Muflon

Dette gjelder også våpendeler - løp, osv. Ett gebyr, en søknad pr. del.

Jeg falt for forløperen da jeg var på utkikk etter ny rifle - og gikk på jakt i bruktmarkedet. Fant en ubrukt som hadde ligget pent nedpakket siden 1986. Det er en 200 Jagd med løp i .243, 6,5x55, 30-06 og 9,3x62. For rifle, magasiner til alle kalibrene, fire løp, koffert, ekstra sluttstykke til .243 og en Leupold Vari-III X kikkert i 1,5-5, betalte jeg så lite at jeg syns jeg kunne koste på meg en moderne Zeiss i tillegg. Har satt på åpne sikter, og har to forskjellige kikkertsikter som går i samme montasje, alt etter hva jeg skal ut etter. Den har Snellert-avtrekk, som mange kråker og andre predatorer skulle ønske jeg ikke hadde - utmerket å ha til skudd på lange hold. Jeg har kulehode på mitt sluttstykkegrep. (Brukt finner man dem også under navnet CG 4000 (Carl Gustaf), samme våpen - men er det en CG fra midten av 80-tallet og senere, kan det være at løpene er førstesortering presise, eller også til og med dreid av CG/Husquarna.) 202-løp passer på denne. Har prøvd både stål og aluminiumslåskassene til dette våpenet, og fått like (meget gode) samlinger med begge. Så jeg syns det er litt hipp-som-happ med låskassen. Bilder fra nettet.

Naturlige svingninger omkring en jevn stamfuglbestand er helt naturlig - da har man kronår der mange hekkinger er vellykkede, og der mange kyllinger overlever; og andre perioder der hekkingen ikke kommer i gang, og kullene er små. Men stamfuglbestanden forblir jevn. I Norge er denne redusert med minst 60% siden slutten av 80-tallet.

Mange interessekonflikter her, høggern. Men vi bør vise ansvar - fjellet var fullt av fugl før, nå er det svart, mens jakt- og fangsttrykket er større enn noensinne. I tillegg har vi endringer på grunn av klimaforandringer, som kan ha gått ut over smågnagerne, for eksempel, ved at nye predatorer er kommet til - vi får se. At vi har sluttet å jakte predatorer betaler vi prisen for, liten tvil om det. Forbudet bør være generelt og tidsavgrenset. Det kan bestå av forkortet jakttid, eller fullstendig forbud. Det blir et ramaskrik, en stor industri er avhengig av denne omsetningen, men den bør tenke langsiktig - for vi kan gå ut ifra at den også ønsker å tjene penger i fremtiden.

En av landets fremste snarefangere, Thomas Isak Triumf, er krystallklar på at fredning også bør omfatte denne fangsten. http://www.altaposten.no/lokalt/nyheter ... 285745.ece Her er det viktig å være viktig til å ofre sitt eget, for at totalresultatet skal bli bra. I år jakter ikke jeg rype - punktum. At andre fyker omkring og skyter vekk det vi har igjen av stamfugl får bli deres moralske problem, men det er svart fjell rundt omkring. Og et av de største problemene, forbundet med fangst av rype i motsetning til jakt, er at det underrapporteres hvor mye rype man har tatt. Dette er velkjent - og årsakene er flere. Siden det er næring, ønsker man ikke å få påslag på skatten av betydning, i tillegg er det enkelte som ikke vil at andre skal vite de har et godt terreng, eller at grunneier man har kjøpt jaktrett skal skjønne at det er langt mer vilt i dette enn vedkommende trodde. Denne underrapporteringen har foregått i lang tid, mange steder - og vi betaler prisen for dette nå. Rypene skal fredes, om vi ønsker å fortsette med rypejakt. Det må gjelde jakt og fangst. Og vi må gjøre en innsats for å kartlegge årsakene til variasjoner. Vi må gjøre tiltak i biotopene. Vi må bekjempe predatorer. Gjeninnfør skuddpremie, og belønn ivrige predatorjegere med fortrinnsrett til jakt. Vi bør forby omsetning av rype og skogsfugl til restauranter og viltbutikker, og samtidig forby at disse kan selge rype og skogsfugl (og dermed kanskje selge ulovlig fanget fugl under påskudd av at den kommer fra utlandet.) Vi bør også forby bruk av halv-auto hagle på rypejakt, siden mange fyller magasinet. (Når Bjørn Dæhlie knaller måker med sin, og skyter fem skudd i rappen i et tv-program, så kan man forestille hvor utstrakt dette problemet er. I radioen i går fortalte en eldre jeger at han nylig hadde sett og hørt to mann skyte seksten skudd som om de hadde mitraljøser.)

Fra bildene ser det ut som om du har en H. Holland hagle med damascenerløp og cap-lever rebounding hammers fra før 1876, produsert av H. Holland (Harris), som var forløperen til Holland & Holland (som Harris etablerte sammen med sin nevø Henry i 1876). Harris Holland stemplet våpnene han solgte med H. Holland fra ca. 1835-1876. Dersom den du har der ikke er blitt blånert i ettertid, og ikke har fått kortet ned løpene (vanligvis 32 tommer), så ville jeg vurdert å forsikre den, dersom den skal henge på hytta. Den er ikke verdt råmye, men du får noen tusen dollar for den, spesielt om den skiller seg litt ut. Ser ut som om den er dekorert litt mer enn det som var vanlig på den tiden. Er du heldig, har den en spesiell kjøpshistorie - eller kan være tidlig i en ny serie. Går helt fint å sende bilder til H&H via nettet.

Mange har tenkt tanken, men det er store krefter som motarbeider forbud - alt fra forretninger som lever av salg av utstyr til jakt, til grunneierlag som driver terrengutleie osv. Selv Statskog har meldt at man ikke finner det nødvendig med forbud, til tross for at mange har forlangt slikt, både før fjorårets og årets jakt. Men man kan gi seg selv forbud. I år skyter ikke jeg rype ...

Hva mener du med det? At de faktisk ikke tåler å kjøres med 4wd'en innkoplet over tid? Det er avhengig av hva slags kasse du har. Den beste veksler mellom 2-hjuls/Part-Time 4-hjuls/Full-Time 4-hjuls. Den tåler å brukes i både 2-hjuls og Full-Time hele tiden, men skal kun kjøres i Part-Time 4-hjuls på vått underlag, snø/is, eller når du er på grusvei, o.l. Kjører du på tørr asfalt, så sliter du ting ned i svingene. Enkelte tror de får 4-hjuls effekt med mindre bensinforbruk i Part-Time, disse har ikke lest manualen, og utsetter i stedet kasse og drev for unødvendig slitasje, eller brekkasje - kjøper du en bil som er kjørt slik, kan du like gjerne belage deg på å skulle bytte ut mye.

I år har mange jegere fått erfare at rypebestanden er kjørt til bunns, og at det er Svart Fjell rundt omkring. Det er ikke snakk om bunnen i en syklisk variasjon, men om at stamfuglbestanden er kjørt i grøften. Mange årsaker til det - noen spekulerer i om en hittil uoppdaget sykdom kan ha en god del av skylden. Norsk tradisjon om at naturen skal gjøre sitt, så kan vi stikke og hente det vi vil ha, må opp til revisjon. Med dagens ekstreme press på naturen, med mange ulike brukere året rundt, så er vi nødt til å stelle og så før vi kan høste. Antallet rene frisoner for jaktbart vilt er blitt redusert, og økt popularitet i f.eks. fuglehundprøver gjør at biotopene ikke får den roen de egentlig trenger. Sniktrening av fuglehunder i båndtvangstiden - enten i form av "rypetaksering" eller ren sniktrening - er blitt et stort problem. Det sier seg selv at når første prøvehelg for fuglehundprøver er første helg etter avsluttet båndtvang, så har mange tjuvtrent. Predatorbekjempelse er også viktig. I Skottland er det forbud mot å skyte rovfugl, men terrengforvalterne tar disse likevel. Flere studier viser til at det har effekt. Der bruker man også aktivt feller mot mår, røyskatt, og lignende, samt at man bekjemper reven så det monner. De har sesongvariasjoner i bestanden, men stamfuglkjernen er i likevekt, der den i Norge er i fall. Aktive tiltak i terrengene brukes også i Skottland, samt medisinering ved bruk av utsatt for, som nevnt over. Det har man råd til der, siden rypejegere i Skottland betaler £200 for et brace ryper, dvs. to skutte ryper, og det ikke er uvanlig å skyte 100 brace på en dag i en driven shoot. I Norge har vi tradisjon for en mer allmenn tilgang til jaktterrengene, og vil ikke ha råd til så omfattende tiltak som dem man tyr til i Skottland, men det er likevel mye vi kan gjøre - spesielt i lys av den tilleggs- eller hovedinntekten som jegere utgjør i norske fjell. Her kan grunneierlag og kommuner ha stor interesse av å samarbeide. Jeg har i en annen tråd foreslått forbud mot omsetning av rype og skogsfugl til restauranter og viltbutikker, og forbud mot at disse selger slikt vilt, uansett hvor det kommer fra. I Norge kan vi fint ha en tradisjon for at om du ønsker å spise dette viltet, må du opp i fjellet eller inn i skogen og hente det selv. I et økonomisk perspektiv, har fuglen langt større verdi om den skytes av en jeger, enn om den sankes inn av en fangstmann for videreomsetning. Her er det mange som vil skrike opp om at jeg er mot en attåtnæring - men gitt de bag limits som er innført rundt omkring, er det ingen som kan tjene penger på slik fangst, om de ikke går ut over de grensene som er satt for antall fugl. Og det vet vi at mange gjør, med storfangst vha ulovlige metoder, og utover jakttidene. Så derfor - forby salg til restauranter og viltbutikker, og forby salg av slikt vilt fra restauranter og viltbutikker. Vurdér om forbudet skal være permanent, eller skal fjernes når bestanden har tatt seg opp. I land som Canada har slike forbud vist seg meget effektive, ved at jegere har vært sikret opplevelser som står i forhold til hva det koster å jakte. http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=20&t=24979&hilit=forby+salg+av NJFF gikk inn for å avskaffe skuddpremie på predatorer da organisasjonen hadde problemer med å få inn nok driftsmidler. De ville heller bruke pengene på administrasjon enn på viltforvaltning. Nå forsøker de desperat å forsvare denne beslutningen (se NRK-filmen om hva som skjedde med småviltet) - men det var en vettløs beslutning. Jeg har et skogsfuglterreng som jeg kjenner til bunns. Det er stort - det er en del vilt der, men på et tilsvarende flateområde i Canada (hvor jeg har vært) og i Tsjekkia (hvor jeg også har jaktet), ville det kravlet med småvilt. I Tsjekkia driver de aktive tiltak, mens man i Canada fortsatt har store områder der mennesker ikke har fått ødelegge, og naturen har sin naturlige, aktive balanse. Her hjemme må vi nok kikke på hva Skottland og Tsjekkia gjør, og slutte å tro at villmarken vår er uendelig stor, for det er den ikke.

Jeg er nå på min fjerde Cherokee Ltd - en 98-modell som har gassanlegg, og som kan veksle mellom dette og bensin. Kjøpte min første i 1993. Dette er strålende biler til bruk i terreng og på utfordrende veier og føre. De er tørste, og mine 4-litere har nok gjort at jeg har brukt mer enn min del av tilgjengelig bensinrasjon i løpet av årene. Utstyrer mine med beskyttelsesplater under, all-terrain søledekk (med traktormønster), løfter dem noen ganger et par tommer, men egentlig er det ikke nødvendig der jeg jakter og fisker nå. Ting å være klar over: mange eiere tror at Part-Time 4-hjulsdrift kan brukes all-round, og ødelegger dermed det som kan ødelegges ved å slite ned deler når de kjører på tørr vei med dette på. Så kjøper du en brukt bil bør du sjekke etter slitasje fra slik bruk. Ellers? Kjøp en Haines-manual for modellen, kjøp reservedeler fra USA og opplev gleden ved å mekke på bilen selv. Det meste kan gjøres uten verkstedbesøk. De med stor motor er dyre å forsikre med full kasko ... (Grand Cherokee er en sofa med hjul på i sammenligning med Cherokee'ens terrengegenskaper. Har tauet en del Grands ut fra snøfonner de har kjørt seg fast i fordi de ligger så lavt at de bygger opp snø under bilen.)

Ahhh, jeg tenkte - hva har jeg gjort for noe galt nå? Men så var det bare en bror i ånden som hadde vært ute i veidemanns ærend. Gratulerer. Det er praktvilt - mine turer i høye fjell er religion! Å smyge seg inn på disse sky skapningene er saliggjørende.

Det finnes flutede løp til Sauer i 9,3x62. Hardwood finnes i 46cm og Highland pluss andre får du med tilsvarende løp i 51cm. Passer på 202, om du har medium låskasse - bør muligens vurdere løpsdiameter, mener å huske de finnes i både 17mm og 19mm, så det avhenger av klaringen du har på forskjeftet.

Ammoen jeg linket til, med 4-shot i begge løp. Det at disse er magnum gir dem den ekstra kraften de ville fått om de var 3-shot uten magnum-ladning, mao effekten av 3'er hagl, men med flere hagl i patronen.

Tidligere i år tok jeg med en boks Eley VIP no. 5 i kaliber 20 på lerduebanen. Med et velrettet skudd pulveriseres standard lerduer (altså typen som ikke oppløses om du ser hardt på dem). Men om du får et randtreff, så deles duen opp, uten å pulveriseres. Og dette går vel igjen for de fleste ammotyper. Innen hagleskyting ser vi samme tendens som med rifler, det skal helst være ordentlig grovt. Vet ikke om vi har et skjult behov for å syns at fugler er spesielt harde og tøffe, og at det må grove kalibre til for å ta dem? Er det du skyter med for grovt, gir du avkall på antall hagl i patronen, så det er om å gjøre å finne en avveining. Har du gode treffere på banen, i de fleste skuddsituasjoner (f.eks. på en sportingbane), så kan du greit gå opp et nummer i haglpatron og dermed få flere hagl i denne. Før brukte jeg kal 12/70, men nå går jeg med 20/76 på ryper, ender og skogsfugl. Velger gjerne 32g ladninger for å få et antall haggel som "tilsvarer" 12/70 - det jeg skyter på detter ut av himmelen. Skyter med denne, i 71cm utgaven: http://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/article316158.ece Denne Eley-ammoen er jeg meget fornøyd med, bruker den i 4 og 5:

Her er det et meget enkelt svar. Trekker du en linje mellom skuldrene på jegeren og ut til hver side, så har du en grei definisjon på foran og bak jegeren. Dersom du befant deg foran denne linjen, og på vei i den retningen jegeren skjøt, så skulle vedkommende aldri avfyrt våpenet - helt uavhengig av om det var privat terreng eller ei. Slik du beskriver situasjonen: 1. Skudd på tvers av veien. 2. I retning mot og over bilen. 3. Med våpen som bringes opp slik at løpet på et tidspunkt pekte mot bilen. "...og jeg så jo inn i pipa på hagla da han hov opp." Så er det det ulovlig det jegeren gjorde. Her blir det ord mot ord - men slike jegere har vi lite bruk for. Om den som var i bilen ikke selv var jeger, men en eitrende forbanna familiefar med unger i baksetet, så ville slikt vært til skade for alle jegere.

Jakt i dis og lett regnvær kan være bra, da trykker de ofte ekstra godt - har vel kanskje noe med at det er vanskeligere å speide etter rovfugl i slikt vær, og at de derfor holder seg i skjul. Jeg bruker 4 og 5 shot, Kal 20/76, Bismuth magnum, fra Eley. Har gode erfaringer med denne kombinasjonen. http://www.xxl.no/images/produktbilder/ ... 234132.jpg Blir som regel til at det er 4-shot som ligger i begge løp. Andre foretrekker å bruke 3 og 4.

En fin jaktdag i nesten for strålende vær. Har terreng i et område med godt skogsfuglbiotop, og i år bugner det med tyttebær, blåbær og krekling. Første jakthøst for min vorsteh på 13 måneder og jeg tar sjansen på å ha ham med på skogsfugljakt - voldsom jaktlyst, og har etterhvert begynt å vise fine evner til reviering og kontakt i skogen. (Så får vi se om det trangere søket innvirker på hvordan han er på fjellet. Hittil har han vært glad i slå ordentlig der.) Vi kom opp på en topp der jeg visste at orrene liker å beite i skråningen bak, og vi snek oss inn, hunden koblet ved siden av meg. Brått ser jeg en haukugle som sitter og speider i toppen av en død bjørk. Må tilstå at jeg var litt fristet til å skyte den haukuglen, men jeg lot være. Den merker oss, og flyr avsted, og jeg regner med at den har sittet og sett i retning noen orrfugl som trykker, i frykt for rovfuglen. Så jeg slipper hunden - han går rundt lia, i kanten, og peiler plutselig opp i vinden, kryper inn og står. Bravo. Jeg går nærmere, avsikrer og gir reisordre. Orrfugl braser ut, vekk fra meg - jeg feller den på tyve meter. Hunden har ikke fått med seg at fuglen er nede, og det er bra. Siden jeg gikk alene, kunne jeg ikke overlate skyting til en annen, mens jeg kontrollerte hunden - hadde hunden sett at fuglen gikk ned, kunne han sikkert funnet på å rase dit. Ber ham utrede, og han støkker to orrhøner, som sikkert bare har sittet og ventet på startsignal. Lar være å skyte - forsøker å skyte så få brunfugl som mulig, og må innrømme at jeg ikke klarte å se om den første var høne eller hane før jeg skjøt. Den hadde hekken imot, og var på vei mot morgensolen. Nå skal vi til fuglen. Nedfallsplassen er dekket med fjær, men ingen fugl. Kikker omkring, også i hulrommet i roten på treet der fuglen falt. OK - ber hunden finne fugl. Han stikker nesen i fjærene, og forsvinner i motsatt retning av hvor jeg er sikker på at jeg ville begynt å lete. Han går rett på fuglen, som ligger død, ca 15m unna. Glad jeg har med hund, og dette lover da godt for unghunden!

Her hjemme skyter vi eggemaskinene, mens det i mange land er forbud mot skudd på brunfugl. Derfor denne selvopplevde anekdoten. Jeg hadde en vakker, lang røyefjær i jakthatten min, og tenkte ikke over det da jeg ble invitert på jakt i Tsjekkia. Ble tatt pent imot der vi skulle jakte - den skulle foregå over flere dager, på ulike typer vilt. Dette var en formell jakt, etter Hubertus-reglene, med oppstilling, bruk av jakthorn (som jeg ikke kan mye om) og viltparade ved avsluttet jakt. Men - jeg kom ut til frokost tidlig første dag, og satte meg til rette. Hang jakthatten på stumtjeneren, og stusset kanskje litt over at en av bordkameratene kikket ekstra oppmerksomt på hatten (som også hadde ulike tørrfluekroker, etter fine opplevelser med fiskestangen.) Det jeg ikke kunne unngå å legge merke til, var at jeg ble bedre behandlet etter frokost. Ikke at jeg hadde noe å klage på, men plutselig ble tiltalen meget formell. Og da jeg ble introdusert for jaktverten før samlingen følte jeg kanskje at han var spesielt høflig med meg, og stusset ihvertfall da jeg fikk beskjed om at jeg absolutt måtte gi beskjed om jeg på noe vis var misfornøyd med postene jeg ble tildelt i løpet av dagen. Dem var det, mildt sagt, lite å utsette på. Det var en drømmejakt. Vel - mysteriet ble oppklart. Der er det kun jegermestere og forstmestere som får lov til å ta ut brunfugl, og følgelig resonnerte de at jeg også måtte være minst forstmester, på grunn av fjæren i hatten. Skyter du brunfugl der uten å ha slik posisjon, så mister du jaktrett på livstid ...

Når man vurderer kandidater for opplæring i Forsvaret, så er den typen entusiasme du utviser her - 2maslu - presis det man ikke ser etter. Det virker som om du er litt av hengslene etter å modde opp, taktisk og kult. Til krevende tjenester velger man folk som er sindige og avklarte i sitt forhold til oppgavene de skal løse. Etterhvert vil du oppdage at det ofte er de dyktige gutta som gjør minst av seg, som har eller får adgang til å lage mest leven i Forsvaret. Bare et vennlig hint.

Nå må du tenke deg om, Høggern. Dersom det blir forbudt å omsette ryper og skogsfugl til restauranter og viltbutikker - dvs at disse har forbud mot å selge slikt vilt, og følgelig også har forbud mot å kjøpe slikt vilt - så forsvinner den ulovlige jakten, det er den man må til livs. Et forbud mot å jakte ulovlig blir temmelig dumt, siden de som jakter ulovlig gir faen. Men et forbud mot å omsette viltet blir effektivt - bilanalogien din er meningsløs. Skulle den vært meningsfylt, dvs være relevant til mitt forslag, så burde man pålagt bilprodusenter å la være å bygge biler som går langt over fartsgrensene, og be dem sette inn alkovarslere som blokkerer tenningen om sjåføren er beruset. Man går altså ikke på den som begår den ulovlige handlingen, men den som tilrettelegger for den. Og når det gjelder ryper og skogsfugl er dette viltbutikker og restauranter. Nå skal jeg ut og jakte lovlig.

Ja, tydelig at enkelte får antenning i hårrøttene når de kommer over ting de misliker, men jeg vil anbefale at man både leser det som står, og at man kanskje reflekterer litt. 1. Sykliske svingninger. Det hjelper fint lite når grunnstammen med fugl er i fall. Greit nok at det svinger litt om grunnstammen, men faktum er at vi har sett en reduksjon av stamfuglbestanden med 75% på 15 år. 2. Nettopp. Snarefangsten (og fangsten med stormaskede garn, skyting fra scooter, osv). Jeg har skrevet at man bør forby salg av ryper og skogsfugl til viltbutikker og restauranter. Det vil medføre et betydelig innhugg i ulovlige uttak, der folk gir blaffen i bag limits, o.a. Det sier seg selv at ingen kan drive attåtnæring med et tillatt uttak på to til tre ryper pr dag, som det nå er i Finnmark, og andre steder. Og vi kjenner selvsagt til at mange tar ut store antall ryper, fordi disse skal selges videre til viltbutikker og restauranter. Men greit nok - i fremtiden kan vi gå i rypesimulatoren og få med oss opplevelsen der. Det står elendig til med bestanden i år, og å tro at den vil løfte seg uten inngrep i form av tiltak mot predatorer, f.eks. begrensning på salg, osv -- er naivt.

En gang var nordmenn ganske gode i tysk. Dette er en oversikt over ulike innspill til innskrenkninger i tysk våpenlovgivning, og den viser til hvilke av partiene som står bak de forskjellige forslagene. Hvilket også er årsaken til at enkelte forslag virker selvmotsigende - men det er de kun om man ikke får med seg at det er forskjellige partier bak. SPD, CDU, Linke og Grüne, osv står bak ulike utspill, noen ganger er det flere partier som støtter samme, andre ganger ikke. Det mest interessante er utspillet fra Deutscher Schützenbund, for den som måtte være interessert i det. Der var linken ødelagt, men man finner dokumentet her. Den 18.06 gjorde den Tyske Bundestag innskjerpelser i våpenretten, og her er skytterforbundets kommentarer: http://www.dsb.de/media/PDF/Recht/Waffenrecht/Aktuelles/Beschluss_Bundestag_18-06-2009-1.pdf Våpenrettsendringene er ganske omseggripende, men ikke så ekstreme som man kan få inntrykk av når man leser de ulike partienes utkast. Såvidt jeg kan se er det enkelte som mener at lovendringene den 18.06 ikke gikk langt nok, og at man ønsker å starte underskriftskampanjer som protesterer mot at loven er for mild. Det til tross for at enkelte paragrafer i den nye loven faktisk krever forfatningsendring, med tanke på privatretten i forbindelse med uanmeldt inspeksjon. Men naturligvis skal man regne med at våpenlovgivningen blir strengere og strengere - spesielt i disse dager, når gutteromanligaen, sterkt representert med de to turistene i Uganda og Kongo, får blår i øynene bare de hører ordet taktisk. PC-spillene gjør også sitt til å overbevise lovgivere om at man må innføre strenge begrensninger i våpenbruk, før disse fjortisene blir så gamle at de kan kjøpe "årntlige gunnere." Det er et stooooort problem at skillelinjen mellom militær våpenbruk og privat våpenbruk vaskes ut -- og alle private som sikler etter taktiske våpen (og taktisk look på sine våpen) bør tenke litt på hvilke signaler dette gir. Slike utspill som disse tyske er et resultat av en gutteromsholdning til våpenbruk som vi egentlig klarer oss fint uten.

Hmmm - interessant! Var nemlig på skytebanen for noen kvelder siden, på Løvenskiold, for å ta en treningsrunde. Det var fullt med folk som ennå ikke hadde tatt prøven, og alle banene var opptatt. Så det var stint med kruttrøyk i lokalet. Og da fikk jeg dette problemet på begge mine kikkertsikter. Jeg skrudde og skrudde på okularet, uten at det hjalp, og skjønte ikke hva som var galt med sikteøyet. Ikke opplevd det før. Skjøt så kvelden etter, da det var få skyttere på banen, og hadde ingen problemer.

Det blir noen underlige avstikkere i diskusjonene her. Betviler i sterk grad hvorvidt vi vil lykkes med å definere statsforfatningens natur på en måte som alle jegere og skyttere skulle klare å bli enige om. Det kritiske, syns jeg, er i hvilken grad ansvarsfull utøvelse av skytesport tufter på en glede eller et behov for å bruke våpen mot blink eller jaktbart vilt, eller om det heller betinges av et behov for å skulle forsvare seg mot nordmenn man er uenig med eller nyankomne til landet man er mistenksom mot. Om man i fullt ansvar mener det siste, og dette blir en gjengs oppfatning i samfunnet utenfor skytemiljøet, så går skytesport i Norge noen traurige år i møte.

Ryper kamuflerer seg vha å (1) ligge stille, (2) gli inn i landskapet vha fjærdrakten, (3) luktfri fjærdrakt som plukker opp duftstoffer fra vegetasjonen, (4) "dykking" med reduksjon av åndedrettet. I tillegg kan de redusere hjertetakt og dermed oksygenforbruk. Kombinasjonen gjør at de føler seg usynlige og uluktelige. Det er utpusten som hundene registrerer, ikke duft fra fjærdrakten. (Dette er grunnen til at hunder ofte ikke finner nyskutt fugl, selv om den ligger klart i dagen. Så lenge det ikke kommer blod fra fuglen, og dens åndedrett er stanset, så er det meget vanskelig for hunder å se døde ryper.) Kamuflasjeegenskapene gjør at de stoler i slik utstrekning på sine evner til å forsvinne at de egentlig ikke bryr seg noe videre om hva som rører seg i terrenget. Steggen vil varsle, men da for at kullet skal gå i skjul, ikke for at de nødvendigvis skal stikke av. Dette er jo årsaken til at rypejakt blir kalt "sosial jakt," noe man vil ha erfart om man er så uheldig å jakte sammen med noen som på liv og død skal prate hele tiden, "fordi det bryr jo ikke rypene seg om." Men selvsagt kan man muligens utsette at steggen varsler ved å gli inn i terrenget. Vanlig jaktgrønt holder lenge. Noe annet på vinterjakt, avhengig av når det er på vinteren, så kan rypene være meget sky, og lette på god avstand. Så der er det et poeng å kle seg i hvitt -- men nå trykker rypene som skrudd inn i bakken.