Vaquero

.22-Krag skrev (16 minutter siden):

nokre gode kakk fyrst. Altså aksialt på skruen.

Det har jeg prøvd flere ganger, ser utfordringen med å slå av halve skruehode. Rifla er nok ikke demontert siden den ble satt sammen på fabrikken i Tyskland for godt over 100 år siden. Tror neppe den er utlevert i Brasil for tjenestebruk. 

petterbratt skrev (14 minutter siden):

Sitter de små skruene fast og?

Nei, de sitter ikke fast, låseskruene løsner fint.

Forslaget til @Ståle R ser interessant ut, vert å prøve...

@Andy123Å jakte uten lyddemper er helt normalt, demper er noe som er relativt ganske nytt. Jeg har jaktet og skutt i ca. 50 år uten demper, mine jaktkamerater det samme. Jeg har tinnitus/øresus etter skyting fra militæret og fra jakt. I dag bruker jeg "aktivt" elektronisk hørselsvern på jakt, på skytebanen har jeg ørepropper pluss vanlig hørselsvern. På jegertreningen ser du mange som skyter uten demper, men demper blir mer og mer vanlig.  

Nå nærmer jeg meg skyting, første skudd med MOD.1908:

Jeg har forsøkt å olje stokken så godt jeg kan, men sliter med å få løsnet to skruer så jeg kan komme til innvendig. Disse to skruene sitter som fy! Jeg har tilpasset skruebits til skruene, jeg har forsøkt å løse opp gjengene med W40 og Ballistol uten å lykkes. Jeg våger ikke mer makt enn det jeg har prøvd. Utvendig har stokken fått flere omganger 10x/+ med en cocktail som består av Kinesisk treolje - Rå Linolje - Terpentin 1/3 dose av hver. Jeg har lest flere tråder her inne om å olje stokker. Jeg landet på denne oppskriften, dette er en infanteribørse ikke en eksklusiv drilling. 

Stokken begynner å se riktig fin ut, rifla fremstå nærmest som fabrikkny, går det etter planene blir det skyting om en ukes tid, håper jeg. Det blir i første omgang med kjøpeammo, da får jeg frigjort noen hylser for hjemmelading til neste gang. 

Jeg har ingen dybdekunnskap om systemet, jeg fikk opplyst om at det var en vaier/vinsj/kutter, ikke et Wire "Strike Protection System".

Dersom en under kritiske tilfeller må kutte en vinsj o.l. i en nødsituasjon kan en avfyre/aktivere en kutter. Ser vi på kuttebolten så er det en typisk kutter for stålvaier. Jeg sliter med å huske hvor jeg så en tilsvarende kutter (ikke pyroteknisk) i en annen sammenheng, den var vesentlig grovere i diameter. Jeg fikk denne av en helikopterpilot for noen tiår siden, opplysningen var vaier/vinsjkutter. Mulig at det finnes en eller annen innen dette faget her på Kammeret som har sett dette systemet i drift. 

Beklager hvis fasiten kommer litt raskt, det er nyttårsaften og vi tenker på litt annet:

@BrubakkenWhisper eller Blackout får gå for det samme her. @asterix5,7mm. UCC er innenfor, deretter har vi tilsvarende hylseløs patron i 6mm. UCC. Jeg var litt uheldig en gang og mistet en 5,7 i gulvet, den sprakk litt, heldigvis hadde jeg en til uskadet. Lykken i uhellet var at jeg kunne studere drivladningen på innsiden, jeg kan jo dele data her. Den helt til høyre er en wirecutter med elektrisk tenning. Patronen er todelt som dere ser, den øverste delen er en Winchester-hylse med 38. Spesial. Patronen er brukt i helikopter. 

GODT NYTT ÅR!

Halsen må nok gjøres noe med som @spindrifter inne på, @Brubakkenprøv å lag en "dummy" med kule satt i halsen, da kan det hende at det ikke kamrer med for tykk hals......???

Dagens Quiz. Denne skulle delvis være enkel.

Dette blir min siste for denne omgangen. Det er blandet drops for noen å enhver, ikke et tema. 

@maralog @Per-Sdere er ikke helt på bærtur! Det har dere aldri vært innen patrongjenkjennelse og kunnskaper langt over snitt. Jeg har i grunn en del .338 patroner men jeg regnet med at dere ville knekke disse for lett. At dere tok 6,5x55 og .338 Federal regnet jeg med og at dette ville lede dere i litt "motbakke" til de to neste .338-patronene. Når det gjelder disse nye "kompakte" korte patronene fra Winchester og Remington og andre så går en lett i surr, de ser ofte like ut. Jeg synes det er interessant med patroner som er helt nye, der savner jeg flere i samlingen min...det gjør jeg stort sett med de som er så gamle som pluss/minus 100 år også.

Det kommer en siste fra meg i morgen. Om noen andre vil fortsette med bidrag til nyttårsdagene så følger sikkert jeg og andre interessert med, det er mye kunnskaper blant Kammerets medlemmer med skatter på lur. 

@Bunkerenog @Ei tohi varjatahar en stygg tendens til å sette meg SJAKK MATT! (kanskje de spiller sjakk når de ikke er pålogget?)

Dagens Quiz for de som er mer oppdatert på de moderne tider: Patronen til venstre er ment som referanse. 

Holder vi oss til Norden, Danmark - Sverige og Norge, så er historien om Remington modell 1867 en lang og interessant historie:

Rifla ble utviklet til flere ulike modeller i alle disse landene, litt ulike valg av patroner og senere modifisert til røksvake patroner.

Rifla var faktisk offisielt våpen militært etter 1900-tallet, i Norge var det offisielt slutt i 1908, som karabiner i kaliber 8x58R. Etter dette hang Remington 1867 med som sivile jaktvåpen helt opp til 70-tallet. Offisiell produksjon som hagle tok slutt i 1966 på Kongsberg. Vi kan si at denne våpenpatenten ble seriøst brukt i 100 år, det samme kan vi si om Krag-Jørgensen og div. Mausere, i over 100 år.

En kort avslutning om patronene:

Patronen kom først som randtenning til Norge og Sverige som 12x42R (nå var det noe forskjeller på betegnelsene i Norge -Sverige, desimaler osv.) Etter diverse klager på kulene så ble børsemaker Larsens kuler foretrukket i 1871. Derav økte vi hylselengden til ca.44mm.

Danmark: Randtenning år 1867 11x40mm.  - 11,7x45R Dansk Remington år 1880 - 83 sentertenning, SAA7830. - 11,7x51R år 1896 sentertenning, SAA 8060. Som kjent så ble 11,7x45R brukt av Falck (brannvesen) i år 1929.

I SARA blir 11,6x40R Grønlandspatronen beskrevet år ca. 1930 - 1960 sivil 1/2 produksjon.

Norge: 12x44R sentertent SAA 8815, år 1875 - 1878, sivil. Patronen holdt det gående i mange år med ulike patronprodusenter og børsemakere som leverte div. våpen på Remington mod.1867.

Kongsberg og Husqvarna var kjent for sine hagler.

Fikk lyst til å legge inn denne danske Krag-Petersson , den så fin ut.

https://www.arma-dania.dk/public/timeline/_ad_gevar_view.php?editid1=87&

Siden vi er i dansk patronhistorie her så vil jeg nevne litt til:

Patron #1 er som nevnt i quizen den danske randtenningen 11x41R til Remington 1867, verdt å nevne at Danmark vurderte Krag-Peterson til Marinen, de fikk den levert i dette kaliberet. Patron #2: 11x41R sentertent. Om dette er "Grønlandspatronen" driver jeg fortsatt med å finne ut av. Grønlandspatronen som vises på den danske oversikten har en annen kule enn denne, men den jeg har her har en typisk dansk kule. Danmark hadde også en 11,6x45R, 1880 - 83 som ikke er omtalt på dansk oversikt, men oppført i SARA kilder, Danish Remington 11,7x45R år 1880 - 83 som militærpatron. Derimot er den oppgitt som patron for Falck (brannvesen) 1926 for avliving av dyr fanget i låvebrann. Denne patronen til Falck ble erstattet i 1952 til 11x51R, samme ekspanderende kule som den fra 1926. Falck hadde Remingtongeværer i utrykningskjøretøyene helt ut på 60-tallet. Patroner  #3 - #4 - #5 er 11x51R modell M1867/96. 

Det er ingen ting som jeg finner som viser min 11x41R med NORMA 55 som tilsier at dette er noe annet enn Grønlandspatronen.

Alle mål stemmer og de sleit med å skaffe hylser som kunne modifiseres på denne tiden i 1955. Patroner og geværer/karabiner M1885/97 gikk til fangstfolk på Grønland.

Den danske oversikten på 9 sider, her ser dere også feilpatronene som @Bunkerenhadde på sin Quiz.

https://www.arma-dania.dk/public/timeline/_ad_patroner_list.php?goto=1

Egentlig tenkte jeg å ha en enklere Quiz i dag med moderne jaktpatroner, men siden @Bunkerenvar innom dansk tema så tenkte jeg at jeg like godt kunne fortsette med litt dansk.

Patron #1: Er 9,6x18 som ikke er listet etter det jeg finner på SARA sine oversikter, bare i danskenes oversikt. Dette er en dansk slaktepatron som kom i ca.1941, patronen er produsert på "plukkhylser" med varierende bunnstempler. Nedkortede hylser fra M1889.

Patron #2: Er 6,5x58R Danish, en skytterlagspatron som ble utviklet i 1928 - 33. Patronen er en nedstrupet 6,5 versjon av M1889 8x58RD. Våpenet var den danske approberte Krag-Jørgensen M/1889.

Patron #3: Er den kjente danske 8x58RD, denne versjonen er til M/1908 gevær M/89/08 hvor de gikk over til spisse kuler. Den opprinnelige patronen fra 1889 hadde rund kulespiss.

Patron #4: Dette er en militær røksvak patron 11x51R til Remington M/1867 Rolling Block, moderniserte modeller med sentertenning så sent som i 1896.

Patron #5: Er en randtenning til Remington M/1867, 11,6x41R. Denne er dansk produsert på Tøyhuset, bunnstempel T.

Patron #6: Er faktisk dansk, 11mm. Danish Ordnance fra 1881. Denne ble brukt til ombygde pinfire-revolvere M1871/81 og M1865/97 Marinen brukte disse. 

Patron #7: Er dansk produsert, 9 mm. Bergmann-Bayard (9x23). Danmark approberte denne pistolen i 1910.

Patron #8: Mest ment som referanse 9x19 Parabelum. Siden vi holder oss i Danmark i denne Quizen så er den dansk produsert.

Dagens Quiz, skulle være et greit tema.

Med en eller annet hard nøtt.

Jeg skal prøve å ikke skrive mer enn nødvendig:

https://sites.google.com/site/britmilammo/-450-inch-martini-henry/-45-inch-martini-henry-ball

I denne linken vil den som er interessert finne disse viste patronene ved å skrolle i det mørke feltet på venstre side, der finner du mye data inklusivt om ladninger kulevekter og hvordan hylsen er bygget opp i flere lag messing, også tegninger. Meget informativt. 

@FreeSkierog @Per-Shar rett, det er sikkert andre her som også har visst hva dette er. .577/450 Martini-Henry eller .476 India Police. Denne patronen har spilt en rolle i en britisk epoke under Victoria-tiden, særlig hører dens mest dramatiske scenarioer til Anglo-Zulu War. Vi må heller ikke glemme Egypt og India, hvor ting foregikk. Denne patronen er i seg selv et interessant samlerområde, den finnes i mange varianter og var stadig under utvikling. For å nevne litt om Riflene og denne patronen så var hylsene en svakhet med denne viklede teknikken av messing. Hylsebunnen er en støpt jernplugg som en selvstendig del med sentertenning. Messingen er viklet rundt i flere lag, gjerne to med en messingsylinder som forsterkning 0,5" i høyde fra bunnen. Det var viktig at dette var riktig gjort så de laget et "vindu" i hylsa (inspeksjonshull.) Praktiske problemer skytteren/soldaten kunne støte på var at hylsen satte seg fast, mekanismen kunne bli for tung å åpne (derfor kom det rifler med lengre arm til å åpne fallblokken. Soldaten kunne oppleve at patronen kunne sitte så bom fast at han måtte slå hylsen ut med pussestangen. Det igjen kunne skape et nytt problem, hylsebunnen/jernpluggen kom ut mens den fordømte messingen satt fast like forbannet. Mitt i striden ble rifla et slagvåpen, i beste fall med bajonett. 

Jeg tok like greit noen ekstra bilder for å vise kikkehullene i hylsene. Ingen av mine her var godkjent for maskingeværer. 

Den patronen med hvit papir på kula er en Cartridge S.A.Mark III med 480 grain kule og 85 grain ladning svartkrutt

Den med rød papir er Cartridge Ball Martini-Henry Carbine Rolled Case Mark III.

Disse patronen kan en skrive mye om og ikke minst om rifla og hva britene har involvert seg i på den siste halvdelen av 1800-tallet. Imperietiden, masse historie å fordype seg i. 

Ser vi på patron nr.3 til høyre så er det en .476 India Police Musket. Patronen har en kule .476" festet i hylsehalsen. Merkingen DF indikerer er produsert hos Dum Dum Arsenal i India, ( i nærheten av Calcutta )

Disse patronene hadde også varianter med buckshot.

Som sikkert noen har fått med seg på andre tråder her så liker jeg tinnsoldater, disse figurene her selges av Sierra Toy Soldier Company, jeg har dem ikke ennå, de står på ønskelisten og er ikke prioritert med det første. 

Jeg ser for meg en brite med hylsa bom fast i kammeret.

Da har jeg fått låne litt av gode venner på bygda:

Dette verktøyet er fint, jeg har savnet den til KV59, og nå har jeg en Mauser 1908 som skal strippes, da er denne kjekk. Brownells hadde denne, nå kan den ikke restnoteres. Brownells kaller den Cross Bolt Wrench. Finnes det andre leverandører?

Ellers fikk jeg lånt en interessant bok på 448 sider. 

Dagens Quiz:

Enkelte vil nok si at denne var for lett? Mulig det, alt bør ikke være så vanskelig. Den som kan en del om denne har sikkert interessante kommentarer. Om denne rifla og epoken har det foregått mye som kan bidra til småhistorier fra felten som angår bruken av våpenet. 

Ser en nøye på disse patronene så er det noen detaljer som kan fortelles om og som for mange noe de aldri har hørt om. 

M67 skrev (32 minutter siden):

Til ren skyting og treffsikkerhet nytter det ikke å konkurrere med en langkrag, dette har vi testet mange ganger.

Nå får vi se etter hvert hvordan en "langmauser" m/1908 gjør det i 7x57 Mauser, men det tar vi Mausertråden. Jeg tror du har rett, en god skytter med langkrag M/1894 skal vøre en tøff konkurrent. Min Mas-36 har ikke sjans mot en m/1894. Når vi ser på videoen til pondoro over her, The mad minute, hvor mye bedre eller dårligere forutsetninger har en "Stangskytter" av den gamle kragskolen stått i dette med Krag? Etter det jeg har sett på forskjellig filmsnutter om "The mad minute" så har jeg inntrykk av at en norsk stangskytter skyter bedre? Jeg vet ikke, jeg har ikke prøvd eller er trent i teknikken. 

Olsenm skrev (32 minutter siden):

Uten mantling på herdede stål kuler, regner jeg med det gikk med noen løp

Det ser ut til å være ivaretatt med en blymantel. Området ved den røde pilen er svært mykt og ser ut til å være tykkere under hylsehalsen, resten over er hardt som stål/jern. 

Per-S skrev (41 minutter siden):

skulle ikke projektilet på bildet hatt en messing mantel?

Nei, jeg tror ikke det, men 1" Nordenfelt hadde det. Ikke 11x56R. etter alt det jeg har sett. Der kom @Per-Smed fasiten. Bra, dette ikke spesielt vanskelig, det handler om å være spesielt interessert, jeg forstår at skyttere og jegere flest ikke er like opptatt av patroner fra svunnen tid eller nyere ting som faller for spesielt interesserte. Britene har som alt annet militært skrevet bøker om disse maskingeværene, Nordenfelt drev også på med ubåter, imponerende. 11x56R utviklet i 1880 -89 fikk Nordenfelt sitt navn, hvem som konstruerte selve patronen har jeg ikke funnet ut av. Et maskingevær i svartkrutt! Det må ha vært et "smokeshow". 

https://www.cartridgecollector.net/1-nordenvelt

https://en.wikipedia.org/wiki/Thorsten_Nordenfelt

Lee Enfield er en av mine favoritter, jeg har aldri vært en lykkelig eier av en:

Det var oppløftene å lese at løpet innvendig var bra! Om en børsemakeren sier kjør på så kan det sikkert ikke koste mye å ta kroningen i samme slengen. Når du får liv i rifla hadde det vært gøy å lese og se noen bilder om fremdriften og skyting til slutt?

Jeg har klådd på flere Enfield-rifler og ladet en del for bekjente som ikke har ladeutstyr selv, jeg arvet et die-sett en gang, skulle jeg få kloa i en Lee Enfield så er jeg klar. Jeg bruker samme kulene til Mosin-Nagant, derfor har jeg en del .311" - .312" kuler. Jeg har mye forskjellig i patronsamlingen min i .303 British, et interessant samlerområde. Jeg fikk lyst til å vise noen eksempler:

De to øverste bildene: Legg merke til at britene krympet kula nede på halsen hvor kula hadde en krymperille som stikker dypere ned i hylsehalsen. Patronen helt til høyre er en Raufoss, den er krympet øverst i halsen på vanlig måte. Flyvåpenet i Norge hadde mitraljøser i .303 British og Raufoss produserte patroner i en kort periode. Tre bunnstempler er kjent fra RA 1927 - 1932 - 1934. Kommer du over de to første så må du ikke skyte dem, jeg mener en av dem er meget sjeldne, finner du et annet årstall er det en sensasjon. Bildene med soldatfiguren WW1 viser en rundneset kule produsert i India ved Dum Dum fabrikken i året 1914, spesielt eksemplar. 

Legg merke til krymperillens plassering på de tre til venstre, høyre er Raufoss 1934.

Spesiell patron fra India, Dum Dum fabrikken i nærheten av Calcutta, produsert i 1914.

Nå skal jeg være forsiktig med å bedømme din Enfield, men den ser sliten ut. Hvordan ser løpet ut innvendig? En sjekk hos børsemaker kan være lurt. Når dette er et arvegods kan den jo ha en betydning for deg, jeg ville overveid lønnsomheten om kostnadene hos en børsemaker, om du finner en som vil gjøre noe. Er det store skader på løpet innvendig eller andre ting som reduserer sikkerheten med å skyte med den så er det nesten bortkastet å bruke penger på denne. Det er lite en børsemaker kan gjøre, annet enn å friske den litt opp, trearbeidet kan du egentlig fikse selv. Uansett er det lurt/god innvestering å få en kyndig til å bedømme om den er trygg eller ikke. Skaff deg skrujern/file til som passer skruene, før du skrur bruk rustløsende olje på deler og skruer du skal skru på. Prøv å restaurere stokken og gi den en grundig oljebehandling utvendig og innvendig, la det virke, særlig overtreet. Treverket bør styrkes før du skyter med den. Slark mellom treverk og metall eller andre steder kan fikses med beddemasse. 

Denne rifla på bildene mine ble kjøpt av en bekjent for få år siden, han ga  ca. kr.3.000,- eller 3.500,- 

Men det er en annen historie enn det du spør om. Denne bekjenten skulle skille treverk og metall for en grundig oljebehandling, jeg rådet ham først til å passe på tilpassede skrujern. Utålmodig gikk han likevel løs på skruene og skadet de fleste skruene stygt, han fikk etter hvert kjøpt nye skruer på nettet et sted, jeg vet ikke hvor...

Dagens Quiz:

Patronen til venstre, hva er det? Patronen til høyre er ment som referanse og skulle være kjent.

Ved å la spørsmålet stoppe der tror jeg at flere vil famle litt, den ser i utgangspunktet ut som mange andre patroner fra samme tidsepoken. Jeg kan røpe litt, vi snakker om en svenske her, ikke nødvendigvis et svensk prosjekt. 

Prosjektilet henger godt på magneten.

Ruger #1 skrev (12 timer siden):

får min stemme som årets bidragsyter. Fyren er et levende museum.

Takk for anerkjennende og oppløftende ord @Ruger #1, jeg skal prøve å holde meg på beina her, fallhøyden ble plutselig stor. Det er mange kapasiteter her på Kammeret som jeg lærer mye av, heldigvis. 

Når vi tenker tilbake til 1900-tallet da Norge hadde et innbyggertall på 2.240.000 individer så var vi et lite land. Forsvaret var heller ikke stort. Vi hadde likevel fremsynte beslutningstagere og innovative konstruktører, fra kammerladere og ikke minst Oberst Krag. Vi hadde svensk/norsk patronkommisjon og geværkomiteer som gikk for 6,5x55, ganske fremsynt og vågalt pionerarbeide. Etter 1905 hadde vi våre nasjonale egne komiteer som jobbet for å finne og approbere en pistol, det var mange kandidater fra utlandet og våre egne innovative konstruktører fikk slippe til, de var jo tross alt norske. Sunngaards pistoler hadde lette kuler og svært høy utgangshastighet, særlig 6,5 Sunngaard, den er oppgitt til v/0= 600 m/s. 8mm. finner jeg lite om.

I 1914 falt det meste på plass, vi approberte 1911 pistolen fra Colt, den fikk noen små modifikasjoner og fikk betegnelsen M/1914.

Alternativene tatt i betraktning så var dette et klokt valg. At Sunngaard og andre måtte vike for 11,25m/m (.45 acp) i denne pistolen var nok et lykketreff, etter min overbevisning. Min 8mm. Sunngaard har ikke bunnstempel, det ser ut som 8mm. patronene var uten stempel, derimot hadde enkelte 6,5 Sunngaard Eley bunnstempel og 6,35 som bunnstempel.

Per-S skrev (11 timer siden):

Ligner veldig på en 8 mm Sunngård.

Selvfølgelig @Per-S. Ingeniør Harald Sunngaards forsøkspistoler tidlig på 1900-tallet. Patronen er angitt opphav året 1909. Sunngaard hadde flere modeller han jobbet iherdig med å få solgt og approbert i Norge, etter hvert også i andre land. Harald Sunngaard var født i 1872 og døde i 1936, etter hans død overtok Frode Mortensen som så sent som i 1964 fortsatte arbeidet med å få pistolen vurdert av Forsvaret. Det var egentlig Sunngaards kaliber 6,5 versjoner som ble forsket og fokusert mest på. 

Flere norske pistolkonstruktører ble vurdert frem til de endelige testene i 1914, som følger:

Børsemaker Terje Aanonsen Fidjeland - Ingeniør Gustav Adolf Hansen - Oberst Ole Herman Johannes Krag - og Ingeniør Harald Sunngaard. De hadde alle flere forsøksmodeller. H.Sunngaards patroner var det noen hylser som ble produsert av Eley og noen selvdreiede. Av H.Sunngaards pistoler finnes det i dag 10 kjente eksemplarer i følge boken til K.E.Hanevik, bare en pistol i 8mm. er kjent, den er i Sveits. Dersom en vil vite mer om de norske forsøkspistolene så vil jeg anbefale boken til Karl Egil Hanevik som har godt dokumentert denne norske våpenhistorien. Boken er: Kongsberg-Colten, boken omhandler mye mer enn bare pistolen 11,25m/m M/1914.