Vaquero

Stemmer det @Ståle R, jeg har boka: Faktisk en ganske interessant bok på 104 sider som forklarer mye om militær bruk og stridsteknikk, men også en god del annet teknisk nyttig for en soldat for 70 år siden. Boken er utgitt i 1956, sikkert like aktuell lærdom for 120 siden. Det finnes en del tabeller i boken som er tilpasset patronen 7,62x63. Det er mange slike fine illustrasjoner i boken, vi ser også at tid og praksis har endret seg mye.

Helt typisk som @Ei tohi varjata og @Ståle R beskriver: Mosin-Naganten jeg har går fint på 300 meter sikte og treffer midt i på 100 meter, men det skyldes nok min hjemmelading og andre kuler enn de originale. Derimot MAS-36 som jeg også skyter en del med så må jeg stort sett skyte "rullende blink" det vil si rett under svarten. Da går det noenlunde rett inn på 100 meteren. Beklager å "bøsse" til tråden med noen bilder som ikke har med Mauser å gjøre, men har samme siktefilosofi som på infanteririfler fra same epoken, høyt treffpunkt på 100 meter. Mas-36 har nedre sikteinnstilling på 200 meter, jeg hadde noen bilder her i dok.mappen, treffresultater skutt på rullende blink.

Det er åpenbart at denne rifla går bra, dersom den som trekker av er konsentrert nok. Jeg hadde en fin dag på banen i går, det ble 40 skudd hjemmeladet med 154 grain Hornady #2830. Jeg har ennå ikke fått testet alle mine kulealternativer. Så langt har jeg kun skutt 125 skudd siden jeg fikk den, Ikke mye erfaringsgrunnlag så langt. Avtrekk og sikter må tilvennes. Av alt jeg har testet så er treffpunktet varierende høyt, fra 10 - 20 cm. over siktepunktet. Jeg får ikke stilt lavere ned enn 300 meter på skuret. Ingen andre rifler jeg har med skur og korn har denne designen (spiss kile og kon) på jernsiktene. Skytelyset var under noen serier forstyrret av sollyset, skytestillingen var liggende med anlegg. dårligste serier var ca. 10 cm. på denne feltskiva. Den beste som vist her er ca.5 cm. Jeg hadde flere serier noenlunde tilsvarende. Jeg har ikke topp syn som før, men jeg må si at jeg er fornøyd med meg selv og rifla. En annen ting er å ha forsvarlig kontroll under jakt, lys avstand osv. Først og fremst er det mest for "koseskyting". Konklusjon, det går an å ta noen utfordringer med gammelt utstyr. Avstand 100 meter.

Jeg skulle gjerne hatt en strøken No.4 selv. En bekjent av meg har denne No.4, jeg tok bilde for noen få år siden. Som du ser så har han også en sliten Mosin Nagant mod.44. Jeg har et par bekjente med Enfield som jeg hjelper litt med hjemmelading, jeg har et RCBS Die-Sett i .303 British, kjekt å ha.

Ser ut som et pent eksemplar, den bør du prøve å få kloa i.

Jo da, Helle Viking har eksistert i noen år. Jeg fikk min julaften 1985: Jeg har hatt mye glede/nytte av den. Den er på ingen måte en staskniv, den er en enkel sjarmerende hverdagskniv uten noe dill dall. Som tidligere nevnt i tråden bruker jeg den til bukåpning av skutt hjortevilt, samtidig har den fulgt med på alle fisketurer siden den gangen jeg fikk den. Jeg kommer mulig til å erstatte den med noe nytt i år, men på fisketurene på myra mi skal den fortsatt brukes som en fast tradisjon. Dette bilde tok jeg sommeren 1986, første året Vikingen ble tatt med på turene mine. Som vi ser er knivbladet i original størrelse. På bildene over i tråden ser vi hvor redusert knivbladet har blitt etter flittig bruk og sliping. Jeg har min egen skogeiendom hvor jeg har denne myra, her skjuler det seg dype bekker i det høye gresset og noen synlige små åpne kulper, her er det bra med ørret. Her er det fisk å hente, og en passe jobb for en trofast Helle Viking. Her er det også fisk å få, denne åpne vanngropa i myra blir omtalt som "Hestehola" her på gården. For 90 - 100 år siden falt en hest i vannet/hola her. Folk kom strømmende til fra de fjerne nabogårder for å redde hesten. Det gikk bra med hesten. Bilde under her viser en Helle Viking med redusert størrelse på knivbladet. Fisk fra Hestehola. Ingen fisketur uten Helle Viking på denne myra.

Når jeg pakker sekken for en dagstur på skogen blir jeg like forundret hver gang på hvor tung den er, jeg pakker jo ned minst mulig, vekt blir det. Jeg har alltid med meg en liten sammenleggbar sag, den veier lite. En liten turøks har jeg noen ganger drasset på. En Bowie frister mye om dagen, jeg kikker stadig etter en kandidat. Med tanke på min Muela Sarrio som jeg kjøpte på en ferietur så er det en "billigkniv" i samme prisklassen som Cold Steel SRK, kvaliteten på stålet er nok vesentlig høyere hos Cold Steel. Muelaen blir kun brukt til partering, og til det er den fin å jobbe med. Det hadde vært stas med en skikkelig Bowie i tillegg til en hendig jaktkniv. Når en ser på prisene til Bowier med akseptabel kvalitet så er sikkert ikke nytte - kostverdien rasjonell sammenlignet med en god liten rimelig turøks. Det er mange Bowiekniver som frister, men jeg strekker meg ikke over kr.4.000,- Det handler ikke om fornuft, det handler om å ha det litt gøy på tur. Selvfølgelig har jeg alltid Zippoen i belte, det er litt mer stas enn med en billig gasslighter eller fyrstikker. Dessuten så lukter Zippo bensin godt, god stemning når bålet skal tennes. Kost-nytte, Zippoen koster flere hundre kroner mer enn en fyrstikkeske eller en billig gasslighter. Et lite minus med slike kniver er at det krever litt utstyr for å skjerpe eggen, helst en innendørsjobb.

Jeg mistet min første og siste kniv når jeg var ca. 6 år. Det sitter som et sår den dag i dag, etter ca. 60 år. Håper dette var siste gangen.

Jeg har ingen metallurgiske kunnskaper om kniver og stål, jeg er en forbruker som kjøper det jeg tror er bra og som mulig har grei kvalitet. https://kniveksperten.no/cold-steel-trail-master-bowie.html Cold Steel har etter det jeg tror kniver som holder god kvalitet etter det du betaler for, de har flere kniver i "Bowie-kategorien" som tåler sammenligning med nærliggende konkurrenter. Denne Cold Steel-Bowien minner meg mye om en Muela Sarrio som jeg har. Muelaen min har en bladlengde på 19 cm. Denne bruker jeg kun til slakt/partering. Jeg kjøpte den for ca. Kr.700,- på Gran Canaria en gang. Muela tilbyr fortsatt Sarrio, men i annen design og skaft. Jeg har aldri hatt Muela Sarrio i belte på jakt, kun liggende på lur for partering av kjøtt, som en kjøkkenkniv, der er jeg veldig fornøyd. Minus med Cold Steel og andre moderne kniver er at de krever spesiell behandling for å sette opp eggen igjen, tungvint og upraktisk når slakte og parteringsjobben er i full gang, for å spare tid må du ha en kniv til på lur. Personlig er jeg ikke helt rasjonell når det gjelder optimalt utstyr, jeg velger utstyr ut fra subjektive hensyn, dessverre. Uansett så har jeg det gøy, jeg er ikke proff, jeg driver med hobby på fritid. Cold Steel Trail Master Bowie. Forbausende lik min Muela Sarrio, hvem har kopiert hvem? Denne Muela Sarrio minner meg sterkt om Cold Steel sin Bowie, men med bare 19 cm. bladlengde. Her har jeg delt opp kjøtt fra rådyr. Kniven fungerer helt perfekt til dette, men som alt-mulig-kniv til jakt er den upraktisk som en hvilken som helst "Bowie". Muela og Cold Steel har sikkert ikke samme stål, uten at jeg har undersøkt dette nærmere.

Den øverste du har der heter vel Odel? Jeg kjøpte en slik til en av mine Odelsarvinger. Det er den kniven som betyr mest for guttungen i dag, barnebarn.

https://gn.no/kniver-utstyr-bowie/down-under-outback-bowie?mlevel=85 Dette er en av kandidatene, jeg har ikke avgjort noe ennå.

Helt enig @bobby, Helle har gode kniver: Jeg har hatt Helle Viking i belte nå i 37 år. Jeg kan ikke gå ut i marka uten den, den har fulgt meg på all jakt. Jeg har ikke tall på hvor mange elg og rådyr jeg har vommet ut med denne, i tillegg til egne dyr har jeg gjort jobben for andre, da blir det en del. Helle Viking er en enkel brukskniv, lite spennende å se på, den sitter trygt og dypt i slira. Eggen har alltid vært lett å sette opp. For mange år siden fikk jeg kjøpt en Helle bryne, den er fin. Denne brynesteinen er limt fast på et lærstykke som en kan ta det siste finstrøkt med. Helle Viking og bryna er blitt ganske redusert etter mange års bruk. Knivbladet er betydelig mindre enn da det var nytt. Jeg handler en del kniver og vurderer å fornye meg til neste jakt. Gøy å prøve litt nytt, mulig jeg beholder Helle Viking i sekken for bukåpning, den passer perfekt til det med god styring og kontroll på spissen. Denne Helle bryna har jeg fått gode resultater med, Helle logo på trykknappen. Helle Viking. Bryna med skinn på baksiden. Knivbladet har nå bare 8 cm. igjen. Fra venstre Helle Viking og to ukjente Hellekniver, den helt til høyre er ikke helt min smak og stil, men kona bruker den til soppsanking. Kniven i mitten har jeg hatt i sekken for flåing. Vikingen holder eggen til utvomming av elgen, men den blir for sløv når halve elgen er flådd. Begge Helleknivene alene som jeg har med meg på jakta takler fint å klargjøre et helt rådyr før partering. Men en hel elg krever sliping under veis, eller bytte kniv som er klargjort med nyoppsatt egg.

Denne Bowie-kniven (med håndbeskytter) har også en bladlengde på over 25 cm. Etter det jeg forstår er det fortsatt lovlig til aktverdige formål som lauing - kvisting - vedsanking - leirarbeid osv. Helst på andre plasser enn slottsparken o.l. Selv er jeg i modus for å investere i en skikkelig Bowie (havesyke). Jeg har sett en del i prisklassen kr.3 - 4.000,- med passe "harryfaktor". Nå er det snart en messe i Lillestrøm, vi får se hva som tilbys der.

JOE X er vel det han kaller seg, knivknuseren: Ikke helt uinteressant, men kanskje ikke helt relevant håndtering for noen? I en video fra Youtube jeg legger ved her går en Fällkniven føyka. https://www.youtube.com/watch?v=aWe_YiN4fYs Han gjør som du beskriver @8x57IRS, moser det meste. Hvor relevant denne håndteringen er for å bedømme en kniv kan sikkert diskuteres. Vi ser at han får gode kniver til å gå i oppløsning med brutal håndmakt (desperado). Gode kniver med røft feltbruk kan holde for oss fleste jegere og friluftfolk livet ut, sikkert i et par generasjoner til. Jeg har selv opplevd at en billig turøks (China) støpegods har sprukket under vedkløving.

https://www.youtube.com/watch?v=y5WIdciXO2Y Jeg har ikke det. Jeg fikk et positivt inntrykk av min første her og vil følge opp med å kjøpe SRK Compact om ikke så lenge. Prisen er såpass hyggelig i forhold til kvalitet at jeg vurderer å kjøpe flere som gaver til andre i familien. Jeg kjøper stadig kniver som gaver til bursdager eller julepresanger.

Pent par de to der @Federal86, her er snurringen på baksiden av sliren. Viktig å gjøre tvinningen stramt fra første løkke. For å illustrere størrelsen så er SRK SK-5 ganske lik i størrelsen til en AK-47/74 bajonett, denne russeren er skikkelig søppel til sammenligning med Cold Steel eller en Ka-Bar (pluss stort sett alt annet). Du sier at du ikke trenger flere kniver, kona mi kjøper sko og vesker hun ikke trenger, pluss mye annet fjas, da kan vi like godt slenge oss med på kjøpefesten inne i mellom. Jeg har ca.100 kniver fra "nesten skrot" til passe bra kvalitet. To meter med snøre blir genialt overkommelig på denne sliren.

Når jeg kjeder meg kjøper jeg en kniv: Nå fikk jeg kloa i en Cold Steel SRK (SK-5), jeg må si at den virker solid. Kniven ligger godt i hånden med dette gummigrepet. Jeg ble litt overrasket over størrelsen, den var litt større enn jeg trodde. Hadde jeg stått i en butikk og kunne velge denne kniven mot en "lillebror" Cold Steel SRK C (Compact) så hadde jeg heller valgt den. Cold Steel SRK Compact har en bladlengde på 12,8 cm. og den har litt tynnere blad enn denne SRK SK-5, lettere og hendigere til visse ting. Uansett så er jeg fornøyd med den jeg fikk, neste gang kjøper jeg en Compact. Cold Steel har mange modellvarianter som de tilbyr til ulike priser, Denne jeg fikk nå kom på kr.802,- inkl. frakt. Ser vi på bruksområdet turkniv så gjør den samme jobben som en Ka-Bar, denne SRK-kniven koster bare halve prisen. Compact modellen koster ca.580,- pluss frakt. Innenfor mine bruksbehov og kvalitetskrav og budsjetter så er dette mye kniv for pengene. Et lite minuspoeng: Når jeg klikker kniven helt ned i "klikklåsen" på slira så sitter den godt fast, litt for godt fast. I denne låseposisjonen må jeg bruke begge hendene med makt for å få den løs fra slira. Det går å sette den halvveis ned i låsen, da mener jeg ca.1 cm. før full lås, den klemmer og sitter godt nok med tillegg til stroppen rundt skaftet. Plusspoeng for slira: Praktisk med slire som kan anordnes med to meter snøre, tau har en ofte bruk for. Cold Steel har produsert kniven siden tidlig 1980-tallet, denne er produsert i Taiwan.

Egentlig noe OT å dra tråden videre til røksvakt: De fleste her inne kjenner godt til .30-06 sin historie fra opprinnelige .30-03 US som fikk en kort levetid etter kuletester som endret standarden til Model 1906 - (.30-06 / 7,62x63). .30-03 Government fikk også en tilleggsbenevnelse som 30-45 hvor 45 var kruttladningen i røksvakt krutt, det samme med .30-30 WCF som hadde 30 grain krutt. Amerikanerne hadde en spesiell tradisjon for dette. Vi ser det samme hos .30-40 Krag som hadde 40 grain røksvakt krutt, og i en annen benevnelse .30-220 hvor 220 var kulens vekt i grain. Amerikanerne tviholdt på den lange hylsehalsen til 30-40 Krag som de videreførte på flere av sine røksvake kreasjoner, egentlig var den lange hylsehalsen et etterslep fra flaskehalspatronene fra svartkruttepoken. Europeerne og ikke minst vår 6,5x55 fikk fornuftige hylsehalsdimensjoner og design ganske tidlig i innføringen av røksvake patroner. Jeg skulle ønsket meg en .30-03 US patron i samlingen min, men de er ikke lette å komme over. I en bisetning kan jeg legge til at Winchester Model 1895 ble kamret for .30-03, det ble en kort døgnflue det også.

Det er forvirrende mange betegnelser på en og samme patron fra denne epoken i USA. Winchester med sine oppgraderinger spesielt med Modell 1876, og så kom John Moses Brownings modell 1886 som strakk konstruksjonsstyrken videre til lengre hylser til datidens Express-begrep. Winchester Modell 1886 fikk etter hvert flere kaliberalternativer hvor andre produsenter valgte de samme patronene med andre betegnelser, eks. Sharps - Ballard - Marlin. 45-70 Government kom i 1873 med Springfield Trap-door, en single-shot rifle. Som de fleste vet er dette en miltærpatron i en rifle som først ble avløst i 1892. Det var med Krag-Jørgensen som hadde kaliber .30U.S. Army (også omtalt som .30-40 Krag). Det interessante her er at 45-90 Winchester-patronen (også benevnt som .45-80-500 Springfield Sharpshoter model 1881) er en forlenget 45-70 Govt. Hylsen er strukket fra Govt. 53,30mm. til 60,9mm. Både .45-70 Govt. og 45-90 har flere betegnelser på bakgrunn av våpenprodusent eller ulike ladninger og kulevekter. Det blir nevnt om forskjellen på disse to patronene at dersom en skjøt mot en mann på en viss avstand med 45-70 Govt. rakk det tiltenkte offeret å dukke unna når han så kruttrøyken fra skytteren. 45-90 med 300 grain kule hadde til fordel 200ft. raskere utgangshastighet. For den som velger å tro på det eventyret. .40-82 Winchester er en hylse/patron med tre benevnelser. 40-82 Win. med 260 grain kule kom i 1885 til en Winchester Single-shot. Så har vi 40-70 Winchester som kom seint i 1894 med 330 grain kule og en spesielt utvalgt riflestigning på 1-20".40-70 Win. ble aldri videre populær og forsvant fort. Om 40-75 Win. er det lite å finne opplysninger om. Derimot ble.40-82 Winchester den som sto løpet ut hos patronprodusentene frem til produksjonsstans i 1935-36. Med Winchester Modell 1886 begynte Lever-action rifler å duge til amerikansk storvilt. Modell 1886 var overgangen fra svartkrutt til røksvakt, det viste seg at modell 1886 lett kunne forsterkes til røksvake alternativer. Winchester Modell 1876: Ble introdusert i 1876 med kaliber 45-75 Winchester (også benevnt som .45-90-450 Win.Special). og i kaliber 40-60 Winchester. Rifla kom først på markedet for fullt året etter. I 1879 kom patronene 45-60 Winchester og .50-95 Win. Express. Modell 1876 var tilpasset patroner i hylselengde fra 47,7 - 48,9mm. Modell 1876 ble et løft i ulike kalibere mot sine Lever-action forgjengere .45-70 Government er her tatt med for sammenligning. Alle her er brukt i Modell 1886. Fra USA er det en jungel av svartkruttpatroner fra denne epoken, dette er bare et lite utvalg fra de mest kjente. I denne tråden forsøker jeg å sette fokus på storviltpatronene.

https://hjemmelading.no/produkt/magtech-messinghylse-12-kal/ Jeg tenker litt på hva gjør vi med blyforbud og 16/65 og 12/65. Jeg driver helst ikke med svartkrutt eller ladning av haglpatroner svartkrutt eller røyksvak, en kan jo lade i messinghylser i passe hylselengder med valgfritt krutt og vismut? Filtforladninger og div. klassiske godsaker. Jeg kunne likt å knekke koden med messinghylser og vismuthagl tømt ut av nye moderne 12/70-patroner, pælme resten av den nymoderne 12/70 restene. Hva mener du @TMBsom er dreven innen klassiske våpen? Jeg tror på at komponentforhandlere kommer med løsninger etter hvert, akkurat nå er det tørke, men det løser seg nok. De som vil tjene penger, markedet er her.

Ja, absolutt. Jeg tenkte jeg skulle teste noen tyngre kuler som 168 - 175 grain lenger ut på året. Foreløpig har vi "kuletørke", jeg har sett litt på Norma som har noen data for MRP-krutt. Det kunne vært interessant å sett hva som kunne vise seg med Norma-15 krutt. Jeg har noen NCC (Nosler match kuler) i 168 grain som kunne passe for en Norma-15 test. https://www.norma-ammunition.com/sv-se/laddata/7x57-mauser Jeg får plass til 48 grain N-15 i en RWS hylse, med Hornady 162 grain BTSP eller en 168 grain NCC uten særlig komprimering. Det er full hylse med 50 grain N-15 med 154 grain Hornady SP. Jeg starter nok ikke der med noen av dem, men det er plass.

Forskjellen mellom 7x57 Mauser og 7x57R i ladning er ca. 1,5 - 2 grain høyere ladning i 7x57 Mauser. Tabellene til Norma og Vihtavuori viser dette med samme kule og krutt. Dersom en velger å lade en 7x57 Mauser patron som om det var en 7x57R så er en ikke på eksperimentell grunn. Jeg er ikke bekymret for å kjøre maks mauserladning, men jeg har ikke behov for det fra rådyr og ned til mindre vilt under 100 meters jaktavstand. Når det gjelder ladeutstyr så brukes RCBS Shell Holder #3, men RWS-hylser passer ikke i #3, her må jeg bruke Shell Holder #2. Det går greit...bare å skifte holder mellom Norma-hylser og RWS-hylser.

7x57 Mauser, en lite omtalt patron her på Kammeret: Når en jeger skulle velge denne patronen er det mest sannsynlig for at vedkommende fant en interessant rifle som tilfeldigvis skulle være en 7x57 Mauser. Studerer man ladetabeller og data fra patronprodusenter så finner en fort ut at en får de samme ytelsene i mer kurante patroner, eks. så får vi stort sett det samme med 6,5x55 og .308 Winchester. Fordelen med .308 Win. er at den leverer tyngre kuler i en tilsvarende hastighet som 6,5 og 7x57. Likevel leverer 7x57 noen tyngre kuler i samme fart som 6,5. Poenget mitt er at den som jakter storvilt innenfor 100 - 150 meter har tilstrekkelig energi og kulebane med alle disse tre. Interessant er det å se Vihtavuori-tabellen hvor 7mm-08 leverer 160 grain kuler i samme v/0 hastigheter som 7x57 Mauser. Det finnes et hav av 7mm. patroner: Interessant er det at den som vil gå for nettopp 7mm. til storvilt så er det mer å hente i en 7x64 Brenneke eller den mer vanlige og populære 7mm. Remington Magnum, den siste her har jeg selv skutt mange elg og rådyr med. Jeg har litt liten praktisk erfaring med min Mauser mod.1908 pr. dato: Jeg har ingen ambisjoner om å jakte elg med denne, til det har jeg flere og bedre alternativer. Jaktavstand med åpne sikter i mitt tilfelle er begrenset til 100 meter. Mye blir smått og borte bak et korn på denne avstanden. Det kommer til å bli noen skogsturer på småvilt, kanskje rådyr. Jeg har konkludert med at jeg vil holde hjemmeladningene mine på samme nivå som 7x57R, jeg har ingenting å hente på å lade til maks. Jeg skjøt en 60 skudd i helgen, ikke under optimale skytestillinger og lys. Ikke så merkelig med denne konstruksjonen så ble den følsom på varmeskyting, ikke frittliggende pipe på en over hundreåring til infanteriformål. Gøy var det, gøy vil det bli videre. Skutt i 74 cm. pipe: Fabrikkpatronene fra Norma i mine tester er ikke i produksjon lenger, Norma leverer i dag kun et alternativ med Oryx i 156 grain v/0= 805m/s.

https://www.kvf.no/ammo-8x54KJ.php Vi må heller ikke glemme at det ble boret opp originalpiper 6,5 til 7,9mm. og kamret om til 8x54, samme hylse som 6,5x55 med 8mm. kule, derav 1mm. kortere hylse. En kan jo ta et kammer avstøp eller prøve en 8x57IS tomhylse?

Helt klart @Rausheimder utfylte du den setningen jeg manglet. Jeg har ved noen anledninger vært lettere sjokkert og hørt enkelte DFS-skyttere som har dugnaden sin på jegertrening over hvor lite de kan og vet utover Sauer og 6,5. Jeg hørte en standplassleder uttalte at alt annet enn 6,5 er bortkastet tull. En DFS-skytter på standplass som leder og instruktør har spurt meg om hva 45/70 Govt. er i kaliber/diameter i forhold til 6,5, kritisk ment. En annen kontrollant avviste en som skjøt opp til storviltprøven med Barnes homogen kule som en ikke lovlig jaktkule med blyspiss, skytteren som ble rammet har skiftet klubb for oppskyting, men alt dette kan diskuteres og ytres om i en egnet tråd. @Rausheimdet finnes litt av hvert blant jegere og standplassledere, inntrykket mitt er at det har jevnet seg ut til det bedre. Det blir stadig mer oppegående folk på jegertrening som kan sakene sine, det er gøy og inspirerende å observere hvordan de gjør treningen for mange uerfarne til bedre skyttere, også de som har overdreven selvtillit trenger et kikk.