatt kanskje. De ser ut til å ha tatt i bruk ferdig sagede materialer istedenfor bjerkeraier til teltoppsett. Også bruker de faktisk hjelm istedenfor sort beret hvilket var et evig stridstema i brigaden. Titter du ekstra godt på høyre belte ser du to av de norske snøskoene i bruk. De har tatt ut belteputer og satt inn snøsko fra kassen foran på "glacis". De har også Hoffman aggregat for å simulere kanonskudd montert på kanonskjoldet med ladningene innsatt. Men jeg kan ikke se at bånd med rødfis er montert inn i luftvernsMG så det er klart for å ta ladegrep - selv om presenningen er fjernet. Nå skal jeg ta inn årene og ikke mimre mer om tiden på Leo 1.