Vaquero

At løpsbytte som i mitt tilfelle har gitt meg en helt annen pistol forundrer meg. Min Tanfoglio med det gamle løpet spiste alt den fikk av kuler og patronlengder. Nå med et nytt løp har jeg fått en mer kresen pistol, jeg må heretter være nøye påpasselig med patronlengde og vurdere hylsevolumer osv. 124 grain. RN Frontier kulene i 29,0mm. er greie og funger godt med trykk og mating. Alt annet må jeg nå ta på nytt. Fabrikkladet RN-kuler fra Fiocchi - Sellier & Bellot og MAXX Tech går rett fra esken som normalt.

Jeg hadde en tråd her inne tidligere hvor jeg ble overrasket over kamringen i mitt nye løp til Tanfoglio P19: Jeg fikk kjøpt et nytt løp i fjor hvor jeg plutselig oppdaget at FP-konede kuler ikke kamret. Dette oppdaget jeg når jeg skulle skyte noen Geco Flachkopf. Så oppdaget jeg at andre FP kuler også nektet å kamre. Jeg med minTanfoglio og et familie medlem med CZ Shadow kjøpte ladekomponenter sammen og ladet likt til våre to pistoler. Vi hadde mye forskjellige kuler. Alt fungerte uten problemer. Så solgte familiemedlemmet sin Shadow og jeg fikk tilbake blandet mye av det vi tidligere hadde hjemmeladet. Her var det mye som ikke gikk med mitt nye løp. Stor forskjell på det gamle og nye kammeret, forskjellen er så stor at jeg lurer på om noe er galt? Jeg tok ut pipa på pistol for å sjekke diverse patroner, jo da, her var det mye C.O.L. å justere. RN kuler passer stort sett. Her er noen av eksemplene hvor jeg måtte redusere C.O.L for at de skulle kamre: #1: Hornady HAP 121 gr. C.O.L. 28,50mm. redusert til 27,40mm. #2: H&N HP 125 gr. C.O.L. 29,0mm. redusert til 27,40mm. Produsenten oppgir C.O.L. 28,70mm. - 27,0mm. #3: Finsk TC kule 124 gr. 28,20mm. redusert til 27,80mm. Kula er ute av markedet, navn "Archipeligi" ? #4: Geco Flachkopf, fabrikk, 29,0mm. Kamrer ikke. #5: FFV - LOTT 89 C.O.L. 29,52mm. fabrikk (Svensk fra forsvaret). Kamrer OK. #6: Sellier & Bellot fabrikk 29,35mm. Kamrer OK. #7: Fiocchi (teflon kule?) fabrikk 29,35mm. Kamrer OK. #8: Fiocchi 123 gr. fabrikk, 29,30mm. Kamrer OK. #9: Fiocchi (forsvaret lot-09-GFL-99) 29,30mm. fabrikk. Denne måtte jeg redusere C.O.L. til 29,0mm. kula hang i riflebommene, litt. Gikk smurt etter reduksjon. #10: Sellier & Bellot fabrikk, 29,45mm. (merket 9x19 OPEN, jeg bruker dem ikke) Kamrer helt fint. #11: Frontier 124 gr. Hjemmeladet 29,0mm. som jeg har brukt noen hundre av uten å oppdage forskjellen på nytt og gammelt kammer. Frontier RN 124 gr. fungerte perfekt i nytt og gammelt løp. Patroner med rødt kryss kamret ikke før jeg satte kula dypere, så var det med trykket da... Her er forskjellen på nytt og gammelt løp med Geco Flachkopf. Det var med denne kula jeg oppdaget forskjellen. Jeg har levert det gamle løpet for destruksjon hos politiet. Fikk nytt løp med eget våpenkort på bare løpet, to våpenkort på samme pistol....

Hyggelig om du kommer med en tilbakemelding etter testskyting, som du ser av Vihtavuori-tabellen så går jo sikkert N-150 krutt bra også. Ellers har andre fabrikanter tabeller for kaliberet. Jeg har brukt mine ladninger i tre andre Naganter, uten problemer. Lykke til! PS: @Roffavi må ha bilder av russeren!

Det var interessant serienummer du har @skog, din og min er nærmest søsken. Dette må være fra samme parti. Jeg er 99% sikker på hvor min stammer fra her i Norge. En våpenhandler og samler jeg kjente døde en gang i 1996 - 97. Våpnene hans, mange av dem havnet hos en annen våpenhandler. Jeg var inne på bakrommet til denne våpenhandleren/oppkjøper og så den stående i en krok. Jeg spurte om hvor mye skal du ha for den? Svaret var kr.1.000,- Jeg tar den sa jeg uten tvil, så ble den min. Jeg tror (tror) at et parti av disse kan være importert - solgt - i et samlermiljø? Jeg nevnte i tråden over her om å bruke kuler fra .303 British fra krigens dager, dette går helt fint til 7,62x54R, men! For å ta en ting for sikkerhets skyld, sjekk hva slags ammo/kuler en holder på med. Jeg har hørt om flere som eks. trekker ut kuler fra gamle 7,92x57IS for å lade dem på nytt med nye (7,92/8x57)hylser og tennhetter og nytt krutt, dette går også helt greit. Det som ikke er greit er om en begynner å banke ut brannstiftende kuler og enda å verre banke ut eksplosive kuler. Sporlys er ikke fult så farlig å trekke ut, men starter du en brann med ulovlig ammunisjon kan det bli kostbart. Budskapet mitt til de uerfarne, ligg unna ulovlig ammunisjon som kan gi deg problemer. Sjekk opp krigsammo om hva det er før du går til verks. Det flyter fortsatt mye eldre ammo fra krigen og 50-tallet hvor en kan bruke prosjektilene. (for dem som gidder). Panserbrytende kan mulig gi et høyere trykk (hard kjerne), pluss ulovlig og farlige rikosjetter.

https://www.vihtavuori.com/reloading-data/rifle-reloading/?cartridge=86 Å lade til Mosin-Nagant kaliber 7,62x54R er ingen hokus-pokus: Den kula du har kjøpt, Sierra 180 grain kan godt sidestilles med Vihtavuori tabellen som eks. for 185 grain Scenar eller 185 grain FMJBT. Selv har jeg skutt ca.3000 skudd med min rifle, hjemmeladet ammo. Vi snakker om sammenlignbare tradisjonelle kuler i tynn mantel, uten trykkhensyn som kuler med delevegger eller homogene kuler o.l. Du kan trygt følge tabellen til finsk krutt og tilsvarende kulevekter. Jeg har stort sett brukt N-140 fordi dette kruttet bruker jeg til flere andre rifler. Stort sett så får jeg best resultat med min rifle med N-140, favorittladningen min er Sierra 150 grain med 49,0 grain N-140. v/0= 817 m/s. (Jeg har prøvd noe over uten å finne vitsen). Når det gjelder din 180 grain Sierra, så har jeg god erfaring med N-140=46,0 grain v/0= 732 m/s. C.O.L. 73,0 mm. Innenfor ladedataene til Vihtavuori har jeg testet følgende kuler: #1: 174 grn. .312" Hornady RN, Her fikk jeg best samling med N-540. #2: 150 grn. 312" Hornady. #3: 180 grn. .311" S&B. FMJ. Sierra 180 grn. samler bedre. #4: 150 grn. Partizan. 311" Samlet dårlig i forhold til Sierra 150 grn. #5: 180 grn. Sierra. Samler godt i min. Ladd patron ved siden. #6: 174 grn. Winchester kule anno 1943. Tatt ut av en .303 British. .311" #7: 150 grn. Sierra. Min favoritt, har skutt 5 cm. samling fra benk 100 meter. #8: 174 grn. Sierra HPBT Match .311" Samlet dårligere enn Sierra 150 grn. Når det gjelder mine erfaringer så er de litt begrenset til at jeg ikke har prøvd andre kruttsorter i større grad. 180 grain Sierra, start pent med 45 grain N-140. Patronlengde 73 - 74 mm. Sjekk først. Stort sett så er Mosin-Nagant mekanismen bunnsolid. Nå skal ikke jeg bedømme din rifle. Er alt i orden så tåler dem godt finske data. Det dårligste jeg har prøvd av kuler er Remington 180 grn. PSCL i .310" diameter. Uansett styr unne .308" dia. Tips om pressing av hylser, jeg presser ikke ned til hylseholderen, har god klaring. Da slipper jeg å trimme hylsen så ofte, jeg har hylsene opp til 15 - 20 omladninger. Vil du vite mer om mine data, så send gjerne en PM. Jeg har en polsk modell 44, produsert i 1954. Løpslengden er 51 cm. Den var uskutt når jeg kjøpte den i 1997. Jeg har sett mange Mosin-Naganter, men ingen så vellaget som denne polske.

https://hjemmelading.no/produkt/sierra-174-grains-match-king-303-kal-311-100-pk/ https://hjemmelading.no/produkt/lapua-762-x-54-mm-r-russian-tomhylser/ Hundre Lapua hylser (kvalitet) har du lenge om du presser dem pent. Helst har jeg holdt meg til Sierra 150 grain ProHunter, men 180 grain går like bra. Sierra Match har jeg ikke fått de beste samlingene med. Jeg skyter med en Mosin-Nagant som har en løpsdiameter tett oppunder .312", Jeg er fornøyd med .311" diameter på min.

Ja, det var før i tiden. Skal man skyte dynamisk så er ammo forbruket høyt. Skulle det lønne seg prisfornuftig må en få kjøpt 7,62x39 til samme pris som til .223 (5,56x45). Ladekomponenter er også dyrt til 7,62x39. Når det gjelder militærammo som har havnet på det sivile markedet har de som regel hatt berdan hetter, og i noen tilfeller stålhylser. Bilde jeg har her er en minst 20 år gammel eske fra S&B, berdan hetter og stålhylser. Spørsmålet til TS bør ikke være merkelig, det ville være merkelig velge en spesifikt patron som 7,62x39 først - og så velge eller finne en sportsgren hvor den er godtatt - deretter finne en egnet rifle. Velger man å skyte dynamisk så lander man på rifle og kaliber som sier seg selv.

Stømregninga er høy om dagen, men å ty til denne ammoen er vel neppe nødvendig. Bruk nyere patroner beregnet til det vi driver med.

Jeg har en del skyteerfaring med denne kula, kula samler godt. Jeg har ikke skutt rådyr med Hornady FTX: Det første en legger merke til her er at kula stikker dypere ned i hylsa enn andre kuler som er typisk for .30-30WCF. Den stikker dypere ned i hylsa enn 170 grain kuler, vi forholder oss til at kula settes til krymperilla, så dypt du kan med minste trimmelengde. Det er viktig å ikke glemme at patronlengden ikke blir for marginalt lang slik at patronen ikke kommer fri fra magasinrøret og kan heises opp til kammeret. Hold patronlengden under 65,0 mm. Jeg har i hovedsak erfaring med Vihtavuori N-140. Starter du med 27,0 grain og maks ladedata (29,2 grain) for tabellens 170 grain kule er du trygt innenfor. Da tipper du akkurat over v/0 = 600 m/s. (20" løp). Jeg har satt mine patroner til C.O.L. 64,40 mm. Min rifle har maks patronlengde på 65,0 mm. for matefunksjon. Det en også kan si er at kula ikke imponerer meg når det gjelder å holde sammen, kulen jeg viser her er skutt mot gjennomvåte avisbunker. Husker jeg rett så skjøt jeg tre skudd på ca. 25 meter hvor alle separerte. Andre her inne på Kammeret har nevnt skudd i rådyr med relativt store kjøttødeleggelser, (mye klin). Ett tilfelle er alt jeg har lest her inne, mulig andre her inne med jakterfaring med FTX henger seg på tråden. Kulevekter fra venstre 150 grain 160 grain FTX og 170 grain. FTX kula tar litt mer hylsevolum.

Det er ikke mye å finne om disse gamle patronene. 6,5x48R Sauer ble utviklet i 1900 og blir nevnt som ladet med svartkrutt og røksvakt. 6,5x58R Sauer ble utviklet i 1880 - 1900. Hadde de vært amerikanske hadde nok flere ladninger vært publisert i Cartridges of the worlds #4. Det jeg fant der gir en viss pekepinn med amerikansk krutt. Se PM.

At Sako produserte 25-20 Winchester var nok tiltenkt hjemmemarkedet i Finland og naboene i Sverige hvor L46 fikk et visst fotfeste. Jeg har sett en del 7x33 patroner, ingen med annet bunnstempel enn Sako, om Norma har produsert 7x33 har jeg ikke undersøkt. L46 riflen ble egentlig erstattet senere med L461 (Sako Vixen) som hadde lengre kasse for .222 Remington og .222 Rem.Mag. Sako L46 er en herlig og hendig småviltrifle. Heldige de som har en.

Det er skrevet mye om Sako L46, det vel en og annen tråd her inne om selveste 7x33 Sako. Sako L46 er spesielt kjent for 7x33 Sako, patronen ble utviklet i Finland når krigen raste som verst. Finnene eksperimenterte med flere kompakte riflepatroner på denne tiden, først og fremst for militære prototyper som ikke ble approbert. Sako utviklet denne 7x33 patronen til en prototype L42. Det ble ikke sving på introduksjonen før etter krigen i 1946 med Sako L46. Selve 7x33 Sako har fra tid til annen vært vanskelig å få tilgang til 7mm. kuler for hjemmeladning, det skal visstnok være mulig å bestille fra Sako. I følge bildene til TS så ser det ut til å være et magasin for kortere patroner. L46 er i følge opplysninger levert for følgende patroner: 1: 7x33 Sako 2: .218 Bee 3: .22 Hornet (5,6x35R) 4: 25-20 Winchester 5: 32-20 Winchester 6: .222 Remington (L461) 7: .222 Rem. Mag. (L461) Rifla til TS er vel neppe de to siste alternativene som egentlig går til L461 Sako Vixen.

Fiocchi har også 9mm. Makarov på produksjonslisten. Der skulle det heller ikke være umulig å få en til å importere. Dersom du avtaler med en importør, ved å fremlegge et våpenkort og betaler et depositum så burde det gå. Skulle jeg gått for Partizan ville jeg bestilt 1000 patroner og 5000 kuler, om det gikk. (Da har du for en god stund, burde ikke koste mer enn å kjøpe nye dekk til bilen pluss felger.) Har en først valgt et slikt kaliber så har en tråkket seg inn i en komponentfelle (bevisst eller ubevisst). Det enkleste og forutsigbare er å støpe kuler selv. For snart 20 år siden fikk jeg tak i en eske med 9mm. Makarov, Barnaul produsert, siden jeg er patronsamler. Et annet sted og av et ukjent innfall fra meg fikk jeg kjøpt 10 kuler fra Hjemmelading, disse er produsert av "Berrys" 95 grain .364" Som sagt vi nærmer oss 20 år tilbake i tid. Berrys er vel ute av markedet? Kan være smart å kjøpe en .22 LR pistol til ukentlige treninger og stevner, greit å ha muligheten til å være litt aktiv, og bruke Makarov til felt og litt gøy. De blanke patronene er Barnaul, den med MFS bunnstempel er ungarsk. Magyar Löszergyártó Kft., Mátravidéki Fémmüvek, H-332 Sirok, Hungary

https://www.prvipartizan.com/search_h.php Partizan produserer, jeg har selv bestilt "hard to find" ammunisjon fra dem gjennom Magne Landrø. Det tar litt tid før de kommer til Norge. Sikkert andre som importerer også. Heller ikke umulig å få kjøpt en bulk med kuler på forespørsel, prøv.

Er man interessert i kniver og bajonetter pluss mye annet militært utstyr og gammelt skrot, vil jeg anbefale denne messa i Gôteborg: https://sv-se.facebook.com/gbgmilitaria/ Her har jeg handlet litt av hvert, det er trangt der med mye folk, noe å tenke på i disse pesttider. Bajonetter florerer det av, og kampkniver fra div. nasjoner. Jeg kjøpte en splitter ny russisk AK-47 bajonett der, det var mange andre Østeuropeiske varianter å velge i. Sabler munnladere - patroner - deaktiverte håndgranater +++. To ganger har jeg sett etter en brukt Ka-bar med litt sjarm uten å finne det, merkelig. US-kampkniver finnes det som regel flere varianter av på denne messa, bare ikke Ka-Bar de to siste gangene. Velger man å ta en tur bør en ta med svenske kontanter, de har ingen bank/kortlesere. Vi har jo også Kongsbergmessen, normalt i april. Kongsberg Våpenhistoriske messe har vært avlyst p.g.a. pandemien, jeg håper de får det til i 2022., her er det også mye blankvåpen - bajonetter og kniver for folk som liker depotlukt. Også godbiter for patronsamlere med papirene i orden. AK-bajonetten er minst like ubrukelig som som AG3 bajonetten. Russeren har i det minste en en wirekutter når det tilfeldigvis skulle trenges. Jeg vil jo påstå at KA-BAR er langt på vei mer praktisk for en soldat, i felt og i verste fall i nærstrid.

Du har nok mulig rett i det @Lille Arne. Og du @Tjukkashadde du AG3F1, innskyvbar kolbe, den var "handy". Den hadde jeg også i kavaleriet. Den passet perfekt inn i ammobunkeren på Leoparden, en gang var det en AG som stakk litt for langt ut etter en del råkjøring, når skytteren svingte tårnet fikk den en tvilsom bue, kassert. Det skjedde i troppen min. Jeg måtte nok trøste meg med en AG3 bajonett, lite spennende, men en Bowie fungerte fint som en Camp-knife. Du som jeg stortrivdes på den tiden. Jeg så faktisk mange KA-BAR kniver i Brigade Nord på den tiden, særlig blant befalet i sersjant - fenrik gradene. Jeg var der i årene 75 - 76. AG3 bajonetten var ikke særlig brukbar til noe som helst, ekstra vekt og skrot å drasse på. Dette bilde er fra da jeg fikk utlevert AG3F1 og bajonett, det var julekvelden for noen av oss gutta på rekruttskolen. En Bowie var mer nyttig i felt enn AG3 bajonetten, den ble mye brukt. Det ville KA-BAR vært også, om jeg hadde en.

KA-BAR er som sikkert flere her vet, en skrivefeil som ble sittende: "KILL A BEAR". Kniven trekker først og fremst assosiasjoner som en "soldatkniv". Mindre som en jaktkniv. Kniven er som nevnt av flere her inne ikonisk, mange har hatt den som privat utrustning i tjenesten. Jeg tillot meg å legge ved et bilde her fra Burma 1944. Dette er den legendariske Merrills Mauraiders fra US-Army. Dette var en styrke med frivillige godt trente jungelkrigere som hadde som oppgave å slå til dypt inne bak japanernes linjer. Det var en tøff gjeng som hadde suksess mot fienden til tross for sin undertallighet. Soldaten til høyre ser ut til å ha en KA-BAR i tillegg til sin Thompson.

https://kniveksperten.no/search.html?query=arkansas Her er en link som viser 400 - 8000 grit. det finnes også andre gode steiner og distributører.

Jeg har vel en 70 kniver liggende, få av dem blir med ut på jakt og tur: Først og fremst så er det en "litt usexy" Helle Viking som henger fast i beltet på alle jaktturer. Med denne har jeg god styring med pekefingeren når jeg åpner buken på falt vilt. I denne fasen er det viktig å unngå å punktere vommen eller skade annet under utvomming. Deretter skal dyret flås, her bruker jeg Hellekniven litt og går over til andre kniver jeg har i bilen eller i sekken, disse knivene er større enn den jeg har i beltet. Når vi kommer til slakting/partering bruker jeg de store knivene jeg har. Eks. en Muela med 19 cm. bladlengde, denne skjærer fint og er grei å jobbe med, særlig under parteringsjobben. Jeg kjøpte en gang en snerten Columbia-kniv, denne overrasker meg hvor utholden eggen er når jeg flår. Slira til Columbiakniven er tragisk dårlig, jeg vurderer å debutere som sliremaker for å få dette gjort bedre. Eller betale en som har utstyret og kan dette godt. KA-BAR knivene har jeg ennå ikke testet til noe som helst, jeg ser for meg først å teste disse til slakting, da kjenner man hvor godt kniven holder ut i jobben. Ellers blir KA-BAR med på skogsturer hvor båltenning står på agendaen. Kniven til venstre er en Muela Sarrio, 19cm. bladlengde, denne er jeg fornøyd med til partering/slakting. En spansk Joikasabel. Kniven under burde flere kjenne igjen som Helle Viking, denne har fulgt meg i 36 år på jakt. Ikke pen, men lett å sette opp eggen og gir god kontroll under bukåpninger. Øverst: KA-BAR Short. Columbia som jeg ofte bruker til flåing, har den i sekken om den blir med ut. Slira er søppel. Deretter en gammel Muela, denne er også blant flåknivene mine, sitter godt i en fungerende slire. Til sist en Helle som fungerer greit til flåing. Det blir mye jobb med diverse kniver etter at dyret er skutt, utvomming på fallet og resten av jobben på slaktebua. Dette er en 9-tagger som er min største elg så langt. Når vi ser en elg som ligger her, så er det en lang prosess med diverse kniver før den blir servert som mat på bordet. Kniven er et uerstattelig verktøy. Her et bilda av Marlin 1895GS med Muela Sarrio, slaktekniven min nr.1.

Håper ikke Norsk Krenketilsyn leser dette, kommer det ingen reaksjon kan det komme av overarbeidet administrasjon, de har mange saker hver dag.

Jeg ser du har denne plastslira til den "Full Size" standard-modellen, er den sikrere enn lærslira? Jeg må jo si at "Turøksa" Big Brother ser heftig ut, jeg har og har hatt noen billige "Bowie-varianter" i samme vekt og lengdeklassen. Morsom redskap når en skal gjøre opp bål, de setter en spiss på skogsturen hos den yngre garden i familien, før pølsene skal grilles (gutta på tur). Big Brother ligger rett under kr. 2.000,- Ikke alt skrot jeg kjøper (kost - nytte og behov) som er verdt prisen, det koster å være litt barnslig.

En kan bestille en annen slire om man vil. Jeg kjøpte knivene hos Kniveksperten.no. Slirer i plast og skinn er å få tak i for en billig penge. Ellers har KA-BAR oppgraderte/moderne varianter i sortimentet, jeg valgte den nostalgiske varianten. (Jeg lever litt i fortiden.)

Nå må du ikke mobbe på deg halve Finnmarksvidda på døra di.

Turøks er vel bruksområdet. En kombinert turøks og kniv vil jeg betrakte den som. Den går nok litt i kategorien "litt Harry". Jeg kommer til å bruke den til å kløve ved, slå hardt på med en annen kubbe for å kløve osv. Jeg tror sikkert at knivene tåler godt litt juling, det jeg ville styrt unna er China-kopier o.l. Moroa blir å se hvor greit den lar seg sette opp igjen etter litt bruk, jeg trener litt med å slipe AG-bajonetten med diverse bryner (ikke lett å få skarp), det går ikke så verst. Nå vurderer jeg sterkt å kjøpe inn en Arkansas-stone, noen tips om hvilken finhetsgrad?

KA-BAR ...."kill a bear"... Endelig har jeg fått rotet meg til et par KA-BAR kniver. Dette er ikke en rasjonell vurdering om at dette er knivene jeg virkelig trenger på jakt. Jeg synes kniver rett og slett er gøy. KA-BAR knivene som jeg har mottatt her koster ca. kr.1.400,- pr.stk. Til denne prisen finnes det mye annet bedre å velge i for jakt og turer, for jakt blir ikke disse førstevalget i mitt belte. For utvomming av falt vilt blir de uhåndterlig for min del, der har jeg min trofaste lille tollkniven fra Helle (kanskje kjedelig). For parteringsarbeid kan sikkert disse KA-BAR knivene fungere, selv om jeg har bedre kniver til det også. Uansett meninger og vurderinger, kniver er gøy. Litt om mine første refleksjoner: Den store (USMC) er den tradisjonelle kniven som ble designet i 1942 som United States Marine Corps tok i bruk i 1943, til sine soldater som en alt muligkniv, også i kamp. Denne "Full Size" er passe stor og en grei "Camp-knife", grepet er passe fyldig for mine never og vekten er passe tung for å hugge litt ved. Når det gjelder den nyere versjonen "KA-BAR Short" (den lille), så er denne liten for sammenligning, den blir som en "guttekniv" å regne. Litt lite grep å holde i selv for mine never som er litt over medium. Short versjonen er likevel mer anvendelig generelt etter mitt begrep. Mindre og lettere å drasse på, i sekken vil vel helst en anvendelig turøks fungere til grovere arbeid. KA-BAR har også en Big Brother Fighting, denne har selvfølgelig større vekt og en bladlengde på 23,5 cm. Denne blir som en machete til rydding og vedsanking, jeg tror for mitt bruk at en turøks og en mindre tollkniv utfyller behovet bedre. Mulig jeg likevel kjøper denne Big Brother i et mindre smart øyeblikk. Ellers er det mange "fargerike" nasjonalromantiske Youtube innlegg om disse knivene, alt fra overdrevent tull til objektive vurderinger. Full Size versjonen har en bladlengde på 17,5 cm. Short versjonen har en bladlengde på 13 cm. Begge knivene gir et solid inntrykk.