Muflon

Det var liv i skogen på søndag - jeg gikk rundt med hagle i hånden, men liker ikke å skyte på søndager (ikke kristen, sitter bare i kroppen, lang historie.) Så hva skjer? Først en stor og fin tiur i veien, mens jeg kjører gjennom skogen. Men man jakter ikke fra bil, så den studeres til den flyr sin vei. Riktig vakker var den. Deretter en røy som er synlig på en tue, før den også flyr avsted. Parkerer bilen og går inn i skogen. Hunden finner fort en røy - og den flyr opp så jeg kunne skutt den, men jeg lar være. Deretter en hel rad skogsfugl langs en åsrygg - alle slipper seg ned i lia én etter én. Til slutt to tiur i et tre, som flyr ut når jeg kommer under. Tar jeg samme ruten på en "skytedag" så er jeg sikker på at det ikke blir så mange fugl å se!

Europas mest dynamiske villmark var i en del år området rundt Pripyat. Befolkningen i dette ble evakuert etter Chernobyl-ulykken, og villdyrene tok over. 15 ganger så mange villsvin som i nærsonene som ikke ble evakuert. Hjort, rådyr, bjørner, ulver, villhester - storker i toppen av telefonstolper, mengder av fugl. Disse rapportene er kontroversielle, siden enkelte vitenskapsfolk mente området ville være ulevelig. Så nå forsøker man å finne ut sannheten - kryr det av dyreliv? Eller ikke? http://www.telegraph.co.uk/science/6118 ... nobyl.html Dette er del 2 av 5 av en film som ligger på YouTube - skulle tro det yrer av liv. Så faktoren er nok menneskelig aktivitet ... Anbefaler ellers en tur til våtmarkslandskapet i Belarus som kalles Pripyat - helt utrolig med dyreliv der. (Og det ligger utenfor "exclusion" sonen. EN GANGSKE FIN 18-TAKKER I DEL 5 ...

Vaskebjørnhunden, som enkelte kaller den, skal du se går fint inn i oppskrifter for Raccoon som ingrediens! Raccoon Dog på tallerkenen blir bra på veikroene når turistene kommer forbi. Det som gjør at myndighetene roper varsko er vel at disse småjævlene er så utrolig flittige til å formere seg, fra femten valper og oppover i kullet!!! Kaniner står måpende i beundring og ser på.

Husk at Alaska ikke har Gulfstrømmen - der er det skitkaldt om vinteren, og følgelig ikke overlevelsesvilkår for plantene som elgen lever av over store deler av territoriet. Men elgtettheten er fin der det er slike vilkår, og det er gjort flere studier når det gjelder variasjon i forhold til landskapstype - pdf: http://picea.sel.uaf.edu/manuscripts/maier05.pdf I samme terreng går det også rovdyr. The analysis revealed that the densest populations of moose occurred closer to towns, at moderate elevations, near rivers, and in areas where fire occurred between 11 and 30 years ago. Furthermore, moose tended to occur in areas with large compact patches of varied habitat and avoided variable terrain and nonvegetated areas. Relationships of most variables with moose density occurred at or below 34 km2, suggesting that moose respond to environmental variables within a few kilometres of their location. The spatial model of density of moose developed in this study represents an important application for effective monitoring and management of moose in the boreal forest.

http://www.backwoodsbound.com/zracoon.html En mulighet: Grilled Raccoon Many thanks to April Barkulis for another great recipe. ~ 1-2 young raccoons - cleaned and cut into pieces ~ 1 cup ketchup ~ 1/2 cup cooking oil or butter ~ 1/4 cup brown sugar ~ 1 tbsp worcestershire sauce ~ 1 tbsp garlic powder (or to taste) ~ 1 tbsp. onion powder (or to taste) ~ 1 tbsp salt ~ 1/4 cup lemon juice ~ 1 tsp pepper First, make sure when you were dressing these critters, you have removed the "kernels" (scent glands) from under the arms and legs. They leave a distinct flavor if you don't. In a large pot, place the meat in slightly salted water enough to cover. Bring to a boil. Reduce heat and simmer until almost done. Remove from the water and place on a hot grill over medium heat. Coat with sauce and grill to taste. Turn and baste often. Serve and Enjoy!

To document this phenomenon as faithfully as possible, not a single piece of plastic in any of these photographs was moved, placed, manipulated, arranged, or altered in any way. These images depict the actual stomach contents of baby birds in one of the world's most remote marine sanctuaries, more than 2000 miles from the nearest continent. Man kan selvsagt påstå mannen er en forbannet løgner ... men formålet var å dokumentere hva som skjer. Det er et gigantproblem. Et firma på Sunnmøre har utviklet et additiv som får plast til å bryte ned hurtig, og disse har vist til samme problem på nære fuglebestander. http://www.nor-x.no/

Jeg reagerte slik du gjorde, melk. Så jeg brukte tid på nettet for å kikke på andre kilder. Her har du noen linker, du kan lete etter flere. http://www.google.com/search?ie=UTF-8&oe=UTF-8&sourceid=navclient&gfns=1&q=birds+eating+plastic Det er gjort mange seriøse studier, og det var disse som fikk denne fotografen til å ta turen. Små plastgjenstander som flyter på overflaten snappes opp av fuglene, som vil ta dem før en annen fugl. Her har du en oversikt over studier som er gjort de siste femten årene: http://www.biodiversityinfo.org/sowb/ca ... ure&id=141

Jegerorganisasjoner mener det er ca 1000 ulv i Slovakia, mens dyrevernere mener det er ca 350. Hvert år skytes det ca 350 ulv, så dyrevernerne underestimerer nok bestanden. Og 350 er det offisielle, innrapporterte tallet - i tillegg faller en del ulv utenfor tremånederssesongen der det er tillatt å skyte dem. Jeg har jaktet i Tsjekkia og Slovakia - det kryr av småvilt og storvilt der. Men så har de også sterke tradisjoner for å tilrettelegge for viltartene ...

Det er mangt fra oss mennesker som går i dyrene, før de dør. En fotograf har vært på Midway atollen og fotografert sjøfugl. Han kunne gjort de samme opptakene på norske øyer. http://www.chrisjordan.com/current_set2.php?id=11 Som vi ser er sjøfuglene flinke til å rydde opp. Plastforbud blir nok verre å få gjennomført. Dette er magen på en gås som har gått i et våtmarksområde - fra USA. Til venstre kan man se blyhagl: http://www.mass.gov/dep/toxics/stypes/pb_shot.htm Her er et røntgenbilde av en ørn - veldig lett å se blyhaglene i den: Her er det litt lettere å se hva som tok livet av fuglene:

Mange rare forestillinger om rovdyr som utveksles over kaffelarsen. Merkelig å tenke på at Alaska, Canada, Wyoming, nord-Russland - er fullt av bjørn, gaupe og ulv, og mengder av vilt, mens folk bruker områdene fint. Mange som glemmer at Oslo er like langt nord som Anchorage, Alaska. Hva slags natur vil vi ha? Rødstimerket og "asfaltert"? I Slovakia mener jegerne at det går ca. 1000 ulv, de skyter 350 i året, offisielt, i løpet av ulvejaktmånedene Nov-Jan. Der er det også et stort sauehold.

Jeg vil sterkt fraråde at hunden får som vane å gå helt inntil venstre fot, eller tom inn over denne! Men overlater til enhver å eksperimentere med slik flyttbar snubletråd.

Fint innlegg. Og så må vi forstå at når hundene har vært inne en stund og kommer ut er de ekstra ivrige, og har du hannhund så er det å få tømt tanken også en markeringsgjerning. Min hannhund KV roer seg straks ned når han har fått tisset fra seg og går da rett ved siden av meg, men de første minuttene så glemmer han seg og trekker. Dette blir gradvis bedre og vil forsvinne helt når han blir litt eldre. Jeg likte at trådstarter var opptatt av å få teknikker som ikke kuet hundens naturlige psyke - det er utrolig viktig. Så derfor er det også fint å ha tålmodighet i den tidlige dressuren, mange ting blir borte av seg selv, etterhvert som hunden finner ut av hva den selv foretrekker, og hva fører ønsker. Filmsnutten er inspirerende, men jeg vil sterkt anbefale en dressur der hunden får lov til å se fremover og ikke må nistirre på eier hele tiden den går ved fot. Vet denne "kontaktformen" er populær i lydighetskretser her hjemme, men det er en uting. Fører og hund - spesielt jakthunder - må begge få lov til å ha sin oppmerksomhet rettet ut i terrenget, og ikke på hverandre. Er også best om hunden ikke ligger over venstre fot, og den må gjerne få lov til å slippe å gå på tvers hele tiden - noe den må om den skal kunne kikke opp på fører slik moten her vil ha det til. Sikkerhet spiller også inn, man går tross alt med et ladd våpen i hendene, og vil helst ikke snuble i hunden. Dette er en godbitsindusert måte å få hunden til å gå på. Eier har hatt godbit i høyre hånd, oppe i brysthøyde, og har rotert denne rundt for å holde hundens oppmerksomhet konstant - ikke å anbefale. Hunden skal ha øyne, ører og nese på terrenget og skal gå ved siden av fører, ikke på skrå over venstre fot.

Jeg har sympati for mannen som har mistet sin hund, og vil bare påpeke at dersom hans rapport stemmer, så er det bare å få helikoptre i været, mobilisere jaktlag og få tatt den ulven, for den avviker så ekstremt fra normen at noe annet vil være uforsvarlig. Tenk om den får avlet tilsvarende mastodontulver! Vi vet at løshunder tar et stort antall sauer: http://www.kristianstadsbladet.se/artic ... 6/LASTWEEK Vi vet også at det er ekstremt sjeldent med så store ulver, og at de simpelthen aldri er blitt påtruffet i Norge før. Men vi kjenner til en hunderase som i "slagets hete" kan mistas for ulv (det er skjedd før.) Denne rasen innfrir påstand om høyde, vekt og farge. Den er i tillegg avlet for å ta ulv (les hund) og rådyr. Jeg har sett ulvehunder i kamp med hverandre og ikke faen om jeg noensinne ville gått imellom, blodet fløt. Og dette var "familiehunder." Så jeg leverer en alternativ fortolkning av det som skjedde.

Enig - det er fint å unngå "skriking, brøl, rykk i bandet, fysisk avstraffing." Samtidig greit å kikke litt på hvordan hunder kommuniserer og grensesetter innbyrdes, og lære av det. Innimellom hender det at de "brøler" og markerer bestemt på fysisk vis. Og det medfører som regel øyeblikkelig innretting fra den som det markeres overfor. Enkelte hunder, som trådstarters hund, vil kunne trenge mer bestemte virkemidler. Poenget er å få hunden til å innse ønsket adferd så tydelig som mulig, og så forsterke denne på meget positivt vis. Å foretrekke, tror jeg, fremfor å skulle gå tur med en hund som skal foran barnevognen hele tiden. Må samtidig tilstå at når jeg har observert klassiske, tyske dressører (og tsjekkiske) så er det altså ikke militæret, brøling, skriking, "tøffhet" som har meldt seg som assosiasjoner. Snarere hvor totalt og lydløs kontakten mellom hund og fører har vært, mens de i fellesskap utretter det utroligste med total presisjon.

Om det går en ulv med mankehøyde på 1 meter og vekt på 70 kilo i Kornsjø-traktene, som i tillegg er så aggressiv mot hunder, så bør befolkningen bes om å holde seg innendørs, mens Viltnemda kaller ut så mange jaktlag den kan for å få tatt beistet, for dette er et dyr det står respekt av. Er vel ikke målt en ulv med mankehøyde over 95cm, noe sted. Though rarely encountered, extreme specimens of more than 77 kg (170 lb.) have been recorded in Alaska, Canada,[7] and the former Soviet Union. Går det en slik ekstremulv i de traktene må noe gjøres straks. Her har man derimot et dyr som blir ganske vilt, og som opprinnelig ble avlet for å ta ulver og hjort. http://en.wikipedia.org/wiki/Irish_wolfhound Dette dyret innfrir langt mer sannsynlig observerte vekt- og høydekrav.

Til mitt siste punkt - om den gigantiske ulven i Kornsjø-traktene, rapportert med mankehøyde på 1 meter og minst 70 kilo!!! Normalt blir ulv ca. 70-80 cm høye og omkring 30-50 kg tunge, men det finnes og underarter som er både større og mindre. Den norske underarten har en gjennomsnittsvekt på ca. 40 kg som voksen. Tispene oppnår normalt 87-98 % av hannens kroppslengde og veier omkring 80-85 % av hannene. I vill tilstand lever ulven i ca. 4-8 år (3-4 i Norge), men i fangenskap kan den bli nærmere 16 år gammel. Det må minst være en sibirsk tømmerulv som har vært på ferde! http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/mor ... 60149.html Dette - derimot - er et dyr som til fulle tilfredsstiller det som ble observert, både når det gjelder vekt og høyde, for ikke å si villskap når de er i humør til det.

Man lærer mye av å lese klippsiden i Rovdyrportalen.no Bl.a. om denne "dramatiske utviklingen." Nå som fylkesmennene har koordinert erstatningsutbetalingen, fryktes det at sauebønder som ikke gjerder inn buskapen ikke vil få erstatning. Det er selvsagt "ille." Kommentator nummer 2 setter fingeren på det egentlige problemet. http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article4650897.ece Flere mediaklipp: http://www.rovviltportalen.no/content.a ... =500027203 Her kan man også lese om hard kritikk mot elgjegere som avfyrer elendige skudd mot bjørner i Sverige. Folks rovdyrfrykt er opphausset av eventyr, Disney-filmer, Hollywoodproduksjoner og generell frykt (en forsker har målt seg til at enkelte mennesker har en irrasjonell rovdyrfrykt - på nivå med andres frykt for edderkopper, og er nå i gang med å kartlegge denne: http://www.rovviltportalen.no/content.a ... =500027203 ) Så hva skjer? Jo, jegere som kommer over en bjørn fyrer av uten å vente, i dårlige skuddvinkler, og med full dyreskjelv. De var ikke under angrep av bjørnen, men bestemte seg for å skyte i samme øyeblikk som observasjon ble gjort. Dette er trist lesning: http://www.rovviltportalen.no/content.a ... =500027203 Derfor reagerer folk med undring, selv her inne, når de ser en svenske som helt rolig "tar imot" en stor bjørns skinnangrep ... Og andre i samme tråd reagerer med undring over størrelsen på bjørnen i den finske videoen - "den er veldig liten, er den ikke?" Heldigvis noen i tråden som med rette kommenterer at vår bjørneoppfattelse er farget av film, ikke virkeligheten. De fleste er ganske små i forhold til hva vi er lært opp til å forvente. Vi bor ikke i Alaska eller Canada. Vi får også høre om "en ulv på 70 kilo" - dette rekordbeistet skal altså ha angrepet hunder. Fullt mulig at rapportør er farget av situasjonen - men man kunne komme til å tro at det er en irsk ulvehund som har gått til angrep, etter at den har vært ute i skogen og jagd rådyr og blitt heit.

Det er lite av det du skriver jeg er uenig i, Hallgeir. Slik jeg leser trådstarter, har de fått seg en hund som trekker uvanlig mye. Om de selv har lagt grunnlaget for dette ved å sette grenser for sent, vet jeg ikke. Men problemet er altså tydelig beskrevet i trådstarters første innlegg. Hunden er også over året, og følgelig ikke mottagelig for den lette og enkle - og å anbefale - styringen som valper bør få. Og igjen, som du skriver, bør dette skje hver eneste dag, året gjennom, om man vil ha en enkel hund. Som jeg skrev, er jeg på min 11. hund. Den jeg har nå er spesielt avlet for viltiver og jaktlyst - og der løy ikke reklamen. Det gjør at jeg kjenner meg igjen i trådstarters innlegg. Derfor nevner jeg også noen momenter som brukes av anerkjente hundetrenere, som Carl Tabel, Landin og Grander når det gjelder akkurat dette problemet. Altså - et problem, og ikke en vanlig del av dressurtreningen. Selv bruker jeg ikke strupehalsbånd, hverken hel- eller halv. Men jeg har altså skaffet meg et korallhalsbånd, som jeg har tenkt å bruke i kort tid og så sjelden som mulig. Jeg kunne ikke tenkt meg å benytte el-dressur, i noen omstendigheter, med unntak av saueavvenning. Du får gjerne gå i detalj om hvor det jeg skriver "er helt på trynet." Jeg har en hund som ikke finnes håndsky, som er en utrolig fin kamerat både i hjem og i terrenget, og som jeg kommuniserer med på et vis som andre finner helt bemerkelsesverdig. Her har du et århundredergammelt trick fra Storbritannia, når det gjelder "heel" - altså gå ved fot. Tusener av engelske hunder trenes opp vha av denne metoden hvert eneste år.

Hvor bestiller du fra?

Jegern 79. Jeg har gått tusenvis av timer i villmark, med hunder både i bånd og løse, der jeg vet det er rovdyr. Og det har gått helt fint. Om det er "russisk rulett," så må det være en revolvertønne med mange tusen kammer, og det blir vel OK odds. Denne rovdyrtrusselen er blitt blåst opp hinsides alle proporsjoner.

@vest Jeg leser Tikka som en meget forstandig hundeeier, som alt har prøvd en rekke ting, men som har fått en jaktmaskin av en hund. Slike hunder, som den jeg har nå, har et voldsomt konkurranseinstinkt. Som Tikka skriver i første innlegg, så ønsker hun å få hunden til å forstå hva den skal gjøre, uten å ødelegge dens psyke, og det kan man bare berømme. Dette løses ikke av vanlige dressurkurs - hunden er unik i sin iver. Ev. kan Tikka ta kontakt med en profesjonell dressør, og samarbeide med denne, så hundens jaktiver og samarbeidsvilje ikke kues av ukyndig dressur.

Noen innspill. Landin mener at man meget tidlig i dressuren skal ta hunden ordentlig når den rykker og drar i båndet - ved å selv rykke skikkelig og rope nei, samt vise sterkt mishag. Det pleier å holde med mange hunder. Men enkelte hunder, som trådstarters, kan være spesielt sugne på å gå foran, ofte fordi de simpelthen er født med konkurranseiver og jaktlyst. Min forrige vorsteher trente jeg til å gå "ved fot" med slakt bånd på to kvelder, mens den var valp, og det holdt livet ut. Den jeg har nå er fjorten måneder, og jeg har måttet ty til Carl Tabels metode - for denne er en seig, jaktlysten faen som vil opp og fram. Så hva gjør Carl Tabel? Tabel var en berømt tysk hundemann, og ledet et dressurinstitutt der hunder ble trent til de største tyske jaktprøvene. Han har skrevet boken Der Jagdgebrauchshund, som i dagens klikkermiljø nok tjener som aktoratets bevis nummer 1 når det gjelder hva de misliker. Men Tabel selv var ekstremt opptatt av at hunden skulle være ivrig, glad i sin eier, jaktlysten og samarbeidsvillig - men den skulle også kjenne noen klare grenser, og skulle man klare de enormt strenge kravene til tyske jaktprøver, så var det mye som skulle læres. Tabel bruker en variant av samme metode som brukes av engelske dressører. I Storbritannia har man enormt lange steingjerder. Hund og fører går langs disse for å lære ved fot, og hver gang unghunden forsøker å komme forbi, så klemmer man den mot steingjerdet, samtidig som man sier nei. Om hunden er spesielt gjenstridig, så blokkerer man ved å vende til venstre, inn i gjerdet, slik at hunden må trekke seg tilbake. 95% av alle hundene skjønner tegningen etter et par kvelder med dette. Senere bruker man det samme gjerdet, samt smale stier, for å lære hunden å "gå bak." Hva så med den trassige jævelen - én av tyve hunder, som insisterer på å klemme seg forbi, eller som trekker i båndet. Tabel ville aldri latt den trekke i båndet, fra dag 1 den ble koblet, ved å blokkere. Men om man nå skulle få en hund, som f.eks. i en hetz-situasjon vil fram, og glemmer at den skal gå "ved fot" - så vender Tabel inn i hunden, og tråkker lett på hundens forpoter. Hunder er ekstremt vare for potene sine. Samtidig sier man "Nei!" meget tydelig. Det pleier kurere de fleste av de trassige hundene. Man kan også utnytte at hunder er ekstremt vare for nesene sine, ved å sveipe med venstre hånd åpen og med håndflaten mot hunden. Når hunden stikker frem, kommer et håndsveip som klapser over nesen - og hånden kan fortsette å sveipe, som en barriere. Om han må, foretrekker Tabel å gjøre dette med en tynn pinne siden han misliker å bruke hendene til noe som kan oppfattes som en avstraffelse. De bruker han mest for å rose med. Jeg har hatt elleve hunder. Den jeg har nå er ekstremt jaktlysten og sugen, og glemmer seg simpelthen, så den skyter noen ganger frem. Siden den vet presis hva den skal gjøre, holder det at jeg stanser opp - den husker hva jeg forventer, og raser på plass i et baklengs byks. Tabel mener man skal takke skaperen fordi man var så heldig å få en jaktlysten og supersugen hund, men at det altså i noen tilfeller medfører ekstra porsjoner tålmodighet og arbeid. Det kan jeg underskrive på når det gjelder den jeg har nå, men jeg ville ikke byttet ham ut mot noen annen hund. Jeg har nylig begynt å bruke korallhalsbånd under innlæringsfasen, men da kun kortvarig, og kun så hunden skal oppleve at det å trekke medfører ubehag, så det kan den like gjerne holde opp med. (Vi driver bl.a. og trener smyging i terrenget, og da vil jeg at hunden skal holde min takt. Korallhalsbåndet lærer den å stanse straks jeg stanser.) Syns man skal være veldig forsiktig med brå rykk i båndet, og uansett risikerer man å bare bygge opp hundens evne til å ignorere disse. Helst bør det være slik at hunden reagerer på det minste lille rykk i båndet når man er i en smygesituasjon på jakt, og det får man ikke til om den er vant til takras gjennom båndet. Ellers er også metoden nevnt over der man legger båndet i en dobbeltløkke om hundens brystkasse, ved overgangen til føttene, også brukbar, spesielt når man ønsker å lære hunden å gå jevnt ved siden av, uten at den virrer til sidene eller går frem og tilbake.

Jeg vil ha villmark i Norge. I denne ønsker jeg at det skal være jerv, gaupe, ulv og bjørn. Derfor er jeg også villig til å akseptere at hunden min kan bli tatt av slike rovdyr når vi er ute i villmarka. Jeg har gått på ski maks ti minutter etter en jerv, mens hunden var helt i hundre over den nye duften. Det hadde nettopp begynt å snø, og sporene var oppå nysnøen. Det var en spennende opplevelse for både meg og hunden som var 9 måneder dengang - jeg regnet med at lydene jeg laget med ski og staver ville skremme vekk jerven, som helt tydelig hadde kastet seg rundt og gått tilbake da den hørte oss. Vi fulgte etter lenge fordi jeg ville at bikkja skulle ha erfaringen. Den opplevelsen slår gud vet hvor mange timer i trygg villmark uten rovdyr. Oppe i Østerdalen har jeg kommet over spor etter alle disse fire villdyrene, og det er nok også grunnen til at jeg søker meg dit - jeg vil ha villmark. Både der og oppe i Lierne syns jeg vissheten om at det er rovdyr i terrenget gjør det til en rikere opplevelse - og selv om man sjelden faktisk ser disse dyrene, så finner man spor etter dem, og man vet at det øvrige dyrelivet der det er rovdyr i terrenget oppfører seg annerledes enn der de er blitt utryddet. Jeg vil ha den opprinnelige, ekte naturopplevelsen - og det betyr altså at jeg kan risikere å en gang måtte beine avsted for å komme meg opp i et tre, og at jeg kanskje også risikerer å miste hunden min.

Måtte jo stemme på .243, siden det er det jeg har. Nettopp for å "sprenge" rev, kråker, o.a.

Jeger siktet for uaktsomhet etter å ha skutt fotograf under elgjakt. http://www.dagbladet.no/2009/10/16/nyhe ... e/8599902/