Vaquero

Jeg kan bekjenne en gammel synd, jeg har skutt en MG3 som på filmen som vises over: Vi hadde to MG3 på Leoparden jeg tjenestegjorde på, en gang i mine unge år. Den ene MGen var montert på laders plass på venstre side i tårnet. MGen ble avfyrt av skytteren som satt på høyre side i tårnet, kanonen skilte mellom skytter og lader. Vi hadde en 1000 skuddskasse/belte som gikk til MGen. En gang på et skytefelt (vognkommandøren var ikke tilstede) fant laderen og jeg ut at vi ville teste hvor mange skudd MGen tålte. Jeg holdt avtrekkeren inne mens laderen fulgte med MGen på sin plass. Det gikk og gikk, nå er det slik at MGen i tårnet som montert her får ikke den kjølingen som en MG i fri luft. Etter litt kikket jeg over kanonen og så at pipa lyste rødt, nærmere litt gult. Jeg ble skremt og slapp avtrekkeren, dævelskapen gikk videre på varmen! Jeg ropte i headsettet til laderen at jeg hadde sluppet avtrekkeren og viste ham begge hendene mine. Laderen spratt ut av tårnet som en Champagnekork ut av tårnluka, jeg satt i fosterstilling så liten som mulig skjermet bak kanonen. Etter hvert avtok skuddtakten og laderen hoppet ned og trakk ut en patron fra belte og hoppet ut igjen, å åpne MG var for risikabelt. Etter hendelsen så vi smeltede blyrester i små dråpeformer på panseret på utsiden av tårnet, blyet i kulene hadde smeltet, sikkert fra de patronene som lå litt lenge i kammeret før de smalt. Pipa var kass/utbrent etter dette. Vi smuglet pipa til depotet og fikk byttet den uten å havne i trøbbel.

Jeg fant denne tabellen i Jakttabellen for 1985, er det noen som har oversikt om denne gjelder fortsatt?

Hvordan går den?

En Winchester model 1895 i et eksotisk kaliber hadde vært stas, det er lov å drømme. Noen heldige her inne har.

Det er flere andre våpen som har denne løsningen med rør og stang med fjær. Når det gjelder denne skruen for demontering så passer hakket med en mynt, men jeg vil få laget en skrutrekker i messing som passer nøyaktig.

Bøylerifle som Winchester eller Marlin er ikke nødvendigvis et objektivt smart valg, det er mange argumenter mot. Først og fremst er det for at det er gøy, de har sin stil. Jeg har sett mange drevne rifleskyttere knote med slike bøylerifler når de får anledning til å prøve. Vanlige feil er lading inn porten, en må ha rett teknikk og dytte inn patronen godt inn i rett vinkel, noen ganger kommer patronrekken fykende ut igjen. Lading krever en teknikk med flere fingrer i rett rekkefølge. Ladegrep gjøreres riktig på denne filmen, avtrekkerfingeren må være ute av bøylen når en repeterer, eller jeg har en teknikk med avtrekkerfingeren spent frem mod avtrekkerbøylen. Bøylerifler krever litt andre manuelle handlinger og tilvenninger enn andre typer mekanismer. Lyddemper, personlig liker jeg ikke slikt, det må smelle. Denne rifla i .22WMR tar 11 patroner i røret, skulle holde til det meste, ikke aktuelt med stangskyting eller dynamisk. Jeg vil aldri råde noen til å kjøpe en bøylerifle som første jaktvåpen i garderoben, men gutten som får denne rifla av meg har tilgang på mye annet i førsten, så får vi se hva som kommer etter hvert.

Ny bøylerifle har ankommet familien: Det eldste barnebarnet debuterer som våpeneier, jeg spanderte siden jeg sikkert får låne/prøve litt. Meningen var at gutten kunne starte med en .22LR som er et rimelig treningsvåpen. Som tidligere nevnt kom jeg over en Winchester mod.9422 som umulig kan være brukt. Den sto lenge hos en våpenhandler uten at noen viste interesse, mulig over et år ++. Jeg slo til og deponerte på hele greia, etter en stund stakk jeg innom for å sjekke kaliberet, våpenhandleren kom meg i forkjøpet og sa at vi hadde bomma på kaliberet. Det var en .22WMR. Jeg kunne heve kjøpet sa han, en prat med "poden" uttrykte at .22WMR var kulere og litt mer anvendelig til jakt. Salongrifle har vi uansett om det trengs. Jeg kom over et stort parti med noen eldre esker med .22WMR og slo til på 650 skudd til spottpris. Rifla har ingen bruksmerker og fremstår som rett fra esken. Nå får vi se hva testskyting resulterer.

Joda, de passer fint sammen. Bilde er vist tidligere så det får tåles. Jeg har nylig fått kjøpt en eske med 165 grain H&N, har ladet en liten serie med 15,0 grain N-110. Kommer til å kronografere og teste litt i august. Det jeg ikke har er en Harley-Davidson som går på havre, den er heller ikke fri for Co2-utslipp.

Jeg har ingen egen erfaring med MP7 og 4,6x30, men jeg deltok på en skyting i NROF hvor en tjenestegjørende offiser slang seg med på 200-meteren. Han ga opp, 200 meter ble bare surr.

Ja, det var en blanding av nytt og gammelt på denne tiden, en brytningstid. Frankrike var tidlig ute med nytt artilleri i 1875, Lahitolle de 95 mm. Så fikk de en til Bange 90 mm. Bakladere, stormaktene var i sving med nytt, rekylbremsen kom også straks etter. Norge fikk sin første feltkanon (baklader) i 1887, 8,4 cm. M/1887. https://no.wikipedia.org/wiki/8,4_cm_feltkanon_M/1887 Kanonen på bilde under er ikke en støpt jernkanon som vi ser, denne fant jeg i San Marino (en ministat i Italia). Denne var nok fra senere 1800-tallet en gang, opphavet er ukjent for meg. Den hadde fire flotte kjerrehjul, et nydelig stykke brukshåndverk. Hadde det vært opp til meg kunne den fått plass hjemme i stua mi, (en god oppskrift på å bli singel).

Denne kanonen fant jeg på Azorene for noen få år siden: Det som slår meg når det gjelder denne kanonen er at den må ha vært helt avleggs den gangen den ble støpt i 1876. På denne tiden hadde teknologien kommet til moderne bakladningskanoner. Den ser mer ut som en kanon fra 1700-tallet. En morsom detalj er at den tydeligvis er riflet. Kanonen finnes på øya Sâo Miguel og i hovedstaden Ponta Delgada. Jeg er ingen ekspert på kanoner, men ser jeg noen må jeg bare kikke å ta bilder, morsomme greier. På Google translate fikk jeg stavelsen "Kanonstøperi". portugisisk til norsk. De tok denne så seriøst at de riflet løpet.

Vi ser buorm i hagen hvert år, flere ganger i løpet av sesongen. Vi har flere blomsterbed og stor plen, egentlig ikke så mye åpne vann eller myrer som er fuktige. Frosk har vi mye av, så mat skulle ikke mangle. Jeg/vi i familien er bevisste på å ha respekt for de dyrene som kommer innom hagen. Mye hare trives der, stort sett er det gøy og et friskhetstegn på at det finnes dyreliv rundt oss.

Gamle jernkanoner er interessant å kikke litt nærmere på: Vi har nok mange av oss oversett disse på vår ferd, de står noen her og der når vi er på farten eller ikke lenger unna enn i vår egen by. Jeg var i Risør og kikket litt på noen kanoner. Falkirk, en liten kanon fra Skottland. Produsert ved Carron Company (1759 - 1982). Dette jernverket var Europas største jernverk i 1810, med over 2000 ansatte. Carron jernverk ved Falkirk startet omtrent likt med Moss Jernverk på midten av syttenhundretallet. Moss Jernverk hadde i en periode enerett på kanonstøping til den Norsk-Danske flåten og befestninger. Begge disse nevnte jernverkene produserte også mye annet bl.a sivilt, ovner og div. Jeg fikk lyst til å finne ut litt mer om denne lille kanonen fra Falkirk, det åpnet seg en industrihistorie av dimensjoner. Carron produserte bl.a. ammunisjon under begge verdenskriger, gikk konkurs i 1982. Skipskanoner var ofte mindre enn befestningskanoner, kortere og lettere, særlig de som ble brukt på øverste dekk. Størrelsen og vekten gjorde den mer brukervennlige i sjøslag/nærkamp, fortere å lade om, trengte færre mannskaper. Vekten av kanonene skapte ikke ubalanse i skipet. Vasa skipet til svenskene fikk smake på overvekt på de øvre kanondekkene, den sank kort tid etter at den forlot havnen. Minuset med mindre og kortere kanoner var rekkevidden. Hvordan Falkirk kanonen havnet i Risør undres jeg over, litt uklart fra deres historielag også, krigsbytte er nevnt. Napoleonskrigene i 1807 - 1814: Vi kommer ikke unna å nevne sjøslaget i Lyngør i 1812, men de tre britiske skipene kom seg unna med en seier. Det var vanskelige tider den gangen langs den norske kysten fra syd til lengst i nord, fra årene 1801 ble det bygget over 100 kystbatterier med over 1000 kanoner. Samtidig fikk vi Kaperkrigen i samme perioden hvor vi plyndret svenske og britiske skip langs norskekysten og i nære farvann. Denne kapervirksomheten var ganske omfattende, innbringende for flere. Båter som ble kapret ble solgt, lasten med varer ble solgt på auksjoner. Mange handelsskip hadde også kanoner, så en kan undres om ikke en slik britisk Falkirk kanon kan stamme fra et slikt tilfelle/krigsbytte? Falkirk 6 punds kanon, en mindre kanon. I 1761 var det Kong Frederike den V som var regent i Danmark og Norge. Falkirk 6 pund

Jeg prøvde Lapua 123 grain FMJ en gang, jeg brukte N-135 krutt og målte v/0 700 m/s. De gikk faktisk bra, god samling står det i loggen min. Det er noen år siden nå.

Vi har noen småkryp og smådyr på tunet på landstedet. En del hoggorm forekommer, men denne buormen er litt hyggeligere. Den oppholder seg i et blomsterbed. En annen fastboende krabat har jeg ennå ikke fått tatt bilde av, en røyskatt under låven. Røyskatten har jeg sett tre ganger med mus i kjeften, håper den gir avkom som blir stedsbunnet. Buormen på bildet var synlig i bedet i over fem timer, flyttet seg litt. Den var nok ca. en meter lang, jeg har sett dem lengre.

Jeg hadde mine mistanker om en sivilvariant på overskuddshylse av noe slag. Ellers ser det ut til at jeg bør anskaffe denne boken, interessant tema. Jeg har alle fem bøkene som K.E. Hanevik selger, utrolig bra alle sammen! Fantastisk at noen gjør en grundig dokumentasjon av vår egen norske våpenhistorie.

https://www.kvf.no/ammo-12x29R.php 12x44R og 12x42R Remingtonpatroner er vel godt kjent for de fleste av oss, men 12x29R er heller sjelden å komme over. Jeg fikk tak i et par eksemplarer her om dagen. Det som forbauser meg er at disse har rundkule. Som vi ser på linken over fra Kongsberg Våpenhistoriske så har disse en kule som ligner mer på sine storebrødre i 12x44R og 12x42R. Jeg mangler nok noe litteratur om Kammerladere, etter alt å dømme så er dette patroner til "Firelinjer Lunds karabiner". I den ene patronen satt kulen litt løs, den kom ut ved et svakt dunk i hånden. Kula måler 12,54 mm. Hylsa har en totallengde på 29,10 mm. Linken fra Kongsberg Våpenhistoriske taler for seg, men er det noen andre her som kan tilføye noe om denne rundkule-varianten.

Den er vel klassisk den @Olesøn? Jeg har den i en vellaget figur på 37,30 mm.

Tanken har slått meg.

Jeg har tilgang på miljøammo i NROF, men jeg har så langt ikke skutt en eneste patron. Har heller ikke tenkt å prøve disse.

En tidligere bekjent av meg hadde en .240 Wby.Mag. Vedkommende hadde fått satt på ei pipe i en Husqvarna låskasse (opprinnelig .30-06) og anatomisk stokk for høyrehendt, jeg er links med gevær. Rifla hadde tungt løp for posteringsjakt. Jeg fikk teste 3 skudd fra benk og ble tvunget til å skyte rex, som vi ser på den arkiverte skiven så gikk ikke det så ille. Eieren av rifla skjøt ofte samlinger på pluss minus 1 cm. 100 meter. Eieren fikk aldri skutt mye med den før han gikk bort, så tema om slitasje kan jeg ikke referere til. Jeg legger ved noen andre 6mm. patroner som eksempler: #A: 6mm. Remington #B: .243 Winchester #C: 6x45. #D: 6mm. BR. Remington #E: 6mm. 284. En spennende villkatt fra en 6,5-284.

Har fått nytt løp til min Tanfoglio: Jeg fikk en overraskelse når jeg skulle skyte ut en halv eske med denne Geco ammunisjonen. Disse patronene er ikke noe jeg kjøper eller har mye av, men oppdaget at de ikke lot seg kamre. Sleiden gikk naturligvis ikke frem i lås. Pussig, jeg hadde jo skutt opp den første halvdelen med det gamle utslitte løpet uten problemer. Siden jeg er patronsamler så har jeg et utvalg av div. 9mm. patroner av ulike fabrikata, jeg sjekket mange av disse ulike patronene når jeg kom hjem. Alle varianter av ogivale kuler falt naturlig på plass, men Forsvarets miljøpatron hadde null friflukt og satt litt fast i bommene. Har andre her sett noe lignende? Helt nytt løp fra importør. Avviket vi ser her er 2 mm. En gammel eske jeg har liggende. Berdan hetter. Husker at disse var fine og passe svake til Luger. Tanfoglio P19 Combat.

Ja selvfølgelig, det samme som de som har plomperte Sten gun får beholde magasinet. Lovlig salg blir håpløst slik den fremstår som godkjent etter tidligere regler.

Den som vil erverve eller ha lause våpenmagasin til løyvepliktige skytevåpen med større patronkapasitet enn, fem for haglevåpen, 10 for rifler eller 20 for pistolar, må ha løyve etter § 4-4 andre og tredje ledd, § 4-12 andre ledd, §§ 5-6, 5-8 eller 5-9 i denne forskrifta eller våpenlova § 10. 1. Magasin: belte, boks, trommel eller liknande anordning som er laga for å mate patroner inn i skytevåpen. 2. Laust magasin: magasin som er konstruert for å enkelt kunne fjernast frå skytevåpen. Som patronsamler må jeg jo holde meg til loven slik den nå er: Jeg må nok ta en revisjon og ha ting på rett plass innen 1/6 2021. Jeg har et patronbelte til MG34 og et tekstilbånd til Browning M1919. en skinne til Hotchkiss 8x50R Lebel. Disse anser jeg som ulovlig etter den 1/6, men jeg regner med at de burde holde dersom jeg klipper dem opp i 5 skuddsstykker, Belte til MG34 vill jeg ha delen for tysk merkingen og 5 ledd. Det burde holde som deaktivert. Tekstilbåndet kan nøytraliseres med saks. Trist må jeg si. Ellers ser det ut til at en samler kan ha uten særskilt løyve inntil 10 patroner hver med panserbrytende og sporlys, innenfor kaliber 8,2mm, det holder for min del. For et hysteri!

For noen år tilbake leverte en i klubben vår en svartkruttrevolver til destruksjon, en dårlig spagetticolt produsert ut av en overlagret geitost, han ble lei av skrotet og leverte den inn til politiet som billig ståltrådemne. Noen år senere fikk han vite at revolveren fortsatt var registrert på ham. Han måtte krangle med dem for å få den slettet. En svenske jeg kjenner fortalte at hvis du leverte inn et våpen der for destruksjon måtte alle deler medfølges, inkl. sikter skruer eller hva du vil. Komplett!