Muflon

@Æne - handler nok om ladningen, når det gjelder opplevelse av rekyl i 9,3x62. Jeg skyter med 18,5g/285 og 21,1g/325 Oryx, og det er ikke noe jeg ligger og banker i lengden. Har .243, 6,5x55, 30-06 og 9.3x62 - hver til sitt bruk, alle meget bra. Ellers er det greit å være klar over kaliberkrypet vi lever gjennom, det blir grøvere og grøvere! Snart skyter vi vel svartkruttkaliber med moderne krutt, om man vil være kar.

Leser man litt mellom linjene, så ser man at dette var en gjeng jegere som hadde jaktet sammen lenge, som fikk ny jaktleder (han som eide hunden.) Cue banjos!

ikke for å ødelegge påstanden din, men har du prøvd presisjon på slike kuler? jeg har nemlig det. å den var ganske så god i kal 22. jada det er en dårlig løsning som oftest. på helmantlede riflekuler kan det tilogmed være farlig for skytteren. Min erfaring var at med .22 ble det litt større spredning. Med større kaliber økte spredningen. Som nevnt ble presisjonen ødelagt. Lagde standard knivhakk.

Poenget, Lille-Arne, er hvordan snipa kom inn i engelsk, og hvilke betydninger snipe fikk. Som substantiv har det betydningene: fuglen/et skudd fra et skjulested. Senere fikk vi så uttrykket sniper - om en som skyter fra et skjulested. Men hvorfor valgte man akkurat det ordet for å beskrive den gjerningen? Her har du Shakespeares Othello, lenge før 1824 - der har det betydningen av "et offer", "a blockhead, a simpleton": I mine own gain'd knowledge should profane, If I would time expend with such a snipe, But for my sport and profit. Shak., Othello, i. 3. 391. Og altså en som kan tas "for my sport and profit." Som verb hadde det tilliggende betydninger: 1. Å jakte på sniper 2. Å skyte fra et skulested, gjerne med høy grad av presisjon 3. Å angripe noen verbalt, men på nedrig vis "underhanded" - en overføring fra det å skyte noen i bakhold, som ble ansett som nedrig dengang man stilte arméer opp mot hverandre og offiserer hadde frigang hos fienden etter å ha gitt sitt ord (parole.) Innen etymologi gjøres det kontinuerlig oppdagelser og tilføyelser. Spesielt nå som det er blitt langt enklere å sammenligne tekster pga OCR og bruk av data.

Det finnes tullinger som gjør slikt - det ødelegger aerodynamikken og følgelig presisjonen til kulene, og er ikke å anbefale. Syns du skal bruke rett ammunisjon til oppgavene, Ola 30.06. Og vi jegere bør straks si fra når vi ser at jaktkamerater har tenkt å bruke feil ammo - om det er leirdueammo på jakt eller helmantel på storvilt. Så lite kan vi gjøre for å sikre en hurtig avliving.

Selvsagt. Det er både ulovlig og idiotisk å skyte på storvilt med helmantel. Men det finnes altså en hulspissvariant innen Jaktmatch.

Det finnes faktisk en hulspiss-variant av Jaktmatch, i 6,5x55. http://www.norma.cc/sortimentmatch.asp?Kaliber=2&Kalibernamn=6,5x55&Lang=1 Men de øvrige er helmantel.

Hei Lille Arne - det skyldes bl.a. at jeg alltid har vært fascinert over ordet snaphaner. Og undret på om det kunne være kilde til både snajper og partizan. Du kjenner sikkert til snaphaan bøssen, snaphaunce på engelsk. Den ga ord til de opprørske friskytterne som gikk under navnet Snaphaner i Skånelandene, lenge før noen engelskmenn som kjedet seg la seg i skjul for å skyte på sniper. Og svenskene var flinke til å marsjere omkring i Europa en tid. Man snakket dengang i meddelelser fra kampen mot opprørerne tom. om "parti snaphaner" - men ordet partizan kommer sannsynligvis ikke derav, selv om man kan undres, siden snaphaner og partizaner fikk samme betydning. 2 a : a member of a body of detached light troops making forays and harassing an enemy b : a member of a guerrilla band operating within enemy lines Danskenes kamper mot Snaphanene i Skånelandene skjedde i andre halvdel av 1600-tallet. Som du sikkert kjenner til, var svensk marsjlyst nedover i Europa godt antent på den tiden, og det gjenstod en god del år før nederlaget ved Poltava. Derfor ikke utenkelig at parti snaphaner ble til partisaner, selv om etymologien også ser andre kildemuligheter. Tilsvarende kan snajper ha kommet derfra, spesielt om man hører hvordan en skåning uttaler snaphaner. Og de hadde et enemerke: de var noen jævler til å skyte dansker. Neste prosjekt - inspirert av tråden - er å finne oldnorske ord for blinkskytter. Kanskje det ligger noen skatter der. Skyt hvasst!

Det kan man kikke nærmere på. Et rettersted i gamle dager benyttet ulike måter å ta livet av dødsdømte på. Den som utførte gjerningen var en Richter - rettermann. Visse samfunnslag hadde rett til å bli tatt livet av på "hederlig" vis, med skarpt, og disse fikk en skarp-retter som utførte gjerningen, med sverd eller øks. Lavere samfunnslag ble hengt, og da vha en Henker (hangman). Om en adelsmann hadde forulempet en høyere adelsmann eller kongen grovt, kunne vedkommende dømmes til henging, under sin stand. Å seile skarpt (skarpseiler), sko skarpt (skarpskodd), se skarpt (skarpsyn), lade skarpt (skarpladd) osv er innarbeidede begreper - og det er liten grunn til å formode at skarpskytter kommer fra en henrettelsesgjerning, når man vet at det å skyte (med) skarpt var en gjengs benevnelse for å bruke de verdifulle og dødelige beste pilene, som kun de beste skytterne - skarpskytterne - fikk anvende.

Fort gjort. I går så jeg at jeg har vært dårlig til å trene min datter i knivbruk. Hun skulle til å skjære opp et rundstykke hun holdt i venstre hånd, med en sylskarp brødkniv. Og med bladet rettet ned i håndflaten. Så jeg måtte ta den opplæringen en gang til i går - hun kunne fort skåret over mange sener der.

"Å skyte med skarpt" - dvs ikke treningspil, men en pil med skarp egg. Slike sløste man ikke med uvørent.

Kanskje kalle det Duklykt eller Jaktlykt - gravlykt er ganske morbid!

Tenk om skarpskytter kommer fra snarpskytari ...

Nei. Jeg har også skrevet til journalisten, uten å få noen flere detaljer. Fikk inntrykk (uten at det ble sagt i klartekst) at nøkkelordene er "ulovlig jakt" og ikke ev. ulovlig oppbevaring av våpen i bil.

I andre kilder påstås det at det kommer fra slike jegere som var så dyktige at de jaktet på snipe. http://en.wikipedia.org/wiki/Sniper#Etymology Sikkert godt gjort å treffe en snipe med pil og bue. Så det skulle ikke forundre meg - vet ikke hva de kalte sniper i gamle dager (edit: nå vet jeg det - snipa), klassen går jo fra storspover og ned. Men det kan godt være at det i gamle dager var et mål på skyteferdighet at man klarte å treffe en liten snipe, og at man da var snarpr til å skyte, eller Снайпер. (Snajper) Men jeg syns det lyder som om noen kanskje har likt sammenfallet i ordlyder. Her er fra et godt etymologiverk. Her ser vi at ordet kommer fra oldnorsk. På gammelengelsk var det snite. "Å skyte fra et skjult sted" var den opprinnelige betydningen av verbformen "to snipe," noe wiki-skribentene ikke har fått med seg. Og bruken i forb. med skarpskytter kom så sent som i 1824 der. Kanskje man må skrive inn snarpr! snipe (n.) long-billed marsh bird, c.1325, from O.N. -snipa in myrisnipa "moor snipe;" perhaps a common Gmc. term (cf. O.S. sneppa, M.Du. snippe, Du. snip, O.H.G. snepfa, Ger. Schnepfe "snipe"). The O.E. name was snite, which is of uncertain derivation. An opprobrious term (cf. guttersnipe) since 1604. The verb meaning "to shoot from a hidden place" is first attested 1773 (among British soldiers in India), in allusion to hunting snipe as game; sniper first attested 1824 in the sense of "sharpshooter."

Er både enig og uenig med 30-06 Sako når det gjelder engelsk vs. norsk. Et språk er ikke rikere enn hvordan det benyttes, så det å henvise til en helsikes masse ord i ordbøker behøver ikke bety noe. Men engelsk har hatt en ekstremt åpen holdning til låneord fra andre språk - som en funksjon av at befolkningen har vært overflatemobil så det holder når det gjelder å slå seg ned andre steder, og at man har hatt selvtillit nok til å føle at det å ta til seg ord ikke ødela eget språk. Så folk fra andre land vil til sin overraskelse ofte oppleve å finne ord de kjenner godt, brukt på samme måten, og skrevet nærmest likt - på engelsk. Mens man i land som Tyskland, Frankrike, Sverige, Island o.a. har egne komitéer som arbeider med å finne egenord som skal brukes fremfor låneordene. Det virker som om engelskmennenes taktikk har vært den klokeste. Engelsk er ekstremt nyansert og engelsk fortellerkultur er i tillegg sterkt egnet til å dyrke ordet som uttrykk. Kanskje kommer det av keltisk skikk, der ordene ble ansett for å være hellige gaver til menneskene, og at de måtte holdes i live ved å brukes. Setter du deg på plass i en fortellerpub i Irland vil du få en oppvåkningsopplevelse av rang når det gjelder levende og nyanserik bruk av språket. Men vi har mange ord på norsk også, så det er opp til oss å bruke dem. En gang brukte vi ordet TREFFSIKKER om en som traff blink jevnt og godt. Det ville vært et fint ord for Marksman, om vi ønsket det.

Norsk er et ordfattig språk sammenlignet med Engelsk. Tror du må finne deg i å bruke ord som er litt på siden, om du skal ha mulighet til å rangere skyttere med slike begreper. Hva med: Baneskytter, Skarpskytter, Ekspertskytter og Mesterskytter? Såvidt jeg kan se brukes ordene Ekspert og Mester også på norsk? Så mens jeg er enig i et engelsk er ordrikere enn norsk, vet jeg ikke om akkurat dette eksemplet er velegnet til å illustrere skillet. Ordet sniper - for eksempel - ser vi også i oldnorsk snarpr, som har betydningen hvass. Dette ordet, i likelydende former, går igjen i mange språk, og ble sannsynligvis brukt så lang tid tilbake at det anga folk som var skarpe med pil og bue. På russisk er det Снайпер. Ovenfor påstås det at skarpskytter kommer fra skarpretter, men det gjør det ikke. Skarpretter kom til norsk via middelnedertysk scharp richter - den retter (bøddel) som bruger det skarpe sverd (øks), i modsætning til henker (eng. hangman.) Norsk skarpskytter og engelsk sharpshooter har nok mye med hverandre å gjøre, men merk at ordet skarp brukes i mange sammenhenger på norsk for å angi dyktighet, gode forberedelser. Vi behøver derfor ikke tro at skarpskytter kommer fra engelsk, men snarere at den samme ordsammenstillingen er gjort i flere språk. Tilsvarende er det at noen har et skarpt bøddelsverd eller øks beslektet med det å være skarp til å skyte - men skarpskytter kommer ikke fra schar(p)f ri©hter. skarpsyn skarpskodd skarpskåren skarpsindig skarpblikk skarpkantet skarpseiler skarpladd Om man vil markere den engelske firdelingen, kan man gjøre en slik inndeling som den under. Men på norsk er vi uvillige til å gjøre hierarkiske inndelinger i mange tilfeller, så derfor har vi nøyd oss med én betegnelse: Skytter - Skarpskytter - Ekspert(skytter) - Mester(skytter) Skytter kommer fra oldnorsk skytari. På oldnorsk snakket man også om andskoti - og det var en motstander!

30-06 er mer allround, gir mer punch enn 6,5x55. Har både 30-06 og 9,3x62, og merker jeg oftere bruker 30-06. Men liker også 9,3x62 - selv om jeg klart merker mer rekyl. Ikke et kaliber jeg ville ligget og trent med. 6,5 kan jeg skyte så mye jeg vil med, uten å merke det. 30-06 kjenner jeg etter femti skudd og 9,3 syns jeg det er greit å slutte å skyte med etter 20 skudd. Men så skal jeg heller ikke bruke jaktriflen for å legge dekningsild, så 9,3 er helt i orden å ha i garderoben. Har like samlinger med begge kalibre.

Fikk en meget bra en på Malfix i Maridalsveien 35, Oslo. 12V.

Jeg har en snikende mistanke om at fler og fler som tar jegerprøven starter med helt blanke ark Uten å ha særlig statistikk å vise til, har jeg det samme inntrykket. Og det vil være en utfordring i årene som kommer. === Min erfaring er at folk flest er ute av stand til å gå ut i naturen uten å bli nervøse og usikre, og de vil helst slippe å skulle tenke tanken at de skal overnatte der. De skjønner at ting som beveger seg i luften er fugler, men er usikre på om en øyenstikker er fugl eller insekt. Da jeg begynte å oppleve at selv menn og gutter kviet seg for å sløye fisk begynte jeg virkelig å undre - og hvor ofte møter man en mann som kan gjøre opp et stykke vilt? Selv her inne får vi tidvis panikkmeldinger: Haster! Skal gjøre opp en hare! Hjelp!!! Men ut og veive med våpen skal de.

Som sagt, hadde jeg ikke hatt bikkje, ville jeg hatt hjulet på et svingrack bak. Men det blir upraktisk når hunden skal ut og inn ofte. Jeg har denne bilen for å komme fram i skogen og på fjellet, på veier som går fra bra til kjerre - lav hastighet. Så hjulet på taket gir ok drag. Har annen utrustning der oppe også. Mange som kjøper 4x4 hadde klart seg utmerket med en god stasjonsvogn.

Jeg er helt enig i at LC er et meget godt valg - men for min bruk er de unødvendig store. Reservehjulet har jeg på taket. Hadde jeg ikke hatt bikkje ville jeg hatt hjulet hengende bak. Jeg har satt et gassanlegg i den jeg kjøpte i år, og kjøper gass fra GasTech til 3.99/liter. Nye fjærer må man ha innimellom. Jeg bruker disse bilene på skogsveier og andre steder. Går fint. Syns SUVer er blitt altfor store. Om noen år er denne blitt for gammel, men da blir nok neste veiøks en Defender. Jeg skal under bilen og fikse bensinslangen i dag!

He-he. Som sagt, jeg har hatt fire stykker. Og har også kjørt andre 4x4. Store hjul og OME fjærer er ikke nødvendigvis en oppgradering - snarere en oppskrift for å slite i stykker motoren, om man ikke vet hva man gjør. Jeg har ikke hatt problemer med mine, annet enn standard vedlikehold - men denne bilen er øksen/slegga i min verktøykasse og brukes slik.

@Celsius Jeg ble også sendt opp i trær med en kjepp for å banke ned kråkereir da jeg var liten. Men i dag hørte jeg på radioen at barn må ha hjelm på når de leker i barnehagene, så tilgangen til klatrere er nok blitt redusert. Min onkel kartla kråkenes reir og timet det slik at det lå egg i dem, når vi slo til. Eldstesønnen hans skjøt så fuglene med salongen. Det stedet på Vestlandet far "no fly zone" for kråker. Og det er sikkert derfor det yrer av småfugl av alle slag i mine barndomsminner.

Av en eller annen grunn har jeg blitt sittende fast i Cherokee Jeepen. Ikke Grand, men Jeepen. Er på min fjerde nå, en fire-liters '98-modell som jeg kjøpte tidligere i år. Den var velholdt og midt i blink for meg. Jeg bruker tid på Finn når jeg skal kjøpe en. Stikker og kikker på noen kandidater og får meg en god bil for godt under 100-tusen. Har Hanes-boken som viser i detalj hvordan man gjør enklere (eller fullstendig) vedlikehold, kjøper deler over nettet fra USA (skitbillig sammenlignet med verkstedpris her), setter på noen bra All-Terrain dekk. løfter bilen to tommer og ser meg ikke tilbake. Finnes greie beskyttelsesplater man kan sette på under, om det er "rough roads" der man skal. De begynner å bli noen år disse bilene, men det er fint med en bil man kan gjøre det meste på selv.