Etter mye om og men fikk jeg det for meg at jeg måtte gå til anskaffelse av en pistol i 10mm auto til magnum1 igjen, jeg har tidligere eid Glock20, å kjøpe Glock igjen fristet ikke.
I utgangspunktet tenkte jeg 1911 denne gang, kanskje en longslide, tanfoglio ble også vurdert.
Etter å ha vært i kontakt med ulike våpenhandlere over det ganske land ble det ganske klart at dette kunne bli et ganske langsomt bestillingsprosjekt.
PVAS hadde dog en Grand Power P40L på lager, denne var overhodet ikke med i noensomhelst vurdering, men etter å sett det som var av youtube videoer og lest diverse reviews fra statene ble jeg litt nysgjerrig allikevel, spesielt fikk pistolen mye hederlig omtale for godt SA avtrekk.
Søknader ble levert inn og jeg vinglet frem og tilbake mellom Grand Power, 1911er Tanfo og til og med Glock i søknadsperioden, sig sauer kunne også levere både p220 og p320 i 10mm, men med ca et halvt års ventetid.
Da innvilga søknad omsider dukka opp var jeg blitt ganske utålmodig, og jeg hadde egentlig ikke greid å bestemme meg for noe, jeg bestemte meg derfor for å hive meg i bilen og reise ned til sørlandet for å ta GPen i nærmere øyesyn.
Ved litt fikling med pistolen i butikk og etter en rekke tørravtrekk bestemte jeg meg for at denne skulle bli med hjem, SA avtrekket ble utslagsgivende det er klokkerent, omtrent som en god 1911.
Grand power p40l er en ganske stor pistol, L står for long, og det finnes også en kortere utgave.
Pipa på P40l er 5tommer, dette skal være ganske ideellt ift kaliberet,
pipa er blankt, tjukkt og fint polert
Ramma er i plast, avtrekksdelene sitter i en egen stålramme/chassis inni ramma, sleiden er matt sort med værbestandig finish.
Siktene er faste og av 3prikk type, ikke min favoritt, men jeg synes pistolen har et ok siktebilde.
Ramma på pistolen er smalet inn en del i bakkant og grepet har god tekstur, grepet kjennes godt selv om ramma er ganske stor.
Pistolen leveres i en anonym og ganske kjip plastkoffert, det følger med 2magasiner, bruksanvisning, en pussestokk, og et ekstra korn.
Grand power P40L slik den leveres (revolveren under ble impulskjøpt på samme tur)
Pistolen har ikke tradisjonell låsing ala browning men har et roterende løp, et spor i løpet glir over en rulle i ramma som roterer løpet 90grader, systemet skal gi noe mindre munningsvipp enn mer tradisjonelle design, og det kan jo ha noe for seg i en 10mm.
Ved åpen sleide oppleves pipa ganske løs og slarkete, når alt er i lås ligger den helt død uten noen form for slark.
Magasinene rommer 14skudd, men å få 14 skudd ned i de virker relativt optimistisk, i det store og det hele virker det som valget av fjærer på det meste av pistolen har vært basert på «så kraftige som mulig». Jeg fikk med noe strev 11 skudd ned i magasinet, men orket da ikke å forsøke å trykke inn fler, som feltskytter opplever jeg ikke dette som noe særlig problem da jeg kun trenger 5.
Pistolen kan betjenes like godt av både høyre og venstrehendte, sikring, sleidestopp og magasinutløser finnes på begge sider.
Magasinutløser sitter der den den pleier og i en forsenkning slik at en ikke skal utløse den ved et uhell, sikkert lurt, men også unødvendig, for også her er det brukt en ganske hard fjær.
Sikringen er av samme type som 1911, en vipper hendelen opp og låser avtrekket, sikringen låser ikke sleiden som på en 1911.
Sleidestoppen låser sleiden på begge sider, de harde magasinfjærene gjør den ganske tung å betjene med tomt magasin, ved vanlig lading fungerer det hele upåklagelig.
Dagen etter at pistolen var i hus bar det raskt til skogs for å prøve herligheten, hadde 3 typer fabrikkammunisjon tilgjengelig, disse danner grunnlaget for fremtidig hjemmelading, som er et must dersom en vil skyte 10mm auto.
Samtlige fabrikkladninger ble prøveskutt over kronograf:
PMC 200grn FMJ hadde et snitt på ca 1030 (med svært små variasjoner)
Norma 165grn TCHP hadde et snitt på ca 1200fps, Normaen kom i 20 skudds pakninger og er jo nesten å regne som et samleobjekt.
Federal American Eagle 180grn FMJ var merkbart svakere ladet, den hadde et snitt på ca 990fps, Federal har valgt å benytte small pistol hetter i disse, så det blir litt sortering etter at alle hylsene er plukket opp.
Noe en blir litt opptatt av når en sysler med 10mm auto er jo hylser, PMC som var den friskeste ladningen landet ca 4-5m rett til siden innenfor et ganske lite område, Federal lå innenfor et vesentlig mindre område/haug ca 1m unna der de ble skutt.
Norma gav relativt ofte matefeil ved lading av første skudd og ved mating av siste, PMC hadde noe av de samme tendensene dog noe sjeldnere, Federal fungerte upåklagelig og uten feil.
Matefeilene gav en del hodebry, etter puss av pistolen bar det tilbake på skauen, fortsatt en del matefeil ved lading og ved første skudd, men ikke med federal. Etter noe måling viser det seg at federal patronene er noe smalere ved enden av hylsa og ørlitt kortere enn PMCn som har så å si samme kulefasong, 50 PMC skudd fikk derfor en tur innom ladepressa der hylsa fikk en noe mer aggressiv krymp og kule ble satt ca 1/10dels mm tilbake. Etter denne modifiseringen mater patronene uten problemer, også ved langsom fremføring av sleiden.
Med andre ord, denne pistolen er noe kresen.
Hjemmelada ammo har etter hvert også blitt testa, først ut var Campro 180RN og 180TCFP, begge ble ladd med ca 7,5grn N350 og holdt faktor med god margin, Presisjon var det derimot langt verre med, med RN kulene greide jeg ikke å sette 5 skudd i duellskiva på 25m, de som satt i skiva hadde så stor spredning at det egentlig var umulig å si om de gikk høyt eller lavt, til høyre eller til venstre.
TCFP kulene ga tidvis samlinger som nesten holdt seg innafor innstikket, men ved flere 5skudd serier hadde jeg skudd som ikke var å finne i skiva.
Med erfaringen fra campro kuler besluttet jeg å forsøke ordentlige mantla kuler istedefor plated, kjøpte derfor inn noe Geco 180 tcfp, ladningen var også her 7,5grn N350.
Disse virket å gjøre jobben, og samtlige serier på duellskiva var svært gode (til meg å være), tror til og med jeg greide å klemme ut en 50 serie, men skiva har sett mye kjærlighet, så det var litt vanskelig å bedømme, samtlige hjemmleladninger ble skutt fra PMC hylser med en god krymp, pistolen fungerer da upåklagelig og jeg har ikke hatt en eneste matefeil.
5skudds serie med 200grn PMC fabrikkammo @25m
dette var det beste jeg fikk til med GPn og 180grn Geco @25m, jeg har sjelden vært utafor 8ern sålangt med GPen, bra til meg å være
Foruten innledende matefeil er pistolen en fryd å skyte med, med påmontert forsikte går den noe lavt etter min smak, jeg liker å legge meg litt under mindre skiver, byttet derfor til det medfølgende lavere forsiktet. Etter hva jeg har lest meg til skal forsikter for CZ passe på pistolen, så da finnes sikkert flere muligheter.
Det gode SA avtrekket gjorde meg raskt ganske treffsikker, diverse stålmål ble veltet gjentatte ganger fra 15 og 20m, rifleselvanvisern (20cm) på 50m hadde jeg også overaskende mange treff på.
Ift presisjon skjøt jeg ikke noe med anlegg, men det virker som det er meg som er den mest begrensende faktoren så langt, forutsatt at pistolen får ammunisjon den liker.
Ift munningsvipp klarer jeg ikke helt å bestemme meg for om denne pistolen er noe mindre frisk enn f.eks en Glock 20, med PMC og 200+ faktor er rekylen greit merkbar uten at det fører til noe ubehag, med Federal var rekyl som en medium ladet 45 ACP.
SA Avtrekket har jeg vel sikkert vært nevnt ett dusin ganger allerede, jeg har målt det til ca 1,8kg, det er klokkerent nesten som en god 1911, reset er svært kort, DA avtrekket er tungt men lar seg greit bruke da det det blir markant noe tyngre før skuddet går.
Demontering av pistolen kan oppleves noe fiklete, pistolen har en tosidig demonteringshendel foran avtrekkerbøylen, denne trekkes ned, sleiden dras tilbake og løftes opp, det hel kan kanskje minne litt om Walther PP/PPK, bortsett fra at løpet blir igjen i sleiden.
Rekylfjæra i pistolen sitter igjen i ramma ved demontering
Å sette det hele sammen igjen er tilsvarende noe fiklete, men etter å h gjort det 3-4ganger burde de aller fleste få det til, i det store og det hele er det ikke så vanskelig, bare litt annerledes enn det en har blitt vant til.
Konklusjon:
+ Forsegjort og godt bygget
+ Supert avtrekk
+ God ergonomi (for meg)
+ Godt siktebilde (til tross for de 3prikkene)
- Kilen ift ammunsisjon
- Levert i kjip plastkoffert
- Lite modifiserbar (aftermarket)
Utvalget i 10mm er jo ganske lite, med riktig ammo er pistolen driftsikker og presis og har en del interesante løsninger som gjør den til et spennende alternativ til Glock og 1911, prisen er heller ikke så halvgæren. Så dersom en vil skyte magnum1 med autopistol og vil ha noe som er litt sært vil jeg etter drøye 1000skudd absolutt anbefale Grand Power P40l .
Importør for Grand Power i Norge er Pedersens våpenlager i Kristiansand , de har også komplett delelager.
Pris på en P40l er ca 15laken
Grand Power har en rekke spennende modeller som jeg kikket på, XCalibur i 9mm imponerte med supert avtrekk og gode sikter.
22lr modellen Ks22 går i kassa for spesialpistol og har høstet ganske god omtale for å være altetende og driftsikker
